Author Archives: Styret i Nei til vindkraft i Aure

Nyhet, Om vindkraft

Havørn eller vindkraft

Postet den av Styret i Nei til vindkraft i Aure

Store deler av Skardsøyas vest-side består av en nesten loddrett bergvegg, et par kilometer lang og omtrent 100 meter høy. Når vin-den blåser mot denne bergveggen presses vinden opp og over fjellet. Her har havørn, hubro, fjellvåk og mange andre fugler allerede utnytta energien i tusener av år og seilt på oppadstigende vinder.
KAMPEN OM VINDEN. Skardsøya er et paradis for havørn. Øya gir gode muligheter for å finne mat og gode hekkeplasser innenfor små områder, og den spesielle fjellformasjonen på vestsida gir god oppdrift. Det er kartlagt mellom 10 og 15 havørnreir, bare på Skardsøya. De er de egentlige eierne av vinden – nå får de konkurranse med et kraftverk. Fjellet, som har vært deres venn i umin-nelige tider blir forvandlet til deres verste fiende.
Havørna er ikke tilpasset et liv sammen med vindturbiner. Den er ikke i stand til å forutse at et rotorblad plutselig kan treffe den med en slik hastighet. Mange dør umiddelbart av et slikt treff, men det finnes også flere dokumenterte tilfeller der vingene er knekt eller knust og havørna har lidd en smertefull død. Ikke bare lokalt, men også regionalt.

FORSKNING. Siden 2006 har vindmølledrept fugl blitt registrert på Smøla. I løpet av tretten år er det nå registrert mer enn hundre drepte havørn. Det står også et vindkraftverk på Hitra og det bygges vindkraftverk på Frøya, i Snillfjord og tett i tett oppover Fosenhalvøya. Både regionalt og nasjonalt vil dette kunne bli et problem for hav- ørna hvis det blir for mange vindkraftverk langs den norske kystlinja.
Å sette opp vindturbiner på Skardsøya vil utvil- somt gå hardt utover den lokale og regionale bestanden av denne majestetiske fuglearten. Øya er ikke stor nok til å huse både vindkraftverk og en livskraftig havørnbestand som i dag.

Hjortejakta
Norges Jeger- og Fiskerforbund Møre og Romsdal
sier NEI til vindkraft på land.
«.. Innenfor arealet som er plukket ut av NVE som egnet på Nordmøre planlegger Njordr AS allerede utbygging av landbasert vindkraft på Skardsøya i Aure kommune. Arealbehovet er på ca 4,5 km2. Ifølge SSB ble det felt totalt 1047 hjort siste jaktsesong i Aure, noe som gjør kommunen til 3 største hjortejaktkommune i hele landet i 2018. Hjorteviltregisteret viser at omtrent 10 % av felte hjort felles på Skardsøya. Ifølge lokale kilder blir så mye som 90 % av jakta i Aure solgt til gjestejegere og jakta utgjør dermed en stor og viktig inntektskilde for grunneierne i Aure, og ringvirkningene vil naturlig være store med tanke på bl.a. handels- og reiselivsnæringa i Aure.
Konsekvensene en utbygging vil ha på hjorteviltet, både i anleggs- og driftsfasen, er ikke tilstrekkelig utredet i de fleste konsesjonssaker når det gjelder vindkraft. For det første vil vindkraftanlegg i en utbyggingsfase kunne påvirke jaktutøvelsen, enten ved båndlegging av areal eller ved for-ringelse av kjente jaktområder og jaktposter. I en utbyggingsfase vil hjorten også påvirkes direkte og endre atferd og arealbruk, noe som igjen påvirker jaktutøvelsen. For det tredje vil en utbygging båndlegge areal midlertidig og permanent og fragmentere tidligere sammenhengende områder flekkvis – noe som vil påvirke viltet alvorlig på lang sikt da det totalt sett blir mindre areal for hjorten.
Tap av areal bygger ned bæreevnen og det vil på sikt påvirke bestands-størrelsen til hjorteviltet. I tillegg vet vi at veier skaper unnvikelsesatferd til hjortedyr. En utbygging vil påvirke hjorteviltets atferd og kanskje stenge bestander ute fra viktige beiteområder.
NJFF. Møre og Romsdal.
Hele uttalelsen ligger på www.vindkraftmotstand.no

Nyhet, Om politikk

Barriere i fuglenes E6 gjennom Aure.

