Monthly Archives: august 2010

Kjartan Tørum har vært varaordfører på Vikna og har god innsikt i hva vindturbiner egentlig fører med seg. Han var i sin tid med på denne prosessen og har i ettertid sett hvor mange negative konsekvenser det fikk og hvor lite kommunen sitter igjen med.

Sitter på Vikna og hører på NRKs lokalsendte
valgdebatt om vindkraft på Skardsøya i Aure kommune.
Når Iver Nordseth står fram som en lokal landsfader for Aure kommune og tar bl.a
min hjemkommune Vikna til inntekt for sitt syn, så må følgende presiseres:
For der første blir det meningsløst å sammenligne Skardsøya med Vikna. Skardsøya er jo ei bitte lita øy og vindmøllene vil rage 220 m rett over hodet på alle som har tilhørighet der. På Vikna derimot er avstanden til boliger og hytter en helt annen. Til tross for dette – de som bor nærmest vindmøllene på Ytre Vikna hevder dog at støyen er en helsemessig belastning – og i tillegg blender vindturbinene for sola og skaper stor irritasjon og frustrasjon.
For det andre ble Vikna kommune forespeilet 4-6 årsverk til driften og 12-13 mill. i årlige inntekter. Faktum etter 5 år er knappe 3 årsverk og 1.8 mill. til kommunekassen!!! I tillegg har utbyggerne fortsatt ikke gjennomført de avbøtende tiltakene eller betalt avtalte kompensasjon til kommunen!
Avslutningsvis må jeg også stille spørsmålstegn ved vurderingsevnen til NRK Møre- og Romsdal når de inviterer Sven Skard og gir han taletid i nevnte debatt – en person som bruker – og får anledning av ordføreren – til å bruke kommunestyrets talerstol på en kynisk måte til egen vinning.
Kjære aurgjeldinger: vis solidaritet til de unge familiene på Skardsøya og de hundrevis av hytteeierne som har hatt tillit til at hyttebygging var et satsingsområde i HELE Aure kommune. Stem NEI og skaff dere ærlige og habile politikere spm tenker på hva som gagner innbyggerne og ikke seg selv!

Fra hytte-eiere. Vihals /Skipnes/Rønvikbuk· 15.07.2019

Til Aure Kommune v/ordfører og rådmann.
Med anmodning om å vedta et klart og tydelig NEI til utbygging av vindkraftindustri i fjellpartiene på Skarsøya.

Fra Vihals til Rønvikbukta er det en god blanding av fastboende og fritids/hyttefolk. Storparten er fritidseiendommer. Med den idyll og rekreasjonsmulighet som finnes i området, vil det for oss være en katastrofe å få et anlegg av denne dimensjon i nærmiljøet. Det blir en stor verdiforringelse både for de tilhørende eiendommene og alle fritidseiendommene. I tillegg kommer den psykiske belastningen å ikke kunne stole på at dette var ei nærmest freda øy med fritid som Satsingsfelt for Aure Kommune.
I vårt område er det regulert ca 40 nye hyttetomter som I sin tur gir ringvirkninger for handel og arbeidsliv. Aure er ødelagt for all framtid ved realisering av et vindkraftverk i nærheten. Vi har registrert at det er mange kommuner sier nei til vlnd-industri. Det er mange og forskjellige årsaker til motstanden.
Informasjon til folket uteblir i startfasen av behandllngsprosessen. Storparten har mangelfull og lite gjennomtenkt konsekvensutredning. samt ugunstige lokasjoner som er til stor sjenanse for folk og dyr.

I Norge har vi overskudd av kraft til eget forbruk. Det er allerede utredet resultat av å effektivisere våre eksisterende vannkraftverk. Norge er I stand til å øke produksjonen av energi mere enn det er planlagt ny vindkraft. Denne utvidelsen vil Ikke føre til nye naturinngrep, men kun gå på ny teknolog! og Justeringer I vannveiene. Det er derfor meningsløst å subsidiere vindkraft som ødelegger på km2-vls med berørt f)ell,landskap og Ikke bistå med midler til utvidelse og effektivisering av eksisterende vannkraft.

Den Informasjon som etter hvert har blusset opp, har gitt folk flest et klarere syn på hvor verdifulle våre fjellområder er. Utbyggingene som er planlagt, spesielt I områder nær bebyggelse, til utfart og rekreasjon. Og ikke minst der hvor dyr, vill eller tam tilstand holder til vil gl en meget negativ konsekvens. I utredningen fra Sweco står det på flere punkterer at det nødvendig å se på konsekvenser på nytt. Det er I den utredede løsningen plassert fem vindturbiner, transformatorstasjon og ca. 4,9 km lnternvei Innenfor sikrlngssonen til Skar vannverk. Kobllngsstasjonen for nettilknytnlngen er også plassert helt I kanten av slkringssonen for vannkilden ved Romundset. Med den store mengden av sterkt forurensende transformatorolje som et slikt anlegg har, ville det blitt en katastrofe ved en lekkasje mot vannverket.

Et økonomisk regnestykke med perspektiv vil gl et negativt samfunnsøkonomisk svar. Arbeidsplasser kun i en utbyggingsperiode. Ordinært vedlikehold blir utført av spesialister en gang pr år. Økonomisk sjansespill. Ødelagt fjell kan Ikke erstattes. Vindmølle,s varighet er+. 2Sår. Hvem tar ansvaret for

oppryddingen. Får Njord et Ja er sannsynligheten stor for at de selger konsesjonen til et utenlands

energiselskap som må kjøpe seg fri fr-a kullkraft. Makta over ressursene blir pulverisert. Deres eneste mål er å hente utså mye profitt som mulig på bekostning av vår ødelagte natur for all framlld.

Isteden for å bombardere våre vakreste perler som Aure er, finnes det nå teknologi som muliggjør

bygging av vlndmøller til havs. Å se på vindmåleresultater som et stort argument for utbygging, må sies å være lite troverdig i og med at det også planlegges utbygging I innlandet hvor vindforholdene er svært begrenset.

Vi ber de folkevalgte å verne om natur og dyreliv, samt folks helse og livskvalitet. En utbygging vil splitte det gode samfunnet som er I vårt område. De må stemme nei til NVE og Njords planer, som vil føre til et uerstattelig Inngrep I naturen og dyremangfoldet på Skarsøya.

Innledning
Det taktiske spillet i Aure kommune utført av rutinerte maktpolitikere som tror at de fortsatt kan forvalte kommunen som sitt eget gårdstun. I en kommune som i praksis nesten har vært uten opposisjon i lang tid så kan det etablere det seg en uheldig praksis, er dette tilfellet i Aure kommune?
Carina Ulfsnes, Skardsøya har skrevet et leserbrev i Tidens krav.
Leserbrevet begynner nedenfor her.

Av Carina Ulfsnes, Skardsøya, AurePublisert:14. august 2019, kl. 15:21

LESERBREV Har du tenkt på at et «JA til vindkraft på Skardsøya», heller kan bli et «JA til de andre aurefjella»?

Det har kommet sterke signaler fra sentrale politikere at Aures innbyggere burde si JA til vindkraftverk på Skardsøya, og nei til resten av Aure. Blant annet skriver Iver Nordseth (Aure Venstre) dette i et innlegg i Tidens Krav 2. august 2019.

For meg lukter dette litt muggent, jeg skal forklare hvorfor:

Som nevnt tidligere er Aure utpekt i nasjonal plan som 1 av 13 områder i Norge det bør bygges vindkraft. I store deler av landet sier man unisont NEI. Sannsynligheten er derfor stor for at presset på akkurat Aure øker når kommuner rundt oss, og de andre utpekte områdene unisont uttrykker motstand!

Hvorfor stemmer kommunestyret NED et forslag om avstemning for hele Aure, men tviholder på folkeavstemning om Skardsøya?! Og hvorfor går en sentral politiker deretter ut i mediene og får det til å høres ut som et JA til vindkraft på Skardsøya freder resten av fjellheimen i Aure?

Her kommer man til kjernen: 
Er utbygging på Skardsøya egentlig sannsynlig?

4 av 11 grunneiere avstår fra å signere og ønsker ikke vindkraft på sine eiendommer. Så lenge utbygger mangler underskrevne avtaler med 4 av 11 grunneiere, låses over 80 % av området (pga. fellesområde).
Skal utbygger få konsesjon til å gjøre om Skardsøya til industriområde må 4 grunneiere bli fratatt retten til å bestemme over egen grunn. Iver Nordseth feilinformerer i sitt avisinnlegg 2. august 2019, når han skriver at 11 grunneiere har avtale med utbygger. Man har langt fra en avtale når noen ikke ønsker å signere!

