Monthly Archives: september 2010

Intervju med Kjetil Grønskag og familie:

«Vi hadde tenkt å bruke mye tid i Ramsvika.»

Kjetil Grønskag advarte først på august kraftig mot vindkraftindustri i Aure i et brev til ordfører og rådmann i Aure kommune. Dette gjorde han sammen med John Lian fra Kyrksæterøra, Steinar Aasen fra Melhus og Arthur Kalland fra Aure. Alle forretningsmenn og investorer med eiendommer i Kallandsvågen. Alle har også fri sikt mot fjellet der det planlegges 200 meters vindturbiner og sannsynlig vil lyden fra vindturbinen også påvirke dem.

 Men hvem er nå denne Kjetil Grønskag og hva har han med Aure å gjøre og hvorfor har akkurat han spesielle forutsetninger for å gi kommunen råd?

Kjetil Grønskag er sønn av Peder (død) og Reidun Grønskag, født Ramsvik. Reidun og søster Kari Jenssen, bosatt i Aure, arvet grunneiendommen Ramsvik etter sine foreldre. Eiendommen er på rundt 500 mål og innenfor de gamle grensene er det nå 15 hytter, en bolig med fastboende og våningshuset hvor Reidun nå bor. Kjetil overtok nylig eiendommen fra søstrene og har igangsatt en stor restaurering av brygge, våningshus og stabbur. Alt er verneverdig, så det må gjøres med kvalitet.

Kjetil er oppvokst i Trondheim, men ferierte alle år som barn/ungdom hos besteforeldrene i Ramsvika, er gift og har 4 barn. De er bosatt i London, men ferierer i Ramsvik minst 3 uker hver sommer. Reidun har i mange år pendlet mellom Aure og Trondheim, men har nå meldt flytting til Aure.

Kjetil er en svært respektert forretningsmann og investor, og er sammen med andre inne i selskaper og prosjekter i mange land. Han er et velkjent navn i norsk næringsliv. I Trondheim eier han mange eiendommer og vi traff han, kona og mor Reidun for å høre nærmere hvorfor de reagerer så sterkt.

« Det hele er bare forferdelig. Jeg hadde tenkt å nyte livet her i Aure, naturen og folkene. Har stor kjærlighet til Aure. Blir det vindmøller vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.»

«Jeg har allerede vært og forhåndsstemt. Det eneste fornuftige – Nei– selvfølgelig. Bare tanken på å stå opp om morgenen å vente og se fjellene på Skardsøya, og i stedet se over 200 meters høye monster av noen turbiner, på rekke og rad som skyter til værs, får meg til å bli direkte uvel»

Mens Reidun roer seg litt, spør vi Kjetil hvorfor han reagerer så sterkt. 

-«For vår familie kan det få drastiske konsekvenser for vårt forhold til Aure og bruk av eiendommen. Vi drar ikke fra London for å bo midt i et industriområde med totalt ødelagt natur og landskap»

– «Jeg er ubeskjeden nok til å si at jeg kan mer om investeringer og forretning enn de aller fleste økonomer. Jeg har vært inne i mange næringer og svært store prosjekter.  Og kona mi er heller ikke et ubeskrevet blad i norsk næringsliv.»

– « Vi er forferdet over  at Aure i det hele tatt lager en slik avtale med Njordr, når en ser hva Aure mister av verdifulle naturopplevelser. At grunneiere blir fristet til plutselig gode inntekter på for dem uproduktiv grunn, er en del av menneskets natur. Fra andre steder vet vi at grunneiere har angret bittert i ettertid, for at de lot seg lokke eller presse.»

– «Det verste er at de lokale pådriverne forsøker å fremstille dette som en god avtale. Helt uten risiko for tap av andre inntekter, som de har eller kan få. Det er enten kunnskapsløst, naivt eller rett og slett gambling med kommunens økonomi»

– «Ser de har ansatt næringssjef. Om de går for vindkraft i kommunen vil ansettelsen bli som å ansette svømmetrener og deretter tappe vannet ut av bassenget» sir Kjetil og rister oppgitt på hodet.

Reidun bryter inn

-«Jeg er sikker på at andre aurgjeldinger er like glad i naturen  som jeg .  Når de får tenkt seg godt om, vil de nok sette stopper for disse planene» sier Reidun bestemt.

Og Kjetil er også optimistisk for fremtiden i Aure.

Kjetil’s kone er bergenser, nikker ivrig og avslutter praten entusiastisk med

Vi takker for oss og tenker at det er mye vi alle kan gå glipp av.

Å selge de samme fjellene to ganger.

