Politikk lokalt i Aure og om nasjonal vindkraftpolitikk

Foto: Ulla Falkdalen
Illustrasjon:
Bård S. Solem

Artikkel og linksamling

om politikk som er relatert til vindkraft og økonomiske samfunnsforhold. Klikk på linken i den enkelte sak/overskrift for å komme til saken.

Positiv innstilling i formannskapet.

Formannskapet har gitt en klar og god innstilling til NVE`s nasjonale høring, dette i motsetning til rådmannen og hans stab. Vi støtter formannskapets innstilling og håper den blir vedtatt.

Link til vedtaket, trykk her.

Continue reading

Positiv innstilling i formannskapet.

Formannskapet har gitt en klar og god innstilling til NVE`s nasjonale høring, dette i motsetning til rådmannen og hans stab. Vi støtter formannskapets innstilling og håper den blir vedtatt.

Formannskaps vedtak/innstilling

1. Aure kommune krever at hele Aure kommune blir registrert i nasjonal ramme som område der det ikke er aktuelt for vindkraftutbygging. Dette grunngis først og fremst med bakgrunn i resultatet av folkeavstemmingen i Aure kommune om vindkraftplaner på Skardsøya 09.09.2019, der ca 70% av de som deltok stemte nei.

2. Aure kommune tilrår for øvrig at nasjonal ramme for vindkraft tas til orientering som kunnskapsgrunnlag.

3. Aure kommune har forståelse for at Olje- og Energidepartementet gjennom forslag til nasjonal ramme for vindkraft forsøker å gi en viss forutsigbarhet om hvor en kan forvente utbygging av vindkraftanlegg. Rapporten dokumenterer et omfattende analysearbeid som i seg selv har verdi og som også kan brukes i andre sammenhenger. Aure kommune mener det er vanskelig å forstå de avveininger som er gjort i forhold til hvilke områder som er tatt inn i rammen, og hvilke som foreslås holdt utenfor. Vi mener også at en del vesentlige moment ikke er omtalt, eller ikke godt nok vurdert.

4. Aure kommune mener at konsesjonsprosessen for vindkraftetablering er moden for revidering, og at kommunens involvering må sikres på alle stadier av prosessen. Aure kommune mener at kommunen er involvert for sent i prosessen med nasjonal ramme og har ikke hatt påvirkning på hvilke områder som er foreslått.

5. Aure kommune kommer ikke til å innvilge dispensasjon fra arealplanens LNF-status for noe vindkraftverkprosjekt i neste kommunestyreperiode.

6. Aure kommune vil anmode NVE om å be Njordr trekke tilbake søknaden om konsesjon for å bygge vindkraftverk på Skardsøya.

7. NVEs forslag synes så langt å legge liten vekt på utbyggingens påvirkning på artsmangfoldet og hensynet til friluftsinteressene og satsinger på naturbasert reiseliv, inkludert jakt og fiske. Fjordruta vil bli sterkt berørt i nasjonal ramme. Fjordruta som er en av DNT sine populære turruter, går gjennom hele Aure kommune med 7 hytter. Her er både betydelige investeringer og dugnadsarbeider lagt ned. De negative konsekvensene vil ikke oppveies av potensielt positive virkninger på sysselsetting og verdiskaping. I Aure kommune finnes en stor bestand av havørn, samt mange andre fuglearter som er avhengig av inngrepsfrie områder for å trives. Vest på Skarsøya ligger Melland og Mellandsvågen naturreservat, med et stort våtmarksområde som er definert som Ramsarområde med stor internasjonal betydning for overvintring for sjøog vannfugler. Området er også svært viktig som hvile og beiteområde for trekkfugler. Dette er ikke omtalt i rapportene, noe Aure kommune mener er mangelfullt.

8. Aure kommune har en stor andel fritidsboliger i tillegg til den faste bosetningen. (ca 1400 fritidsboliger og 1600 helårsboliger) Ut fra innspill og ytringer som har kommet til kommunen i forbindelse med konkrete vindkraftplaner, mener vi analysen til NVE i større grad burde inkludert faktorer som har direkte tilknytning til folk sin opplevelse av bokvalitet i områdene som omfattes av rammen. NVE peker selv på at det kan være behov for bedre kunnskapsgrunnlag om naboskap til vindkraftanlegg. Aure kommune ber om at dette blir gjennomført i f.eks. gjennom en tilleggsutredning.

9. NVEs forslag sier ikke noe om omfanget av framtidig vindkraft, verken nasjonalt eller i de 13 utpekte områdene. Det er en svakhet at den nasjonale rammen mangler en klar kobling mot framtidige produksjonsmål for vindkraft. Både sett i forhold til antatt framtidig energibehov, og potensiale for annen energiproduksjon og energisparing/effektivisering. Aure kommune mener dette er en vesentlig mangel ved oppdraget og rapporten.

10. Aure kommune innser at det er nødvendig å bygge ut mest mulig fornybar energi for å møte klimautfordringene verden står ovenfor. Derfor ønsker vi at utbyggingen av annen utslippsfri energiproduksjon (havvind/småskala vannkraft) og energisparing/-effektivisering prioriteres. Samt at dagens skatteordninger til vannkraftanlegg endres slik at det blir lønnsomt å oppgradere disse.

Kilde: file:///C:/Users/asbso/Downloads/Protokoll%20Formannskap%2024.09.2019.PDF

Tidens valg. Informasjonsavis om vindkraft i Aure.

Det er nå sendt ut en informasjonsavis om vindkraft til alle husstander i Aure.

Nettartikkelen er mangedelt, vi viser bilder av avisen slik at du ser den slik den er i papirutgaven og du får lese innleggene i fulltekst ved å trykke på linker.

