Monthly Archives: juli 2010

Aure kommune ved en avgjørende skilleveg! Hyttekommune eller industriområde?

Kronikk i Tidens krav av Torunn Herje,
grunneier på Romundset, Skarsøya i Aure Publisert: 26. april 2019, kl. 09:23
Sist oppdatert: 26. april 2019, kl. 10:07

Betraktninger rundt vindkraft, turisme og NVE`s konsekvensutredning for vindkraftverk på Skarsøya.

Leserbrev Aure kommune er en av kyst-Norges største hyttekommuner! Uberørt natur, nærhet til Trondheim og ikke minst en kommune som har tilrettelagt nettopp for hytteturisme i en årrekke er bakgrunnen for dette. Mange har hatt tillit til kommunen og investert betydelige beløp i fritidsboliger her. Nå gjenstår det å se om Aure kommune viser seg denne tilliten verdig.

Tallenes tale

Aure og Hitra har omtrent like mange hytter og ligger på topp blant 56 kystkommuner fra og med Sogn og Fjordane i sør til og med Sør Helgeland i nord! Aure er en hyttekommune i særstilling. Turisme har vært og er viktig for kommunen, og det er særlig hytteturisme som har vist seg levedyktig.Aure har hele 37,49 hytter pr. 100 innbygger og 2,17 hytter pr. kvadratkilometer landareal. Med unntak av Snillfjord, er ingen av de øvrige 56 kystkommunene på dette nivået.

Hvorfor hytteturisme?

Aure har i dag 1472 hytter og fritidsboliger. En hytteundersøkelse i kommunen utført i 2016 (Easyfact) viser at hyttefolket bruker hyttene sine i gjennomsnitt 61,7 døgn i året. Forbruket oppgis å være kr 427 pr. pers. i døgnet, og i gjennomsnitt oppholder 2, 8 personer seg i hytta. Samlet gir det et årlig forbruk på 109 mill. I tillegg kommer 20–25 årsverk i bygg og anleggsnæringen. Dette er en indikasjon, tallene kan være noe lavere eller høyere.

Stort potensial for utvikling

Det skal bygges flere hytter i Aure, jf. Kommuneplanens arealdel 2016–26. Betydelige områder er regulert til formålet. Fra 2006 er det bygd ca. 25 nye hytter i året. Fortsetter veksten kan kommunen om 15 år ha 1847 hytter og en omsetning i varehandelen på kr 136 mill. I tillegg kommer kjøp av håndverkstjenester. Aure har en rekke attraktive forretninger med et variert og godt tilbud. Jo mer attraktiv Aure framstår jo flere bygger hyttene sine her–og tilbringe tid i dem. Trenden er at antallet dager vi tilbringer på hytta øker.

Et opphold på hytta skal gi de gode opplevelsene vi skal leve videre på i hverdagene. For hyttefolk i Aure handler ikke det om skitrekk, lekeland eller badeparker. Her øser vi av det uberørt natur har å tilby. Fiske, sjøliv, fjell og naturlandskap er det absolutt viktigste for hyttefolket i Aure.

Konsekvensutredningen

Med dette som bakteppe er det med stor undring jeg leser «Temarapport om reiseliv» som NVE har utarbeidet i forbindelse med «Nasjonal ramme for vindkraft». Konklusjonen er: Vindkraft forstyrrer ikke reiselivet, og Aure er velegnet til utbygging av vindkraftverk!

Når vi leser premissene som er lagt til grunn for analysen skjønner vi hvorfor. Rapporten er rettet mot den næringsmessige siden av reiselivet. Varehandelen ansees ikke her som en del av reiselivsnæringen og NVE vurdere ikke virkningen for hytteliv som en del av denne rapporten. Konsekvensutredningen er følgelig bygd på feil premisser, gir feil konklusjon og danner ikke et sannferdig beslutningsgrunnlag. Utredningen fanger ikke opp hva slags turisme som bedrives i kommunen og tar ikke opp hvilket potensial som finnes.

Konsekvenser av vindkraftverk

Det første vindkraftverket i Aure er under planlegging. Først ut er Skarsøya som ofres på utenlandske profitørers alter (jf. dominansen på eiersiden). Midt på øya–og øyas høyeste punkt – planlegges reist 19 monstermaster med høyde på over 220 m og rotordiameter på 155 m. Vindkraftverket båndlegger ca. 1/10 av øyas areal og blir synlige fra store deler av kommunen.