I ett år har Aure forhandlet med Njordr. Avtalen de nå legger fram kaller de «gullkantet», den beste i Norge så langt. Enhver medalje har en bakside – hva er baksiden her? Er det foretatt en risikovurdering av de tap ommunen kan bli påført –
økonomisk og omdømmemessig

  • når fjellene industrialiseres?
    Å RI TO HESTER SAMTIDIG GÅR SJELDEN BRA.
    Aure har i alle år markedsført sin unikt vakre natur og fjellene som uberørte med rike mulig- heter for friluftsliv. Nå selger kommunen inn de samme fjellene på nytt – med motsatt fortegn – som velegnet til vindindustrietablering. Hvem vil investere i fritidsboliger og næringsvirksomhet i en kommune som er så lite forutsigbar? Reaksjonene har ikke latt vente på seg. HASARDSPILL. Iver Nordset (V) sier i sin kro-nikk i Tidens Krav 2. aug. at et vindkraftanlegg på Skardsøya vil komme hele kommunen til gode. Han kaller det god distriktspolitikk. Vi kaller det hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsam-funn og et svik mot folket på Skardsøya. Drivkraften i forhandlingene har vært penger og arbeidsplasser. Om kommunen klarer å sikre en stabil kompensasjon på kr. 10 mill. med fratrekk av skatter og avgifter så er det uansett en fattig kompensasjon som ikke på noen måte kan veie opp for de tap kommunen blir påført; av viktige naturområder, inntekter fra hytteboerne og skader påført befolkning og lokalsamfunn.

Vi har snakket med noen av hytteboerne på Skardsøya og Lesundet om vindkraftplanene

BJØRN ALTERHAUG bor i Trondheim og til-bringer mye tid i huset sitt på Lesundet. Han er komponist, musiker og tidligere professor ved NTNU.

  • Siden 1999 har vår familie leid bolig nær Aure, og fra 2006 har vi eid fritidsbolig i Lesund. Barn, barnebarn og venner har blitt kjent med dette unike området som kan by på det meste av op-plevelser knyttet til natur både til lands og til sjøs. Uforglemmelige fjellturer, båtopplevelser, fiske og kontakt med gjestfrie mennesker har gjort Au-re-området til et sted som betyr svært mye for oss på alle måter. De foreliggende vindkraftplaner for Skardsøya og resten av Aure oppleves derfor som en trussel mot den livskvalitet dette naturområ-det representerer.
    Kampen mot klimaendringene og tapet av naturmangfold bør ikke settes opp mot hver-andre; vi må søke løsninger som både stanser klimaendringene og tar vare på naturen.
    Les hele intervjuet trykk her.

LINE SAMUELSEN har hytte på Kalland. Til daglig jobber hun som prosjekt- og utviklingssjef i Trøndelag reiseliv og kjenner derfor reise-livsnæringen godt.

  • Vi har hatt hytte på Kalland helt siden 1994. Hytta har vi bygd over tid med mye egeninnsats og hjelp av lokale snekkere. Vi har også slekt og familie på Kalland og føler stor tilhørighet til hyt-ta, grenda Kalland, hyttenaboer, Aure og folket her. Vi er på hytta så ofte vi kan både sommer og vinter.
  • Vi trodde ikke det var sant da vi hørte om planen. Dette er tragisk og vil i så fall ha drama-tiske følger for oss som hytteeiere og hele Aure. Fra stuevinduet på hytta vil vi få direkte blikkfang på de mange og enormt store vindturbinene på rekke og rad på Knubben. På tur i nærområdet eller på sjøen – vil vindturbinene ruve over oss. Usikkerhet med hensyn til støy og hvordan det vil påvirke oss, fugle- og dyrelivet på øya er også noe vi tenker på.
  • De sier at naturen vil bli tilgjengelig for flere
    ved en evt. utbygging. Jeg ønsker ikke å vandre blant støyende vindturbiner, skader på dyreliv og ikke minst den visuelle støyen. Da tror jeg nok at jeg, og flere med meg, vil velge bort Skardsøya som turområde. Det vil si mindre hyttetid og mindre handel på Aure.
    Du er prosjekt og utviklingssjef i Trøndelag reiseliv og kjenner reiselivsnæringen godt. Tror du dette er riktig satsning fra kommunens side?
    Nei det tror jeg ikke. Aure har en uttalt strate-gi som hyttekommune, og jeg tror i det lange løp at alle vil tape på en utbygging av vindkraftverk i urørt natur, ikke minst også i et folkehelseper-spektiv. I reiselivet jobber vi med bærekraft. Det innebærer også å ta vare på naturen, dyrene og menneskene – balansen. Det håper jeg politikerne tar inn over seg.