Med i avisen var det også tre innstikk, det var:
1. Sammendrag av advokatkontoret Andersen deBesche sin vurdering av avtalen mellom Njordr as og Aure kommune. Link-trykk her
2.
3.

Link til leder, trykk her.
Link til artikkel, dette lurer innbyggerne i Aure på. Trykk her
Skardsøyfjella- et industriområde, link- trykk her.
Hva sier konsesjonssøknaden om fremtida til Skardsøya? Link, trykk her.
Det motsatte av brobygging og Tjeldbergodden, Knut Baardset.Link
Trykk her.
Frykter negative konsekvenser for nyetablering. Samt småtekstene s.7. Link-trykk her
Konsekvensutredningen om hytteturisme. Link-trykk her.
Verditap på boliger. Link-trykk her.
Hyttefolket er gull verdt. Link Trykk her.
Tallenes tale.Link-trykk her.
Vi har snakket med noen av hytteboerne.. Link-trykk her

Å selge de samme fjellene to ganger. Link_trykk her
«Det verste er at de lokale pådriverne forsøker å fremstille dette som en god avtale …»
Ordfører i Flora advarer- styr unna vindkraft. Link Trykk her.
Ikke behov for arbeidsplasser lokalt (i vindindustrien)
AVTALEN MELLOM AURE KOMMUNE OG NJORDR AS – I KORTHET, Link-trykk her

Ødeleggende for Fjordruta
Barriere i fuglenes E& gjennom Aure
Havørn eller vindkraft. og Hjortejakta
Hjortejakta.


Salfjord gjør inntog i vindkrafta på Skardsøya i Aure, leserinlegg i KSU.NO:


Salfjord kom for fult inn i valgkampen om vindkraft på Skardsøya i Aure, kun en halvannen uke før valget. Dette har satt fyr på diskusjonen i sosiale medier og splittelsen i kommunen har økt.

Salfjord forteller de har fått 2 forskjellige beskjeder; de hadde fått bekreftet at det var kraft til å kunne drifte Salfjords utbygging, men fikk kontra 1 år etter. Da var Salfjord på bar bakke og måtte finne alternative løsninger for kraft, da undersøkte de naturligvis mulighetene for å få en ny linje inn til området, samt også om det var mulig å kunne finne en løsning sammen med Njordr om kraftmangelen. Dette er selvsagt noe alle selskap ville gjort,

og Salfjord er intet unntak.

Der stopper enigheten om Salfjords handlinger. Teorien om å bruke et vindkraftverk som svaret på kraftproblemet er kun teoretisk og i praksis ikke mulig å gjennomføre og burde fått en brå stopp i stedet for å ta med denne høyst usannsynlige argumentasjonen inn i valgkampen om vindkraft. Dette er det flere grunner til:

Nettkapasiteten inn må løses. Vindkraftanlegget (114MW) og oppdrettsanlegget (80MW) må koble seg opp på strømnettet, da må de bli regnet som to separate aktører som nettleverandøren må kunne garantere strøm ut fra og inn til ihht behovet hver enkelt aktør har. Per nå er det ikke kapasitet i nettet til noen av partene så ny linje må bygges uansett. Siden ny linje må bygges faller argumentasjonen om kraftmangel vekk da man kan hente strøm fra sentralnettet hvor det er mer enn nok kraft.

Vindkraft som kraftløsning, hvordan? Hvis man tenker hypotetisk, at vindkraftverket skal brukes direkte av Salfjord som kraftkilde, er det fortsatt mange usannsynlige, og for ikke å snakke om ekstremt kostbare, løsninger som må på plass. Husk at et vindkraftverk produserer kun ca 30% av installert effekt i snitt. Og det vil være lange perioder uten vind, eller med for mye vind, til at vindkrafta kan bli produsert. Salfjord presenterte mulige løsninger der blant annet batteri og generator var nevnt. Ser man nærmere på disse, vil dette vært svært kostbart. Kosten av å bygge ny linje inn, ville nok enkelt kunne blitt dekt med slike summer.

Vindkraft og batteri: Ekstremt kostbart og har ikke kapasitet. Teslas batteripakke i Australia er vedens største den kan gi 100MW og 129MWh. Det vil si den kan gi full effekt i 1,29 timer, eller 25MW effekt i litt over 5 timer. Dette holder jo ikke ved flere dagers stopp i vindkrafta. Og atpåtil kostet dette batteriet ca 400 mill NOK.

Vindkraft og generator: «U.S. Energy Information Administration» viser at det er en gjennomsnittlig konstruksjonskostnad på 856 $/kWh, dvs at en 10MW generator ville kostet nærmere 80 mill NOK. En generator holder nok ikke og driftskostnadene er nok også høye. For ikke å snakke om miljø aspektet som sannsynligvis ikke inngår i det grønne skifte som Njordr er så opptatt av.

Dette burde vært relativt enkelt å finne ut av og dette sporet burde vært avsluttet raskt, så hvorfor fortsetter Salfjord på dette sporet? Er det rart at det settes spørsmål om intensjonene?

Tidsaspektet holder ikke. En av bekymringene var også at det vil ta for lang tid å få på plass en ny kraftlinje inn i området og at dette kunne bety kroken på døra. Ei 420kV linje fra vinjeøra kunne ta 5-10 år, hvordan kan Salfjord tro at et vindkraftverk kommer opp så mye raskere. Signalene fra politikerene nasjonalt er at utbyggingstempoet skal reduseres betraktelig. Selv uten en slik oppbremsing ville det vært vanskelig å få til noe innen 5 år. Så tidsaspektet burde heller ikke vært noen sak her.