Postet den av Styret i Nei til vindkraft i Aure

Vindkraftverket på Skardsøya vil ligge midt i fuglenes E6 som en 3,5 km lang vegg, og vil sannsynligvis på grunn av sin plassering ta livet av mye mer fugl enn vindkraftverket på Smøla.

E6 OVER SKARDSØYA. Fugler på trekk flyr hele tiden på den mest energivennlige måten. Det be-tyr at de heller flyr rundt fjell enn over dem, mens de gjerne flyr rett over lavere åser og heier. På trekkruta langs kysten flyr en stor del av fuglene langs Trondheimsleia, av mange – både fagmil-jøer og miljømyndigheter, betegnet som fuglenes E6. Her ligger flere ruvende fjell som en barriere mot å fly innover i landet; Tustnafjella i sørvest, midtveis Storfonna og fjell ved Agdenes og Trond-heimsleias nordøstre presser fugletrekket utover. Den korteste og enkleste trekkruta går rett over Skardsøya. Det er midt i denne trekkruta, oppe på Skardsøyas høyeste topper, det nå er søkt konse-sjon for å bygge et vindkraftverk.
MELLANDSVÅGEN. Gjess, vadefugler, spurve-fugler og mange rovfugler er blant artsgrup-pene som trekker langs kysten. De raster på faste plasser og området ved Mellandsvågen på Skardsøya er en veldig attraktiv hvile- og raste-plass. Mellandsvågen er et verneområde og ble i 1996 ble utpekt som Ramsar-område. Det betyr at området anses som et internasjonalt viktig våt-marksområde og at vernet skal stå ekstra sterkt. I 2002 ble verneområdet utvidet med opprettelsen av Melland naturreservat. Disse verneområdene er opprettet for å ta vare på viktig våtmark med artsrik og interessant botanikk og et rikt fugle- og dyreliv. Til sammen er disse verneområdene på omtrent 13,5 km².
I MØTE MED VINDTURBINER. Nærheten mellom Mellandsvågen og et vindkraftverk på fjellplatået vil utvilsomt føre til ekstra belastning på fugl og fuglebestander. Ingen fugler er tilpasset å kunne unnvike et rotorblad i stor fart, så et møte med et vindkraftverk for flokker med trekkende fugl vil helt sikkert ta livet av mye fugl. Dette vil påvirke bestander av fugl, både lokalt, regionalt, nasjonalt og også internasjonalt. Langs fuglenes E6 trekker ikke bare arter som hekker i Norge, men også sjeldne arter som hekker på Svalbard, Grønland, Russland, nord-Sverige og nord-Finland.
Jørulf Vullum.

Hele teksten uavkortet finner du nedenfor.