Intervju med Bjørn Alterhaug.

Bjørn Alterhaug

Bjørn bor i Trondheim er komponist, musiker og tidligere professor ved NTNU.

Siden 1999 har vår familie leid bolig nær Aure, og fra 2006 har vi eid fritidsbolig i Lesund. Barn, barnebarn og venner har blitt kjent med dette unike området som kan by på det meste av opplevelser knyttet til natur både til lands og til sjøs. Uforglemmelige fjellturer, båtopplevelser, fiske og kontakt med gjestfrie mennesker har gjort Aure-området til et sted som betyr svært mye for oss på alle måter. De foreliggende vindkraftplaner for Skardsøya og resten av Aure oppleves derfor som en trussel mot den livskvalitet dette naturområdet representerer.

Sett i et globalt klimaperspektiv synes planene i motstrid til alle prognoser når det gjelder forringelse av sårbare naturområder. De klare tegnene på hastig økende variasjon av foruroligende vær og vindforhold over hele kloden, viser at nå må vi snu denne utviklingen som i stor grad skyldes menneskeskapt utbytting av naturen, ofte basert på profittmotiver. Imidlertid, kampen mot klimaendringene og tapet av naturmangfold bør ikke sette opp mot hverandre; vi må søke løsninger som både stanser klimaendringene og tar vare på naturen.

Nært samarbeid med økofilosofen Sigmund Setreng fra 1970-tallet og medvirkning på LP-platen «Til Jorden» av Rolf Jacobsen i 1978, økte min bevissthet om hvor viktig og tvingende nødvendig bevaring av natur er lokalt og globalt, noe som i dag synes viktigere enn noensinne.

Dikteren Rolf Jacobsens var tidlig ute med advarsler om hvilke konsekvenser uklok forvaltning av natur kunne få. Hans dikt «Til Jorden (med vennlig hilsen)» bør leses i helhet, her er det bare plass til noen setninger fra diktet. Diktet kan være en viktig påminnelse for alle: politikere, vindkraftutbyggere og oss som brukere av naturmangfoldet rundt Aure. En påminnelse om alvoret rundt inngrep i sårbar natur; hvilket burde føre til at det blir Nei til vindkraftplanene i Aure!

«Til Jorden (med vennlig hilsen)»

Hør her, Jorden, vi har noe å si til deg …

… vi har ingen ro her lenger.
Noe har slått oss ut av kurs
og vi går rundt og er redde hver dag
for alt som kan komme.
Derfor spør vi deg nå: Hva gjør du med fjellsidene
og med havet? …

…. – nå, hvordan ble det så med vår kuvøse,
vårt prøverørsbarn?
Gikk det galt med eksperimentet?

 

Tallenes tale

Aure har tilnærmet like mange fritidsboliger (1486) som boliger for fastboende (1613). Sammen med Hitra ligger Aure på topp blant 56 kystkommuner fra og med Sogn og Fjordane i sør til og med Sør Helgeland i nord! I regi av Aure Nærings-forum ble det i 2016 utført en hytteundersøkelse i Aure. Denne gir mange interessante opplysninger:

• Deltidsboerne kjøper varer og tjenester lokalt for kr 109 mill. i året. I snitt pr. hytte kr. 74.000.
• 20 – 25 årsverk i bygg og anleggsnæringen og 47 lokale arbeids- plasser for øvrig skapes av hytteaktiviteten.
• Hyttefolket tilbringer i gjennomsnitt 61,7 døgn på hytta i løpet av året. Trenden er at antallet dager vi tilbringer på hytta øker, noe som bekreftes av hytteundersøkelsen. 29% sier de vil bruke hytta mer.
• I gjennomsnitt oppholder 2, 8 personer seg i hytta. Den største aldersgruppen er mellom 51 og 70 år og under 21 år. De fleste som har hytte i Aure kommer fra Trondheim (47%) og Kristiansund
(15%).
• Motivasjonen for et «andrehjem» i Aure er tilgang på friluftsom-råder i uberørt natur og rekreasjonsmuligheter. Jo mer attraktiv Aure framstår jo flere vil bygge hyttene sine her – og tilbringe tid i dem.
• Mellom 30 og 40% av hyttene ligger på Skardsøya, Lesundet og Grisvågøya. Her ligger også 210 regulerte hyttetomter.
• Fritidsboligene er mest brukt i sommerferien, helg sommer og høst. 49% av boligene brukes gjennom hele året.

Fra Hytteundersøkelsen for Aure 2016, Aure Næringsforum.

Hyttefolket er gull verdt.

