Om vindkraft, konsesjoner og annet teknisk om vindturbiner.

En samling av artikler som omhandler vindkraft og utbygging

Her er en samling artikler og saker om vindkraft, konsesjoner og annet. En kort omtale og link videre til de aktuelle sakene.

NVE bekrefter indirekte at kommune og grunneiere kan bli sittende med ansvar for opprydding.

Innerst inne så burde kommuneledelsen i Aure og grunneierne prise seg lykkelig over at folket i Aure berget dem unna dette ved å stemme nei.

Det noen av oss hevdet var en risiko vedrørende krav om rydding er nærmere en realitet enn mange liker å tro. Legg merke til dette sitatet i NRK artikkelen: I dag er situasjonen slik at det fort kan bli enten kommune eller grunneier som må ta kostnadene ved en eventuell tilbakeføring til naturen. (sic). Link til NRK artikkelen, trykk her.

Tysk kollaps i vindturbinmarkedet fører til oppsigelser i Danmark.

Vindmøllegiganten Siemens Gamesa varsler oppsigelse av opp mot 600 medarbeidere i Aalborg og Brande frem mot utgangen af 2020. Det tilsvarer mere end hver tiende stilling i Danmark. Fredag fulgte Vestas trop med oppsigelsesvarsel for tilsammen 590 medarbeidere.
Det er det danske ingeniøren som melder dette.
Dansk radio, dr.dk tilføyer at produksjon av vinger til landturbiner skal avvikles allerede innen 2019.
https://www.dr.dk/nyheder/indland/siemens-fyrer-op-mod-600-medarbejdere-i-danmark

Kommunalt eid vindkraftselskap tapte nesten en kvart milliard i 2016.

Strømprisene var så lave i 2016 at det ganske enkelt var ulønnsomt å drive med vindkraft. Det betyr vel også at det blir lite skatteinntekter.

Link

Turbinblader slipper ut store mengder plast og kjemikalier i nedslagsområdet for vannverket på Skar.

Vindturbinene på Skardsøya kan slippe ut mange tonn plast i året, mye av

det kan havne i drikkevannet på Skard
Les hele, trykk her.

Salfjord gjør inntog i vindkrafta på Skardsøya i Aure, leser innlegg i KSU.NO

Vår kommentar: Ref Tidens krav, meninger. Fire grunneiere har ikke skrevet under og det berører 40% av Skardsøya. Før området er ekspropriert så er hele vindkrafteventyret et luftslott.
Spørsmålet vedrørende ekspropriasjon er betent, det spørs da hvor involvert politikere og da senterpartiet er .

Nedenfor følger innlegget:

Salfjord kom for fult inn i valgkampen om vindkraft på Skardsøya i Aure, kun en halvannen uke før valget. Dette har satt fyr på diskusjonen i sosiale medier og splittelsen i kommunen har økt.

Salfjord forteller de har fått 2 forskjellige beskjeder; de hadde fått bekreftet at det var kraft til å kunne drifte Salfjords utbygging, men fikk kontra 1 år etter. Da var Salfjord på bar bakke og måtte finne alternative løsninger for kraft, da undersøkte de naturligvis mulighetene for å få en ny linje inn til området, samt også om det var mulig å kunne finne en løsning sammen med Njordr om kraftmangelen. Dette er selvsagt noe alle selskap ville gjort,

og Salfjord er intet unntak.

Der stopper enigheten om Salfjords handlinger. Teorien om å bruke et vindkraftverk som svaret på kraftproblemet er kun teoretisk og i praksis ikke mulig å gjennomføre og burde fått en brå stopp i stedet for å ta med denne høyst usannsynlige argumentasjonen inn i valgkampen om vindkraft. Dette er det flere grunner til:…….
Les resten, trykk her

Merkelig og utrygg blanding av roller i Salfjord, Njordr as og formannskapet i Aure kommune.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er image-12.png

Et prosjekt som i utgangspunktet kunne vært langsiktig og godt lokalt forankret industrieventyr er nå lagt i potten for å oppnå hva?
Salfjord as og adm dir i Njordr as har kastet seg inn i valgkampen i Aure. Målet er å få vedtatt vindkraftutbygging i Aure kommune, dette gjorde de tydeligvis i enighet med formannskapet i Aure. Ordfører Golmen lar seg bruke til dette formålet. Det er kjent at Iver Nordseth er i kulissene.
Salfjord og Njordr hevder det er for å få strøm til å drive fabrikken. Statkraft har gjort det klart at vindkraft ikke kan forsyne en fabrikk med strøm direkte. Det er motsatt, et vindkraftanlegg i et svakt strømnett svekker strømnettet og det blir mindre strøm tilgjengelig.
Det som er kjent er at Slettemoen og Njordr as kan høste ut en gevinst på et sted mellom 100 og 300 mill, sannsynligvis over 200 mill. kroner, dette er en gevinst som høstes av fellesskapets verdier uten å bidra med noe. ….
Les resten, trykk her.


