Havørn eller vindkraft

Store deler av Skardsøyas vest-side består av en nesten loddrett bergvegg, et par kilometer lang og omtrent 100 meter høy. Når vin-den blåser mot denne bergveggen presses vinden opp og over fjellet. Her har havørn, hubro, fjellvåk og mange andre fugler allerede utnytta energien i tusener av år og seilt på oppadstigende vinder.
KAMPEN OM VINDEN. Skardsøya er et paradis for havørn. Øya gir gode muligheter for å finne mat og gode hekkeplasser innenfor små områder, og den spesielle fjellformasjonen på vestsida gir god oppdrift. Det er kartlagt mellom 10 og 15 havørnreir, bare på Skardsøya. De er de egentlige eierne av vinden – nå får de konkurranse med et kraftverk. Fjellet, som har vært deres venn i umin-nelige tider blir forvandlet til deres verste fiende.
Havørna er ikke tilpasset et liv sammen med vindturbiner. Den er ikke i stand til å forutse at et rotorblad plutselig kan treffe den med en slik hastighet. Mange dør umiddelbart av et slikt treff, men det finnes også flere dokumenterte tilfeller der vingene er knekt eller knust og havørna har lidd en smertefull død. Ikke bare lokalt, men også regionalt.

FORSKNING. Siden 2006 har vindmølledrept fugl blitt registrert på Smøla. I løpet av tretten år er det nå registrert mer enn hundre drepte havørn. Det står også et vindkraftverk på Hitra og det bygges vindkraftverk på Frøya, i Snillfjord og tett i tett oppover Fosenhalvøya. Både regionalt og nasjonalt vil dette kunne bli et problem for hav- ørna hvis det blir for mange vindkraftverk langs den norske kystlinja.
Å sette opp vindturbiner på Skardsøya vil utvil- somt gå hardt utover den lokale og regionale bestanden av denne majestetiske fuglearten. Øya er ikke stor nok til å huse både vindkraftverk og en livskraftig havørnbestand som i dag.

Hjortejakta
Norges Jeger- og Fiskerforbund Møre og Romsdal
sier NEI til vindkraft på land.
«.. Innenfor arealet som er plukket ut av NVE som egnet på Nordmøre planlegger Njordr AS allerede utbygging av landbasert vindkraft på Skardsøya i Aure kommune. Arealbehovet er på ca 4,5 km2. Ifølge SSB ble det felt totalt 1047 hjort siste jaktsesong i Aure, noe som gjør kommunen til 3 største hjortejaktkommune i hele landet i 2018. Hjorteviltregisteret viser at omtrent 10 % av felte hjort felles på Skardsøya. Ifølge lokale kilder blir så mye som 90 % av jakta i Aure solgt til gjestejegere og jakta utgjør dermed en stor og viktig inntektskilde for grunneierne i Aure, og ringvirkningene vil naturlig være store med tanke på bl.a. handels- og reiselivsnæringa i Aure.
Konsekvensene en utbygging vil ha på hjorteviltet, både i anleggs- og driftsfasen, er ikke tilstrekkelig utredet i de fleste konsesjonssaker når det gjelder vindkraft. For det første vil vindkraftanlegg i en utbyggingsfase kunne påvirke jaktutøvelsen, enten ved båndlegging av areal eller ved for-ringelse av kjente jaktområder og jaktposter. I en utbyggingsfase vil hjorten også påvirkes direkte og endre atferd og arealbruk, noe som igjen påvirker jaktutøvelsen. For det tredje vil en utbygging båndlegge areal midlertidig og permanent og fragmentere tidligere sammenhengende områder flekkvis – noe som vil påvirke viltet alvorlig på lang sikt da det totalt sett blir mindre areal for hjorten.
Tap av areal bygger ned bæreevnen og det vil på sikt påvirke bestands-størrelsen til hjorteviltet. I tillegg vet vi at veier skaper unnvikelsesatferd til hjortedyr. En utbygging vil påvirke hjorteviltets atferd og kanskje stenge bestander ute fra viktige beiteområder.
NJFF. Møre og Romsdal.
Hele uttalelsen ligger på www.vindkraftmotstand.no