Opplevelsen av Aure som en villmarks- og frilufts kommune blir kraftig forringet, med særlig dramatiske konsekvenser for Skarsøya, en liten øy på 60 kvadratkilometer, hvor avstanden tvers over øya er ca. 7 km! Jeg kjenner ikke til at det er foretatt et så voldsomt naturinngrep på en så liten øy tidligere. Her bor fastboende og hyttefolk. 31 % av hyttene i Aure befinner seg på Skarsøya og naboøyene Lesund og Grisvågøya. Fra å oppleve og bo i en naturperle blir opplevelsen nå å bo rundt et kraftverk. Administrerende direktør i NHO reiseliv kommer med et viktig varsko. Vindkraftverk er ikke forenlig med de fineste reiselivsperlene og hytteturisme.

Et betydelig verditap på hytter og boliger samt nedgang/stagnasjon i turistutviklingen vil medføre store, økonomiske konsekvenser for hytteeiere, varehandel og bygningsnæring mfl.

Aure må si nei til foreliggende plan!

  • Aure kommune må si tydelig nei til vindkraftverk på Skarsøya! Kommunens høringsinnspill blir viktig. NVE tar i de fleste tilfeller hensyn til lokalt forankrede vedtak.
  • Med en utfordrende kommuneøkonomi er det særlig viktig å være konsekvent og langsiktig og ikke minst konsolidere stillingen for eksisterende næringer.
  • Hytteturismen har så langt vært etablert på tillit og forutsigbarhet. Planer om vindkraftverk står i sterk kontrast til dette.
  • Vindkraftverk betyr stopp for økt turisme, utviklingskraften vil stagnere.
  • I tråd med intensjonene i Plan og bygningsloven og Forvaltningsloven må grunneiere og hytteeiere informeres og involveres og deres meninger må blir ivaretatt.

En bærekraftig framtid er avhengig av dyktige politikere som evner å tenke helhetlig og framtidsrettet. Et så viktig valg må ikke baseres på muligheten for kortsiktig profitt. Vår viktigste ressurs er en fantastisk natur og naturopplevelser. Derfor: Slå ring rundt en bærekraftig utvikling i naturskjønne Aure!

Ref: Statistisk sentralbyrå, Hytteundersøkelsen Aure, Easyfact 2016, Nasjonal ramme for vindkraft, temarapport reiseliv.

Ordføreren holder ikke sine løfter og overholder ikke sine forpliktelser.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Ørn_uten_vinge_Foto-Ulla_Falkdalen.jpg
Ørn etter møte med vindturbin.
Foto: Ulla Falkdalen

På folkemøtet kom ordfører Golmen med løfter som hun nå ikke holder.

Fra: toruherj@online.no <toruherj@online.no>
Sendt: mandag 15. juli 2019 23:05
Til: xx

Hei! Jeg har fulgt opp – som dere ser – høringssaken blant eiere av fritidsboliger. Er ikke lite provosert må jeg si av en ordfører som kan behandle denne saken så lettvint. Vel, uansett:jeg synes denne mailkorrespondansen også bør oversendes gruppelederne. Er på ferie reise og har ikke mailadressen til disse.

Hilsen Torunn

——– Forwarded Message ——–
From: toruherj@online.no
To: Ingunn Golmen ordforeren@aure.kommune.no
Cc: Mats Torset matstorset@gmail.com
Date: mandag, 15 juli 2019, 10:55p.m. +02:00
Subject: Re[2]: Spørsmål fra folkeaksjonen mot vindkraft i Aure

Viser til svar fra deg vedrørende høring om vindkraft i kommunen blant fritidsboligeiere. På bagrunn av dine klare signaler i møtet med 160 eiere av hytter og fritidsboliger på Vihals 20 april, er det direkte oppsiktsvekkende – for ikke å si påfallende – at du som ordfører ikke så relevansen og brakte temaet om høring også av hytteeierne inn i debatten i formannskap og kommunestyret. Alvoret i saken for denne gruppen av deltidsboere og krav om å bli hørt framkom tydelig både i møtet den 20 april og i sendenemnda 11.juni. Vi forutsetter derfor at Aure kommune omgående tar grep for å forberede og gjennomføre en høring blant eierne av de ca 1400 fritidsboligene i kommunen, og at denne gjennomføres i god tid før kommunens tilsvar på NVEs nasjonale rammeplan.

Mvh
Torunn Herje

mandag, 15 juli 2019, 01:27p.m. +02:00 from Ingunn Golmen ordforeren@aure.kommune.no:

Fra: toruherj@online.no

Sendt: søndag 14. juli, 15:42
Emne: Spørsmål fra folkeaksjonen mot vindkraft i Aure

Til: Ingunn Golmen, Hanne Berit Brekken
Kopi: Mats Torset

Til ordfører og varaordfører.

Viser til møtet på Vihals med eiere av fritidsboliger i Aure kommune 20 april og hvor også ordfører var tilstede. Under dette møtet svarte ordfører positivt på spørsmål fra hytteeierne om Aure kommune ville gjennomføre en høring om vindkraftutbygging i kommunen blant hytteeierne som ikke har stemmerett i kommunen. Hvordan og når vil ordfører gjennomføre en slik høring?