Det sies at verdien av en hytte ikke kan måles i penger, eller kan den det? Ja, i Aure kan vi faktisk det. Kommunen er svært attraktiv som hytte-kommune og det er gull verdt.

KJØP AV VARER OG TJENESTER. Årlig kjøper hyttefolket varer og tjenester lokalt for over 100 millioner kroner. I tillegg skapes det mange arbeidsplasser innenfor bygg og anleggssekto- ren og servicenæringen. Dette er penger som går direkte inn i lokal verdiskapning og lokalt næringsliv og bidrar til å sikre tjenestetilbudet i kommunen. Dette vet vi at vi har. Og vi vet at framtidspotensialet kan være mye, mye større.
RISIKO VED VINDKRAFTVERK. Rekreasjon, uberørt natur og friluftsmuligheter er driv- kraften for å investere i fritidsboliger og bruke tid Aure. Forsvinner dette – vil trolig hytte- byggingen stagnere og hyttefolket bruke mindre tid her. Hvilke økonomiske konsekvenser vil det få?
ET TENKT SCENARIO kan være at hytteeierne halverer bruken av hyttene sine. Det vil gi en tapt omsetning årlig i kommunen på 54 mill. Mellom 30 og 40% av omsetningen er knyttet Skardsøya og tilknyttede øyer. I tillegg kom-mer tap av en potensiell inntekt på ca. 7,5 mill. knyttet til regulerte tomter på Skardsøya. Dette overskrider mange ganger den årlige eiendoms- skatten og produksjonsavgiften på kr. 10 mill. som samarbeidsavtalen med Njordr AS baseres på.

Konsekvensutredningen om hytteturisme. Link-trykk her.

Konsekvens utredningene om hytteturisme
Foreliggende konsekvensutredninger og fag- rapporter fanger ikke opp hva slags turisme som faktisk bedrives i Aure kommune, hva som har vært og er kommunens vedtatte utviklingsstrategi (fritidsboliger), hva dette betyr økonomisk for kommunen, hva utviklings- potensialet er og konsekvensene ved en utbygging. Njordr bygger på over 10 år gamle utredninger, hvor også feil premiss var lagt til grunn. Svært mange hytter og ny kunnskap om hytteturismens betydning er kommet til de siste 10 årene. Konsekvensene for reiselivsnæringen i Aure må utredes på nytt for å kunne danne et sannferdig beslutningsgrunnlag.
Aure kommune har tilnærmet like mange hel-tids- og deltidsinnbyggere. På spørsmål om hva hytteeierne liker spesielt godt med Aure svarte 88 % natur og fjellområdene, 85 % fred og ro og 85 % fiske og sjøliv, jfr. Hytteundersøkelsen 2016. I konsekvensutredningen til konsesjons- søknaden fra Njordr framsettes følgende feilak-tige påstand «… Det er et relativt stort antall hytter innenfor influensområdet. De fleste er plassert ved sjøen, og den største bruken er fokusert mot sjøen, med sjøfiske, bade- og båtliv.»
SAE VIND s. 23.
I NVE`S NASJONAL RAMMEPLAN for vind-kraft om turisme legges følgende premiss til grunn: «.. Rapporten er rettet mot den næringsmessige siden av reiselivet. Varehandel ansees ikke her som en del av reiselivsnæringen og NVE vurderer ikke virkningen for hytteliv som en del av denne rapporten.» (Fagrapport Reise-liv) Dette blir helt feil i forhold til Aure og mange av de små kommunene som nå utpekes som velegnet for vindkraftutbygging. Her er nettopp hytteturismen – andrehjemsfenomen-et – svært viktig og betyr mye for næringsliv og kommuneøkonomi.

Frykter negative konsekvenser for nyetablering

Aure kommune har opplevde en utvikling mange andre kommuner bare kan drømme om! Flere barnefamilier har flyttet hjem igjen, blant annet til Skardsøya. Ønsket om å være nær familien, men ikke minst nærheten til vakker og uberørt natur har ført dem tilbake. Meldingen er klar. De vil ikke ha et industrianlegg på fjellet sitt på Skardsøya. De vil heller ikke at vindkraftutbyggere skal få disponere andre fjell i kommunen.