Sittende kommunestyre skal gi høringsuttalelse til den nasjonale planen. Dette informerte ordfører om på informasjonsmøte på Vihals påskeaften i år. Her presiserer også ordfører at det IKKE er opp til sittende kommunestyre å avgjøre kommunens innstilling til utbygging på Skardsøya. Dette begrunnes med at et nytt kommunestyre vil være på plass da denne høringsuttalelsen skal utformes.

Hvis sannsynligheten for ekspropriasjon/tvangsovertakelse er liten for Skardsøya, hvor trygt er det da å stemme JA i folkeavstemningen om Skardsøya, når dette er den eneste folkeavstemningen ang. vindkraft kommunen velger å gjennomføre for sine innbyggere?

Hva skal politikerne bruke folkeavstemningen til? Jo, sittende kommunestyre skal utforme høringsuttalelsen til NVE om HELE Aure.

Et JA til utbygging på Skardsøya er et JA til å frata 4 grunneiere retten til å bestemme over egen grunn. Det er også et JA til frata andre grunneiere i Aure inntekter de kunne fått i form av tomtesalg, næringsutvikling osv. Er det riktig av kommunen eller velgerne å ønske at innbyggere skal bli utsatt for å miste retten til egen eiendom.

Et JA er også JA til å frata Skardsøyas befolkning, og resten av Aure, friheten og gleden ved å kunne nyte naturens egen stillhet i nærområdet.

Uansett hvilken grad man interesserer seg for friluftsliv, er dette en unik gode vi og framtidige generasjoner har, helt uavhengig av hvilken livssituasjon vi måtte befinne oss i. Selv de magiske turopplevelsene på Tustnafjellene vil aldri kunne bli de samme med vindkraftverk i kommunen, da de nye turbinene har en dimensjon som ikke kan sammenliknes med de vi kjenner fra flate Smøla.

I et debattinnlegg skriver Arne Fredrik Lånke om Hogne Hognset og nei siden. Arne Fredrik Lånke utgir seg kun for å være fagperson gjennom å bruke tittelen, Sivilingeniør Energi og Miljø.
Her kommer også kritikken mot Adresseavisen inn, det kommer ikke fram på noe sted at den samme Arne Fredrik Lånke var med å søkte om turbiner på Skarsøya forrige gang.
Adresseavisen gjør ikke forsøk på journalistikk engang.
Det fremkommer heller ikke att Lånke er daglig leder i Stormvind AS som lever av å prosjektere/jobbe med hovedsaklig vindkraft prosjekter. Det er interessant å gå inn på Stormvinds hjemmeside under Prosjekter og får opp : Norsk Vind Energi AS (norsk privat selskap), Norsk Kylling AS, Vestavind AS, Biokraft AS- (Trønderenergi og et svenskprivat selskap)- , E.ON- vanskelig å finne annet enn et kjent norsk advokatfirma – sjelden idealister, Andmyran Vindpark AS. Går en deretter inn på proff.no og ser hvem som er eiere av de forskjellige selskapene finner man en del kraftselskaper som Trønderenergi (Biokraft), samt svenske og norske private eiere. Spørsmålet da er om artikkelen er et oppdrag fra Trønderenergi eller noen av de andre kundene, eller rett og slett en bedriftsleder som er redd for at Stormvinds marked vil forsvinne over natten. Når en ser sparkene mot Hongset minner det mistenkelig på Trønderenergis adm dir’s nedlatende kommentarer til Harald Kjellstad.
Noen av poengene til Lånke er:
– at det ikke er noen sammenheng mellom strømpriser, kabelutbygging osv. Vår kommentar: Sitat fra ordfører i kabel og vindkommune: det er ikke behov for kablene uten vindkraft.
– at vindkraft på land lønner seg uten subsidier. Vår kommentar: det er rent tull. Vindkraft i konkurranse med annen kraft er så godt som unntatt skatt. Vind skatter 28% av overskudd, vann skatter 58% skatt av overskudd + naturressursskatt.

Nedenfor finner du Innlegget fra Lånke.
Debatt:
De skruppelløse og kortsiktige storkapitalistene kan Hogne Hongset kanskje finne i sin egen bransje.
Vindkraft, spesielt på land, er helt nødvendig for at verden skal nå sine klimamål. Fortsett å lese trykk her.

I sin kronikk i Adresseavisen den 10. august går Hogne Hongset til frontalangrep på norsk energipolitikk og samtlige regjeringer siden 1990. Hongsets hovedanliggende er imidlertid å argumentere mot utbygging av ytterligere kraftkabler til utlandet samt vindkraft i Norge. Essensen i Hongsets påstander er at strømmen blir dyrere for industrien og husholdningene, samt at klimaeffekten av vindkraft er marginal eller fraværende.

Hongset bekymrer seg altså for industriens konkurranseevne, men er på kollisjonskurs med industrien hva gjelder vindkraft. Landbasert vindkraft er nå svært kostnadseffektivt, og har derfor blitt den foretrukne leverandøren av kraftkontrakter til norsk kraftkrevende industri. Industrien selv mener at vindkraften er avgjørende for konkurranseevnen. Hydro-topp og NHO-president Arvid Moss har uttalt at denne muligheten må utnyttes ytterligere. Det er beregnet at 1 TWh ny kraft til industrien, omtrent tilsvarende produksjonen fra for eksempel Bjerkreim eller Roan vindkraftverk, vil gi 1,7 milliarder kroner i årlig verdiskaping og 1150 nye arbeidsplasser.

Hongset forsøker å konstruere en sammenheng mellom økte strømkostnader, som følge av «grønne sertifikater» og den nasjonale rammen for vindkraft, men det finnes ingen slik sammenheng. Dersom nye vindkraftverk får konsesjon i tråd med en eventuell nasjonal ramme, må de bygges ut uten støtte. Slike subsidiefrie vindkraftanlegg vil gi redusert kraftpris for både husholdninger og industri.

Vindkraft, spesielt på land, er helt nødvendig for at verden skal nå sine klimamål. Man mener nå utslippene må nå toppen allerede neste år. Project Drawdown har kartlagt de 100 globale klimaløsningene med størst potensial. Vindkraft på land er nummer to blant disse. Vindkraft i Norge vil ha klimaeffekt enten den tas i bruk innenlands eller eksporteres. Thema Consulting har beregnet at norsk vindkraft vil fortrenge 7 millioner tonn CO₂ årlig i Europa fra 2021 av, tilsvarende hele 13,6 prosent av Norges egne utslipp.

Hongset mener vi ikke trenger mer kraft, men Statnett har vist at Norge kan fase ut fossil energi og halvere sine utslipp gjennom elektrifisering og mer fornybar kraft, med vindkraft som det største potensialet. Hvis vind dekket det meste av dette behovet, ville planområdene kreve et par promille av landarealet, og ca. 3 prosent av dette ville bli direkte berørt. Få land vil kunne nå sine klimamål uten betydelig større utfordringer og inngrep, men Norge har ennå ikke evnet å kutte. Å fremskaffe tilsvarende kraftmengder på andre måter, er opplagt ikke så likefram som Hongset mener. Om det kan la seg gjøre, vil det i så fall medføre store kostnader, omprioritering av offentlige midler og tidkrevende omlegging av rammebetingelser, men vil også ha betydelige miljøvirkninger.

På knappe to måneder fikk Adresseavisen mer enn 50 leserinnlegg om Trønderenergi og enda flere om vindkraft på Frøya. Her er noen av dem.

Hongset har tidligere omtalt kraftbransjen som mafia, og bruker kreative karakteristikker som «vindbaroner». Aktørene som er involvert i bransjen slik jeg kjenner den, er i hovedsak er offentlig eide selskaper som bidrar med milliarder til alles velferd, idealister som investerer eventuelle overskudd i nye bærekraftige satsinger, eller fond som forvalter vanlige folks pensjoner og ønsker å gjøre bærekraftige og langsiktige investeringer. De skruppelløse og kortsiktige storkapitalistene kan Hongset kanskje finne i sin egen bransje, fossilindustrien, som alt for lenge har fått sette agendaen for verdens energibruk, til stor skade for klima og miljø verden over.