Hvor hentes kapitalen? Det kom også fram at Njordr og Salfjord skal starte et felles selskap for å bygge og drifte vindkraftverket. Hvor skal kapitalen hentes fra? Njordr selv sa i informasjonsmøtet at kapital måtte hentes inn fra utenlandske pensjonsfond og kreditinstitusjoner, da er det disse som vil eie vindkraftverket, så den lokale tilknytningen forsvinner. Her ligger også fortjenesten til Njordr. Det er nevnt at Njordr vil kunne hente inn mellom 1 – 3 mill/MW installert i fortjeneste for evt salg. Det kan vi runde av til ca 200 mill. Hvis Njordr føler seg presset kan de være villig til å gi fra seg en del av fortjenesten, 130 mill (65%) er bedre enn ingenting. Selvsagt vil da også Salfjord få en del av kaka, men til hvilken kost for Aure samfunnet og naturen? Hvilken avtale Salfjord har med Njordr er ikke offentlig så hva som eksakt står i denne angående overskuddsdeling ved et salg vites ikke, men med tanke på avtalen Njordr ønsket med kommunen ville jeg ikke ha stolt helt på denne. Dette er selvsagt spekulasjon, men det er langt mere sannsynlig enn den foreslåtte løsningen på kraftproblemet.

Kraft nok i nettet til 1. byggetrinn. Hadde jeg skulle investert store summer i dette oppdrettsanlegget hadde jeg hatt ett krav. Første byggetrinn skulle vært utbygd og alle utfordringer knyttet til drift skulle vært løst før neste byggetrinn ble påstartet. Det er kraft nok i nettet til 1. byggetrinn og med tanke på alle utfordringene et slikt landanlegg har, noe som er påpekt av forskningsmiljøet i SINTEF, vil dette ta tid. Vi må ha troen på at teknologien kommer og at utfordringene blir løst, men dette vil ta flere år. Hvis disse utfordringene blir løst og man beviser at dette funker vil det jo være mye enklere å skaffe investorer til videre investeringer, også til ny kraftlinje.

Konspirasjonsteorier har begynt å florere. Timingen med dette, og den høyst spekulative begrunnelsen om behovet for lokal kraft, samtidig som styrelederen i Salfjord er grunneier i planene på Skardsøya, samt leder i SP, som jeg mener kan være skadelidende i denne vindkraftsaken er jo grobunn for slike teorier. Ingen, untatt de invloverte selv, vet akkurat hva som har skjedd på bakrommene så da kommer teoriene, men er det så rart at disse kommer? Dette er selvsagt en vinkling de visste ville komme og som de kan brukes som et angrepspunkt for å overskygge de saklige argumentene mot Salfjords begrunnelser, da begrunnelsen Salfjord har kommet med tross alt er svak.

Så jeg må spørre igjen, hvorfor kjører Salfjord på dette sporet? Vil det tjene Aure samfunnet?

Mats Torset
Leder Folkeaksjonen mot vindkraft i Aure Kommune

Kommentar til Hege Skar`s leserinnlegg i Tidens Krav 02.09.19. Tørum påviser at det meste er feil i hennes innlegg.

Folk i Vikna som bor i avstander på opptil 2,5 km avstand opplever det som ren terror. På Skardsøya er det fra 1,2 km og opp til 2,5 km avstand til de fleste fastboende.
Personen som uttaler at han synes det er ok med kort avstand, fikk 2 mill kroner for grunnavståelse og kan neppe kalles sannhetsvitne.
«Min familie opplever støyen fra turbinene under særlige værforhold som ren «TERROR» eller som et «HELVETE». (beboer 1,1 km fra turbinene)