NATUREN ET VIKTIG TREKKPLASTER. Carina Øst-gaard og Jan Ivar Ulfsnes frykter at industrialisering av Aurefjellene kan få negative konsekvenser for nyetabler-ing. De mener at naturen er et viktig trekkplaster for nye innbyggere. Aure har en ressurs som det er økende etterspørsel etter, uberørt og vakker natur. – Da må vi ta vare på naturen. De opplever ikke at et vindkraftanlegg er forenlig med dette.
NATUR- OG KULTURBASERT NÆRINGSUTVIKLING.
Åshild Torset driver sammen med mannen sin Kolbjørn Haugen gården Torset på Skardsøya. De driver med melkeproduksjon og produksjon av frukt og bær. Ved sjøen har de bygd opp et nytt anlegg som har fått navnet Kallhammerrampen, et matverksted for lokal mat med gårdsbutikk og lokaler som kan brukes til servering. Her kaldpresser de frukt og bær fra egen hage, og andre som har slike råvarer. Natur og kultur er kommunens virkelige fortrinn og det ligger store muligheter i nye former for næringer
i den, sier Mats Torset. De ønsker å utvikle Kallham-maren til en møteplass og et opplevelsessenter for lokalbefolkning og tilreisende. Og de er ikke alene. Flere nye tilbud har sett dagens lys rundt om i Aure de senere årene. Natur- og kulturbaserte opplevelser etterspørres i økende grad, og Aure kommune har utvilsomt et stort utviklingspotensial her.

«Planområdet omfatter et høyt-liggende parti innenfor sentrale deler av Skardsøya. Slik sett vil deler av Skardsøya som nærfri-luftsområde endre karakter og friluftsliv- og reiselivsinteressene som knytter seg til dette området bli negativt berørt. Innenfor vind- turbinenes nærsone (3-400 m) vil de aktivitetene som utøves her bli klart negativt berørt. Tilnærmet det samme området vil bli berørt av støy som er godt over Miljø- verndepartmentets anbefalte støygrense for friluftsområder av denne type.
FRA KONSEKVENSUTREDNINGEN.
SAE VIND. 2010-1 (S 7, 30, 33)

«Muligheten for å utøve frilufts- liv er også en positiv faktor knyttet til bolyst. Vi tør påstå at tilrettelagte friluftsområder øker bolysten for befolkningen. Å ha lett tilgang til gode naturopplev-elser er noe som verdsettes høyt hos mange, og kan være en avgjørende faktor for hvor man velger å bosette seg. Et godt utbygd rute- og hyttenett som man finner her (Aure kommune) vil være positivt i forhold til frem- tidig bosetning og i neste konse- kvens bedriftsetableringer i regionen.»
DEN NORSKE TURISTFORENING

Vi har satset framtida vår her.
Nå trues vi med å få et vindkraftverk så nært innpå oss at det ikke ville vært tillatt etter normale europeiske standarder.
ØYVIND SANDVIK

Vi har ikke rettigheter til å vise disse bildene.

«Det motsatte av brobygging og Tjeldbergodden»

KNUT BAARDSET

TIDLIGERE ORFØRER
TIL PLANENE OM VINDKRAFT
I KOMMUNEN
Knut Baardset var den ord-føreren i landet som spilte kortene sine best mot slutten av 80-tallet i kampen om ilandføringssted av gass – og lyktes. Fra å være en kommune i stagnasjon, og delvis tilbake- gang, på 70- og 80-tallet ble det gjennom bygging av mange bruer og nye veier, og ikke minst etableringen på Tjeld-bergodden og økt aktivitet i verftsindustrien i Mjosundet, lagt grunnlaget for en betydelig vekst og en positiv framtidstro.
Knut var aktivt mot i
2008/2009 da to daværende utbyggere la fram planer om vindkraft på Skardsøya og Ert-vågøya. Da stiftet de EVAK «En vindmøllefri Aure kommune». Knut er aktiv nå og har tro på at folkeavstemningen vil gi et solid flertall mot planene.

  • Det er nye arbeidsplasser
    i industri og service, samt utvikling av en langt større turistnæring som skal gi Aure videre framdrift.
  • Det bygges ut nok kraft-produksjon i Norge til å dekke forbruket, selv med mere elek-trifisering i lang tid framover. Hvorfor da denne store aktivi- teten fra utbyggere i Europa om å forsere nye prosjekt?
    Det har vel i stor grad med det å gjøre at det er store indu- stri-/kraftkonsern i Europa som skal bygge ned våre store verdifulle naturressurser som avlat for sin produksjon av kullkraft. Derfor kjøper de seg nå inn i norske konsesjoner med langt over 50 % eierandel.
  • Jeg håper de som har vært med i forhandlingen har lest det 50 siders omfattende doku-mentet fra Energi Norge som bla. omhandler korrupsjons-faren ved inngåelse av avtaler mellom kommuner og utbyg-ger. I søknaden fra Njordr, og den medfølgende konsekvens- utredning, er det mye å gripe fatt i av unøyaktigheter, feiler og store mangler.
    Hele artikkelen kan leses på
    www.vindkraftmotstand.no