Dette lurer innbyggerne i Aure på.

I sommer har vi hatt gleden av å snakke med mange innbyggere i Aure når vi har stått på stand. Vi har snakket om vindkraftplanene i kommunen. Motstanden mot vind- kraft i landet vokser seg større dag for dag, og stadig flere kommuner sier nå et klart og tydelig nei. I Aure er også de fleste vi snakket med negative til planene, noen er usikre og noen for. Felles er

naturligvis at spørsmålene er mange.
Vi gjengir litt fra samtalene våre her:
«DET ER VEL IKKE SÅ FARLIG MED SKARDSØYA, NOE MÅ VI DA OFRE!»
Et JA til utbygging av Skardsøya vindkraftanlegg er et JA til vindindustri i Aure kommune. Dette kan bli starten på en storstilt industrialisering av fjellene våre. Med et ja signaliserer kommunen en positiv holdning til vindkraft. Utbyggere og utenlandsk kapital står i kø for å bygge vindkraft-verk i Norge, og NVE mener Aure er særlig godt egnet for framtidig vindkraftutbygging. De fleste kommuner i Norge sier nå nei til vindkraft. Et JA vil signalisere at Aure er positiv til vindkraft og øke presset på kommunen.
«VI TRENGER ARBEIDSPLASSER OG PENGER I KOMMUNEKASSA»
Forskning viser at kommuner som håpet på store økonomiske gevinster i form av kroner i kom-munekassen, er blitt skuffet. Installasjonene har ikke hatt effekt på verdiskapningen, målt som bruttoprodukt eller personlig inntekt. Håpet om lokale arbeidsplasser forblir en drøm. Det utvikles stadig ny teknologi for å overvåke vindparkene via internett. I Aure er hytteturismen «gull verdt» for kommunen. Blir kommunen mindre attraktiv for denne gruppen vil det økonomiske tapet bli langt større enn «gevinsten». En satsing på vind-kraft er derfor gamling med kommuneøkonomi og lokalsamfunn.

«HVORDAN BLIR DET EGENTLIG PÅ SKARDSØYA, FOR FOLKET SOM BOR DER?»
Dette er et stor inngrep på en liten øy, og hverda-gen for mange blir dramatisk forandret. Fra å bo i en naturperle skal de bo rundt et vindkraftverk. Nesten alle hus vil ligge nært kraftverket, og mange vil bli plaget av lyden. Flere vil også opp-leve svært irriterende skyggekast når rotorblad-ene som går rundt kommer mellom sola og huset deres. De sier at det oppleves som noen slår på og av lyset hele tiden. Turområdet blir ødelagt fordi hele fjellplatået – som i dag er et populært turmål – blir industrialisert. I tillegg skal det sprenges flere kilometer brede veier gjennom landskapet.
«VI MÅ TENKE PÅ KLIMAET»
Men vindkraft på land er ingen løsning på klima- utfordringene. Skal vindkraft ha noe effektivt bidrag på verdens energibehov så vil det beslag-legge for stor del av klodens natur. Vi redder ikke klimaet med å ødelegge naturen. Det beste for miljøet er at det ikke bygges vindturbiner på land. Alternative løsninger er på full fart inn, som f.eks havvind og CO2 lagring i gamle oljereservoar.

«VI TRENGER JO Å PRODUSERE ENERGI,
OG GRØNN KRAFT ER BRA!»
Ja – det trenger vi, og det har vi! Vi har vannkraft – en ren og fornybar energikilde som allerede har gjort norsk kraftproduksjon utslippsfri. Vi pro-duserer mer fornybar energi enn vi trenger selv. Vann kan også lagres i magasiner og tilpasses produksjon og etterspørsel i motsetning til vind-kraft. Forskning ved NTNU viser at en opprust-ning og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land, og det med minimale naturinngrep!

«HVORFOR SATSES DET DA IKKE MER PÅ VANNKRAFT?»
Skattetrykket på vannkraft er mye høyere enn på vindkraft. Det er så høyt at det ikke er lønnsomt å oppgradere anleggene. Ettersom regjeringen har besluttet å kutte kraftig i utslipp av klimagasser er et så stort skattetrykk på vannkraft et stort paradoks. Her må det endringer til!

«GRØNNE SERTIFIKATER – HVA ER DET?»
Det er kostbart å bygge vindkraftverk, og grønne sertifikater er en statlig støtteordning som tilfaller vindkraftverkene. Det er forbrukerne som betaler dette gjennom en ekstra el-avgift som ble innført i 2012. Du har sikkert sett den ekstra linjen bak på strømregningene? Alle vindkraftverk som er i drift innen utgangen av 2021, vil få disse subsidiene til 2035. Ordninga med grønne sertifikater er i praksis en subsidiering av store ødeleggelser i norsk natur, og pengene går i stor grad til uten-landske selskap.

«MEN ER DET IKKE MILJØHENSYN SOM LIGGER BAK DEN VOLDSOMME VINDKRAFT- UTBYGGINGEN SOM SKJER OVERALT NÅ?»
En viktig drivkraft er fortjeneste. I motsetning til vannkraften i forrige århundre, hvor eier-skapet var nasjonalt eller kommunalt så havner fortjenesten fra vindkraften andre steder enn hos lokalsamfunnet. Fortjenesten havner hos entre-prenørene som utvikler prosjektene (i Aure nå Njordr AS), utbygger og de selskapene som etter hvert kjøper og driver dem. Utenlandsk kapital kontrollerer i dag 90% av vindkraftverkene i Norge. Vi gir fra oss råderetten over naturres-sursene våre.

«HVORFOR BYGGER IKKE TYSKERE OG SVEITSERE VINDKRAFTANLEGG I ALPENE DER VINDEN BLÅSER HVER DAG?»
Subsidiene (de grønne sertifikatene) gjør at utbyggingskostnadene blir lavere og dermed fortjenesten større når de bygger i Norge. Reglene er også strengere i f.eks. Tyskland, blant annet for avstanden mellom vindturbiner og bebyggelse. I Finland er det krav om min. 2 km mellom turbin-er og all bebyggelse, og i en rekke land og tyske delstater er kravet minst 10 ganger turbinhøyde. På Skardsøya vil svært mange hus ligge mellom 1000 og 2500 m fra vindkraftanlegget. Det ville ikke vært tillatt i verken Finland eller Tyskland.