Oppdrettsanlegg på land, hva vet vi.

Risikoen per i dag er stor når det gjelder landbasert oppdrett, og hva med allmennhetens vilje til å akseptere anlegg på land i kystsonen?

En annen konsekvens vil være at slammet som produseres må samles opp. Med dagens produksjon på 1,3 mill tonn, snakker vi om ca 240 000 tonn slam, som det i følge rapporten ennå ikke er utviklet gode kommersielle løsninger for med tanke på bærekraftig utnytting og avhending. (men det forskes)

Les hele, trykk her.

Risikabelt å tulle med markedet

Norsk oppdrett som satser på å tjene penger på en ugrei måte risikerer å bli straffet av markedet. Dagbladartikkel fra 31.08 viser at det er risikabelt.
https://www.dagbladet.no/mat/superkokker-vil-boikotte-norsk-laks—det-er-ikke-sunt/71415118

Vindturbiner kan ikke bidra med strøm lokalt.

Det er riktig at vindturbiner produserer strøm, men det er en svært ustabil strømkilde.
Vindturbiner kan på grunn av at den er så ustabil ikke levere strøm lokalt, man er 100% avhengig av tilstrekkelig overføringskapasitet i nettet slik at fabrikker, infrastruktur osv har strøm til enhver tid. Relativt store Engelske og Australske storbyer har opplevd strømbrudd og noen tyske byer har også vært svært nær totalt utfall. Både i England og Australia var utfallene på mange timer. T-bane system og all infrastruktur stanset, sykehusenes UPS systemer (batterisystem) sviktet osv.
Hvor mye strøm kan en turbin levere?
I gjennomsnitt kan den levere 31% av såkalt nominell (installert) effekt, men det er ikke jevnt fordelt. Det går fra null til hundre prosent. Når de sier at det er montert en 2MW turbin så leverer den i gjennomsnitt 0,62 MW.

Dersom man skal ha leveranse direkte fra et vindanlegg og setter kravet til leveringssikkerhet til 90% av tiden så kan anlegget levere ca. 6-11% av nominell effekt, dette resulterer i at en 2MW kan levere 374-700 KW med stabil kraft i 90 % av tiden. Fortsatt så er du da strømløs 16,8 timer i uken, dette kan hverken private abonnenter eller industri leve med.
Vindturbiner har med andre ord i realiteten ingen positiv virkning på strømtilgang lokalt men derimot en negativ virkning da de belaster strømnettet og forhindrer industribygging og uttak av effekter.

No photo description available.

Kart over konsekvensene i Aure kommune og på Skarsøya.

Det er nå utarbeidet kart som viser noen av konsekvensene av en utbygging på Skarsøya. Legg merke til støysonene for både hørbar støy og infrastøy omslutter svært mye av bebyggelsen på Skarsøya pluss rundt Vean og Melan på andre siden av Torsetsundet. Takk til Bård S. Solem som har utarbeidet kartene. (Kartet med anbefalt sikkerhetsavstand er laget av Aso)
15.08.19- Kart med omtrentlig anbefalt sikkerhetssone er lagt til. Les mer, trykk her.

Konsekvenser i Aure. Plast og oljeforurensning. Havner det i drikkevannet?