Foreningen for Nei til Vindkraft i Aure`s tilsvar til Nordseths kronikk i Tidens Krav.

–

LESERBREVVindkraft i Aure – en invitasjon til hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsamfunn.

Venstrepolitiker Iver Nordseth hevder i sin kronikk i TK 2. aug. 2019 at ja til vindkraftutbygging på Skarsøya og nei til ytterligere utbygging i kommunen er et godt og realistisk standpunkt i vindkraftsaken. Han hevder det er god distriktspolitikk og at det vil komme hele kommunen til gode.

Et slikt utspill fra en så erfaren fylkes- og kommunepolitiker i en komplisert og utfordrende sak for et helt lokalsamfunn er sjokkerende. Ved å sette deler av kommunens innbyggere opp mot hverandre skal han sikre støtte for sitt syn i folkeavstemningen. Konsekvensen blir dyptgående og ødeleggende konflikter i lokalsamfunnet. 

Nordseth inviterer til hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsamfunn, en uforsvarlig gambling med høy, dokumentert risiko for store tap i framtidige inntekter for kommune og næringsliv. For ikke å snakke om et betydelig omdømmetap for kommunen. Velger kommunen å selge de samme fjellene to ganger – med motsatt fortegn – først som uberørte og unike, deretter som velegnet for industrialisering, mister privatpersoner og investorer tilliten til kommunen. Hvem vil investere pengene sine i en kommune som er så lite forutsigbar? De eneste som i realiteten vil tjene på dette er Njordr AS og de grunneierne som har inngått avtale med Njordr AS.

Vindkraftverket på Skarsøya skal gi kommunen ca. 10 mill. i årlige inntekter (eiendomsskatt og produksjonstilskudd). Et verdifullt tilskudd til kommuneøkonomien sier Nordseth. I realiteten er dette meget usikre inntektskilder. Endring / fjerning av eiendomsskatten har lenge vært på trappene. Inntektene vil også gå drastisk ned etter 10 år i takt med at vindkraftverket nedskrives. 10 mill. er også en dråpe i havet i forhold til de økonomiske tap kommunen risikerer som følge av omsetningssvikt og tapte arbeidsplasser.

Noen avbøtende tiltak skal gjøre avtalen attraktiv for Skarsøyfolket, eks: Vei fra Finset til Skipnes – er dette forankret hos aktuelle grunneiere og klarert med vernemyndighetene? Vil det være grunnlag for ny butikk på Vihals, etter at øya er industrialisert og bruken av hyttene avtar? Hvem skal bruke bygget og utkikkspunktet på Knubben? Støyen fra vindturbinene i sentrale, høyereliggende deler av Skarsøya vil overskride Miljøverndepartementets anbefalte grense for friluftsområder av denne type, jf. Konsekvensutredningen s. 31. Ifølge Nordseth har 11 lokale grunneiere inngått avtale med Njordr. Vi har informasjon om at det gjelder bare 7 av de 11.

Aure har hatt og har som utviklingsstrategi å øke sin attraksjonskraft som hyttekommune, jf. Strategiske næringsplan 2018–2029. Det er nesten like mange fritidsboliger (1486) som boliger for fastboende (1613) i kommunen. Hytteturismen generer betydelige inntekter og arbeidsplasser, jf. Hytteundersøkelsen 2016, Aure Næringsforum. Resultatene stemmer godt overens med forsking gjennomført de senere år av Norsk senter for bygdeforsking.

Deltidsboere i Aure kjøper varer og tjenester lokalt til en verdi av 109 mill. i året. I tillegg kommer 20–25 arbeidsplasser i bygg- og anleggsnæringen, samt 47 lokale arbeidsplasser. Mellom 30 og 40 % av hyttene, samt 210 regulerte hyttetomter ligger på Skarsøya, Lesundet og Grisvågøya.

Motivasjonen for et «andrehjem» i Aure er tilgang på friluftsområder i uberørt natur og rekreasjonsmuligheter. Natur og fjellområdene er svært viktige (88 %), fred og ro (85 %) og fiske og sjøliv (85 %). Vindkraftverk på fjellene er følgelig ikke forenlig med deltidsboernes motivasjon for å etablere seg og oppholde seg i kommunen. Dette bekreftes også av adm.dir. i NHO reiseliv Kristin Krohn Devold. Bolyst og trivsel blir kraftig utfordret og den positive utviklingen Skarsøya har opplevd de senere årene med stor tilflytning av barnefamilier (ref. artikkel i Adressa juli 2019) vil stagnere–trolig gå tilbake.

Et tenkt scenario kan være at hytteeierne halverer bruken av hyttene sine. Det vil gi en tapt omsetning årlig i kommunen på 54 mill. Begrenser vi det til Skarsøya, Lesundet og Grisvågøya utgjør det mellom 16 og 22 mill. I tillegg kommer tap av en potensiell inntekt på ca. 7,5 mill. (ubebygde tomter i samme området).

Med tillit til kommunen har deltidsboerne investert over kr 2, 5 milliarder i fritidsboliger i Aure (gjennomsnittsverdi på kr 1,7 mill. pr. hytte). Bebygges de regulerte hyttetomtene på Skarsøya vil det utgjøre en framtidig investering på nye 350 millioner.

Vindkraftverk vil påføre et betydelig verditap på boliger. Hardest vil det ramme Skarsøya og tilknyttede øyer. Avstanden tvers over Skarsøya er 7 km, det meste av bebyggelse vil ligge mindre enn 3 km fra kraftverket. Verditapet her vil trolig utgjøre mellom 40 – 70 %.

I den nærmeste tiden skal skjebnen til Skarsøya avgjøres, og med det skjebnen til de som tilhører denne øya: mennesker, fugler og dyr. På en liten øy kan en ikke snu om, velge en annen retning – et annet fjell, et annet fiskevann eller en annen skog. Folket på øya har dette fjellet med de herlighetene som omkranser det. «Det finnes ingen naturlige, alternative nærturområder med tilsvarende kvaliteter for beboere og hytteeiere på Skarsøya, Lesundøya og Grisvågøya, jf. Konsekvensutredningen s. 7,30,33. Det meste av bebyggelsen blir berørt både visuelt, med støy og lysblink. Turområdene på øya går tapt. Fra å oppleve å bo i en naturperle blir opplevelsen å bo rundt et kraftverk. Vi kjenner ikke til at det har vært planlagt foretatt et så voldsomt naturinngrep på en så liten øy tidligere.

Er dette god distriktspolitikk? Er det slik en skaper gode lokalsamfunn? Vi oppfordrer Aures innbyggere til samlet å slå ring rundt en bærekraftig utvikling i kommunen–vis også solidaritet med dine naboer – stem nei til vindkraftverk på Skarsøya!

(Konsekvensutredningen det refereres til er SAE Vind rapport 2010, tema friluftsliv og reiseliv, Miljøfaglig utredning rapport 2010–13 som Njordr AS baserer sin konsesjonssøknad på. Turbinene Njordr skal sette opp er over dobbelt så høy som de planlagte i 2010 og dekker et større areal. Konsekvensene av dette er ikke utredet–men vil naturligvis bli enda mer omfattende)

Kommentar til Nordseths innlegg i Tidens Krav 19.08.
Nordseth påstår “han belyser mulighetene for lokal verdiskaping og ringvirkninger, og ikke minst dokumentasjon av tall som viser betydelige lokale inntekter av ei eventuell utbygging på Skardsøya.”

Videre prøver han på hersketeknikker direkte og indirekte, først med en påstand om art Torunn Herjes innlegg “har prega debatten med massive og til dels usaklige påstander”.
Indirekte kan det tolkes dithen at han mener han forstår kompliserte ting som dette men ikke Torunn Herje. “Kraftutbyggingssaker er – som Torunn Herje også påpeker – både komplisert og utfordrende,”

Videre påstår Nordseth at frykt for inntektstap i kommunen er løse dokumenterte påstander.
“Herje hevder at jeg ” … inviterer til hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsamfunn, en uforsvarlig gambling med høy, dokumentert risiko for store tap i framtidige inntekter for kommune og næringsliv». Hvor hun har den dokumenterte risikoen fra, kommer ikke fram i hennes innlegg, der hun synser.“
Vår kommentar: Vi går ut fra at Nordseth er kjent med hytteeierundersøkelsen fra 2016 og dens innhold der det fremkommer at hytteeierne genererer 109 mill i inntekter til kommunen og at det gir 70 årsverk.
Vi går også ut fra at Nordseth kjenner til at i Rogaland har eiendommer falt med 40-70% i verdi.
Er det bevisst at Nordseth underslår dette?