Kjartan Tørum‎ to Politisk debattforum for Aure

VINDKRAFT I VIKNA – KOMMENTAR TIL LESERINNLEGG I TK FRA HEGE SKARJeg leser med interesse Hege Skars leserbrev i Tidens Krav 02.09.2019 hvor hun blant annet tilbakeviser informasjon fra meg knyttet til vindkraft og Vikna. Bakgrunnen for mine innlegg på Facebook i denne saken var en valgsending på NRK hvor Svein Skar trakk fram Vikna som en suksesshistorie. Jeg velger nå kun å kommentere hennes påstander knyttet til Vikna.Hege Skar mener å kunne dokumentere at den informasjon jeg her legger fram er feil. Jeg velger å tolke dette i beste mening som misforståelser, eventuelt feilinformasjon fra kommunen – noe jeg i såfall – vil beklage. Jeg bor på Vikna og har vært med i lokalpolitikken her i 36 år. Jeg var bl.a. varaordfører under realiseringen og åpningen av første byggetrinn av Ytre Vikna Vindpark i 2012. Jeg mener derfor at jeg kjenner min kommune rimelig bra, det samme med vindkraftutbyggingen. Så her følger noen nødvendige opklaringer: Hege Skar refererer til en person som har hytte i «nærheten» av vindmøllene. Nevnte hytte ligger på Mellom-Vikna og det er hele 2.14 km i luftlinje til nærmeste turbin! Til tross for denne avstanden så hører denne hytteeieren susen av vindturbinene – selv om hun ikke opplever den som så veldig sjenerende. Dette i seg selv bør være et tankekors. På Skardsøya vil det meste av bebyggelse ligge mellom 1 til 2,5 km fra kraftverket.Det neste «beviset» Hege Skar legger fram er følgende uttalelse: «Det går veldig bra å bo 250 m fra en vindmølle», sier en fastboende. Det hører med til historien at denne personen var grunneier og var den som desidert fikk mest erstatning for grunnavståelse – over 2 mill. kr. Kommentarer utover det skulle være unødvendig?I tillegg påstår Hege Skar at jeg legger fram feilinformasjon når det gjelder økonomien. Det gjør jeg selvfølgelig ikke. Vi ble forespeilet en årlig inntekt på mellom 12 og 13 millioner. Rådmannen bekrefter på forespørsel i dag at inntektene hvert år siden åpningen har ligget på 1,8 mill. Hvis dagens nyhet fra Regjeringen om ytterligere kutt i eiendomsskatten blir realisert – bli inntektene til kommunekassen kun kr. 1.35 mill. fra 2021! Gjentar også at kompensasjonen til avbøtende tiltak i kommunen på kr. 10.mill., fortsatt ikke er utbetalt i sin helhet.Nylig ble det gjennomført et valgmøte på Austafjord og hvor bl.a. vindkraft var tema. I dette møtet uttalte en av innbyggerne frustrasjoner over støy og skyggekasting fra vindmøllene. På denne bakgrunn dro jeg på besøk området og snakket med folk som lever nært det ferdigstilte kraftverket, og folk som bor nært det området hvor byggetrinn 2 planlegges.Fra samtalen med den første familien som bor 1.1 km fra nærmeste turbin, kan følgende refereres:«Min familie opplever støyen fra turbinene under særlige værforhold som ren «TERROR» eller som et «HELVETE». I tillegg er skyggekasting et stort problem vår og høst når sola står lavt i.f.t. hus og rotorblader i bevegelse. «Det er som noen slår på og av lyset hele tiden inne i stua vår – rene terroren»En annen innbygger – som bor knappe 1 km fra turbinene, antyder at støyen skader hørselen og at høreapparat snart blir nødvendig.En tredje person forteller om mistrivsel og store psykiske og fysiske(!) belastninger ved tanken på realisering av et byggetrinn 2 på Ytre Vikna. «Barndomsminnene og de daglige naturopplevelsene legges i grus – dette er uutholdelig»!Vi snakket også med mange der ute som nå mobiliserer motstand mot planene, en motstand som vokser med stor kraft i hele kommunen og regionen, jfr. bla. Nei til vindkraftutbygging i Nærøysund.Jeg skal med glede være din guide, Hege Skar, hvis du vil komme nordover for å se hvor Byggetrinn 2 planlegges – og kanskje ta en kopp kaffe på verandaen til noen av de overnevnte personene?Kjartan Tørum

Merkelig og utrygg blanding av roller i Salfjord, Njordr as og formannskapet i Aure kommune.

Et prosjekt som i utgangspunktet kunne vært langsiktig og godt lokalt forankret industrieventyr er nå lagt i potten for å oppnå hva?
Salfjord as og adm dir i Njordr as har kastet seg inn i valgkampen i Aure. Målet er å få vedtatt vindkraftutbygging i Aure kommune, dette gjorde de tydeligvis i enighet med formannskapet i Aure. Ordfører Golmen lar seg bruke til dette formålet. Det er kjent at Iver Nordseth er i kulissene.

Salfjord og Njordr hevder det er for å få strøm til å drive fabrikken. Statkraft har gjort det klart at vindkraft ikke kan forsyne en fabrikk med strøm direkte. Det er motsatt, et vindkraftanlegg i et svakt strømnett svekker strømnettet og det blir mindre strøm tilgjengelig.
Det som er kjent er at Slettemoen og Njordr as kan høste ut en gevinst på et sted mellom 100 og 300 mill, sannsynligvis over 200 mill. kroner, dette er en gevinst som høstes av fellesskapets verdier uten å bidra med noe.
Ved å “gi bort” og handle aksjeposter seg i mellom på denne måten kan man skape et inntrykk om at det ligger mere bak, å handle med kynikere er risikabelt både med tanke på økonomi og tillit.
Å starte opp en slik fabrikk er et langsiktig prosjekt, selv godt finansierte prosjekter utført av industrigiganter bruker nærmere 10 år på å starte opp, Salfjord er ikke godt finansiert og virker dårlig fundert.

Store vindturbiner har kortere levetid enn små, følgelig så begynner de å nærme seg slutten av levetiden om 15-16 år, med andre ord så er det ikke gunstige strømavtaler som ligger til grunn.
Spørsmål 1: Hvorfor ikke bygge opp Salfjord fra bunnen av , det er mer enn nok strøm til å drive minst et byggetrinn?
Spørsmål 2: Siden det er nok strøm tilgjengelig til å starte prosjektet, kjøre det inn og bli kvitt barnesykdommer osv. samt bygge ut flere byggetrinn. Med andre ord strøm nok for de neste 10-15, kanskje de neste 20 årene. Det er fortsatt ikke solgt noe nevneverdig med laks fra slike anlegg, det er en ung og ukjent bransje. I Laksenæringen var det svært mange konkurser før man lyktes i å få det lønnsomt. Er planen å gå all in, finne investorer og satse en milliard på å lykkes? Dette høres ut som en luftig strategi.
Spørsmål 3: Hva er planen med de enorme mengdene med slam og avfall? Det krever store mengder energi for å behandle våtorganisk avfall.

Noe annet man kan lure på er: Hvilken investor vil eie 65 % av aksjene i et vindkraftverk når en aksjonær med 35% av aksjene har kjøpt all vindkraften som kan produseres på billigsalg før oppstart, tilsvarende en besparelse på 60 mill/år for den minste aksjonæren.

Så langt er Salfjord en industritomt der det er hugd ut litt skog og det er tatt ut litt stein til et veiprosjekt. De har nå sannsynligvis mindre enn 1 million kroner igjen til den store videreutviklingen. Det er ikke vår oppgave eller interesse å dømme ned et fornuftig industriprosjekt med sårt tiltrengte arbeidsplasser men når noe virker for godt til å være sant, ja så er det ofte det.

Landbasert oppdrett av laks – hva vet vi?

