Lise Andrine Hauge anmelder prosessen på Frøya. Måten vindkraftutbyggingen skjer på er en elefant i det norske rommet. Prosessene som pågår i kommune ledelsen, mellom kommune, NVE og utbygger og fra utbygger selv må granskes. Det skal være folkestyre i Norge. Ikke som nå, en utbredt korrupsjonslignende kultur der utbygger driver det
vanlige folk oppfatter som påvirkningshandel i den aller tidligste fase. Forhandlinger i hemmelighet med kommuneledelse på den ene side og grunneier på den andre, gjerne parallelt. Løfte om store penger skaper bindinger og det vanlige folk betrakter som kjøp av politiske vedtak som trengs. Prosessen på Frøya er anmeldt. Trolig følger flere anmeldelser ellers i landet .
Vindkraft i naturområde utan reell vurdering av konsekvensane – noko som representerer systematisk lovbrot. Energieffektivisering og havvind som alternativ til vindkraft på land. Noko av innhaldet i foredrag på Naturvernforbundets sommarsamling på Drageid i Osen.
Har Aure god nok beredskap for brann og oljeutslipp eller skal utbygger etablere den beredskap de finner nødvendig?
At kunnskapen om miljøpåvirkningene av vindkraftanlegg er for liten, er det vel ikke mye tvil om. Men er det god nok kunnskap om uhell og ulykker knyttet til vindturbiner? Ser at det oppstår branner i turbiner og disse kan spre seg på bakken. Etablerer utbyggerne god brannberedskap, eller skal kommunenes brannvesen håndtere dette? Ser også at turbinblader brekker, turbinstolpene knekker og det skjer ulykker under drift og vedlikehold. Har noen sett risikoanalysene til utbyggerne? Link til artikkel på wind-wartch org
Nei til vindkraftforeningen har sendt brev til de folkevalgte og kommer med innspill til høringsrunden vedrørende NVEs nasjonale rammeplan for vindkraft.
07.06.2019 Til kommunestyret i Aure kommune NVEs nasjonale rammeplan for vindkraft Vi viser til foreliggende rammeplan for vindkraft som nå er på høring. Vi – Aksjonsgruppa – og Arbeidsutvalget mot vindkraft i Aure (fra 10.06.19 samlet i Folkeaksjonen mot vindkraft i Aure) – vil med dette legge fram våre kommentarer og innspill til det forliggende høringsutkastet. Våre kommentarer er knyttet til avsnitt 46 (analyseområde 23): Grenseområdet mellom Trøndelag og Møre og Romsdal (kommunene Hemne, Snillfjord, Agdenes, Orkdal, Aure, Halsa og Rindal). Området omfatter tre mindre kommuner i Møre og Romsdal; grensekommunen Aure, samt to andre kommuner som snart blir innlemmet i Trøndelag fylke. I Trøndelag konsolideres kreftene i en omfattende og samlet motstand mot videre utbygging av vindkraftindustri på land. Saken skal behandles i fylkestinget 12. juni -19 og i innstillingen til fylkestinget fraråder Fylkesrådmannen i Trøndelag den foreslåtte rammeplanen, noe som nå også er vedtatt i fylkesutvalget. Største del av Analyseområde 23 er derfor ivaretatt på trøndersk side av fylkesgrensen. Våre kommentarer er knyttet til situasjonen kun for Aure kommune, og vi håper at vi gjennom dette kan bidra til å sette lys på viktige forhold som må ivaretas for å sikre en bærekraftig framtid for kommunen, og som må komme til uttrykk i kommunens høringsuttalelse. I Aure kommune skal det med bakgrunn i den allerede foreliggende konsesjonssøknaden for Skarsøya i Aure, samt NVEs nasjonale ramme for vindkraft, gjennomføres en folkeavstemning om saken 09.09.2019. Vi håper samtlige folkevalgte politikere i kommunestyret vil være med å invitere kommunenes innbyggere gjennom folkeavstemning til å gi sine råd til dere i forhold til NVEs rammeplan, hvor hele fjellheimen i Aure legges ut som aktuell for framtidig vindkraftutbygging. Det er viktig at innbyggerne i kommunen får fremme sitt syn i en så viktig sak som vil ha store konsekvenser for mange. Det er også viktig at innbyggerne før folkeavstemningen får tilstrekkelig innsikt i innholdet i NVE`s rammeplan og de konsekvenser den vil ha for Aure kommune. Med nesten like mange fritidsboliger som boliger for fastboende – er det også viktig at deltidsbeboere som heltidsbeboere får fremme sitt syn i saken. Svært mange vindkraftprosjekter som godkjennes i dag går på bekostning av natur-, friluftslivs- og reiselivsinteresser. For Aure med sin verdifulle, sårbare og vakre natur, sine attraktive frilufts- og naturområder – som også skaper store verdier og mange arbeidsplasser, vil vindkraftindustri få store negative følger, jfr. vedlegg. Vi vil i det foreliggende begrense oss til 5 gode grunner for å si NEI til vindkraftindustri i Aure. Gjennom disse eksemplene mener vi å dokumentere at den foreliggende rammeplanen på flere områder er basert på et sviktende faktagrunnlag, samt manglende innsikt og forståelse for næringsliv og naturressurser i kommunen. Vår viktigste ressurs er en fantastisk natur og naturopplevelser. Vi oppfordrer kommunens politikere til å slå ring rundt en bærekraftig utvikling i naturskjønne Aure! På vegne av Arbeidsutvalget og Aksjonsgruppa Mot vindkraft i Aure. mvh Torunn Herje
HVORFOR TILLATER NVE HØYERE STØYNIVÅ
ENN VÅRE NABOLAND?