Foto fugler: Magnar Lien

E6 gjennom Aure
Tustnafjella og Fonna. Fjell som de fleste i Aure har et forhold til. De ytterste fjella av mange, i fjellområder som går innover i landet. På yttersida har vi Trondheimsleia. Av mange, både fagmiljøer og miljømyndigheter, betegnet som fuglenes E6.
Både om våren og om høsten kommer store mengder fugl trekkende langs kysten på sin vei mellom hekkeplasser i nord og overvintringsområder i sør. Fugler på trekk flyr hele tiden på den mest energivennlige måten. Det betyr at de heller flyr rundt fjell enn over dem, mens de gjerne flyr rett over lavere åser og heier. På trekkruta langs kysten flyr en stor del av fuglene langs Trondheimsleia. På sørsida av denne ledelinja ligger flere ruvende fjell som en barriere mot å fly lenger inn i landet. Sørvest ved Trondheimsleia ligger de høye Tustnafjella som en vegg og presser store deler av trekket rundt på yttersida. Omtrent midtveis ligger Storfonna, også som en vegg ut mot kysten. Ved Agdenes og Trondheimsleias nordøstre ende ligger det også en del høye fjell som presser fugletrekket utover. Tegner man inn trekkruta som går utenfor disse høye barrierefjella inn på et kart, ser man at den korteste og enkleste trekkruta går rett over Skardsøya, som er en del lavere enn de nevnte «barrierefjella» og derfor ikke utgjør det samme hinderet som fuglene må runde rundt. Det er midt i denne trekkruta, oppe på Skardsøyas høyeste topper, det nå er søkt konsesjon til å bygge et vindkraftverk. Det er ingen tvil om at vindturbiner på toppen av Skardsøya vil ta livet av veldig mye fugl. Med all sannsynlighet vil et vindkraftverk på Skardsøya ta livet av mye mer fugl enn vindkraftverket på Smøla, på grunn av sin plassering midt i fuglenes E6
Veldig mange av våre fuglearter trekker nettopp langs kysten når de forflytter seg mellom hekkeområdene og overvintringsområdene sine. Gjess, vadefugler, spurvefugler og mange rovfugler er blant artsgruppene som gjør dette og som samtidig er veldig utsatt for å kollidere med hindringer som for eksempel telemaster, vindturbiner og andre høye konstruksjoner. 2/3 av alle trekkfugler trekker om natta når hindringer ofte er ekstra vanskelig å oppdage. Hvor høyt fuglene flyr under trekket varierer, men påvirkes i stor grad av værforhold som sikt, vindstyrke og vindretning. Ingen fugler er tilpasset å kunne unnvike et rotorblad i stor fart, så et møte med et vindkraftverk for flokker med trekkende fugl vil helt sikkert ta livet av mye fugl.
Mange fugler og fuglearter stopper under trekket, og raster på faste plasser. Mellandsvågen-området er en veldig attraktiv hvile- og rasteplass og tiltrekker seg ekstra mye fugl og trekkaktivitet på grunn av sin beliggenhet i umiddelbar nærhet av Trondheimsleia og den viktige trekkruta som følger langs kysten her. I forbindelse med fuglers rasteplasser er det ofte veldig stor aktivitet, fugler som flyr opp eller ned mellom rasteplass og trekkruter tar gjerne en runde eller to ekstra for å orientere seg før landing eller før de setter kursen videre. Nærheten mellom Mellandsvågen og et vindkraftverk på Skardsøya vil utvilsomt føre til ekstra belastning på fugl og fuglebestander.
Et vindkraftverk på Skardsøya vil komme til å ta livet av veldig mye fugl.Det forverres av at det blir plassert som en 3,5 km lang vegg midt i trekkruta til store mengder fugl. Dette vil påvirke bestander av fugl, både lokalt, regionalt, nasjonalt og også internasjonalt. Langs fuglenes E6 trekker ikke bare arter som hekker i Norge, men også sjeldne arter som hekker på Svalbard, Grønland, Russland, nord-Sverige og nord-Finland.


Nyhet, Om vindkraft

Ødeleggende for Fjordruta

Postet den av Styret i Nei til vindkraft i Aure

Nordmøre har sin SignaTUR – Fjordruta – Nordmøres stolthet! Mange tar turen både fastboende og tilreisende fra
fjern og nær. Nå trues Fjordruta av vindkraftplaner i fjellene. En utbygging av vindindustri på ytre Nordmøre vil være ødeleggende for Fjordruta og opplevelsene denne gir.

Vi har tatt en prat med styreleder
Eirik Gudmundsen om Turist-
foreningens syn på planene om
industrialisering av fjellene og
planene om vindkraftanlegg på
Skardsøya.
Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) er sterkt kritisk til planer om å gjøre naturen
på Nordmøre om til industriområder. I forslag til nasjonal ramme for vindkraft som NVE kom med 1. april er det lagt opp til at store deler av kommunene Aure, Halsa, Surnadal og Hemne skal kunne bli nedbygd med vindindustri. Om-rådene som pekes på er i all hovedsak områder som består av urørt natur og populære friluftsom-råder, og Fjordruta er innlemmet i mye av dette.

