Svar på Iver Nordseths kronikk i Tidens Krav 2.aug og den 19.august

Foreningen for Nei til Vindkraft i Aure`s tilsvar til Nordseths kronikk i Tidens Krav.

LESERBREVVindkraft i Aure – en invitasjon til hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsamfunn.

Venstrepolitiker Iver Nordseth hevder i sin kronikk i TK 2. aug. 2019 at ja til vindkraftutbygging på Skarsøya og nei til ytterligere utbygging i kommunen er et godt og realistisk standpunkt i vindkraftsaken. Han hevder det er god distriktspolitikk og at det vil komme hele kommunen til gode.

Et slikt utspill fra en så erfaren fylkes- og kommunepolitiker i en komplisert og utfordrende sak for et helt lokalsamfunn er sjokkerende. Ved å sette deler av kommunens innbyggere opp mot hverandre skal han sikre støtte for sitt syn i folkeavstemningen. Konsekvensen blir dyptgående og ødeleggende konflikter i lokalsamfunnet. 

Nordseth inviterer til hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsamfunn, en uforsvarlig gambling med høy, dokumentert risiko for store tap i framtidige inntekter for kommune og næringsliv. For ikke å snakke om et betydelig omdømmetap for kommunen. Velger kommunen å selge de samme fjellene to ganger – med motsatt fortegn – først som uberørte og unike, deretter som velegnet for industrialisering, mister privatpersoner og investorer tilliten til kommunen. Hvem vil investere pengene sine i en kommune som er så lite forutsigbar? De eneste som i realiteten vil tjene på dette er Njordr AS og de grunneierne som har inngått avtale med Njordr AS.

Vindkraftverket på Skarsøya skal gi kommunen ca. 10 mill. i årlige inntekter (eiendomsskatt og produksjonstilskudd). Et verdifullt tilskudd til kommuneøkonomien sier Nordseth. I realiteten er dette meget usikre inntektskilder. Endring / fjerning av eiendomsskatten har lenge vært på trappene. Inntektene vil også gå drastisk ned etter 10 år i takt med at vindkraftverket nedskrives. 10 mill. er også en dråpe i havet i forhold til de økonomiske tap kommunen risikerer som følge av omsetningssvikt og tapte arbeidsplasser.

Noen avbøtende tiltak skal gjøre avtalen attraktiv for Skarsøyfolket, eks: Vei fra Finset til Skipnes – er dette forankret hos aktuelle grunneiere og klarert med vernemyndighetene? Vil det være grunnlag for ny butikk på Vihals, etter at øya er industrialisert og bruken av hyttene avtar? Hvem skal bruke bygget og utkikkspunktet på Knubben? Støyen fra vindturbinene i sentrale, høyereliggende deler av Skarsøya vil overskride Miljøverndepartementets anbefalte grense for friluftsområder av denne type, jf. Konsekvensutredningen s. 31. Ifølge Nordseth har 11 lokale grunneiere inngått avtale med Njordr. Vi har informasjon om at det gjelder bare 7 av de 11.

Aure har hatt og har som utviklingsstrategi å øke sin attraksjonskraft som hyttekommune, jf. Strategiske næringsplan 2018–2029. Det er nesten like mange fritidsboliger (1486) som boliger for fastboende (1613) i kommunen. Hytteturismen generer betydelige inntekter og arbeidsplasser, jf. Hytteundersøkelsen 2016, Aure Næringsforum. Resultatene stemmer godt overens med forsking gjennomført de senere år av Norsk senter for bygdeforsking.

Deltidsboere i Aure kjøper varer og tjenester lokalt til en verdi av 109 mill. i året. I tillegg kommer 20–25 arbeidsplasser i bygg- og anleggsnæringen, samt 47 lokale arbeidsplasser. Mellom 30 og 40 % av hyttene, samt 210 regulerte hyttetomter ligger på Skarsøya, Lesundet og Grisvågøya.

Motivasjonen for et «andrehjem» i Aure er tilgang på friluftsområder i uberørt natur og rekreasjonsmuligheter. Natur og fjellområdene er svært viktige (88 %), fred og ro (85 %) og fiske og sjøliv (85 %). Vindkraftverk på fjellene er følgelig ikke forenlig med deltidsboernes motivasjon for å etablere seg og oppholde seg i kommunen. Dette bekreftes også av adm.dir. i NHO reiseliv Kristin Krohn Devold. Bolyst og trivsel blir kraftig utfordret og den positive utviklingen Skarsøya har opplevd de senere årene med stor tilflytning av barnefamilier (ref. artikkel i Adressa juli 2019) vil stagnere–trolig gå tilbake.

