Turbinblader slipper ut store mengder plast og kjemikalier i nedslagsområdet for vannverket på Skar.

Vindturbinene på Skardsøya kan slippe ut mange tonn plast i året, mye av det kan havne i drikkevannet på Skard

På Skardsøya er det planlagt 19 turbiner.

Bladene på en moderne turbin veier ca 100 tonn. På Skardsøya blir det til sammen 1900 tonn med plastblader.

Erfaringer fra bl.a Danmark viser at turbinbladene på værutsatte strøk må skiftes så ofte som hvert 4-5 år. La oss si at det på Skardsøya blir skiftet 4 ganger de neste 20 årene dersom turbinene varer så lenge.

Til sammen blir det da skiftet ut 7600 tonn ikke gjenvinnbare turbiner, bare med tanke på miljø er dette ugreit.

Med tanke på Skard vannverk er det mer enn uheldig.

Turbinbladene består ytterst av et lag med polyuretan som inneholder kjemikalier som skal gjøre den mer resistent bl.a mot UV lys, snø, hagl, is og fugl turbinen slår i hjel. Deretter kommer det et lag med gelcoat, innerst finner man selve glassfiberen eller karbonfiberen.

Når turbinbladene er slitt så mye at polyuretanlaget og gelcoaten er slitt av og man begynner å slite på selve glassfiberen så må de skiftes ut.

Underveis så har de kastet all denne plasten ut i luft, vann og terreng, også

ned i tilsigsområdet for Skard vannverk.

Det er ukjent hvor mange prosent dette utgjør, men DNV_GL har uttrykt bekymring for dette. Fra skipsindustri er det kjent at propeller kan miste 50% av vekten i løpet av 20 år.

La oss anta et moderat svinn og regne med 4-5% i bladets levetid. Det betyr at det i vindkraftanleggets antatte levetid så vil det havne 380 tonn med potensielt helsefarlig mikroplast  i luft og terreng. Vinden blåser ofte mot

Skard så de får støyen og plastpartikklene vindbåret pluss at de får det med drikkevannet. (15-19 tonn i året).
Den valgte svinnprosenten er en kvalifisert gjetning, det reelle tallet er ukjent, men det blir meget store mengder plast av det, selv med 1% svinn så blir det store mengder, 76 tonn i levetiden og drøye tre tonn i året.
Med mengder mikroplast og kjemikalier bundet i dette så får man håpe at

det stemmer at det er moderat helsefare med dette, dette er jo empirisk forskning i praksis. Håper alle er med frivillig.

Her er fra Fitjar, https://www.fjt.no/meninger/2019/08/27/%C2%AB72-tonn-med-mikroplast-kan-havne-i-flor%C3%B8folket-sitt-drikkevann%C2%BB-19787995.ece