Nordseth viser også til at det kan dokumenteres gode erfaringer fra andre steder. “I stedet for «omsetningssvikt og tapte arbeidsplasser», som Herje påstår, har vertskommuner for vindkraft som Smøla, Hitra, Roan og Åfjord opplevd svært positive ringvirkninger på mange viktige områder.”
Vår kommentar: Smøla-lave turbiner langt fra folk. Han nevner ikke 100 drepte havørn
Roan- han glemmer at Roan investerte og brukte 54 mill kroner på ei kai som ikke blir brukt. Det er skattebetalernes penger som ble brukt av vindkrafttilhengere, man kan ikke vente at de er objektive i etterkant. De må fortelle den “gode historien om hvor vellykket dette er”.
Hitra er ei stor øy og turbinene havner relativt langt fra folk.
Skarsøya er ei lita øy, store deler av befolkningen og hyttebefolkningen vil bli kraftig berørt. Svært mange vil bo eller ha hytte i en avstand på 1-2,5 km.

Nordseth skriver videre:
“Torunn Herje hevder videre at de avtalefestede årlige kommunale inntektene på ca. 10mill.kr er «meget usikre inntektskilder». Ved å lese avtaleutkastet mellom Aure kommune og utbygger Njordr, finner en tvert om at disse inntektene er sikret ved at kompensasjonen ”.. vil være uavhengig av framtidige regler for eiendomsskatt”(Avtalens pkt. 4a, II).”
Vår kommentar: Erfaringer fra andre kommuner der slike avtaler blir inngått med selskaper av denne typen viser at ved videresalg av avtale/konkurser o.l så blir ikke avtalene med videre. Kommunen sitter med svarteper. Det er verdt å merke seg at Njordr AS er et lite selskap som er så godt som uten verdier. (8 mill i egenkap) og ledes av Slettemoen. Slettemoen ble av Stavanger tingrett beskrevet som “svært lite pålitelig”. For oss er det uforståelig hvorfor Nordseth og Aure politikerne har tillit til dette selskapet .
Det kan også nevnes at det er ulovlig og straffbart å la denne type betraktninger bestemme slike retningsvalg. Konsesjoner tillatelser osv skal gis på et saklig objektivt faglig grunnlag, ikke mer eller mindre troverdige avtaler.

Nordseth påstår videre: “Ellers er Herje også inne på andre udokumenterte påstander som har vist seg ikke å bli realiteter andre steder. Hun har klare profetier om at «ingen» vil kjøpe/bygge boliger eller hytter/fritidsboliger i Aure/Skardsøya, og «alle» vil selge – og derfor store prisfall!”
Vår kommentar: Vi går ut fra at Nordseth er kjent med at eiendommspriser i Rogaland har falt med 40-70%, er det udokumentert eller er det underslag av fakta?

Nordseth påstår videre:
Erfaringer fra Smøla – som jeg kjenner aller best – viser det stikk motsatte:
– Hus/hytter/fritidsboliger med priser og etterspørsel høyere enn noen gang …(Selv om «alle» ser vindparken). Kommentar: Nordseth vet sikkert at turbinene på Smøla er små i forhold til de på Skarsøya. Han er sikkert kjent med at de ikke står så høyt i lendet og dermed ikke preger landskapet og folks liv på samme måte som det vil gjøre på Skarsøya.
– Reiseliv/turisme har eksplodert! Kommentar: Nordseth vet sikkert at turismen på Aure stort sett består av hyttefolk og deres gjester. Nordseth gambler på at disse skal forbli lojale til lokalt næringsliv selv om de mister 40-70% av verdien på sin eiendom. Vi tror at både Nordseth, kommune og næringsliv gambler alvorlig.
– Kultur- og næringsliv ellers blomstrer, med optimisme og positiv omdømmebygging. Kommetar: Vi forstår ikke hvordan dette skal argumentere for vindtuirbiner på Skarsøya.

Nordseth sier videre: “jeg påpekte i mitt innlegg at Skardsøya er best egnet som lokalitet i Aure både geografisk og vindmessig (som er dokumentert gjennom omfattende vindmålinger)”. Vår kommentar: Dette er gamle målinger som den gang de ble utført viste at det var tvilsom lønnsomhet i prosjektet.

Nordseth skriver også: “Jeg engasjerer meg ikke i dette ut fra personlige grunner, jeg kan godt leve både med og uten utbygging. Men, som jeg påpekte i mitt forrige innlegg i TK, så vil Aure kommune og Auresamfunnet etter min oppfatning fortsatt være totalt avhengig av slike etablerings-/utbyggingsmuligheter for å kunne utvikle seg i positiv retning.” Vår kommentar: Å innlate seg med et selskap av typen Njordr as med en eier som av Stavanger tingrett ble karakterisert som “svært lite troverdig” synes vi er et merkelig valg.
Nordseths leserbrev finner du her.

Note 1:
Realitet Om eiendomsskatt. “Eiendomsskattekompensasjon tilsvarende 7 promille av takstgrunnlaget iht dagens regelverk for eiendomsskatt. (Overslagsmessig vil dette innebære ca 5,6 mill per år.) Denne kompensasjonen vil komme istedenfor den kommunale eiendomsskatten og beregningen over vil være uavhengig av framtidige regler for eiendomsskatt” BEREGNINGEN over vil være uavhengig av fremtidige regler for eiendomsskatt, dvs 7 promille av takstgrunnlag, altså vil takstgrunnlaget være bestemmende. Hvis ikke skulle det stått Summen i stede for beregningen. Den er i bestefall tvetydig og da taper nok Aure kommune den diskusjonen…

Note 2. Referanser om økonomi som Nordseth tilsynelatende ikke kjenner til. (Ikke vil kjenne til.)

Professor Øivind Anti Nilsen. Norges Handelshøyskole (NHH). Ref. Forskning.no, 9. nov. 2018.
Han er positiv til vindkraft sier han i dette intervjuet – men det økonomiske argumentet holder ikke. Han bygger på forskning som vi også kan finne referanser på hvis Nordset trenger det:
Jeg må gi naturvernerne rett i at vindmølleutbygging ikke kommer kommunene særlig mye til gode, sier Øivind Anti Nilsen. Han er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH). Ref. Forskning.no, 9. nov. 2018. Installasjonene har ikke hatt statistisk signifikant effekt på verdiskapningen, målt som bruttoprodukt eller personlig inntekt, sier Nilsen.

Anleggsfasen gir ikke de helt store effektene for lokale bedrifter eller kommuner. Vindmøllene er relativt enkle konstruksjoner, og en ren anleggsvei tar heller ikke lang tid å bygge.
Dette gir ikke faste arbeidsplasser eller særlig mange gjestedøgn på hotellene i nærheten.
En mulighet som gjør at mange kommuner likevel velger å tillate dette, er at den politiske ledelsen ønsker selv å fremstå som «grønne», altså ta en aktiv rolle i det å fremstå miljøvennlig. Å tillate vindmølleparker kan brukes som et signal om en proaktiv rolle i det grønne skiftet, sier Nilsen.

Jørgen Randers, professor og tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI. Intervju med enerWE 8. mai 2019
Sitat: «Hvis jeg fikk lov til å bestemme, så ville jeg ikke bygget en eneste vindmølle til på land. Etter olja skal vi leve av turisme, og da må vi ikke ødelegge landet på forhånd.».

Bergens Tidende 17. og 18. sept. 2018: Intervju med ordfører i Flora og kommentar påfølgende dag. Gulen Sogn og Fjordane.
Vi er blitt overkjørt sier ordfører. De lokale arbeidsplassene uteble. Entreprenører fra en annen del av landet fikk jobben. Kommunestyrets krav ble ignorert. Planen ble endret voldsomt. De sitter igjen med to varmestuer de må drifte selv…

Vikna kommune. Var forespeilet mellom 12 – 13 mill i inntekt. Sitter igjen med knappe 2 mill nå.