Klippet fra NCEA

På Skarsøya vil turbinene bli plassert høyere enn vannverket på Skar. Det viser seg at turbinblader slites, det er UV-beskyttende lag med polyuretan og spesialkjemikalier som slites av og slynges ut i naturen. På Skarsøya er det naturlig at en del av dette vil følge vannet og renne ned i drikkevannskilden. Det finnes ingen konsekvensanalyse av dette i Aure. Sweco som er konsulenter og skal utrede dette har brukt noen få timer på den samlede utredningen. Sweco er forøvrig betalt av utbygger og ikke av en uavhengig part.
Froya.no har omtalt dette.
Klikk på linkene for å se kilder.
NorthAmericaCleanEnergy skriver om saken ut fra et vedlikeholdsperspektiv

Turbinbladene veier knappe 100 tonn pr. turbin. Det er planlagt 19 stykker, det blir 1900 tonn. Ut fra bildene å dømme så dreier det seg om svært mange kilo pr.år. Ved nærmere lesing så ser man at i områder med høy påkjenninger så er man nede i 4 års ståtid på bladene. Også ut fra et videre miljøperspektiv enn drikkevannet på Skar så er utskifting av 1900 tonn ikke fornybare, ikke gjenvinnbare plastkompositter noe man bør bli betenkt over.
Lokalbefolkningen som blir berørt av dette må kreve konsekvensutredning på dette spesifikt. Konsekvensutredningen må utføres av en uavhengig part der bestillingen er transparent slik at man kan feste lit til den. Swecos utredning så langt virker som et syltynt bestillingsverk fra utbygger.

Faren for oljelekkasjer er allerede nevnt i et annet innlegg men vi minner om at hver turbin inneholder ca.2500 liter olje, noe i motoren og noe gearolje. Det blir 47 500 liter olje oppe på denne fjelltoppen. Noen lekkasjer renner ned langs turbinen mens andre lekkasjer følger bladene og slynges ut i terrenget. Det kan slippe ut mye olje før det skaper tekniske problemer og oppdages. Kommer det et stort uvær som nyttårsorkanen i 1992 så kan det bli skader på flere turbiner, velter flere av dem kan det bli snakk om mange tusen liter.
Både plastmaterialene og oljen utgjør en fare for vannverket på Skar.

Ørn stopper nye turbiner i Sverige

SVT har tatt opp problemstillingen og det kommer fram at det er bra med ørn i området, men disse ørnene kommer fra andre steder som blir drenert for ørner. Hva skjer når store deler av kysten er nedbygd? Den svenske konklusjonen er at det går sannsynligvis dårlig.
https://www.svt.se/nyheter/lokalt/ost/vinkraften-vanligaste-orsaken-till-orndod-pa-gotland?fbclid=IwAR1YeINTUlevmkwxk1Gy_nkLztKPfzcM0oc-MJbEFDtp6iMPKNQwIiQcHgM

Nytt faktahefte om vindkraft fra Naturvernforbundet

Det er en redaksjonskommite bestående av : Mads Løkeland-Stai, Kari Merete Andersen og Hogne Hongset. som har forfattet et omfattende informasjonshefte om vindkraft.

NTNU/SINTEF`s forskningsmagasin Gemini skriver: «Den desidert største trusselen mot naturmangfoldet i verden er endringer i arealbruk. Det bekrefter den siste rapporten fra FNs naturpanel. Eksempel på dette er nedbygging, spredningsbarrierer, utbygging av veier og annen infrastruktur.» «Også i Norge er endret arealbruk den viktigste årsaken til nedgang i bestander. Veibygging og anlegg for energiproduksjon har lenge vært blant de mest arealkrevende inngrepene i Norge. Endret arealbruk er også viktigste årsak til at arter og naturtyper er truet. Dermed kan vi tenke slik at før utbygging av ny fornybar energi, eller utdeling av nye 7 konsesjoner til eksisterende kraftverk, kan det vurderes om de vil være bærekraftige i vid forstand. »
Les mer, trykk her.

Om vindkraft, naturvern og vannkraft. Informasjonsdokument.

Et dokument om en del fakta vedrørende vindkraftutbygging versus naturvern og vannkraft.
Også skatt og samfunnsnytte er belyst. Les dokumentet, trykk her.

Iskasting. Vindturbiner kaster is.

Kilde NVE`s veileder.

I Danmark stopper man turbinene når det er fare for is og dermed iskasting. Det gjør man ikke i Norge.
NVE`s veileder om iskasting sier at turbiner kan kaste opptil 400 meter på flatmark, i bratt terreng kan turbiner kaste betydelig lenger.
I Norge kan det være fare for iskast i så mye som 20% av driftstiden. En vindturbin produserer opptil 120 tonn is i året, selv om det meste faller ned på en grei måte så er det likevel klart at det er en betydelig fare…. Fortsett å lese, trykk her.

Gavleborg kommune får ikke sin lovede elektrisitet fra vindkraftverket og er i konflikt med utbygger.