  • En utbygging av vindindustri på ytre Nord-
    møre vil være ødeleggende for Fjordruta og opplevelsene denne gir, sier Eirik Gudmundsen, styreleder i KNT. Det vil ødelegge for mye av aktiviteten vi har i området, men verre er det selvfølgelig at naturen og friluftsområdene til lokalbefolkningen vil bli rasert.
    Aure kommune er på mange måter en joker
    i forhold til hva som skjer med industriutbyg-ging i fjella på Nordmøre. En folkeavstemning
    i Aure kommune er vedtatt bare skal omhandle Skardsøya, men signalene denne avstemningen gir vil også fortelle styresmaktene hvordan kommunen tenker i forhold til industriutbygging i urørt natur. Om innbyggerne i Aure kommune stemmer for en utbygging på Skardsøya, og politikerne da går inn for utbygging, tror vi at resultatet vil bli at Olje og Energidepartementet tolker dette som et JA til vindkraft i kommunen. Hvorfor skal OED og regjeringen gjøre om på NVEs anbefaling i forhold til nasjonal ramme for vindkraft dersom kommunen stiller seg positiv til vindindustri? undres Gudmundsen. Et mulig utfall kan faktisk bli at Skardsøya ikke blir utbygd da det er flere grunneiere der som er negative til prosjektet, men at fjella andre steder i Aure kan bli bygd ned med bakgrunn i at Aure har stilt seg positive til vindindustri. Det er ikke mange år siden både Tustna og Ervågsøya var i fokus, det er naivt å tro at disse og andre områder ikke blir aktuelle om kommunen først stiller seg positiv. Turistforeningen er positiv til et grønt skifte, men vi er helt klar på at vi ikke redder klimaet ved å ødelegge naturen. Det finnes løsninger i dag som er mindre arealkrevende og ødeleggende. Bedre utnyttelse av eksisterende anlegg, da særlig innen vannkraft er essensielt, solenergi og satsing på havvind er også noe som kan være aktuelt og bør sees nærmere på. Det viktigste tiltaket er allikevel å spare. Vi må snu fokuset bort i fra grønn vekst slik det ofte snakkes om, og heller se på hvordan vi kan få til et grønt skifte med bedre utnyttelse av de ressursene vi har.
  • Et tydelig signal i debatten om vindkraft er at de fleste frivillige organisasjonene som jobber for natur, miljø og friluftsliv ikke ønsker denne ødeleggelsen av urørt natur.
  • Gi DIN stemme til naturen ved årets folkeavstemming i Aure kommune
  • – si NEI til industriutbygging på Skardsøya

Ukategorisert

AVTALEN MELLOM AURE KOMMUNE OG NJORDR AS – I KORTHET

Postet den av Styret i Nei til vindkraft i Aure

Njordr selger ferdige prosjekter. Vi vet ikke hvem som skal bygge anlegget eller drifte det og hvem Aure skal samarbeide med framover. 90% av kraftverkene eies og drives av utenlandsk kapital.
AVBØTENDE TILTAK turisme, friluftsliv mm i hovedsak på Skardsøya, Nordlandet og Lesund.
Bygg / utsiktspunkt på Bjørnskardliknubben. Forlengelse av eksisterende vei opp Skardsdalen og påkobling til adkomstvei som etableres i forb. med vindkraftutbyggingen. Etablering av parkerings- plass ved Nedre Ulvsnesvatnet. Turvei – forlengelse av stier ved Melland fort til Skipnes. Oppgrader-ing av parkering og badeplass ved Åkvikvatnet.
ØKONOMISK KOMPENSASJON. Angitt til mellom 9 og 10 mill. Beløpet består av eiendomsskatt og produksjonsavgift. Det er knyttet store usikkerheter til eiendomsskatt. Etter 10 år går også eiendomsskatten drastisk ned som resultat av nedskrivninger. Kommunen ønsker et fast årlig beløp hvor eiendomsskatt blir trukket fra. Dette er uavklart pr. 20.08.
Njord vil etablere 3- 4 årsverk direkte knyttet til Skardsøya vindkraft, Aure 6 årsverk. Avtalen konkretiserer ikke hvilke arbeidsplasser det dreier seg om og at de skal bo lokalt. Avtalen sier at Njordr vil samarbeide med kommunen om incentiv for å få driftspersonell til å bosette seg lokalt. Det ligger ingen forpliktelse i dette. Det skal etableres et lager og driftssenter- mulig samlokalisert med ny butikk på Vihals. Hurtigladestasjon for el bil Vihals, og overskuddsmasse skal leveres på Vihals. Njordr garanterer for alternativ vannforsyning i tilfelle grunnvannsforurensning i anleggs og driftsfasen.