Risikoen per i dag er stor når det gjelder landbasert oppdrett, og hva med allmennhetens vilje til å akseptere anlegg på land i kystsonen?

Ulf Winther, Forskningssjef , Sintef Ocean
3. mars 2019 18:00
Det er for tiden stor interesse for oppdrett i lukkede anlegg, både i landbaserte anlegg og i flytende anlegg i sjøen. Noen mener at lukket oppdrett er den eneste veien å gå for å løse miljøutfordringene i havbruksnæringen, mens andre ser mer på mulighetene landbasert oppdrett av laks gir for å produsere fisken rett utenfor stuedøra til store markeder. Det er grunn til å tro at de høye lakseprisene vi har for tiden gir et ekstra løft for mange av landbasert-prosjektene.

Men hvor mye erfaring har vi egentlig med oppdrett av laks fram til slaktbar størrelse i landbaserte anlegg? Og hva vet vi om risikoen? NTNU og Sintef la i fjor høst fram en analyse av lukket oppdrett av laks, finansiert av FHF, og en av hovedkonklusjonene der er at det er mangel på dokumenterte data for produksjon av stor laks på land og at erfaringsgrunnlaget foreløpig er spredt på få internasjonale produsenter med kort historikk. Det er bakgrunnen for at man konkluderer med at risikoen per i dag er stor når det gjelder landbasert oppdrett.

Hvis man skulle ta dagens norske produksjon av laks på om lag 1,3 mill tonn inn i landbaserte anlegg som produserer 10 000 tonn per år, ville det kreve 130 landbaserte anlegg

Blant de viktigste risikofaktorene som trekkes fram er utfordringene med hydrogensulfid (H 2S) i RAS-anlegg, risiko for tidlig kjønnsmodning og realisering av planlagt vekst for fisk som er over 1,5 kilo. For egen del vil jeg legge til at det alltid vil være en risiko for å få sykdom inn i anlegget, enten gjennom smolten eller gjennom inntaksvannet, selv om det settes inn gode forbyggende tiltak. I prinsippet gjelder det samme for lakselus, klarer man å eliminere risikoen helt for å få inn stadier av lus gjennom inntaksvannet? Så er det klart at man kan, og nok må, sette inn tiltak for å redusere omfanget dersom det uønskede skulle skje. Man kan blant annet dele opp anlegget i flere uavhengige enheter, men det koster penger og øker investeringer og kostnader.

Hvis man skulle ta dagens norske produksjon av laks på om lag 1,3 mill tonn inn i landbaserte anlegg som produserer 10 000 tonn per år, ville det kreve 130 landbaserte anlegg. Med de valgte forutsetningene vil det kreve 11,7 km 2 landareal, eller noe over halvparten av arealet til Tromsøya. Da kan det være greit å merke seg at de fleste landbaserte anlegg som er planlagt i Norge så langt er langt mindre enn 10 000 tonn. Dette arealet kommer i tillegg til arealet til smolt- og postsmoltanlegg. Et interessant spørsmål er om aksepten for en slik arealbruk ville være større enn for dagens kystnære anlegg i sjø, for det aller meste av arealet vil nok ligge i kystsonen. I mange tilfeller må det også føres fram vei og kraftlinjer til anleggene, med et arealbeslag som kommer i tillegg til arealet til selve anleggene. Kraftlinjer kan for øvrig fort bli en flaskehals, da kapasiteten på dagens kraftlinjer i mange tilfeller ikke er tilstrekkelig for behovet til landbaserte anlegg. En annen konsekvens vil være at slammet som produseres må samles opp. Med dagens produksjon på 1,3 mill tonn, snakker vi om ca 240 000 tonn slam, som det i følge rapporten ennå ikke er utviklet gode kommersielle løsninger for med tanke på bærekraftig utnytting og avhending. Men her skjer det mye utviklingsarbeid.

For å utvikle nye næringer må vi ha gründere som er villige til å ta risiko. Uten dem hadde vi ikke hatt en havbruksnæring i Norge i dag. Det rapporten jeg har vist til her kan bidra med, er blant annet å vise hvor vi har kunnskap og hvor vi må fortsette å utvikle kunnskap. Og forhåpentligvis bidra til at det settes inn tiltak for å redusere risiko på områder der vi vet at risikoen er høy. Her kan du lese rapporten «Analyse av lukka oppdrett av laks – landbasert og i sjø: Produksjon, økonomi og risiko».

Arntsen deBesche, anerkjent forretningsadvokat sterkt kritisk til kommunens avtaleutkast med Njordr as.

Advokatuttalelsen finner du lenger ned, først er et brev til Aure kommunestyre fra Grønnskag og Kalland.

From: Kjetil Gronskag
Sent: 01 September 2019 21:11
To: ingunn.golmen@aure.kommune.no
Cc: hanne.berit.brekken@aure.kommune.no; obnilsenx@hotmail.com; arthur kalland
Subject: FW: Kommunestyremote 3/9-2019 kl 1200 – Juridisk betenkning sak 41/19

Til ordfører Ingunn Golmen med kopi varaordfører Hanne Berit Brekken og ordførerkandidat Ole Bendik Nilsen

Juridisk betenkning av «Avtale mellom Aure kommune og Njordr as om samarbeid ved eventuell utbygging av Skardsøya Vindkraftverk» og tilhørende sak 41/19 i kommunestyremøte 3/9-2019.

1.     Vi anmoder om at vedlagte juridiske betenkning av sist publiserte avtale mellom Aure kommune og Njordr as utarbeidet av et av norges ledende advokatfirma Arntzen de Besche ved partner Ander Dyrseth umiddelbart distribueres til et samlet kommunestyre samt Rådmann.

2.       Videre at betenkningen behandles forsvarlig og at kommunestyret er inneforstått med avtalens konsekvenser før det fattes en beslutning i sak 41/19.