Et tenkt scenario kan være at hytteeierne halverer bruken av hyttene sine. Det vil gi en tapt omsetning årlig i kommunen på 54 mill. Begrenser vi det til Skarsøya, Lesundet og Grisvågøya utgjør det mellom 16 og 22 mill. I tillegg kommer tap av en potensiell inntekt på ca. 7,5 mill. (ubebygde tomter i samme området).

Med tillit til kommunen har deltidsboerne investert over kr 2, 5 milliarder i fritidsboliger i Aure (gjennomsnittsverdi på kr 1,7 mill. pr. hytte). Bebygges de regulerte hyttetomtene på Skarsøya vil det utgjøre en framtidig investering på nye 350 millioner.

Vindkraftverk vil påføre et betydelig verditap på boliger. Hardest vil det ramme Skarsøya og tilknyttede øyer. Avstanden tvers over Skarsøya er 7 km, det meste av bebyggelse vil ligge mindre enn 3 km fra kraftverket. Verditapet her vil trolig utgjøre mellom 40 – 70 %.

I den nærmeste tiden skal skjebnen til Skarsøya avgjøres, og med det skjebnen til de som tilhører denne øya: mennesker, fugler og dyr. På en liten øy kan en ikke snu om, velge en annen retning – et annet fjell, et annet fiskevann eller en annen skog. Folket på øya har dette fjellet med de herlighetene som omkranser det. «Det finnes ingen naturlige, alternative nærturområder med tilsvarende kvaliteter for beboere og hytteeiere på Skarsøya, Lesundøya og Grisvågøya, jf. Konsekvensutredningen s. 7,30,33. Det meste av bebyggelsen blir berørt både visuelt, med støy og lysblink. Turområdene på øya går tapt. Fra å oppleve å bo i en naturperle blir opplevelsen å bo rundt et kraftverk. Vi kjenner ikke til at det har vært planlagt foretatt et så voldsomt naturinngrep på en så liten øy tidligere.

Er dette god distriktspolitikk? Er det slik en skaper gode lokalsamfunn? Vi oppfordrer Aures innbyggere til samlet å slå ring rundt en bærekraftig utvikling i kommunen–vis også solidaritet med dine naboer – stem nei til vindkraftverk på Skarsøya!

(Konsekvensutredningen det refereres til er SAE Vind rapport 2010, tema friluftsliv og reiseliv, Miljøfaglig utredning rapport 2010–13 som Njordr AS baserer sin konsesjonssøknad på. Turbinene Njordr skal sette opp er over dobbelt så høy som de planlagte i 2010 og dekker et større areal. Konsekvensene av dette er ikke utredet–men vil naturligvis bli enda mer omfattende)

Kommentar til Nordseths innlegg i Tidens Krav 19.08.
Nordseth påstår “han belyser mulighetene for lokal verdiskaping og ringvirkninger, og ikke minst dokumentasjon av tall som viser betydelige lokale inntekter av ei eventuell utbygging på Skardsøya.”

Videre prøver han på hersketeknikker direkte og indirekte, først med en påstand om art Torunn Herjes innlegg “har prega debatten med massive og til dels usaklige påstander”.
Indirekte kan det tolkes dithen at han mener han forstår kompliserte ting som dette men ikke Torunn Herje. “Kraftutbyggingssaker er – som Torunn Herje også påpeker – både komplisert og utfordrende,”

Videre påstår Nordseth at frykt for inntektstap i kommunen er løse dokumenterte påstander.
Herje hevder at jeg ” … inviterer til hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsamfunn, en uforsvarlig gambling med høy, dokumentert risiko for store tap i framtidige inntekter for kommune og næringsliv». Hvor hun har den dokumenterte risikoen fra, kommer ikke fram i hennes innlegg, der hun synser.
Vår kommentar: Vi går ut fra at Nordseth er kjent med hytteeierundersøkelsen fra 2016 og dens innhold der det fremkommer at hytteeierne genererer 109 mill i inntekter til kommunen og at det gir 70 årsverk.
Vi går også ut fra at Nordseth kjenner til at i Rogaland har eiendommer falt med 40-70% i verdi.
Er det bevisst at Nordseth underslår dette?

Nordseth viser også til at det kan dokumenteres gode erfaringer fra andre steder. “I stedet for «omsetningssvikt og tapte arbeidsplasser», som Herje påstår, har vertskommuner for vindkraft som Smøla, Hitra, Roan og Åfjord opplevd svært positive ringvirkninger på mange viktige områder.”
Vår kommentar: Smøla-lave turbiner langt fra folk. Han nevner ikke 100 drepte havørn
Roan- han glemmer at Roan investerte og brukte 54 mill kroner på ei kai som ikke blir brukt. Det er skattebetalernes penger som ble brukt av vindkrafttilhengere, man kan ikke vente at de er objektive i etterkant. De må fortelle den “gode historien om hvor vellykket dette er”.
Hitra er ei stor øy og turbinene havner relativt langt fra folk.
Skarsøya er ei lita øy, store deler av befolkningen og hyttebefolkningen vil bli kraftig berørt. Svært mange vil bo eller ha hytte i en avstand på 1-2,5 km.