NB! se også Advokatkontoret Arntsewn deBesche sin vurdering av avtalen. Advokaten konkluderer med at det er en dårlig avtale. Link-trykk her

Nyhet, Om politikk

Ikke behov for arbeidsplasser lokalt i vindindustrien.

Postet den av Styret i Nei til vindkraft i Aure

«Fra mitt arbeidsliv har jeg noe erfaring med vindkraft- industri. I 2016 ble

det tekno- logiselskapet jeg hadde vært med å bygge opp i Trondheim over en 15-årsperiode kjøpt opp av et multinasjonalt gigantselskap. Noe som gjorde vår lille bedrift så attraktiv for oppkjøp var vår utvikling av programvare for å overvåke vindparker via internett, ved hjelp av sensorer og smarte algoritmer. Moderne vindparker har ikke behov for
arbeidsplasser lokalt».
Svein Gjølmesli. Dr. ingeniør i anvendt fysikk, teknologigrunder, hytteeier i Aure og styremedlem i “Folkeaksjonen Mot Vindkraft i Aure”

Ukategorisert

Ordfører i Flora advarer – styr unna vindkraft!

Postet den av Styret i Nei til vindkraft i Aure

Flora kommuner var i 2014 sikker på at de hadde gjort en god avtale med et selskap som het Zephyr. De trodde også at NVE var en objektiv konsesjonsbehandler som var på deres side når planer og betingelser endret seg raskt. De tok skammelig feil. Planene ble endret radikalt. Flora kommune og Ola Teigen protesterte kraftig og var overbevist om at NVE da var på deres side. Det var de ikke.
Zephyr sa at de planer som først ble fremlagt var «eksempler på hvordan det kunne bli». Rådgiver Sissel Jakobsen i NVE, svarte til Bergens Tidende at «det er helt i tråd med praksis med såkalte eksempelløs-ninger når det søkes om konsesjon for kraftverk». Og selv om endrin-gene er betydelig ser de ikke behov for nye høringer. Det blir en sak mellom utbygger og NVE. Guleslet-tene Vindpark ble 4 dager etter at konsesjon ble gitt fra NVE, solgt
til verdens største kapitalforvalter, Blackrock. www.blackrock.com/corporate
En lokal politiker oppsummerer det slik: «Det kom ingen lokale arbeids- plasser, et stort entreprenørselskap fra en annen del av landet fikk job-ben med gigantutbyggingen. Kom-munestyrets krav og innvendinger ble ignorert. De fremlagte planene som kommunen bygde vedtaket på ble fullstendig endret av vindindu- striselskap og NVE»
Hva sier du til det som skjedde i perioden etter konsesjon ble gitt i 2014, ordfører Ola Teigen?
Kommunen ble fratatt reell på-virkningsmulighet om en stor vind- kraftutbygging. Kommunestyret har grunn til å føle seg overkjørt. Vi ble bondefanget. Vi var over-bevist om at NVE ville sørge for at vindkraftverket skulle bli slik det ble fremstilt i søknaden.
Hvordan er det som ordfører nå å oppleve forutsetningene for å si ja er brutt på så mange punkter?

Det er bittert. Og det er frustrer- ende at vi ikke nådde fram. Å få et ja i kommunestyret er viktig for utbygger og NVE. Etterpå er vi ikke lenger på banen.
Er det grunn til å tro at Aure kom-mune vil få større innflytelse enn dere fikk i Flora?

Ikke sånn som NVE og utbygningsselskapene samhandler nei.
Ville du ha anbefalt kommunestyret å si ja til konsesjonssøknaden om det hadde vært i dag?