Med vennlig hilsen, Folkeaksjonen i Aure, V/Torunn Herje

Svar fra Golmen:

Som jeg har svart tidligere, så uttrykte jeg på møtet 20.april en positiv holdning til at en innbyggerhøring via spørreundersøkelse også kunne omfatte fritidsboligeiere.

Men innbyggerhøring via spørreundersøkelse var ikke med som et alternativ i saken om folkeavstemming, og som ordfører har ikke jeg fullmakt til å vedta en innbyggerhøring uten vedtak enten i formannskap eller kommunestyre.

Første mulighet til å drøfte/vedta dette vil i såfall bli neste formannskapsmøte 27.august.

Da nærmer vi oss fristen for høring, så jeg er usikker på om det er praktisk mulig å gjennomføre.

Både saksbehandler i vindkraftsaken, rådmann og undertegnede har ferie fram til begynnelsen av august, og før den tid vil det uansett ikke være mulig å få sjekket ut hva en eventuell innbyggerhøring vil koste, og om det er aktuelt å gjennomføre.

Dette er derfor å betrakte som et foreløpig svar.

Mvh

Ingunn Golmen

Spørsmål til den kommunale oppfølginga av søknaden frå NJORDR AS om å bygga ut vindturbiner på Skardsøya.

Brevet er stilet til Til Aure kommune , 6690 Aurev/ Rådmann/ ordførar. Brevet gjelder i hovedsak vernet kystmyrområde fra Bjørnliskarknubben og ned til fjorden, INON verneområde samt vannforsyningen til Skar vannverk. Les brevet nedenfor.

                                                                                                          Aure 02.07.19

Avs: Folkeaksjonen Mot vindkraft i Aure.

Til Aure kommune , 6690 Aure

v/ Rådmann/ ordførar

Spørsmål til den kommunale oppfølginga av søknaden frå NJORDR AS om å bygga ut  vindturbiner på Skardsøya.

Søknaden frå NJORDR AS om bygginga av dei nye vindturbinene på toppen av Skardsøya betyr slik vi vurderer det ei vesentleg skjerping av dei negative  konsekvensene for natur og miljø i høve til søknaden frå SAE Vind i 2010 i same området.

NJORDR AS  har blandt anna høgare møller, ca. 225 m høgde no, mot 125 m høgde i plana frå 2010,  og med ei betydeleg utviding av det bandlagte arealet for utbygginga.

Til tross for dei store endringane som er gjort i dimensjoneringa av turbinane, har NJORDR AS i stor grad bruka konsekvensvurderinger frå SAE vind sitt prosjekt i 2010 i sin søknad.

Ein stor del av det utvida arealet ligg og innafor dei inngrepsfrie områda på toppen av Skardsøya(INON-område). Det er no til dømes plassert fleire turbiner inn i det store uberørte  kystmyrområdet på nordsida av Bjørnskardliknubben som er registrert som eit svært viktig og eit av dei få områda som er igjen, der myra strekkjer seg samanhengande frå sjøen og heilt opp til fjellet(ca.4km2).

Utbyggingsområdet strekk seg no langt inn i tilsigsområdet for Skar vassverk. I kartet som er lagt fram frå søkar er 4 av turbinene plassert slik at eit havari med lekkasje av olje frå ein installasjon vil bety forureining i tilsigsområdet til nemte grunnvassanlegg. Det er så langt vi kjenner saka ikkje lagt fram dokumentasjon frå søkar om tiltak for sikring eller avbøtande tiltak for drikkevatnet til Skar vassverk.

Som kjendt skal kommunen ut frå gjeldande Forskrift for vannforsyning og drikkevann, sist revidert 1.januar 2017, ta omsyn til drikkevatnet om reguleringsarbeid ønskast gjennomført innafor eit godkjendt vannforsyningsystem.  Reservoaret til Skar vannverk er sandmassene som ligg i Skarsdalen. Dei bekkeløpa som går opp frå Skarsdalen og inn i det planlagte utbyggingsområdet er da naturlege tilføringar av reint vatn til dette vassverket. I dag er utbyggingsområdet på Skardsøya regulert som eit LNF-1område.

Folkeaksjonen Mot vindkraft i Aure har difor følgande spørsmål til Rådmannen og dei folkevalgte i samband med det arbeidet med saka som no skjer internt i kommunen:

  • Har Aure kommune avklart med NJORDR ansvar og tiltak ved eit havari på ein eller fleire av møllene som no er plassert i tilsigsområdet til Skar vassverk(ca.110 abbonentar (hytter og fastbuande))?
  • Ei reservekjelde som er nemnt i dokumentasjonen for Skar vassverk, Krokvatnet, ligg og inne i det båndlagte området for turbinene. Er Mattilsynet og Folkehelsa blitt gjort kjendt med at tilsigsområdet og denne reservekjelda no vil bli liggande inne i utbyggingsområdet? Har NJORDR AS ei plan for ny reservekjelde?
  • Er det sett fram krav til søkar om nye vurderingar av konsekvenser som følge av utbygging av turbiner og forslag om nye avbøtande tiltak skal skje innafor dei uberørte naturområda på øya?