Nordseth skriver videre:
“Torunn Herje hevder videre at de avtalefestede årlige kommunale inntektene på ca. 10mill.kr er «meget usikre inntektskilder». Ved å lese avtaleutkastet mellom Aure kommune og utbygger Njordr, finner en tvert om at disse inntektene er sikret ved at kompensasjonen ”.. vil være uavhengig av framtidige regler for eiendomsskatt”(Avtalens pkt. 4a, II).”
Vår kommentar: Erfaringer fra andre kommuner der slike avtaler blir inngått med selskaper av denne typen viser at ved videresalg av avtale/konkurser o.l så blir ikke avtalene med videre. Kommunen sitter med svarteper. Det er verdt å merke seg at Njordr AS er et lite selskap som er så godt som uten verdier. (8 mill i egenkap) og ledes av Slettemoen. Slettemoen ble av Stavanger tingrett beskrevet som “svært lite pålitelig”. For oss er det uforståelig hvorfor Nordseth og Aure politikerne har tillit til dette selskapet .
Det kan også nevnes at det er ulovlig og straffbart å la denne type betraktninger bestemme slike retningsvalg. Konsesjoner tillatelser osv skal gis på et saklig objektivt faglig grunnlag, ikke mer eller mindre troverdige avtaler.

Nordseth påstår videre: “Ellers er Herje også inne på andre udokumenterte påstander som har vist seg ikke å bli realiteter andre steder. Hun har klare profetier om at «ingen» vil kjøpe/bygge boliger eller hytter/fritidsboliger i Aure/Skardsøya, og «alle» vil selge – og derfor store prisfall!”
Vår kommentar: Vi går ut fra at Nordseth er kjent med at eiendommspriser i Rogaland har falt med 40-70%, er det udokumentert eller er det underslag av fakta?

Nordseth påstår videre:
Erfaringer fra Smøla – som jeg kjenner aller best – viser det stikk motsatte:
– Hus/hytter/fritidsboliger med priser og etterspørsel høyere enn noen gang …(Selv om «alle» ser vindparken). Kommentar: Nordseth vet sikkert at turbinene på Smøla er små i forhold til de på Skarsøya. Han er sikkert kjent med at de ikke står så høyt i lendet og dermed ikke preger landskapet og folks liv på samme måte som det vil gjøre på Skarsøya.
– Reiseliv/turisme har eksplodert! Kommentar: Nordseth vet sikkert at turismen på Aure stort sett består av hyttefolk og deres gjester. Nordseth gambler på at disse skal forbli lojale til lokalt næringsliv selv om de mister 40-70% av verdien på sin eiendom. Vi tror at både Nordseth, kommune og næringsliv gambler alvorlig.
– Kultur- og næringsliv ellers blomstrer, med optimisme og positiv omdømmebygging. Kommetar: Vi forstår ikke hvordan dette skal argumentere for vindtuirbiner på Skarsøya.

Nordseth sier videre: “jeg påpekte i mitt innlegg at Skardsøya er best egnet som lokalitet i Aure både geografisk og vindmessig (som er dokumentert gjennom omfattende vindmålinger)”. Vår kommentar: Dette er gamle målinger som den gang de ble utført viste at det var tvilsom lønnsomhet i prosjektet.

Nordseth skriver også: “Jeg engasjerer meg ikke i dette ut fra personlige grunner, jeg kan godt leve både med og uten utbygging. Men, som jeg påpekte i mitt forrige innlegg i TK, så vil Aure kommune og Auresamfunnet etter min oppfatning fortsatt være totalt avhengig av slike etablerings-/utbyggingsmuligheter for å kunne utvikle seg i positiv retning.” Vår kommentar: Å innlate seg med et selskap av typen Njordr as med en eier som av Stavanger tingrett ble karakterisert som “svært lite troverdig” synes vi er et merkelig valg.
Nordseths leserbrev finner du her.

Note 1:
Realitet Om eiendomsskatt. “Eiendomsskattekompensasjon tilsvarende 7 promille av takstgrunnlaget iht dagens regelverk for eiendomsskatt. (Overslagsmessig vil dette innebære ca 5,6 mill per år.) Denne kompensasjonen vil komme istedenfor den kommunale eiendomsskatten og beregningen over vil være uavhengig av framtidige regler for eiendomsskatt” BEREGNINGEN over vil være uavhengig av fremtidige regler for eiendomsskatt, dvs 7 promille av takstgrunnlag, altså vil takstgrunnlaget være bestemmende. Hvis ikke skulle det stått Summen i stede for beregningen. Den er i bestefall tvetydig og da taper nok Aure kommune den diskusjonen…

Note 2. Referanser om økonomi som Nordseth tilsynelatende ikke kjenner til. (Ikke vil kjenne til.)

