Intervju med Bjørn Alterhaug.

Bjørn Alterhaug

Bjørn bor i Trondheim er komponist, musiker og tidligere professor ved NTNU.

Siden 1999 har vår familie leid bolig nær Aure, og fra 2006 har vi eid fritidsbolig i Lesund. Barn, barnebarn og venner har blitt kjent med dette unike området som kan by på det meste av opplevelser knyttet til natur både til lands og til sjøs. Uforglemmelige fjellturer, båtopplevelser, fiske og kontakt med gjestfrie mennesker har gjort Aure-området til et sted som betyr svært mye for oss på alle måter. De foreliggende vindkraftplaner for Skardsøya og resten av Aure oppleves derfor som en trussel mot den livskvalitet dette naturområdet representerer.

Sett i et globalt klimaperspektiv synes planene i motstrid til alle prognoser når det gjelder forringelse av sårbare naturområder. De klare tegnene på hastig økende variasjon av foruroligende vær og vindforhold over hele kloden, viser at nå må vi snu denne utviklingen som i stor grad skyldes menneskeskapt utbytting av naturen, ofte basert på profittmotiver. Imidlertid, kampen mot klimaendringene og tapet av naturmangfold bør ikke sette opp mot hverandre; vi må søke løsninger som både stanser klimaendringene og tar vare på naturen.

Nært samarbeid med økofilosofen Sigmund Setreng fra 1970-tallet og medvirkning på LP-platen «Til Jorden» av Rolf Jacobsen i 1978, økte min bevissthet om hvor viktig og tvingende nødvendig bevaring av natur er lokalt og globalt, noe som i dag synes viktigere enn noensinne.

Dikteren Rolf Jacobsens var tidlig ute med advarsler om hvilke konsekvenser uklok forvaltning av natur kunne få. Hans dikt «Til Jorden (med vennlig hilsen)» bør leses i helhet, her er det bare plass til noen setninger fra diktet. Diktet kan være en viktig påminnelse for alle: politikere, vindkraftutbyggere og oss som brukere av naturmangfoldet rundt Aure. En påminnelse om alvoret rundt inngrep i sårbar natur; hvilket burde føre til at det blir Nei til vindkraftplanene i Aure!

«Til Jorden (med vennlig hilsen)»

Hør her, Jorden, vi har noe å si til deg …

… vi har ingen ro her lenger.
Noe har slått oss ut av kurs
og vi går rundt og er redde hver dag
for alt som kan komme.
Derfor spør vi deg nå: Hva gjør du med fjellsidene
og med havet? …

…. – nå, hvordan ble det så med vår kuvøse,
vårt prøverørsbarn?
Gikk det galt med eksperimentet?