Med helsing

For Folkeaksjonen Mot vindkraft i Aure.

Mats Torset          Johannes Kalland

     Ledar                 styremedlem

Fakta om vindkraft, vannkraft og energi.

Vindkraftverk er feil politikk. Det er unødig, løser ingen problemer og skaper nye.

Innledning

Å tro at vindkraftverk er løsningen på energiproblemene i Europa er en misforståelse skapt av lobbyister og såkalt ideelle organisasjoner som alle arbeider for å øke utbyttet i energiselskapene.

Dersom man skal snakke om grønn energi så er den grønneste energien man kan tilføre nettet den energien man ikke bruker. I industri og i offentlig forvaltning er det ekstremt mye å spare. Denne sparingen vil frigjøre svært mye strøm.

Den nest grønneste energien er å optimalisere allerede utbygd vannkraft, også her er det svært mye å hente. Det er bare skatteregler som hindrer dette. Omtale av støtteordninger lenger ned.

Norsk og vesteuropeisk energipolitikk er i ferd med å påføre folket og industrien meget store kostnader i form av høye strømregninger. Disse pengene havner i lomma på energiselskaper, bl.a vindbaroner. På lang sikt må man regne med opptil 3 ganger så dyr strøm som vi hadde. Dette vil skape problemer for både industri og barnefamilier.

Alle arbeidsplasser som er avhengig av strøm er satt i spill, det dreier seg om 30-40.000 primærarbeidsplasser, med andre ord er over 100.000 arbeidsplasser truet på mellomlang sikt..

Energisparing/energiledelse

Å innføre energiledelse i bedriftene og i offentlig forvaltning vil frigjøre mye strøm. Noe er direkte bedriftsøkonomisk lønnsomt og industrien er i ferd med å gripe fatt i det. Også noen kommuner er på god vei.

Det finnes i tillegg mye strøm som kan spares men det er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt. Subsidier og skattefordeler som vindindustrien får kunne vært brukt til disse tiltakene. Også midlene til de store kabelutbyggingene langs kysten til mange titalls milliarder kunne vært brukt til energisparetiltak. Norges naturvernforbund har regnet konservativt på dette og funnet at det kan spares mye mer enn vi trenger.

Et eksempel på ekstrem energisparing: Ombygging av tradisjonell veibelysning for et middels stort blokkområde. Strømutgifter før tiltak- 1,48 millioner kroner, strømutgifter etter tiltak 75.000 kroner. En besparelse på ca.1,4 millioner kroner eller litt over 95%. (Led belysning og intelligent styring med dopplerteknologi.)

Optimalisering av allerede utbygd vannkraft.

Det finnes et utall eksempler på svært lønnsomme prosjekter som ikke er igangsatt på grunn av mangel på kapasitet og tid, noen av subsidiene til vindindustrien kunne vært brukt som insentiver til slike tiltak. Det ble i 2018 utbetalt 2151 MNOK (årsrapport Enova 2018), dette er med andre ord ganske små beløp. Bare strømledningen Namsos-Åfjord og Surna-Snillfjord som er en naturlig konsekvens av vindkraftutbyggingen kostet 2,7 milliarder. Norges naturvernforbund har synliggjort at det er svært mye å hente på energisparetiltak.

Professor Leif Lia ved NTNU/HydroCen sier det er godt dokumentert at man kan hente ut 20-30 TWh (Terrawattimer) mens vindkraftutbyggingen som Norge nå legger til rette for er på 14-16 TWh i følge NVE.  NTNU/HydroCen med sine vannkraftlaboratorier og ekspertise gjennom mer enn 100 år huser et av europas fremste miljøer og fasiliteter.

Med andre ord kan optimalisering av eksisterende vannkraft produsere ca det dobbelte av all  vindkraft.

Også småkraftverk kan bidra med en del, det er bl.a 400 ubenyttede konsesjoner, de fleste av dem relativt konfliktfrie. Et eksempel, full utbygging med oppdemming vil gi 160 kW mens en konfliktfri utbygging med bygging av et lite vannspeil i bekken vil gi 130kW.

I hovedsak er det skatteregler som forhindrer nye investreringer.

Skatteregler for vann og vindkraft.