  • Ikke på tale. Økonomisk kom vi etter hvert dårlig ut. Vi har
    fått et anlegg vi absolutt ikke ville ha. Vi føler oss overkjørt. Vi ble en liten brikke i et stort spill. Et spill vi ikke forsto fra starten av. Og nå er det for sent. – Kundene i det lokale nettselskapet må betale 170 millioner i linjefremføring, ingen konsesjonskraft slik vann-kraft gir, kundene betaler grønne sertifikat-ordningen. Vi sitter igjen med 2 millioner i eiendomsskatt, en inntekt regjeringen gradvis fjerner.
    Er du glad i innbyggerne dine:

    STYR UNNA VINDKRAFT.
Nyhet, Om politikk

«Det verste er at de lokale pådriverne forsøker å fremstille dette som en god avtale …»

Postet den av Styret i Nei til vindkraft i Aure

Nedenfor er et forkortet intervju tilpasset avisen. Ønsker du å lese hele intervjuet i full versjon, Link trykk her.

KJETIL GRØNSKAG OG HELENE ODFJELL
er velkjente navn i norsk næringsliv, bosatt i London, men ferierer på familiegården Ramsvik minst 3 uker hver sommer. Vi hadde tenkt å bruke mer og mer tid her ute i Ramsvika. Vi er 6 og naturligvis legger vi igjen penger i butikker og spisesteder
og annet næringsliv. Vi vil utvikle vår egen eiendom og får vi presentert gode nærings-prosjekter, vil vi selvfølgelig være med på det også.

For vår familie kan det få drastiske konsekvenser for vårt forhold til Aure og bruk av eiendommen. Vi drar ikke fra London for å bo midt i et industriområde med totalt ødelagt natur og landskap. Jeg er ubeskjeden nok til å si at jeg kan mer om investeringer og forretning enn de fleste økonomer. Og Helene er heller ikke et ubeskrevet blad i norsk næringsliv. Vi er forferdet over at Aure i det hele tatt lager en slik avtale med Njordr, når en ser hva Aure mister av verdi- fulle naturopplevelser. At grunneiere blir fristet til plutselig gode inntekter på for dem uproduktiv grunn, er en del av menneskets natur. Fra andre steder vet vi at grunneiere har angret bittert i ettertid, for at de lot seg lokke eller presse. Det verste er at de lokale pådriverne forsøker å fremstille dette som en god avtale. Helt uten risiko for tap av andre inntekter, som de har eller kan få. Det er enten kunnskapsløst, naivt eller rett og slett gambling med kommunens økonomi.


REIDUN GRØNSKAG, født Ramsvik, Kjetils mor og vokst opp i Ramsvika. Hun har i mange år pendlet mellom Aure og Trond-heim, men har nå meldt flytting til Aure: Det hele er bare forferdelig. Jeg hadde tenkt å nyte livet her i Aure, naturen og folkene. Har stor kjærlighet til Aure. Blir det vindmøller vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er sikker på at andre aurgjeldinger er like glad i naturen som jeg. Når de får tenkt seg godt om, vil de nok sette stopper for disse planene.

Hele det fulle intervjuet kan leses, trykk her.

Kjetil Grønskag har sammen med John Lian fra Kyrksæterøra, Steinar Aasen fra Melhus og Arthur Kalland fra Aure sendt brev til ordfører og rådmann i Aure kommune hvor de advarer sterkt mot avtalen med Njordr og vindkraftplanene. De er forretningsmenn og investorer, alle med eiendommer i Kallandsvågen på Skardsøya. Brevet er lagt ut på www.vindkraftmot-stand.no

Nyhet, Om politikk, Om vindkraft

Intervju med Kjetil Grønskag og familie:

Postet den av Styret i Nei til vindkraft i Aure

«Vi hadde tenkt å bruke mye tid i Ramsvika.»

Kjetil Grønskag advarte først på august kraftig mot vindkraftindustri i Aure i et brev til ordfører og rådmann i Aure kommune. Dette gjorde han sammen med John Lian fra Kyrksæterøra, Steinar Aasen fra Melhus og Arthur Kalland fra Aure. Alle forretningsmenn og investorer med eiendommer i Kallandsvågen. Alle har også fri sikt mot fjellet der det planlegges 200 meters vindturbiner og sannsynlig vil lyden fra vindturbinen også påvirke dem.

 Men hvem er nå denne Kjetil Grønskag og hva har han med Aure å gjøre og hvorfor har akkurat han spesielle forutsetninger for å gi kommunen råd?