“Gävleborg i tvist: Får ingen el från vindkraftverken”

Vindkraftverket står stille og kommunen taper penger. https://www.svt.se/nyheter/lokalt/ost/vinkraften-vanligaste-orsaken-till-orndod-pa-gotland?fbclid=IwAR1YeINTUlevmkwxk1Gy_nkLztKPfzcM0oc-MJbEFDtp6iMPKNQwIiQcHgM

Krever erstatning (bøter) for drap på havørn i Sverige.

Håper dette blir en trend også i Norge, det skal ikke være lov å ødelegge norsk natur for å hente ut personlig vinning på bekostning av fellesskapet.

Link til artikkelen, trykk her.

Kart over infralyd på Frøya.

Stort bilde i artikkelen.
Klikk på link

Bård S.Solem har gitt oss tillatelse til å vise et støykart over Frøya.

Det er laget og publisert et tilsvarende kart over Skarsøya. Les mer

De store linjeutbyggingene er en direkte konsekvens av vindkraftutbyggingen. Forbrukerne og industrien må må betale

Åfjord kommune skrev på sine nettsider:

Det er vedtatt utbygging av delstrekningene Namsos-Åfjord og Surna-Snilldal i Snillfjord og arbeidet starter i mai 2016. NATURLIG FØLGE AV VINDKRAFT-JA Vedtaket om utbygging av kraftledningen på de to delstrekningene Namsos-Åfjord og Surna-Snillfjord kommer som en naturlig følge av Statkrafts ja til vindkraftutbygging i regionen. Strømmen som vindparkene genererer må ut på nettet, og per i dag har ikke linjene god nok kapasitet til å ta unna så store mengder strøm. Arbeidet begynner i mai 2016, og de to delstrekningene skal ferdigstilles i løpet av 2019. Hele linja ferdigstilles først i 2028, når de to delstrekningene kobles sammen. Prislappen på 2,7 milliarder bare for dette prosjektet må den enkelte forbruker og industrien betale. På litt lenger sikt betyr dette tap av konkurranseevne og arbeidsplasser. Mer enn 30.000 primærarbeidsplasser og 100.000-sekundærarbeidsplasser er satt i spill, tiden vil vise. Les hele innlegget: trykk her.

Artikkel om konsesjoner.
Harvest, Pan.


Når Harvest graver så viser det seg at konsesjonene NVE gir baserer seg på tynne konsekvensutredninger fra helt tilbake på 90 tallet med helt andre turbinstørrelser og en helt annen forståelse av problemstillingen.
“Det bygges vindkraftverk på bakgrunn av 20 år gamle konsekvensutredninger som neppe hadde vært godkjent i dag. Vindkraftverk som de færreste trodde det ville bli noe av.”
Vi anbefaler å lese denne artikkelen i Harvest.

Trykk på det lille bildet eller her for link.

Bremsene må på. Tidligere kommunikasjonsdirektør i NVE, Sverre Sivertsen med klar tale.

Vindkraftutbyggingen seiler derfor under et tvilsomt klimaflagg og kan bare skje fordi myndighetene subsidierer og begunstiger vindkraften så mye at bedre og billigere alternativer som enøk og oppgradering av eldre vannkraftverk er blitt mindre lønnsomt og derfor ikke blir realisert. Hvis vindkraften hadde hatt samme skatte- og avgiftsvilkår som vannkraften, ville det ikke ha vært noen utbygging i det hele tatt. Link til hele artikkelen.

Mange gode poenger fra Norges naturvernforbund, Mads Løkeland

Forsiden av Løkelands nettside: Laukeland. Link til Nettadresse:

Mange gode poenger fra Norges naturvernforbundets, Mads Løkeland som her presenterer mye av det som ble gått gjennom på møte i Osen. Her får du lastet ned foredraget som PDF.

Om utenlandskablene som er prisdrivende og setter norsk industri i fare. Vindkraftsaken er en del av dette bildet.

For Grønt til å være sant, artikkel fra Manifest og Industriaksjonen.

Nye utenlandskabler er et grunnleggende vilkår for utbygging av vindkraft – for å få krafta ut og hold prisene oppe. Samtidig er denne prisøkningen en alvorlig trussel mot mange titusener av norske arbeidsplasser, spesielt i distriktsnorge.
Industriaksjonen og Manifest har skrevet et notat om utenlandskabler i et miljø- og klimaperspektiv. Les mer. Du kan laste ned pdf dokumentet For grønt til å være sant her.

Legg igjen en kommentar