Intervju med Kjetil Grønskag og familie:

«Vi hadde tenkt å bruke mye tid i Ramsvika.»

Kjetil Grønskag advarte først på august kraftig mot vindkraftindustri i Aure i et brev til ordfører og rådmann i Aure kommune. Dette gjorde han sammen med John Lian fra Kyrksæterøra, Steinar Aasen fra Melhus og Arthur Kalland fra Aure. Alle forretningsmenn og investorer med eiendommer i Kallandsvågen. Alle har også fri sikt mot fjellet der det planlegges 200 meters vindturbiner og sannsynlig vil lyden fra vindturbinen også påvirke dem.

 Men hvem er nå denne Kjetil Grønskag og hva har han med Aure å gjøre og hvorfor har akkurat han spesielle forutsetninger for å gi kommunen råd?

Kjetil Grønskag er sønn av Peder (død) og Reidun Grønskag, født Ramsvik. Reidun og søster Kari Jenssen, bosatt i Aure, arvet grunneiendommen Ramsvik etter sine foreldre. Eiendommen er på rundt 500 mål og innenfor de gamle grensene er det nå 15 hytter, en bolig med fastboende og våningshuset hvor Reidun nå bor. Kjetil overtok nylig eiendommen fra søstrene og har igangsatt en stor restaurering av brygge, våningshus og stabbur. Alt er verneverdig, så det må gjøres med kvalitet.

Kjetil er oppvokst i Trondheim, men ferierte alle år som barn/ungdom hos besteforeldrene i Ramsvika, er gift og har 4 barn. De er bosatt i London, men ferierer i Ramsvik minst 3 uker hver sommer. Reidun har i mange år pendlet mellom Aure og Trondheim, men har nå meldt flytting til Aure.

Kjetil er en svært respektert forretningsmann og investor, og er sammen med andre inne i selskaper og prosjekter i mange land. Han er et velkjent navn i norsk næringsliv. I Trondheim eier han mange eiendommer og vi traff han, kona og mor Reidun for å høre nærmere hvorfor de reagerer så sterkt.

« Det hele er bare forferdelig. Jeg hadde tenkt å nyte livet her i Aure, naturen og folkene. Har stor kjærlighet til Aure. Blir det vindmøller vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.»

«Jeg har allerede vært og forhåndsstemt. Det eneste fornuftige – Nei– selvfølgelig. Bare tanken på å stå opp om morgenen å vente og se fjellene på Skardsøya, og i stedet se over 200 meters høye monster av noen turbiner, på rekke og rad som skyter til værs, får meg til å bli direkte uvel»

Mens Reidun roer seg litt, spør vi Kjetil hvorfor han reagerer så sterkt. 

-«For vår familie kan det få drastiske konsekvenser for vårt forhold til Aure og bruk av eiendommen. Vi drar ikke fra London for å bo midt i et industriområde med totalt ødelagt natur og landskap»

– «Jeg er ubeskjeden nok til å si at jeg kan mer om investeringer og forretning enn de aller fleste økonomer. Jeg har vært inne i mange næringer og svært store prosjekter.  Og kona mi er heller ikke et ubeskrevet blad i norsk næringsliv.»

– « Vi er forferdet over  at Aure i det hele tatt lager en slik avtale med Njordr, når en ser hva Aure mister av verdifulle naturopplevelser. At grunneiere blir fristet til plutselig gode inntekter på for dem uproduktiv grunn, er en del av menneskets natur. Fra andre steder vet vi at grunneiere har angret bittert i ettertid, for at de lot seg lokke eller presse.»

– «Det verste er at de lokale pådriverne forsøker å fremstille dette som en god avtale. Helt uten risiko for tap av andre inntekter, som de har eller kan få. Det er enten kunnskapsløst, naivt eller rett og slett gambling med kommunens økonomi»

– «Ser de har ansatt næringssjef. Om de går for vindkraft i kommunen vil ansettelsen bli som å ansette svømmetrener og deretter tappe vannet ut av bassenget» sir Kjetil og rister oppgitt på hodet.

Reidun bryter inn

-«Jeg er sikker på at andre aurgjeldinger er like glad i naturen  som jeg .  Når de får tenkt seg godt om, vil de nok sette stopper for disse planene» sier Reidun bestemt.

Og Kjetil er også optimistisk for fremtiden i Aure.

Kjetil’s kone er bergenser, nikker ivrig og avslutter praten entusiastisk med

Vi takker for oss og tenker at det er mye vi alle kan gå glipp av.