Skatteregler for vannkraft: Vannkraftverk betaler grunnrenteskatt på 37%  (2019). Grunnrenteskatten kommer på toppen av selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, avståelse av konsesjonskraft og konsesjonsavgifter som kraftprodusentene må betale. I tillegg til høy skattesats er det et problem at friinntektsrenten, som skal skjerme deler av avkastningen fra grunnrenteskatt, er svært lav. (0,4%-2017)

Den effektive skattesatsen for vannkraftprosjekter er reelt høyere enn for petroleumsprosjekter, til tross for at den nominelle skattesatsen for petroleum er betydelig høyere enn for vannkraft. Det er først ved svært gode prosjekter at petroleumsprosjekter får en høyere effektiv skattesats enn vannkraft.

Vannkraft må med andre ord betale skatt selv om de går med underskudd.

Grunnrenteskatten beregnes på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen, med fradrag av driftskostnader og avskrivninger.

Naturressursskatt tilfaller kommuner og fylkeskommuner. Den beregnes av kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsen er 1,3 øre per kWh. Av dette tilfaller 1,1 øre kommunen, og 0,2 øre fylkeskommunen. Naturressursskatten er overskuddsuavhengig, og kan utlignes krone for krone mot ordinær inntektsskatt.

Skatteregler for vindkraft: Vindkraft er i hovedsak underlagt samme skatteregime som annen næringsvirksomhet. Selskapsskatt 23 prosent (2018) av eventuelt overskudd. De betaler ikke noen av de avgiftene som annen kraftproduksjon må.

Med andre ord kan resultatet i mange tilfeller være at de knapt betaler skatt. Avskrivningsregler og økende vedlikeholdskostnader gjør at beskatningen er fallende med årene.

Kommentarer til vilkårene for vindkraft: Det kan tilføyes at de fram til nå har hatt svært gunstige subsidieordninger samt at det blir bygget kabler både innenlands og utenlands som kundene må betale. I sum hever alle disse tiltakene strømprisene såpass mye at vindkraft nå kan sies å være «lønnsom».

Tidligere NVE-sjef Per Sanderud leder utvalget som skal se på skatter og avgifter for energiprodusenter. Han sier det er naturlig at de også ser på vindkraften.

– Mandatet sier at vi skal se på skatteinnretningen ut ifra næringsnøytralitet, og da vil vindkraft være en del av vurderingen, sier Sanderud til Europower.

– Øyvind Isachsen i Norwea sier «Jeg har ikke noe stor bekymring for at det skal innføres grunnrenteskatt på vindkraft nå. Man skal slite med å finne noe superprofitt å skattlegge innen vindkraft.»  

– Videre sier Isachsen: Poenget er at i dag klarer vindpark-aktørene så vidt å bygge parker basert på fremtidige inntekter. Det er kun utenlandske pensjonsfond med lave avkastningskrav er villig til å finansiere utbyggingene. Grunnrenteskatt handler om å skattlegge superprofitt på vannkraftverk som produserer for 10 øre/kWh, sier Norwea-sjefen.

– Utgangspunktet for å innføre ulike grunnrenteskatter er vel ikke inntektsnivå, men at aktørene skal betale for å bruke av fellesskapets ressurser?

– Innfører vi grunnrenteskatt på vindkraft nå, blir det ganske enkelt ikke bygd ut mer vindkraft. Vi kan heller prates når det er superprofitt innen vindkraft. Skal man innføre grunnrenteskatt på vindkraft må det bli betydelig høyere strømpriser og mye høyere inntjening først, sier Isachsen.

Min kommentar til dette utsagnet er at da er ikke vindkraft samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Folkehelse

Støy påvirker folks helse og liv. Støy regnes som svært skadelig i arbeidslivet.

Infrastøy- støy i området omkring og under 20Hz mistenkes å være svært skadelig, det er bl.a påvist økning av sykdom, depresjon og økt medisinbruk i områder rundt vindturbiner. Jo større turbin dess mere infrastøy. Infrastøy har en betydelig større rekkevidde enn hørbar støy, opptil 20 km.

Visuell støy er skyggekast samt de roterende bladene som fanger blikket. Roterende gjenstander fanger blikket mye mer enn statiske. Om natten har turbinene lys av hensyn til flysikkerheten.

Iskast: Det er funnet isklumper på titalls kilo. Dagnes store vindturbiner kan kaste over 400 meter og i nedoverbakke betydelig lenger. (Nve`s informasjonshefte om iskast). Vindkraftselskaper har hittil markedsført veiene som fine turområder og underkommunisert faren. Så langt er ingen drept men kjøretøyer er påført store skader samt en ødelagt trafokiosk viser hvilke krefter det er snakk om.

Jeg har arbeidet med riskovurderinger og HMS i mer enn 20 år, hadde det vært normale sikkerhetskrav så skulle alle disse områdene vært gjerdet inn med en sikkerhetsavstand på 500-1000 meter avhengig av hvor bratt terrenget er.