3.       Siden denne betenkning er vesentlig ny informasjon før folkeavstemmingen, legger vi videre til grunn administrasjon- og kommunestyre umiddelbart gjør dette notat med vedlagte juridiske betenkning allment tilgjengelig på kommunens webside. 

Nedenfor er en kort oppsummering av betenkningens anbefaling.

«I og med at dette er et avtaleverk som kan få betydning i svært mange år fremover og det også inneholder elementer av forhåndsbinding av forvaltningsmyndighet, så bør kommunen i det minste se på dette på nytt og lage en enklere og tydeligere avtale som er bygd opp som en ordinær kommersiell avtale som baserer seg på a) hva skal utbygger få rett til og b) hva skal betales til kommunen for det

Og

Min vurdering er derfor at det bør forhandles videre og ikke minst søkes større grad av klarhet i dokumentets innhold/ordlyd før politisk behandling og eventuelt signering kan/bør finne sted.«

For ordens skyld kan det videre nevnes at Advokatfirma Elden er engasjert av andre til å forberede et mulig erstatningssøkmål mot blant annet Aure kommune med sentralt innvolverte.

Kjetil Grønskag med familie eier et småbruk på Skardsøya og mor Reidunn har bostedadresse på samme eiendom og fødested Ramsvika.

Arthur Kalland er oppvokst i Aure og har bodd i kommunen mye av sitt liv, og eier med familie et småbruk i Kallandsvågen. Arthur er og har aktivt vært innvolvert i næringsvirksomhet i kommunen.  

Med vennlig hilsen

Kjetil Grønskag                                                 Arthur Kalland

Nedenfor følger advokatens vurdering.

Grønskag og Kalland har engasjert en dyktig forretningsadvokat for å vurdere avtaleutkastet mellom Aure kommune og Njordr AS. Konklusjonen er at det er en syltynn og dårlig, udatert avtale. Vi presenterer her advokatens uttalelser komplett.

AVTALE MELLOM AURE KOMMUNE OG NJORDR AS OM SAMARBEID VED EVENTUELL UTBYGGING AV SKARDSØYA VINDKRAFT VERK

Jeg viser til henvendelse hvor det ble bedt om en vurdering av oversendt avtaleutkast mellom Aure Kommune og Njordr AS. Avtaleutkastet er udatert.

Bakgrunnen for avtaleutkastet er beskrevet i saksfremlegg for møte i formannskapet 27.08.2019. Formålet er beskrevet i saksfremlegget på s. 4 hvor det fremgår at, forutsigbarhet, redusere de negative konsekvenser av utbyggingen sikring av etterbruk og sikring av at kommunen får varige verdier som følge av utbyggingen er sentrale målsettinger.

Oppdraget går ut på å vurdere om avtaleutkastet sikrer disse målsettingene.

Dokumentets form og innhold etterlater en rekke spørsmål med hensyn til kommunens rolle, men særlig gir det grunn for mange spørsmål om hva i dokumentet som er rettslig bindende klausuler og hva som er målsettinger/intensjoner/ting partene skal arbeide videre med i fremtiden – og som da forutsetter at partene har den samme gode samarbeidsrelasjonen når ting skal implementeres om for eksempel 5 eller 10 år. De eventuelt gode relasjoner som har oppstått mellom kommunens utvalg og avtaleparten behøver da ikke ha noen betydning. Det kan være nye personer på begge sider. Dersom utbygger for eksempel selger selskapet eller prosjektet til en annen aktør så vil det gjerne skje at den nye utbyggeren kun vil anerkjenne punkter som er rettslig bindende. I denne teksten er det etter min mening en rekke uklarheter med hensyn til hva som er intensjoner og målsettinger og hva som er rettslig forpliktende. Dessuten er det uklarheter om hvor langt de rettslige forpliktelsene strekker seg. Alt dette er momenter som taler for at man står overfor er dokument som ikke er klart for signering. Dersom det er ønskelig for kommunen å inngå en slik avtale bør man i det minste gjennomføre en prosess for å gjøre dokumentet klarere og tydeligere på hva alle deler av dokumentet innebærer av rettigheter og forpliktelser for partene ..

Avtalen har en uvanlig form da den inneholder mye prosatekst av beskrivende karakter. På en rekke punkter kan det oppstå diskusjoner i ettertid mht om det som er beskrevet er en rettslig forpliktelse for utbygger/tiltakshaver eller målsettinger partene i dag har felles, men som de i ettertid kan være uenige i innholdet i. Eksempel på dette er 4. avsnitt hvor det står at “andre tiltak kan utvikles i en dialog mellom partene … ” – det rettslige spørsmål vil da bli hvilke krav kommunen kan stille til utbygger dersom dialogen ikke fører frem. (Dette er bare et av en rekke eksempler som kunne vært gjengitt.)

Avtalen inngås i en situasjon (som er beskrevet i prosateksten) hvor utbygger sin sak blir vesentlig styrket dersom kommunen stiller seg bak konsesjonssøknaden og anbefaler den. (Det er vel i realiteten nesten umulig nå å få gjennom en slik søknad uten at vertskommunen stiller seg bak søknaden.) Det innebærer flere problemstillinger i seg selv, bl.a at en utbygger i ettertid kan hevde at de måtte akseptere urimelige avtalevilkår/at de ble presset eller lignende. I tillegg til at avtalen er uklar på flere punkter med hensyn til hva som er forpliktelser og hva som er målsettinger, kan man altså også se for seg at det som eventuelt er forpliktelser blir angrepet på et slikt grunnlag.