Oppdal. På Oppdal ble ei populær skiløype stengt vinteren 2018-19. Det var merkbart færre kunder i sentrum på Oppdal, tre butikker gikk konkurs ganske raskt. De som er for at skiløypa skal bestå beregnet kommunens tap til 20-25 millioner kroner årlig. I ettertid har kommunen regnet på samme sak og dersom man også bringer inn folkehelseaspektet så kan det årlige tapet settes til nærmere 40 millioner.

Svein Gjølmesli er dr.ingeniør i anvendt fysikk, teknologigrunder, hytteeier i Aure og styremedlem i “Folkeaksjonen Mot Vindkraft i Aure” «Fra mitt arbeidsliv har jeg noe erfaring med vindkraftindustri. I 2016 ble det teknologiselskapet jeg hadde vært med å bygget opp i Trondheim over en 15-årsperiode kjøpt opp av et multinasjonalt gigantselskap. Noe som gjorde vår lille bedrift så attraktiv for oppkjøp var vår utvikling av programvare for å overvåke vindparker via internett, ved hjelp av sensorer og smarte algoritmer. Noen år før dette etablerte vi et selskap som også hadde driftsansvaret for vindparken på Hundhammerfjellet. De to personene som jobbet med driften satt begge i Trondheim, langt unna selve vindparken. Moderne vindparker har ikke behov for arbeidsplasser lokalt. Når noen hevder at et vindkraftanlegg på Skarsøya vil skape 3-4 arbeidsplasser lokalt så stemmer ikke det med mine erfaringer. Da jeg første gang besøkte vindparken på Hundhammerfjellet ble jeg overrasket over å se i hvilken grad naturen på fjellet var ødelagt, inkludert arealene i mellom turbinene. Dette har gitt meg en forståelse av hvor mye av Aure-naturen som vil gå tapt om Aure skal bli en vindkraftkommune. Men de negative konsekvenser er mye mer enn skade på naturen.

Hyttefolket utelatt:
Hvis Nordseth tar en titt i kommunens postjournal har hyttefolket virkelig gitt sine tilbakemeldinger på det. Det er ganske arrogant av han å overse det – ikke ta en så stor del av næringslivets kunder på alvor!

Å hevde at Nei siden kommer med udokumenterte påstander – det viser bl.a ovenstående punkter er villedende av Nordseth.

Kommentarer ved Asbjørn Solberg, styremedlem.

Svein Skar, grunneier og SP-politiker i Aure hadde et leserinnlegg i Tidens krav 05.08.19. som vi herved svarer på.

Det er snart valg og Svein Skar hevder motstanderne har bombardert dem med de forferdelige virkningene av vindturbiner. Han bekrefter at han personlig vil tjene godt på dette. Det kan tilføyes at Svein Skar kjemper såpass for det at han er villig til å sette til side demokratiske spilleregler og har deltatt i avstemninger der han er inhabil, dette er klaget inn, men systemet er såpass hult at det sannsynligvis slipper gjennom. Han bekrefter at han personlig vil tjene svært godt på dette men hevder at Aure kommune vil være den største vinneren dersom prosjektet blir realisert, noe folkeaksjonen hevder er feil, kommunen vil tape store beløp mens noen enkeltpersoner gjør det godt.
Han hevder at han har vært med på å kutte i budsjettene og gir inntrykk av forsvarlig drift. I realiteten har han unnlatt å gjøre jobben sin som er å prioritere, Aure kommune har drevet på «lånte midler» ved å ikke sette av i fond inntekter som de viste var kortsiktige. Private som driver slik får problemer.
Han nevner inntekter som skal bort, det han glemmer eller kanskje ikke tenker på er at inntektene fra vindturbinene også forsvinner mens det ligger mange muligheter i de deltidsboende. Vindturbinene gir full utbetaling de ti første årene deretter faller de raskt på grunn av avskrivingsregler. Med andre ord er den samlede inntekten som er helt sikker anslagsvis 150 mill kroner fordelt over 20-25 år, det gir mindre enn 6 mill i året i gjennomsnitt. De anleggene rundt i verden som har kortest levetid er nede i 13 år, i Tyskland ser de at problemene øker betydelig fra turbinene er 15-16 år. Hva skjer da.

De såkalt avbøtende tiltakene er betydningsløse i denne sammenhengen og det er nesten pinlig at de brukes som et argument. En annen sak er at noen jurister mener at en del av de såkalt avbøtende tiltakene i beste fall dreier seg om grenseland for korrupsjon. Å fatte beslutninger på det fremforhandlede resultatet og på tilbud om avbøtende tiltak er direkte ulovlig. Vedtak som fattes skal gjøres på et seriøst, faglig grunnlag.

Det Svein Skar underslår er inntektene fra de deltidsboende-hytteeierne, som mangeårig politiker er dette noe han vet utmerket godt. Hytteierundersøkelsen i 2016 viste at hyttene la igjen knappe 110 mill kroner og generer 70 årsverk i Aure kommune. I forbindelse med nei aksjonen har jeg hatt kontakt med mange hytteeiere som sier at et ja til etablering av vindkraftverk er det samme som å nedskrive verdien av eiendommen betydelig og at enkelte dermed av prinsipp ikke skal legge igjen en eneste krone i Aure. Realiteten er vel at de fleste vil handle i Aure, men sannsynligvis mindre. Vi er mange som aktivt har støttet vertskommunen ved å være lojale og handle lokalt. Det man kan regne med er at folk vil bruke hyttene vesentlig mindre. En nedgang på 10% utgjør nesten 11 mill kroner i tapt omsetning – 7 årsverk, 20% 22 mill – 14 årsverk osv. men selv om man ikke boikotter aktivt så kan man ikke regne med at noen som har mistet en betydelig del av eiendomsverdien er like lojal som før.
Som et eksempel kan det nevnes at det i vinter var konflikt om en enkelt skiløype på Oppdal, beregnet årlig tap er på mer enn 20 mill og opp til nesten 40 mill. (Oppdal kommunes egen beregning er høyest, mens de som krever skiløypa er forsiktigst i anslaget). Som en direkte konsekvens av stengt skiløype kom det tre raske konkurser da det var merkbart mindre folk i bygda.

 Skar skriver om spenstig satsing på industri og turisme, det han underslår er at det på Aure i hovedsak dreier seg om lokale «turister» , deriblant hyttefolket og deres sommergjester. Erfaringstall fra Rogaland viser at berørte eiendommer får verdireduksjon på 40-70%. Man kan rett og slett ikke regne med at en person som har mistet 70% av eiendomsverdien er lojal mot de som besluttet dette, altså vertskommunen. Merk at beste omsetningsmåned på Aure er Juli, deretter august, juni, mai og september mens bl.a desember er stille. De fleste andre steder er desember beste måned, det viser at det er hyttefolket som holder butikkene oppe, ikke lokalbefolkningen. Man kan med andre ord regne med et vesentlig svekket butikktilbud.

Skar skriver videre som om vindkraftverket er en betingelse for å få nok strøm til all denne industrien, jeg regner med at Skar også vet at dette ikke er mulig, erfaringer fra bl,.a Tyskland og Australia er at dette er «dårlig» kraft som krever balansekraft fra andre kilder. Det blir vanskeligere å opprettholde «industriell strømkvalitet», ikke bedre. I tillegg er det godt kjent med at turbinene ikke produserer mer enn en tredjedel av nominell effekt i gjennomsnitt.
Dersom man setter krav om leveranse av stabil og god strøm i 90 % av tiden så viser erfaringstall fra Sverige at vindturbiner kan levere 6-11% av oppgitt effekt (nominell effekt).
Om vannkraftverk kun leverte strøm 90 % av tiden ville det blitt ramaskrik, vi ville ikke godtatt å være uten strøm 16,8 timer i uken så kravet om maksimum utfall er svært moderat og verdien 6-11% er høyst reell.

Skar skriver at avtalen ble presentert for Aure kommunestyre den 11.juni 2019. Hvorfor er dette ikke gjort kjent på en ordentlig måte? Det kan også nevnes at det er straffbart å la seg påvirke av dette. Avgjørelsen skal tas på et faglig grunnlag.

Skar synes det er rart at politikere og administrasjon er lite på banen. I følge informerte kilder så foregår det mer på bakrommet enn hva godt er så de er vel nok på banen.