Naturvern

Tap av rovfugler og naturmangfold: Vindturbinene på Smøla har til nå tatt over 100 havørn (juni 2019) . I tillegg tar turbinene andre rovfugler, hønsefugler, småfugler, innsekter og flaggermus.

Veier og naturinngrep: De store vindturbinene krever svært god veistandard og gir dermed betydelige naturinngrep. Man sprenger bort store områder og bygger kraftige veier på fjelltopper. Hver turbin krever en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. Mange har forsøkt å sammenligne dette med hyttebygging. De fleste hytteveier legges etter gamle ferdaveier/driftsveier og legges flytende i terrenget uten betydelige inngrep. Selve hyttene legges i områder med svært god bonitet og vil kunne ta seg igjen mye raskere enn oppe på toppene. Et eksempel: på Svalbard vises fortsatt over 100 år gamle spor etter beltetraktor, værharde topper også på fastlandet kan sammenlignes litt med Svalbard, det tar svært lang tid før naturen tar seg igjen.

Så kraftige veier ødelegger myrdrag, vassdrag/bekker og deler terrenget inn i segmenter på en helt annen måte enn tidligere veibygging i uberørt natur.

Vindturbiner etableres som industriparker på fjelltopper i uberørt natur mens hyttefelter legges i mer tradisjonelt kulturlandskap.

Forurensning er et underkommunisert tema. Turbinbladene gir fra seg plastmaterialer hele levetiden, 19 turbiner gir 1900 tonn med plastmaterialer. På enkelte steder skiftes bladene hvert fjerde år pga så mye slitasje at det beskyttende plastlaget er borte. Det er fare for oljelekkasjer, en turbin inneholder ca 2500 liter olje, 19 turbiner inneholder 47 500 liter olje. På Skarsøya betyr dette at vannverket på Skar er i fare.

Konsekvensutredninger

Først i juli 2019 reiser NVE krav om konsekvensutredning og IK system. Mange konsesjonsøknader er gitt på grunnlag av søknader og tall fra 90 tallet. Beslutningene er dermed fattet på feil grunnlag.

Lobbyorganisasjonene:

Enerwea er lett å forstå, det er energiselskapenes organisasjon, designet for å være både påvirkere og «eksperter».

Bellona, har blitt ganske kommersielle med årene. Jeg mistenker men har ikke sett noe som gir grunnlag for å si noe.

Zero er såkalt støttet av energi og vindbransjen. Med andre ord er de avhengige av inntektene, og dermed er de slik jeg ser det kjøpt og betalt.

Støy og visuell påvirkning i Aure kommune. Kart med sikkerhetssone

Støykart som viser konsekvensene av utbygging. For stort bilde, klikk her.
Visuell effekt av utbygging Skarsøya.
For stort kart, trykk her.

Det er nå utarbeidet kart som viser noen av konsekvensene av en utbygging på Skarsøya. Det er også laget et kart over anbefalt sikkerhetssone når det gjelder iskasting, avstandene er lagt litt utenfor det som NVE angir som sannsynlig avstand for iskasting. Dette kartet er laget av Aso, resten av Bård S. Solem

Legg merke til støysonene for både hørbar støy og infrastøy omslutter svært mye av bebyggelsen på Skarsøya pluss rundt Vean og Melan på andre siden av Torsetsundet.

Kart som viser anbefalt sikkerhetsavstand for iskasting. Grensene er satt i henhold til NVE`s anslag for maksimal kasteavstand med en liten margin. Full størrelse trykk her.

Det er også utarbeidet kart over fremtidig utbygging av resten av kommunen. Når det først er vedtatt utbygging i en del av kommunen må det påregnes at det er mer lønnsomt og interessant å bygge ut resten av det som er mulig.

I praksis betyr det at de fastboende bor i et gedigent industriområde.

Områder for fremtidig utbygging i Aure kommune.
For stort kart, trykk her.
Tap av inngrepsfri natur
http://www.vindkraftmotstand.no/wp-content/uploads/2019/07/Inngrepsfri_natur.jpg
Visuell_overlapp_Aure_til_Orkdal.
http://www.vindkraftmotstand.no/wp-content/uploads/2019/07/Visuell_overlapp_Aure_til_Orkdal-1.jpg
http://www.vindkraftmotstand.no/wp-content/uploads/2019/07/Visuell_dominans.jpg
Nasjonal plan. Egnede områder er gulet ut. Det er størsteparten av Aure kommune.
http://www.vindkraftmotstand.no/wp-content/uploads/2019/07/Nasjonal_plan_Aure_gulet_ut.jpg
Sammenligning av dimensjoner. Fra Naturvernforbundets nye faktahefte om vindkraft.

Støykart og litt om prosessene på Skarsøya.

Visuell effekt av vindkraftverk iht. anbefalinger fra NVE og miljødirektoratet.
Klikk her for full størrelse.