Avtalen presiserer at den ikke begrenser kommunens myndighetsutøvelse i fremtiden (forhåndsbinding av forvaltningsmyndighet). Det er etter min forståelse en sannhet med modifikasjoner. Dersom konsesjon gis som omsøkt er det meningen at denne avtalen skal gi et betydelig økonomisk bidrag til driften av kommunen i fremtiden. Teksten inneholder også en hel rekke med tiltak (avbøtende) som skal komme lokalsamfunnet til gode. Disse tiltakene forutsetter at det gis byggetillatelser etc for å kunne realisere dem. I og med at det angis konkret hvilke tiltak som skal realiseres så foreligger det forhåndbinding av fremtidig myndighetsutøvelse. Da burde det isteden vært fastsatt at utbygger skal bidra med nok 10 mill i avbøtende tiltak og bestemt når disse pengene skal betales til kommunen, så får det være opp til kommunen å beslutte i fremtiden hvilke tiltak som skal gjennomføres. Avtalen bærer på dette punktet preg av at diverse grendelag etc har fremmet sine syn på hva som skal utføres i fremtiden. Det er for så vidt greit, men de tiltakene som fordrer vedtak etter forvaltningslovgivning kan ikke kommunen binde seg nå til å gjøre i fremtiden. Saken på Frøya Kommune har vel også vist at motstanden mot slike prosjekter kan bli massive. Ved å inngå avtaler av denne type kan det senere bli vanskelig å “snu”. En annen måte å gjøre dette på er om kommunen stiller seg nøytral til prosjektet, men sikrer seg en avtale med rett til betaling dersom konsesjon gis. Avtalen i seg selv bygger vel også på den forutsetning at kommunen – når den tid eventuelt kommer – skal byggesaksbehandle og treffe de positive vedtak som eventuelt er nødvendig for at prosjektet skal kunne la seg realisere?

Avtalen beskriver antall turbiner, planlagt effekt og investeringsnivå. Det er flere vindparker som har blitt betydelig endret under søknadsprosessen. Avtalen tar i liten grad høyde for det.

I avtalens pkt 7 forplikter Njordr AS seg til “å arbeide for å tilrettelegge for forsterkning av nettet.” Hva konkret ligger i denne forpliktelsen? Vil denne plikten – hva den enn måtte gå ut på – automatisk bli overført til et selskap som eventuelt kjøper vindparken av Njordr AS?

Det ser ut til at kommunen vil sikre sine rettigheter etter avtalen gjennom tinglysing, jf pkt 9 i avtalen. Hvor skal denne avtalen tinglyses? (eier kommunen faste eiendommer hvor vindparken skal etableres og/eller har man avtale med grunneiere som aksepterer at avtalen skal tinglyses på deres eiendommer?)

Hvordan er utbyggers garantiansvar etter pkt 6 sikret?

Avtalens pkt 5 a) I – denne del av betalingen er knyttet til mengden produsert kWh. Er det produksjonskapasitet eller faktisk produsert mengde kWh som gir rett til betaling? (er kommunens betaling avhengig av god drift av anlegget iht avtalen?)

Avtalens pkt 5 a) Il – denne betalingen knyttes til beregning av eiendomsskatt. Denne skatteformen arbeider enkelte for å få opphevet. Dersom den oppheves, vil denne bestemmelsen da gi tilstrekkelig sikkerhet for at betaling skjer iht kommunens forutsetninger i dag? Hvorfor settes det ikke et krav til årlig minimumsbetaling med KPI regulering som eventuelt kan bli høyere ved stor produksjon?

Kommunen har så langt jeg kan se ikke sikret seg en særlig kreditorposisjon. Dersom utbygger ikke lykkes med å få økonomi i prosjektet bli kommunens krav på betaling (med unntak av den delen som skrives ut som eiendomsskatt) bli som en hvilken som helst vanlig kreditor med et usikret krav. Er det gjennomtenkt?

Er antall årsverk i pkt 4 en rettslig forpliktelse eller utrykk for et håp/ønske? Det samme gjelder for så vidt de lokale innkjøp.

Avtaledokumentet bærer preg av å være en blanding av ønsker, forhåpninger og forpliktelser. Det burde i så fall ha vært delt i 2 adskilte dokumenter hvor en del utelukkende omhandler de rettslige forpliktelser utbygger skal ha overfor kommunen. Avtalen er svært langvarig og kan også forlenges. Det som tidvis viser seg i slike avtaler er at noe som ser noenlunde balansert ut på avtaletidspunktet kan bli svært urimelig mange år senere. Dersom energiprisene øker mye så vil ikke kommunen ha noen kompensasjonsrett utover KPI regulering.

Avtalen er også vanskelig å fortolke på en del punkter.

I og med at dette er et avtaleverk som kan få betydning i svært mange år fremover og det også inneholder elementer av forhåndsbinding av forvaltningsmyndighet så bør kommunen i det minste se på dette på nytt og lage en enklere og tydeligere avtale som er bygd opp som en ordinær kommersiell avtale som baserer seg på a) hva skal utbygger få rett til og b) hva skal betales til kommunen for det.

Ved å inngå denne avtalen vil kommunen være forpliktet til å støtte søknaden. Kommunen har ingen reforhandlingsrett på dokumentet/avtalen. De avtalerettslige problemer det er pekt på her vil da på et senere tidspunkt kunne bli gjenstand for uenighet. Da vil det være domstolene som eventuelt må ta stilling til hvilke forpliktelser som ligger i dokumentet. (Det er i seg selv ikke unikt, men de mange formuleringer som på den ene side kan være forpliktelser og på den annen side kan være intensjoner gjør sannsynligheten for det større her enn i andre avtaledokumenter jeg har sett). Med så vidt mange spørsmål som her kan reises – det er sikkert flere enn de jeg har pekt på – bør kommunen slik jeg vurderer det gjennomføre vesentlige endringer i avtalens ordlyd og forhandle med utbygger om endringene før en avtale eventuelt godkjennes politisk og underskrives. Min vurdering er derfor at det bør forhandles videre og ikke minst søkes større grad av klarhet i dokumentets innhold/ordlyd før politisk behandling og eventuelt signering kan/bør finne sted.