• Utbygger dekker kommunens kostnader til saksbehandling, teknisk og juridisk bistand
  Kommentar: Betenkelig
• Utbygger dekker sakskostnader inntil 600 000 kroner.
  Kommentar: Betenkelig
• 9-10 mill. i året i eiendomsskatt og produksjonsavgift 
  Kommentar: etter ti år trer avskrivningsreglene inn og beløpet blir betydelig redusert og vil til slutt falle bort, erfaringer fra Tyskland viser at de tekniske problemene øker etter 15-16 år, med andre ord vil skattegrunnlaget bli svært svekket .
• 3 til 4 arbeidsplasser i driftsperioden.
  Kommentar: Erfaringer fra andre kommuner viser at det blir meget få arbeidsplasser samt at utviklingen på så store turbiner går mot mer avansert vedlikehold med bruk av droner og helikoptre. Det betyr i praksis at hoveddelen av inntekter kommer på Værnes eller på Kvernberget, ikke på Aure.
• Avbøtende tiltak turisme, friluftsliv, ferdsel og informasjon:
  • Utkikkshytte oppå Bjørnskarliknubben. Kommentar, se nedenfor
  • Forlengelse av Skarsdalsveien til vindparkveien. Kommentar: se nedenfor
  • Forlengelse av stier på Støttepunkt Melland til Skipnes – slik at både turgåere og syklister får fine muligheter til å utfolde seg uten annen motorisert trafikk å ta hensyn til. Mulighet for å sykle i rundt øya også for første gang.
    Kommentar: Iskasting er en høyst reell fare. Isklumper på mer enn 10 kilo kan kastes over 400 meter på flatmark og betydelig lenger der det er bratt. Med andre ord så burde hele området vært gjerdet inn med en sikkerhetsavstand på 500-1000 meter. Disse såkalt avbøtende tiltakene er med andre ord farlige de delene av året da det kan dannes is på turbinbladene. Så langt er ingen drept men en trafokiosk er knust og biler er ramponert så det er kun et spørsmål om tid før det går liv.
• Utfylling ved butikken på Vihalsen, der utbygger planlegger servicebygg på ca. 200 m² Skarsøya grendalag, Aure kommune og utbygger vil planlegge for at disse investeringene i bygg kan sees i sammenheng med planer for ny butikk på Vihalsen
  Kommentar: Man trenger ikke investere i ny butikk når hytteeierne slutter å handle.
• Oppgradering av parkering og badeplass ved Åkvikvatnet.
• Parkeringsplass ved Nedre Ulfsnesvatnet
• Samarbeid for å få til bredbånd i aktuelle områder Kommentar: Det er ganske god dekning med 4G så eksperter anser dette som lite relevant.
• Hurtigladestasjon for bil på Vihalsen hvis det er teknisk mulig med hensyn på nettkapasitet.
• Alle veier åpen for allmenn ferdsel vil være utgangspunktet – med motorisert må det bli noe regulering.
  Kommentar, tilgjengelig som enhver skogsbilvei med andre ord, for øvrig se punktet om iskasting.
• Utbygger skal tilrettelegge for lokalt næringslivs deltakelse under utbygging.
  Kommentar: Verdiløst utsagn, dette er luftige ord uten en eneste forpliktelse.

Skar sier at dette er en god avtale for Aure kommune, og med tanke på ca. 1000 millioner kroner i utbyggingskostnader, vil dette være en stor mulighet for lokale entreprenører, overnattings- og serveringssteder. Kommentar: erfaringer fra andre kommuner viser at lokale entreprenører ikke kommer i betraktning på så store kontrakter, man kan følgelig ikke regne med noen oppdrag av betydning..

Skar bekrefter at grunneierne vil tjene godt på dette, den samme Skar har deltatt i avstemninger i Aure kommune vedrørende vindkraft til tross for at han er inhabil.

Skar sier at at kommunestyret ønsker å satse på næringsutvikling og flere arbeidsplasser. Han hevder videre at Aure trenger mer strøm om det skal komme mer industri til kommunen og at Skarsøya vindpark vil produsere mye strøm. Erfaringer viser at dette er strøm av en så variabel «kvalitet» at det kan ikke brukes som direkte strømkilde til industri. Dersom industrien skal få strøm direkte så vil turbinene kunne gi 6-11% av nominelle effekt i 90 % av tiden.
Skar hevder at det vil gi kommunen rundt 10 millioner i inntekter i tillegg til flere arbeidsplasser, beløpet det i realiteten er snakk om er 9-10 mill i 10 år, deretter kommer avskrivningsreglene og inntektene blir sterkt fallende. Dersom man regner med en samlet inntekt på 150 millioner så blir det 6 mill i året i snitt fordelt på 25 år.

Kommentar:

• Det Skar foreslår vil på lang sikt føre til svekket kommuneøkonomi, redusert trivsel og økte kostnader.
• Det er sannsynlig at kommunen går i minus på kort sikt.
• Det er sannsynlig med nedleggelse av en del næringsvirksomhet på kort sikt og svært sannsynlig på mellomlang sikt.
• Det er helt klart at på lengre sikt så er det helt sikkert at kommunen taper. Har man først mistet kundene og deler av næringslivet så er det meget tungt å bygge opp igjen. Tapt omsetning på 10-25% av 110 mill som hytteeierne representerer er sannsynlig, eiere av eiendommer som har blitt redusert med 40-70% av verdien kan ikke forventes å være lojale.
• Erfaringer fra Tyskland viser at turbiner svikter i økende grad etter 15-16 års drift og at de har store problemer etter 20 år. Kystklimaet er mer ugunstig for maskiners holdbarhet enn inne i Tyskland. Med andre ord vil skatteinntektene kunne være svært redusert eller helt borte etter relativt få år.

Risiko:

• Njordr as har et par ansatte og har noen få mill i egenkapital. Det er et selskap helt uten substans. Njordr as såkalt utvikler prosjektet for å selge det.  Avtaler forhandlet fram med Njordr As har dermed begrenset validitet, ved salg av prosjektet vil ny kjøper kunne påberope seg at dette kan de ikke gjøre.
• Slettemoen som driver Njordr AS ble av tingretten omtalt som svært lite troverdig. Det er denne mannen Aure kommune setter sin lit til. Man kan lure på hva som ligger bak.
• Å rive en relativt liten turbin på en miljømessig ordentlig måte koster ca.14 mill pr. stykk. Sammen med andre gjenopprettingstiltak så vil det med andre ord koste 250-300 mill kroner å fjerne dem. Når levetiden nærmer seg slutten så er erfaringene fra andre land som Tyskland og USA at driftsselskapet går konkurs og grunneiere og kommune må rydde opp for egen regning. Dette er i bunn og grunn riktig også, det er de som har høstet inntektene. Med denne risikoen i bakgrunnen så er de oppgitte 9-10 mill i året alt for lite, de dekker ikke rivingskostnadene en gang.
• Skar vannverk: Det er såpass sannsynlig med forurensning av plast, kjemikalier og olje at kommunen må sette av midler til å etablere ny sikker vannforsyning for dette området. Turbinbladene mister mye plastmasse og selve turbinene lekker olje, det kan være opptil 2500 liter olje i en turbin.
• Folkehelse, Aure kommune plikter å kartlegge og undersøke mulige helseeffekter. Det er ikke usannsynlig at helseproblemer vil koste kommunen svært mye på lang sikt. Det er utarbeidet egne beregningsmetoder for å beregne konsekvenser når det gjelder folkehelse. Hverken Aure kommune eller kommunelege har gjort dette. Dersom man skulle bruke tyske regler for støy og infrastøy med turbinhøyde som mål så vil man ikke kunne sette opp en eneste turbin på Skardsøya da øya er for liten til å kunne oppnå sikker avstand.
• Når man ser på risikobildet for kommunen med tapte inntekter for næringslivet så langt fram som mer enn 25 år i tid sammenholdt med fallende inntekter i maks 15-20 år så bør man kalkulere med nedlegging av velferdstilbud, grendeskoler og butikker, noe som vil gjøre det mindre attraktivt for barnefamilier å etablere seg og man bør fraråde unge å sette seg i gjeld der man ikke kan regne med å få igjen pengene..
• Man bør også vurdere risikoen for søksmål fra eiendomsbesittere som taper store beløp.

Nedenfor følger originalteksten fra Tidens Krav.

