Adressa og noe man kan anta er Trønderenergi overgår seg selv i “leserinnlegg” fra Arne Fredrik Lånke.

I et debattinnlegg skriver Arne Fredrik Lånke om Hogne Hognset og nei siden. Arne Fredrik Lånke utgir seg kun for å være fagperson gjennom å bruke tittelen, Sivilingeniør Energi og Miljø.
Her kommer også kritikken mot Adresseavisen inn, det kommer ikke fram på noe sted at den samme Arne Fredrik Lånke var med å søkte om turbiner på Skarsøya forrige gang.
Adresseavisen gjør ikke forsøk på journalistikk engang.
Det fremkommer heller ikke att Lånke er daglig leder i Stormvind AS som lever av å prosjektere/jobbe med hovedsaklig vindkraft prosjekter. Det er interessant å gå inn på Stormvinds hjemmeside under Prosjekter og får opp : Norsk Vind Energi AS (norsk privat selskap), Norsk Kylling AS, Vestavind AS, Biokraft AS- (Trønderenergi og et svenskprivat selskap)- , E.ON- vanskelig å finne annet enn et kjent norsk advokatfirma – sjelden idealister, Andmyran Vindpark AS. Går en deretter inn på proff.no og ser hvem som er eiere av de forskjellige selskapene finner man en del kraftselskaper som Trønderenergi (Biokraft), samt svenske og norske private eiere. Spørsmålet da er om artikkelen er et oppdrag fra Trønderenergi eller noen av de andre kundene, eller rett og slett en bedriftsleder som er redd for at Stormvinds marked vil forsvinne over natten. Når en ser sparkene mot Hongset minner det mistenkelig på Trønderenergis adm dir’s nedlatende kommentarer til Harald Kjellstad.
Noen av poengene til Lånke er:
– at det ikke er noen sammenheng mellom strømpriser, kabelutbygging osv. Vår kommentar: Sitat fra ordfører i kabel og vindkommune: det er ikke behov for kablene uten vindkraft.
– at vindkraft på land lønner seg uten subsidier. Vår kommentar: det er rent tull. Vindkraft i konkurranse med annen kraft er så godt som unntatt skatt. Vind skatter 28% av overskudd, vann skatter 58% skatt av overskudd + naturressursskatt.

Nedenfor finner du Innlegget fra Lånke.
Debatt:
De skruppelløse og kortsiktige storkapitalistene kan Hogne Hongset kanskje finne i sin egen bransje.
Vindkraft, spesielt på land, er helt nødvendig for at verden skal nå sine klimamål. Fortsett å lese trykk her.

I sin kronikk i Adresseavisen den 10. august går Hogne Hongset til frontalangrep på norsk energipolitikk og samtlige regjeringer siden 1990. Hongsets hovedanliggende er imidlertid å argumentere mot utbygging av ytterligere kraftkabler til utlandet samt vindkraft i Norge. Essensen i Hongsets påstander er at strømmen blir dyrere for industrien og husholdningene, samt at klimaeffekten av vindkraft er marginal eller fraværende.

Hongset bekymrer seg altså for industriens konkurranseevne, men er på kollisjonskurs med industrien hva gjelder vindkraft. Landbasert vindkraft er nå svært kostnadseffektivt, og har derfor blitt den foretrukne leverandøren av kraftkontrakter til norsk kraftkrevende industri. Industrien selv mener at vindkraften er avgjørende for konkurranseevnen. Hydro-topp og NHO-president Arvid Moss har uttalt at denne muligheten må utnyttes ytterligere. Det er beregnet at 1 TWh ny kraft til industrien, omtrent tilsvarende produksjonen fra for eksempel Bjerkreim eller Roan vindkraftverk, vil gi 1,7 milliarder kroner i årlig verdiskaping og 1150 nye arbeidsplasser.

Hongset forsøker å konstruere en sammenheng mellom økte strømkostnader, som følge av «grønne sertifikater» og den nasjonale rammen for vindkraft, men det finnes ingen slik sammenheng. Dersom nye vindkraftverk får konsesjon i tråd med en eventuell nasjonal ramme, må de bygges ut uten støtte. Slike subsidiefrie vindkraftanlegg vil gi redusert kraftpris for både husholdninger og industri.

Vindkraft, spesielt på land, er helt nødvendig for at verden skal nå sine klimamål. Man mener nå utslippene må nå toppen allerede neste år. Project Drawdown har kartlagt de 100 globale klimaløsningene med størst potensial. Vindkraft på land er nummer to blant disse. Vindkraft i Norge vil ha klimaeffekt enten den tas i bruk innenlands eller eksporteres. Thema Consulting har beregnet at norsk vindkraft vil fortrenge 7 millioner tonn CO₂ årlig i Europa fra 2021 av, tilsvarende hele 13,6 prosent av Norges egne utslipp.

Hongset mener vi ikke trenger mer kraft, men Statnett har vist at Norge kan fase ut fossil energi og halvere sine utslipp gjennom elektrifisering og mer fornybar kraft, med vindkraft som det største potensialet. Hvis vind dekket det meste av dette behovet, ville planområdene kreve et par promille av landarealet, og ca. 3 prosent av dette ville bli direkte berørt. Få land vil kunne nå sine klimamål uten betydelig større utfordringer og inngrep, men Norge har ennå ikke evnet å kutte. Å fremskaffe tilsvarende kraftmengder på andre måter, er opplagt ikke så likefram som Hongset mener. Om det kan la seg gjøre, vil det i så fall medføre store kostnader, omprioritering av offentlige midler og tidkrevende omlegging av rammebetingelser, men vil også ha betydelige miljøvirkninger.

På knappe to måneder fikk Adresseavisen mer enn 50 leserinnlegg om Trønderenergi og enda flere om vindkraft på Frøya. Her er noen av dem.

Hongset har tidligere omtalt kraftbransjen som mafia, og bruker kreative karakteristikker som «vindbaroner». Aktørene som er involvert i bransjen slik jeg kjenner den, er i hovedsak er offentlig eide selskaper som bidrar med milliarder til alles velferd, idealister som investerer eventuelle overskudd i nye bærekraftige satsinger, eller fond som forvalter vanlige folks pensjoner og ønsker å gjøre bærekraftige og langsiktige investeringer. De skruppelløse og kortsiktige storkapitalistene kan Hongset kanskje finne i sin egen bransje, fossilindustrien, som alt for lenge har fått sette agendaen for verdens energibruk, til stor skade for klima og miljø verden over.