Ordfører i Flora kommune advarer Aure mot vindkraftutbygging!

FOLKEAKSJONEN HAR TATT EN PRAT MED ORDFØRER I FLORA KOMMUNE

Det skal gjennomføres folkemøte mot vindkraft i Aure tirsdag 29. august. Kommunen har invitert inn to ordførere som skal dele sine erfaringer med oss om vindkraft i sine respektive kommuner. Det er bra. Det er alltid klokt å lytte til andres erfaringer når en vurderer å gå i gang med omfattende prosjekter selv. Informasjonsmøtet har som mål å gjøre oss best mulig rustet til å ta det riktige valget. Til dette møtet er det invitert ordførere som i stor grad har samme historie å fortelle og vil løfte fram de positive sidene ved vindkraftutbygging. Vi vet erfaringen er svært delte, og har kommet med innspill på ordførere som kunne inviteres for å balansere bildet noe. Det har vi ikke lykkes med. Vi har derfor med bakgrunn i blant annet artikler i Bergens Tidende 2018 derfor selv intervjuet en av dem, ordfører Ola Teigen (AP) i Flora kommune. Flora kommune er en kommune på 12 000 innbyggere med Florø som senter. Han advarer Aure.

Flora kommune var i 2014 sikker på at de hadde gjort en god avtale med et selskap som het Zephyr. De trodde de var likeverdige partnere i forhandlingene og de planer som de ble presentert og senere søkt konsesjon for, var de som skulle komme. De trodde også at NVE var en objektiv konsesjonsbehandler som var på deres side når planer og betingelser endret seg raskt. De tok skammelig feil. Zephyr endret planene radikalt. Og NVE applauderte.

Turbiner ble flyttet nærmere sentrum, turbinene ble mye høyere, på grunn av nå høyde over 150 meter må de har blinkende lys. Flora kommune og Ola Teigen protesterte kraftig og var overbevist om at NVE da var på deres side. Det var de ikke.

Zephyr sa at de planer som først ble fremlagt var «eksempler på hvordan det kunne bli». Og hva sa NVE til det? Jo, rådgiver Sissel Jakobsen i NVE, svarte til Bergens Tidende at «det er helt i tråd med praksis med såkalte eksempelløsninger når det søkes om konsesjon for kraftverk» Og selv om endringene er betydelig ser de ikke behov for nye høringer. Det blir en sak mellom utbygger og NVE.

Så de som tror de vet hvordan det vil bli på Skardsøya tar feil. Turbinene kan bli mye høyere og annerledes plassert. NVE ser ikke noe feil med det. Det er som det skal være, iflg NVE.

«Vi fikk det vi ikke ønsket. Det vi absolutt ikke ville ha. Våre klager ble ikke hørt», sier politikerne.

For å gjøre en historie kort så har det skjedd mye fra Flora Kommune, Fylkeskommunen og Fylkesmannen sa ja. Etter å ha fått sitt nødvendige ja var det ikke mer velvilje fra Zephyrs side.
«Vi forholder oss kun til NVE»

En lokal politiker oppsummerer det slik: «Det kom ingen lokale arbeidsplasser, et stort entreprenørselskap fra en annen del av landet fikk jobben med gigantutbyggingen. Kommunestyrets krav og innvendinger ble ignorert. De fremlagte planene som kommunen bygde vedtaket på ble fullstendig endret av vindindustriselskap og NVE»

Guleslettene Vindpark ble 4 dager etter konsesjon ble gitt fra NVE, solgt til verdens største kapitalforvalter, Blackrock. https://www.blackrock.com/corporate

Hva sier du til det som skjedde i perioden etter konsesjon ble gitt i 2014, Ola Teigen?

-Kommunen ble fratatt reell påvirkningsmulighet om en stor vindkraftutbygging. Kommunestyret har grunn til å føle seg overkjørt. Vi ble bondefanget. Vi var overbevist at NVE ville sørge for at vindkraftverket skulle bli slik det ble fremstilt i søknaden.

Hvordan er det som ordfører nå å oppleve forutsetningene for å si ja er brutt på så mange punkter?

–          Det er bittert. Og det er frustrerende at vi ikke nådde fram. Å få et ja i kommunestyret er viktig for utbygger og NVE. Etterpå er vi ikke lenger på banen.

Er det grunn til å tro at Aure kommune vil få større innflytelse enn dere fikk i Flora?

–          Ikke sånn som NVE og utbygningsselskapene samhandler nei. Utbygging er styrt av energilova. Den er det NVE som kontrolerer, ikke kommunestyret.

Ville du ha anbefalt kommunestyret å si ja til konsesjonssøknaden om det hadde vært i dag?

–          Ikke på tale. Økonomisk kom vi etter hvert dårlig ut. Vi har fått et anlegg vi absolutt ikke ville ha. Vi føler oss overkjørt. Vi ble en liten brikke i et stort spill. Et spill vi ikke forsto fra starten av. Og nå er det for sent.

–          Kundene i det lokale nettselskapet må betale 170 millioner i linjefremføring, ingen konsesjonskraft slik vannkraft gir, kundene betaler grønne sertifikat-ordningen. Vi sitter igjen med 2 millioner i eiendomsskatt, en inntekt regjeringen gradvis fjerner. Er du glad i innbyggerne dine: styr unna vindkraft.

Illustrasjon:  Faksimile fra BT i 2018