Vindpark på Skarsøya

Av Svein Skar, Senterpartiet Aure
Publisert:05. august 2019, kl. 09:26
LESERBREV

Nå nærmer det seg valg og mulighet for Aures befolkning til å ta stilling til om vi vil gå for vindpark på Skarsøya. Motstanderne har i ett år bombardert oss med de forferdelige virkningene av vindmøller, og de har også etterlyst innspill fra oss som er tilhengere. Som tilhenger synes jeg det nå er tid for å si noe om hvorfor jeg er for vindpark på Skarsøya. Som en av grunneierne vil jeg selvsagt tjene økonomisk på dette, men Aure kommune vil være den største vinneren om prosjektet blir realisert.

Som lokalpolitiker har jeg i kommunestyret i Aure allerede vært med på å kutte i budsjetter, og framover blir det store kamper for å få budsjettene i balanse. Vi i Aure har lenge hatt ei tjenesteyting i toppklasse, vi har investert i bygg, anlegg, skoler, eldreomsorg, barn, idrett etc. Vi har også nylig vedtatt å bygge brannstasjon på Aure, legesenter på Tustna og skole på Tustna. Dette vil kreve mye av kommunen, spesielt når inndelingstilskuddet fra sammenslåingen av Tustna/Aure nå skal fases ut, eiendomsskatten fra Equinor skal bort, og reservegasskraftverket med 6–7 millioner i inntekter til kommunen kom bort ifra i år. Innen noen få år må Aure få ned utgifter med vel 30 millioner, sier rådmann.

«Samtidig har vi i Aure kommunestyre sagt klart fra om at vi skal sikre flere innbyggere, med vedtak og igangsetting av en offensiv og målretta næringssatsing for å sikre og videreutvikle arbeidsplassene innen industri, fiske, oppdrett, landbruk, samt satsing på reiseliv. En spenstig og nødvendig satsing, men som også vil kreve årlige bevilgninger i millionklassen.»

Så i 2018 kommer Njordr og lufter nye planer for vindpark. Temaet var også på banen for 10 år siden, men da var det ikke forhandlinger mellom utbygger og kommunen. Vi grunneiere skjønte fort at vi nå burde ha en avtale for å sikre oss best mulig. Politikerne skjønte også at de måtte ivareta kommunens interesser, og Aure kommune kom derfor fort på banen med ett forhandlingsutvalg som skulle sikre kommunen og nærmiljøet best mulig. Etter mange runder med forhandlinger ble avtalen presentert for kommunestyret den 11 Juni 2019.

Syns for øvrig det er rart at ikke toppolitikerne og administrasjonen er på banen med framsnakking av en såpass god avtale for kommunen og nærmiljøet. Har vi blitt så redd for motstand og skriverier på sosiale medier at vi ikke tørr og ytre våre meninger lengre? Avtalen er kanskje landets beste, ut ifra det jeg har sett av liknende avtaler.

• Utbygger dekker kommunens kostnader til saksbehandling, teknisk og juridisk bistand
• Utbygger dekker sakskostnader inntil 600 000 kroner
• 9-10 mill. i året i eiendomsskatt og produksjonsavgift 
• 3 til 4 arbeidsplasser i driftsperioden
• Avbøtende tiltak turisme, friluftsliv, ferdsel og informasjon:
  • Utkikkshytte oppå Bjørnskarliknubben
  • Forlengelse av Skarsdalsveien til vindparkveien
  • Forlengelse av stier på Støttepunkt Melland til Skipnes – slik at både turgåere og syklister får fine muligheter til å utfolde seg uten annen motorisert trafikk å ta hensyn til. Mulighet for å sykle i rundt øya også for første gang.
• Utfylling ved butikken på Vihalsen, der utbygger planlegger servicebygg på ca. 200 m² Skarsøya grendalag, Aure kommune og utbygger vil planlegge for at disse investeringene i bygg kan sees i sammenheng med planer for ny butikk på Vihalsen
• Oppgradering av parkering og badeplass ved Åkvikvatnet
• Parkeringsplass ved Nedre Ulfsnesvatnet
• Samarbeid for å få til bredbånd i aktuelle områder
• Hurtigladestasjon for bil på Vihalsen hvis det er teknisk mulig med hensyn på nettkapasitet.
• Alle veier åpen for allmenn ferdsel vil være utgangspunktet – med motorisert må det bli noe regulering.
• Utbygger skal tilrettelegge for lokalt næringslivs deltakelse under utbygging.

Dette er en god avtale for Aure kommune, og med tanke på ca. 1000 millioner kroner i utbyggingskostnader, vil dette være en stor mulighet for lokale entreprenører, overnattings- og serveringssteder.

Så tilbake til oss grunneiere. Vi grunneiere består av gårdbrukere, næringsdrivende, vanlig private og hytteeiere. Ja, vi vil tjene godt på dette, men disse inntektene vil nok for det meste bli brukt lokalt. Av disse inntektene vil vi også skatte til kommunen.

Som nevnt tidligere har kommunestyret sagt ifra om at vi ønsker å satse på næringsutvikling og flere arbeidsplasser. Aure trenger mer strøm om det skal komme mer industri til kommunen. Skarsøya vindpark vil produsere ca. 330 millioner kWh pr. år, og vil gi kommunen rundt 10 millioner i inntekter i tillegg til flere arbeidsplasser.

Dette bør vi tro på, og dette bør vi si ja til.

Torsdag 27.juni skrev Olav Nygård et leserinnlegg på KSU.no
Nå i ettertid viser det seg at han hadde mer rett i sine antagelser om forhandlingsutvalget og Aure kommunes hensikt.

Aure kommunestyre på tynn is

Leserinnlegg
Olav Nygård
torsdag 27. juni 2019 20:10

Illustrasjon: Vindmøller på Smøla, nabokommunen til Aure og den planlagte Vindparken på Skarsøya. Foto: Steinar Melby / KSU.NO

PS 37/19 Søknad om at folkeavstemningen om vindkraft skal gjelde hele kommunen?

Etter et innbyggerinitiativ med underskrifter fra mars i år har Aure kommunestyre vedtatt at det skal være folkeavstemning i forbindelse med kommunevalget om et mulig vindkraftverk på Skarsøya. Situasjonen endret seg dramatisk da Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) stoppet all konsesjonsbehandling og høringer etter at direktoratet på oppdrag fra Olje- og Energidepartementet (OED) la fram forslag til Nasjonal ramme for vindkraft den 1. april. Det er valg til høsten og det sittende kommunestyret i Aure skal derfor ikke gi høringsuttalelse i forhold til Njordr sine vindkraftplaner på Skarsøya. Dette kommunestyret skal derimot gi høringsuttalelse til NVE sitt forslag til Nasjonal ramme for vindkraft der Aure kommune, med unntak av Tustna, er utpekt som spesielt egnet for vindkraft. Aure kommune planlegger derfor å avholde kommunestyremøte like etter valget, slik at resultatet av folkeavstemningen kan bli hensyntatt når det sittende kommunestyret gir sin høringsuttalelse. Kommunen har fått utsatt frist til den 7. oktober. Fra OED er det i den senere tid kommet sterke signaler om økt vektlegging på kommunenes høringsuttalelser. Mye tyder nå på at det innad i Aure kommunestyre foregår et taktisk spill i forhold til hva slags folkeavstemning kommunen skal ha. Eller hva slags folkeavstemning som passer best for å nå fram med sine interesser. At folkeavstemningen om vindkraft ikke skal gjelde hele kommunen vil sannsynlig føre til mindre engasjement og deltagelse på valget, noe som vil gi mindre legitimitet til folkeavstemningen og trolig større sannsynlighet for et betinget ja i høringen. Folk i Aure som ikke umiddelbart frykter nærkontakten med ulempene kan lettere gå for pengeargumentet.

Etter et nytt innbyggerinitiativ åpnet formannskapet i Aure kommune i møte den 4. juni for folkeavstemning som omhandler NVE sitt forslag til Nasjonal ramme for vindkraft. Altså til å gjelde lokalisering av vindkraftverk også andre steder i kommunen enn på Skarsøya. Dette ville ikke Svein Skar (SP) og 9 andre kommunestyrerepresentanter være med på, og stemte mot dette i kommunestyremøtet den 11 juni. Vedtaket i formannskapet falt dermed med 1 stemmes overvekt. Kommunestyret var da ikke fulltallig etter at 2 representanter fra Arbeiderpartiet ble permittert før avstemming. Ved stemmelikhet hadde fungerende ordfører (AP) måtte brukt sin dobbeltstemme for å få en avgjørelse i saken. Siden hun var forslagsstiller kan en gå ut fra at formannskapets vedtak har blitt stående. Folkevalgte representanter har en selvstendig plikt til å vurdere sin habilitet. Er representanten i tvil kan vedkommende be om å få sin habilitet vurdert. En saksbehandlingsfeil her vil lett lede til ugyldighet dersom feilen kan ha virket inn på utfallet av saken.