Innledning av Aso

Prosessene fram mot eventuelle vindturbiner på Skarsøya er egnet til å undres over. Hva får kommunepolitikere til å godta slike fremgangsmåter dersom de ikke har personlig interesser? Det burde være rimelig enkelt å opplyse om at kommunen ikke besvarer store bestillinger med en ukes frist, noe kommunen ikke har gjort, de lar utbygger/konsesjonssøker ture fram!!
Bård S. Solheim har utarbeidet støykart som viser konsekvensene av utbygging på Skarsøya. Legg merke til at det nesten ikke vil bli igjen en flekk i Aure som ikke blir kraftig berørt dersom flere av de skraverte områdene blir utbygd og det må man regne med dersom Skarsøya bygges ut.

Tekst og illustrasjoner: Bård S. Solem .

Resten av Aure kommune er merket som meget velegnet.
For full størrelse trykk her.

HVA I ALLE DAGER SKJER PÅ SKARDSØYA?På NVEs interaktive kart er vindkraftanlegget på Skardsøya fortsatt avmerket som ”avsluttet”. Det var i 2015 – ny konsesjonssøknad ble levert 12. april i år! Hvor mange av de ”sovende” prosjektene på NVEs kartverk er igangsatt bak kulissene?

På Skardsøya viser den nye søknaden en turbinhøyde på 200 m (6,0 MW) mot tidligere 125 m (2,3 MW). Den totale effekten er økt fra 55 MW til 110 MW. Dette har dramatisk innvirkning på bl.a støy, infralyd, synlighet og visuell dominans.Søknaden gir INGEN vurderinger i forhold til andre vindkraftanlegg i området! Kun to linjer i søknaden henviser til NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft som er til høring!I en tid hvor folk etterlyser helhetsvurderinger og påpeker mangelfullt kunnskapsgrunnlag tillater Njordr seg å sende inn en søknad blottet for informasjon om andre utførte og planlagte anlegg i distriktet!

Støykart for bare Skarsøya.
For full størrelse trykk her

Aure kommune fikk i februar 1 ukes frist (!) fra utbyggeren til å hoste opp informasjon om følgende tema for hele konsesjonsområdet samt adkomstveier og nettilknytning:- naturmiljø- friluftsliv, reiseliv, turisme- kulturminner og kulturmiljø- samfunn og annen arealbruk. Hvis dette er representativt for prosessene som ligger bak konsesjonssøknadene i vårt langstrakte land er det skremmende!

Inngrep i fri natur.
For full størrelse trykk her.

Jeg har satt sammen noen kart der jeg forsøker å belyse helhetsbildet og ulike sider ved konsesjonssøknaden på Skardsøya. Dette er informasjon som ligger gjemt i utredningene til NVE, Miljødirektoratet og konsesjonssøknaden men som ikke visualiseres eller presenteres tydelig. Blir vi ført bak lyset?For dere som er interessert kan konsesjonssøknaden og andre dokumenter lastes ned fra kommunens postarkiv: https://innsyn.aure.kommune.no/RegistryEntry/Case?caseId=22721&fbclid=IwAR32RSGpH2co_aSBpgPshW8ZJi16lz3LUjUktJ5-lrRJdJFwN9rqJcHJICY

Aure kommune og habilitet.

Nedenfor er innledning til et Innlegg bl.a publisert som leserinnlegg i KSU.no, samt at innlegget er tilgjengelig.

Etter et nytt innbyggerinitiativ åpnet formannskapet i Aure kommune i møte den 4. juni for folkeavstemning som omhandler NVE sitt forslag til Nasjonal ramme for vindkraft. Altså til å gjelde lokalisering av vindkraftverk også andre steder i kommunen enn på Skarsøya. Dette ville ikke Svein Skar (SP) og 9 andre kommunestyrerepresentanter være med på, og stemte mot dette i kommunestyremøtet den 11 juni. Vedtaket i formannskapet falt dermed med 1 stemmes overvekt. Kommunestyret var da ikke fulltallig etter at 2 representanter fra Arbeiderpartiet ble permittert før avstemming.
Her er innlegget i sin opprinnelige form:

Aure kommunestyre på tynn is

Leserinnlegg, Olav Nygård, torsdag 27. juni 2019 20:10

PS 37/19 Søknad om at folkeavstemningen om vindkraft skal gjelde hele kommunen?