Professor Øivind Anti Nilsen. Norges Handelshøyskole (NHH). Ref. Forskning.no, 9. nov. 2018.
Han er positiv til vindkraft sier han i dette intervjuet – men det økonomiske argumentet holder ikke. Han bygger på forskning som vi også kan finne referanser på hvis Nordset trenger det:
Jeg må gi naturvernerne rett i at vindmølleutbygging ikke kommer kommunene særlig mye til gode, sier Øivind Anti Nilsen. Han er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH). Ref. Forskning.no, 9. nov. 2018. Installasjonene har ikke hatt statistisk signifikant effekt på verdiskapningen, målt som bruttoprodukt eller personlig inntekt, sier Nilsen.

Anleggsfasen gir ikke de helt store effektene for lokale bedrifter eller kommuner. Vindmøllene er relativt enkle konstruksjoner, og en ren anleggsvei tar heller ikke lang tid å bygge.
Dette gir ikke faste arbeidsplasser eller særlig mange gjestedøgn på hotellene i nærheten.
En mulighet som gjør at mange kommuner likevel velger å tillate dette, er at den politiske ledelsen ønsker selv å fremstå som «grønne», altså ta en aktiv rolle i det å fremstå miljøvennlig. Å tillate vindmølleparker kan brukes som et signal om en proaktiv rolle i det grønne skiftet, sier Nilsen.

Jørgen Randers, professor og tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI. Intervju med enerWE 8. mai 2019
Sitat: «Hvis jeg fikk lov til å bestemme, så ville jeg ikke bygget en eneste vindmølle til på land. Etter olja skal vi leve av turisme, og da må vi ikke ødelegge landet på forhånd.».

Bergens Tidende 17. og 18. sept. 2018: Intervju med ordfører i Flora og kommentar påfølgende dag. Gulen Sogn og Fjordane.
Vi er blitt overkjørt sier ordfører. De lokale arbeidsplassene uteble. Entreprenører fra en annen del av landet fikk jobben. Kommunestyrets krav ble ignorert. Planen ble endret voldsomt. De sitter igjen med to varmestuer de må drifte selv…

Vikna kommune. Var forespeilet mellom 12 – 13 mill i inntekt. Sitter igjen med knappe 2 mill nå.

Oppdal. På Oppdal ble ei populær skiløype stengt vinteren 2018-19. Det var merkbart færre kunder i sentrum på Oppdal, tre butikker gikk konkurs ganske raskt. De som er for at skiløypa skal bestå beregnet kommunens tap til 20-25 millioner kroner årlig. I ettertid har kommunen regnet på samme sak og dersom man også bringer inn folkehelseaspektet så kan det årlige tapet settes til nærmere 40 millioner.

Svein Gjølmesli er dr.ingeniør i anvendt fysikk, teknologigrunder, hytteeier i Aure og styremedlem i “Folkeaksjonen Mot Vindkraft i Aure” «Fra mitt arbeidsliv har jeg noe erfaring med vindkraftindustri. I 2016 ble det teknologiselskapet jeg hadde vært med å bygget opp i Trondheim over en 15-årsperiode kjøpt opp av et multinasjonalt gigantselskap. Noe som gjorde vår lille bedrift så attraktiv for oppkjøp var vår utvikling av programvare for å overvåke vindparker via internett, ved hjelp av sensorer og smarte algoritmer. Noen år før dette etablerte vi et selskap som også hadde driftsansvaret for vindparken på Hundhammerfjellet. De to personene som jobbet med driften satt begge i Trondheim, langt unna selve vindparken. Moderne vindparker har ikke behov for arbeidsplasser lokalt. Når noen hevder at et vindkraftanlegg på Skarsøya vil skape 3-4 arbeidsplasser lokalt så stemmer ikke det med mine erfaringer. Da jeg første gang besøkte vindparken på Hundhammerfjellet ble jeg overrasket over å se i hvilken grad naturen på fjellet var ødelagt, inkludert arealene i mellom turbinene. Dette har gitt meg en forståelse av hvor mye av Aure-naturen som vil gå tapt om Aure skal bli en vindkraftkommune. Men de negative konsekvenser er mye mer enn skade på naturen.

Hyttefolket utelatt:
Hvis Nordseth tar en titt i kommunens postjournal har hyttefolket virkelig gitt sine tilbakemeldinger på det. Det er ganske arrogant av han å overse det – ikke ta en så stor del av næringslivets kunder på alvor!

Å hevde at Nei siden kommer med udokumenterte påstander – det viser bl.a ovenstående punkter er villedende av Nordseth.


Legg igjen en kommentar