NV-nytt melder den 9. mai om ny gulrot fra Njordr; “Frå det tidspunktet Aure kommune har fatta positiv endeleg høyringsuttale, vert det utbetalt 25 000 kr per år til grunneiarane fram til strømproduksjonen er i gang.” Svein Skar er grunneier og grunneiernes forhandlingsleder overfor Njordr samtidig som han er en svært aktiv tilrettelegger for utbygging av vindkraftverk på sin og andre sin eiendom på Skarsøya, også innad i Senterpartiet og fra sin posisjon som kommunestyrerepresentant for Senterpartiet. Hans habilitet ble ikke vurdert, og denne gangen vippet han flertallet i kommunestyret slik at søknaden om at folkeavstemning om vindkraft skal gjelde hele kommunen/NVE sitt forslag til Nasjonal ramme for vindkraft, ble avslått. At dette kunne skje på denne måten er alvorlig og undergraver legitimiteten til avslaget/vedtaket. Kommuneledelsen og kommunestyret sin saksbehandling og tilnærming til vindkraftsaken har vært kraftig kritisert etter at saken kom på kommunens bord i juni i fjor, og likner mer og mer på en politisk farse. Aure kommune sin ordfører (SP) meldte forfall til kommunestyremøtet den 11. juni. Hvordan vil hun forholde seg til den siste utviklingen i saken?

Aure kommune har ikke svart så folkeaksjonen purrer samt sender brev til mattilsynet.

                                                                                                          Aure 02.07.19

Avs: Folkeaksjonen Mot vindkraft i Aure.

Til Aure kommune , 6690 Aure

v/ Rådmann/ ordførar

Spørsmål til den kommunale oppfølginga av søknaden frå NJORDR AS om å bygga ut  vindturbiner på Skardsøya.

Søknaden frå NJORDR AS om bygginga av dei nye vindturbinene på toppen av Skardsøya betyr slik vi vurderer det ei vesentleg skjerping av dei negative  konsekvensene for natur og miljø i høve til søknaden frå SAE Vind i 2010 i same området.

NJORDR AS  har blandt anna høgare møller, ca. 225 m høgde no, mot 125 m høgde i plana frå 2010,  og med ei betydeleg utviding av det bandlagte arealet for utbygginga.

Til tross for dei store endringane som er gjort i dimensjoneringa av turbinane, har NJORDR AS i stor grad bruka konsekvensvurderinger frå SAE vind sitt prosjekt i 2010 i sin søknad.

Ein stor del av det utvida arealet ligg og innafor dei inngrepsfrie områda på toppen av Skardsøya(INON-område). Det er no til dømes plassert fleire turbiner inn i det store uberørte  kystmyrområdet på nordsida av Bjørnskardliknubben som er registrert som eit svært viktig og eit av dei få områda som er igjen, der myra strekkjer seg samanhengande frå sjøen og heilt opp til fjellet(ca.4km2).

Utbyggingsområdet strekk seg no langt inn i tilsigsområdet for Skar vassverk. I kartet som er lagt fram frå søkar er 4 av turbinene plassert slik at eit havari med lekkasje av olje frå ein installasjon vil bety forureining i tilsigsområdet til nemte grunnvassanlegg. Det er så langt vi kjenner saka ikkje lagt fram dokumentasjon frå søkar om tiltak for sikring eller avbøtande tiltak for drikkevatnet til Skar vassverk.

Som kjendt skal kommunen ut frå gjeldande Forskrift for vannforsyning og drikkevann, sist revidert 1.januar 2017, ta omsyn til drikkevatnet om reguleringsarbeid ønskast gjennomført innafor eit godkjendt vannforsyningsystem.  Reservoaret til Skar vannverk er sandmassene som ligg i Skarsdalen. Dei bekkeløpa som går opp frå Skarsdalen og inn i det planlagte utbyggingsområdet er da naturlege tilføringar av reint vatn til dette vassverket. I dag er utbyggingsområdet på Skardsøya regulert som eit LNF-1område.

Folkeaksjonen Mot vindkraft i Aure har difor følgande spørsmål til Rådmannen og dei folkevalgte i samband med det arbeidet med saka som no skjer internt i kommunen:

• Har Aure kommune avklart med NJORDR ansvar og tiltak ved eit havari på ein eller fleire av møllene som no er plassert i tilsigsområdet til Skar vassverk(ca.110 abbonentar (hytter og fastbuande))?

• Ei reservekjelde som er nemnt i dokumentasjonen for Skar vassverk, Krokvatnet, ligg og inne i det båndlagte området for turbinene. Er Mattilsynet og Folkehelsa blitt gjort kjendt med at tilsigsområdet og denne reservekjelda no vil bli liggande inne i utbyggingsområdet? Har NJORDR AS ei plan for ny reservekjelde?

• Er det sett fram krav til søkar om nye vurderingar av konsekvenser som følge av utbygging av turbiner og forslag om nye avbøtande tiltak skal skje innafor dei uberørte naturområda på øya?

Med helsing
For Folkeaksjonen Mot vindkraft i Aure.
Mats Torset          Johannes Kalland
     Ledar                 styremedlem
Aure 04.08.19

–

Mattilsynet
Region Midt

postmottak@mattilsynet.no

Spørsmål til søknaden frå NJORDR AS om å få bygga ut 19 vindturbiner på Skardsøya.

Folkeaksjonen Mot vindkraft sendte 04.07.19 brev til Aure kommune med fleire spørsmål for å få klarlagt konsekvensene ei slik utbygging kan få for spesielt abonnentane ved Skar vassverk, men og på grunn av dei store inngrepa som vil koma innafor det uberørte naturområdet på toppen av Skardsøya.

Så langt har vi ikkje mottatt svar på våre spørsmål frå Aure kommune og vi ønskjer difor å senda brevet til Mattilsynet fordi den vesentlege delen av brevet gjeld konsekvenser utbygginga kan få for Skar vassverk. Vår bekymring er no at konsesjonssøknaden frå NJORDR AS datert 10.04.19  som viser 5 vindturbiner som er plassert innafor tilsigsområdet til vassverket. Kartet vedlagt søknaden viser og at adkomstvegar og p.plasser over ei lengre strekning tangerer nedslagsfeltet til vassverket og ei reservekilde. Når det er oppgitt at kvar turbinmotor vil  ha behov for 1000 l gearolje er det lett å sjå at her er konsekvensane store om lekkasjer skjer eller ved eit havari der olje kjem til bakkenivå. (Jfr.opplysn.om oljemengder i konsekvensrapport 08.04.19,side 57 i søknaden frå NJORDR AS.)

For Folkeaksjonen her er det da skremmande å sjå at ein søkar her får lov til å levera ein søknad der drikkevatnet til innbyggarane så klart blir satt i spill utan at Mattilsynet eller Folkehelsa har kome med ein uttale til planlagt tiltak. Drikkevannsforskrifta sett her klare krav til både kommune og tilsynsmyndighet om at denne skal følgast i utbyggingssaker som dette. Vi kan og visa til drikkevannsforskrifta § 4-forurensning  sitat: Det er forbudt å forurense drikkevatn. Forbudet omfatter alle aktiviteter, frå vanntilsigsområdet til tappepunktene, som medfører fare for at drikkevatnet blir forurenset.

Vi har og sett i høringssvaret frå Mattilsynet til NVE sitt forslag til nasjonal ramme datert 12.06.19 og har merka oss Mattilsynet sin klare formulering om at hensyn til drikkevatn ved utbygging av vindkraft må veie tungt både i planarbeidet, anleggsperioden og ved drift. Håper og at Region Midt her  vil ta tak i denne saka slik at konsekvensene blir klarlagt og at krav om nødvendige tiltak treffest snarast ut frå gjeldande forskrifter.

Vedlagt vårt brev til Aure kommune datert 02.07.19 og kartutsnitt over del av Skardsøya med planlagte 19 vindturbiner.

For Folkeaksjonen Mot vindkraft i Aure
Mats Torset -ledar
Johannes Kalland-styremedlem

2 vedlegg