Etter et innbyggerinitiativ med underskrifter fra mars i år har Aure kommunestyre vedtatt at det skal være folkeavstemning i forbindelse med kommunevalget om et mulig vindkraftverk på Skarsøya. Situasjonen endret seg dramatisk da Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) stoppet all konsesjonsbehandling og høringer etter at direktoratet på oppdrag fra Olje- og Energidepartementet (OED) la fram forslag til Nasjonal ramme for vindkraft den 1. april. Det er valg til høsten og det sittende kommunestyret i Aure skal derfor ikke gi høringsuttalelse i forhold til Njordr sine vindkraftplaner på Skarsøya. Dette kommunestyret skal derimot gi høringsuttalelse til NVE sitt forslag til Nasjonal ramme for vindkraft der Aure kommune, med unntak av Tustna, er utpekt som spesielt egnet for vindkraft. Aure kommune planlegger derfor å avholde kommunestyremøte like etter valget, slik at resultatet av folkeavstemningen kan bli hensyntatt når det sittende kommunestyret gir sin høringsuttalelse. Kommunen har fått utsatt frist til den 7. oktober. Fra OED er det i den senere tid kommet sterke signaler om økt vektlegging på kommunenes høringsuttalelser. Mye tyder nå på at det innad i Aure kommunestyre foregår et taktisk spill i forhold til hva slags folkeavstemning kommunen skal ha. Eller hva slags folkeavstemning som passer best for å nå fram med sine interesser. At folkeavstemningen om vindkraft ikke skal gjelde hele kommunen vil sannsynlig føre til mindre engasjement og deltagelse på valget, noe som vil gi mindre legitimitet til folkeavstemningen og trolig større sannsynlighet for et betinget ja i høringen. Folk i Aure som ikke umiddelbart frykter nærkontakten med ulempene kan lettere gå for pengeargumentet.

Etter et nytt innbyggerinitiativ åpnet formannskapet i Aure kommune i møte den 4. juni for folkeavstemning som omhandler NVE sitt forslag til Nasjonal ramme for vindkraft. Altså til å gjelde lokalisering av vindkraftverk også andre steder i kommunen enn på Skarsøya. Dette ville ikke Svein Skar (SP) og 9 andre kommunestyrerepresentanter være med på, og stemte mot dette i kommunestyremøtet den 11 juni. Vedtaket i formannskapet falt dermed med 1 stemmes overvekt. Kommunestyret var da ikke fulltallig etter at 2 representanter fra Arbeiderpartiet ble permittert før avstemming. Ved stemmelikhet hadde fungerende ordfører (AP) måtte brukt sin dobbeltstemme for å få en avgjørelse i saken. Siden hun var forslagsstiller kan en gå ut fra at formannskapets vedtak har blitt stående. Folkevalgte representanter har en selvstendig plikt til å vurdere sin habilitet. Er representanten i tvil kan vedkommende be om å få sin habilitet vurdert. En saksbehandlingsfeil her vil lett lede til ugyldighet dersom feilen kan ha virket inn på utfallet av saken.

NV-nytt melder den 9. mai om ny gulrot fra Njordr; “Frå det tidspunktet Aure kommune har fatta positiv endeleg høyringsuttale, vert det utbetalt 25 000 kr per år til grunneiarane fram til strømproduksjonen er i gang.” Svein Skar er grunneier og grunneiernes forhandlingsleder overfor Njordr samtidig som han er en svært aktiv tilrettelegger for utbygging av vindkraftverk på sin og andre sin eiendom på Skarsøya, også innad i Senterpartiet og fra sin posisjon som kommunestyrerepresentant for Senterpartiet. Hans habilitet ble ikke vurdert, og denne gangen vippet han flertallet i kommunestyret slik at søknaden om at folkeavstemning om vindkraft skal gjelde hele kommunen/NVE sitt forslag til Nasjonal ramme for vindkraft, ble avslått. At dette kunne skje på denne måten er alvorlig og undergraver legitimiteten til avslaget/vedtaket. Kommuneledelsen og kommunestyret sin saksbehandling og tilnærming til vindkraftsaken har vært kraftig kritisert etter at saken kom på kommunens bord i juni i fjor, og likner mer og mer på en politisk farse. Aure kommune sin ordfører (SP) meldte forfall til kommunestyremøtet den 11. juni. Hvordan vil hun forholde seg til den siste utviklingen i saken?

Kommentarer etter leserinnlegget.

tir. 2. jul. 2019 kl. 12:13 e-post til fylkesmannen.

Aure Høyre prøvde å stable på beina et krav til lovlighetskontroll før tidsfristen løp ut tirsdag 2.juli.  Henning og Aure Høyre har gitt opp forsøket på å få til lovlighetskontroll.

Mail:

Til Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Vindkraftsaken i Aure – bekymringsmelding

Ber om at Fylkesmannen går gjennom vedleggene og at Fylkesmannen tar saken opp til vurdering i sammenheng med formell klage som blir overlevert mandag den 1.juli. Tilbakemelding fra saksbehandler har vært kjekt å få.

To høyrerepresentanter var ikke nok til å stille krav om dette til Fylkesmannen. Får håpe Fylkesmannen tar opp vår klage om å ugyldiggjøre kommunestyrevedtaket.