Kjetil Grønskag er sønn av Peder (død) og Reidun Grønskag, født Ramsvik. Reidun og søster Kari Jenssen, bosatt i Aure, arvet grunneiendommen Ramsvik etter sine foreldre. Eiendommen er på rundt 500 mål og innenfor de gamle grensene er det nå 15 hytter, en bolig med fastboende og våningshuset hvor Reidun nå bor. Kjetil overtok nylig eiendommen fra søstrene og har igangsatt en stor restaurering av brygge, våningshus og stabbur. Alt er verneverdig, så det må gjøres med kvalitet.

Kjetil er oppvokst i Trondheim, men ferierte alle år som barn/ungdom hos besteforeldrene i Ramsvika, er gift og har 4 barn. De er bosatt i London, men ferierer i Ramsvik minst 3 uker hver sommer. Reidun har i mange år pendlet mellom Aure og Trondheim, men har nå meldt flytting til Aure.

Kjetil er en svært respektert forretningsmann og investor, og er sammen med andre inne i selskaper og prosjekter i mange land. Han er et velkjent navn i norsk næringsliv. I Trondheim eier han mange eiendommer og vi traff han, kona og mor Reidun for å høre nærmere hvorfor de reagerer så sterkt.

« Det hele er bare forferdelig. Jeg hadde tenkt å nyte livet her i Aure, naturen og folkene. Har stor kjærlighet til Aure. Blir det vindmøller vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.»

«Jeg har allerede vært og forhåndsstemt. Det eneste fornuftige – Nei– selvfølgelig. Bare tanken på å stå opp om morgenen å vente og se fjellene på Skardsøya, og i stedet se over 200 meters høye monster av noen turbiner, på rekke og rad som skyter til værs, får meg til å bli direkte uvel»

Mens Reidun roer seg litt, spør vi Kjetil hvorfor han reagerer så sterkt. 

-«For vår familie kan det få drastiske konsekvenser for vårt forhold til Aure og bruk av eiendommen. Vi drar ikke fra London for å bo midt i et industriområde med totalt ødelagt natur og landskap»

– «Jeg er ubeskjeden nok til å si at jeg kan mer om investeringer og forretning enn de aller fleste økonomer. Jeg har vært inne i mange næringer og svært store prosjekter.  Og kona mi er heller ikke et ubeskrevet blad i norsk næringsliv.»

– « Vi er forferdet over  at Aure i det hele tatt lager en slik avtale med Njordr, når en ser hva Aure mister av verdifulle naturopplevelser. At grunneiere blir fristet til plutselig gode inntekter på for dem uproduktiv grunn, er en del av menneskets natur. Fra andre steder vet vi at grunneiere har angret bittert i ettertid, for at de lot seg lokke eller presse.»

– «Det verste er at de lokale pådriverne forsøker å fremstille dette som en god avtale. Helt uten risiko for tap av andre inntekter, som de har eller kan få. Det er enten kunnskapsløst, naivt eller rett og slett gambling med kommunens økonomi»

– «Ser de har ansatt næringssjef. Om de går for vindkraft i kommunen vil ansettelsen bli som å ansette svømmetrener og deretter tappe vannet ut av bassenget» sir Kjetil og rister oppgitt på hodet.

Reidun bryter inn

-«Jeg er sikker på at andre aurgjeldinger er like glad i naturen  som jeg .  Når de får tenkt seg godt om, vil de nok sette stopper for disse planene» sier Reidun bestemt.

Og Kjetil er også optimistisk for fremtiden i Aure.

Kjetil’s kone er bergenser, nikker ivrig og avslutter praten entusiastisk med

Vi takker for oss og tenker at det er mye vi alle kan gå glipp av.

Nyhet, Om politikk

Å selge de samme fjellene to ganger.