I Nasjonal ramme for vindkraft,
rappprt nr. 72/2018, angir NVE en støygrense på Lden 45dB(A).
Grenseverdien er satt ”på vurdering av hvilken grad av plage som bør kunne
tillates i samfunnet”. Folkehelseinstituttet oppgir imidlertid ”at det
er en sammenheng mellom plagegrad og lydnivået fra vindturbiner, der plage
begynner ved nivåer underLden40dB”. Rapporten
angir også at kunnskapsgrunnlaget mht. Vindturbinstøy er ”relativt lavt
sammenlignet med f.eks. veitrafikkstøy”. Hvorfor legger man seg ikke på den
sikre siden når man ikke kjenner konsekvensene?
NVE opplyser at iht. de svenske
retningslinjene ”for friluftsområder og områder med lav bakgrunnsstøy, bør
ikke lyden overstigeLaeq35 dB(A). Dersom vindturbinene avgir rentonelyd anbefales
det at lydnivået er ytterligere5 dB lavere”(ref.
Naturvårdsverket). Hvorfor blir ikke dette hensyntatt i de norske
retningslinjene?
NVE opplyser videre at iht. Dansk
regelverk skal ”områder som vurderes som spesielt sensitive, som småbyer
eller rekreasjonsområder, skal ikke utsettes for et støynivå overLAeq39dB(A) ved 8 m/s ellerLAeq37dB(A) ved 6 m/s”.
NVE opplyser også at ”ifølge
britisk regelverk skal ikke bygg med støyfølsom bruk i stille områder og
rekreasjonsområder få støy overLAeq
35 dBApå dagtid, eller5
dBA over bakgrunnsstøyen i respektive
områder på kveldstid og mesteparten av tiden i helgen. På nattestid skal
ikke bygg med støyfølsom bruk og rekreasjonsområder ha støy overLAeq
38 dBAeller5 dBA over
områdets bakgrunnsstøy”.
På tross av at nabolandene har
vesentlig lavere støygrenser opprettholder NVE sin støygrense på Lden 45 dB(A)
uavhengig av områdets karakter!
NVE benytter dB(A) som grunnlag.
Dette er justert for den hørbare støyen og filtrerer vekk helseskadelig
lavfrekvent støy. NVE vurderer IKKE konsekvensene for helseskadelig infralyd –
lavfrekvent støy under 20Hz fordi de antar at denne er så svak når de andre
hørbare lydkravene er oppfylt! Mange forskere hevder at infralyd vil gi
helseplager inntil 10 km fra turbinene (avhengig av størrelse).
Bayern I Tyskland innførte i 2014
10H-regelen I 2014 – noe domstolen stadfestet i 2016. For frøya ville dette
gitt en min avstand til bebyggelse på 1800 m.
National Wind Watch anbefaler min 2 km avstand
til bebyggelse.
Støy fra vindmøller er hørbar inntil
3,5 km fra
turbinene og kan forstyrre nattesøvnen.
I figuren har jeg forsøkt å oppsummere
ulike støykrav og lavfrekvent lyd knyttet til planlagte vindkraftverk på Frøya.
Det røde feltet angir avstanden til bebyggelse, friluftsområder og
rekreasjonsområder iht. svenske, britiske og tyske anvisninger.