Postet den av Styret i Nei til vindkraft i Aure

I ett år har Aure forhandlet med Njordr. Avtalen de nå legger fram kaller de «gullkantet», den beste i Norge så langt. Enhver medalje har en bakside – hva er baksiden her? Er det foretatt en risikovurdering av de tap ommunen kan bli påført –
økonomisk og omdømmemessig

  • når fjellene industrialiseres?
    Å RI TO HESTER SAMTIDIG GÅR SJELDEN BRA.
    Aure har i alle år markedsført sin unikt vakre natur og fjellene som uberørte med rike mulig- heter for friluftsliv. Nå selger kommunen inn de samme fjellene på nytt – med motsatt fortegn – som velegnet til vindindustrietablering. Hvem vil investere i fritidsboliger og næringsvirksomhet i en kommune som er så lite forutsigbar? Reaksjonene har ikke latt vente på seg. HASARDSPILL. Iver Nordset (V) sier i sin kro-nikk i Tidens Krav 2. aug. at et vindkraftanlegg på Skardsøya vil komme hele kommunen til gode. Han kaller det god distriktspolitikk. Vi kaller det hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsam-funn og et svik mot folket på Skardsøya. Drivkraften i forhandlingene har vært penger og arbeidsplasser. Om kommunen klarer å sikre en stabil kompensasjon på kr. 10 mill. med fratrekk av skatter og avgifter så er det uansett en fattig kompensasjon som ikke på noen måte kan veie opp for de tap kommunen blir påført; av viktige naturområder, inntekter fra hytteboerne og skader påført befolkning og lokalsamfunn.
Ukategorisert

Vi har snakket med noen av hytteboerne på Skardsøya og Lesundet om vindkraftplanene

Postet den av Styret i Nei til vindkraft i Aure

BJØRN ALTERHAUG bor i Trondheim og til-bringer mye tid i huset sitt på Lesundet. Han er komponist, musiker og tidligere professor ved NTNU.

  • Siden 1999 har vår familie leid bolig nær Aure, og fra 2006 har vi eid fritidsbolig i Lesund. Barn, barnebarn og venner har blitt kjent med dette unike området som kan by på det meste av op-plevelser knyttet til natur både til lands og til sjøs. Uforglemmelige fjellturer, båtopplevelser, fiske og kontakt med gjestfrie mennesker har gjort Au-re-området til et sted som betyr svært mye for oss på alle måter. De foreliggende vindkraftplaner for Skardsøya og resten av Aure oppleves derfor som en trussel mot den livskvalitet dette naturområ-det representerer.
    Kampen mot klimaendringene og tapet av naturmangfold bør ikke settes opp mot hver-andre; vi må søke løsninger som både stanser klimaendringene og tar vare på naturen.
    Les hele intervjuet trykk her.

LINE SAMUELSEN har hytte på Kalland. Til daglig jobber hun som prosjekt- og utviklingssjef i Trøndelag reiseliv og kjenner derfor reise-livsnæringen godt.

  • Vi har hatt hytte på Kalland helt siden 1994. Hytta har vi bygd over tid med mye egeninnsats og hjelp av lokale snekkere. Vi har også slekt og familie på Kalland og føler stor tilhørighet til hyt-ta, grenda Kalland, hyttenaboer, Aure og folket her. Vi er på hytta så ofte vi kan både sommer og vinter.
  • Vi trodde ikke det var sant da vi hørte om planen. Dette er tragisk og vil i så fall ha drama-tiske følger for oss som hytteeiere og hele Aure. Fra stuevinduet på hytta vil vi få direkte blikkfang på de mange og enormt store vindturbinene på rekke og rad på Knubben. På tur i nærområdet eller på sjøen – vil vindturbinene ruve over oss. Usikkerhet med hensyn til støy og hvordan det vil påvirke oss, fugle- og dyrelivet på øya er også noe vi tenker på.
  • De sier at naturen vil bli tilgjengelig for flere
    ved en evt. utbygging. Jeg ønsker ikke å vandre blant støyende vindturbiner, skader på dyreliv og ikke minst den visuelle støyen. Da tror jeg nok at jeg, og flere med meg, vil velge bort Skardsøya som turområde. Det vil si mindre hyttetid og mindre handel på Aure.
    Du er prosjekt og utviklingssjef i Trøndelag reiseliv og kjenner reiselivsnæringen godt. Tror du dette er riktig satsning fra kommunens side?
    Nei det tror jeg ikke. Aure har en uttalt strate-gi som hyttekommune, og jeg tror i det lange løp at alle vil tape på en utbygging av vindkraftverk i urørt natur, ikke minst også i et folkehelseper-spektiv. I reiselivet jobber vi med bærekraft. Det innebærer også å ta vare på naturen, dyrene og menneskene – balansen. Det håper jeg politikerne tar inn over seg.