Avtalen blir ikke behandlet i kommunestyret 03.09.19

Aure formannsskap godkjente i forrige uke avtaleutkastet med Njordr as og satset på at kommunestyret skulle godkjenne avtalen i morgen. I følge advokaten i Arntsen deBesche var det en dårlig avtale som til en viss grad forplikter kommunen. Dette er dermed en seier for demokratiet, folkeavstemningen har en reell verdi (dersom politikerne tar den til følge).

Saken er nå utsatt.

Lurt å sende varsel om søksmål dersom du tror eiendommen vil få redusert verdi.

I følge Forretningsjuridisk tidsskrift er det lurt å sende forhåndsvarsel om søksmål. Da har motparten tid til å ta stilling til det og anledning til å rette opp. Sannsynligheten for at saksomkostningene da faller på motparten øker betydelig. https://www.forretningsjuridisk.no/2015/12/10/soksmalsvarsel/

1. Hva er et søksmålsvarsel?
Søksmålsvarsel er som ordet tilsier et varsel om at avsenderen har til hensikt å reise søksmål mot mottakeren. Varselet skal sendes før stevning tas ut for tingretten eventuelt før forliksklage sendes til forliksrådet.Søksmålsvarselet ble innført med tvisteloven av 2005 (tvisteloven § 5-2), og hensikten var å gi et varsel til den som kunne bli saksøkt slik at denne kunne ta stilling til kravet før søksmålet var et faktum. Ved at det ble gitt varsel trodde man at flere tvister kunne bli løst utenfor domstolene. I alle fall ville det oppnås større klarhet i hvordan partene så på tvisten, før den ble bragt inn i rettssystemet.
Et søksmålsvarsel skal vanligvis være skriftlig. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet og grunnlaget for det, og mottakeren skal oppfordres til å ta stilling til kravet. Det skal også opplyses om viktige dokumenter eller andre bevis som avsenderen selv kjenner til, og som avsenderen ikke kan regne med at mottakeren er kjent med. Ofte settes det en frist på to til tre uker for å besvare varselet.
Manglende søksmålsvarsel fører ikke til at en stevning eller forliksklage avvises, men hvis en saksøker har unnlatt å sende søksmålsvarsel kan det få betydning for hvem som må dekke saksomkostningene i saken. Det er på den annen side verdt å merke seg at foreldelses- og søksmålsfrister ikke avbrytes av et søksmålsvarsel. Kilde: https://www.forretningsjuridisk.no/2015/12/10/soksmalsvarsel

Kravene mot Aure kommune kan bli meget store
Basert på gjennomsnittspris kan kravet fra hytteeierne på Skardsøya bli på over 270 mill dersom de fleste velger å stille krav.
I tillegg er det mange fastboende som også får forringet sine eiendommer betydelig. Beløp for dette kjenner jeg ikke. Samlet i Aure så kan kravene med andre ord bli meget store, det er mange flere enn de på Skardsøya som rammes. Svært mange på Lesundet og på fastlandssiden.

Turbinblader slipper ut store mengder plast og kjemikalier i nedslagsområdet for vannverket på Skar.

Vindturbinene på Skardsøya kan slippe ut mange tonn plast i året, mye av det kan havne i drikkevannet på Skard

På Skardsøya er det planlagt 19 turbiner.

Bladene på en moderne turbin veier ca 100 tonn. På Skardsøya blir det til sammen 1900 tonn med plastblader.

Erfaringer fra bl.a Danmark viser at turbinbladene på værutsatte strøk må skiftes så ofte som hvert 4-5 år. La oss si at det på Skardsøya blir skiftet 4 ganger de neste 20 årene dersom turbinene varer så lenge.

Til sammen blir det da skiftet ut 7600 tonn ikke gjenvinnbare turbiner, bare med tanke på miljø er dette ugreit.

Med tanke på Skard vannverk er det mer enn uheldig.

Turbinbladene består ytterst av et lag med polyuretan som inneholder kjemikalier som skal gjøre den mer resistent bl.a mot UV lys, snø, hagl, is og fugl turbinen slår i hjel. Deretter kommer det et lag med gelcoat, innerst finner man selve glassfiberen eller karbonfiberen.

Når turbinbladene er slitt så mye at polyuretanlaget og gelcoaten er slitt av og man begynner å slite på selve glassfiberen så må de skiftes ut.

Underveis så har de kastet all denne plasten ut i luft, vann og terreng, også

ned i tilsigsområdet for Skard vannverk.

Det er ukjent hvor mange prosent dette utgjør, men DNV_GL har uttrykt bekymring for dette. Fra skipsindustri er det kjent at propeller kan miste 50% av vekten i løpet av 20 år.

La oss anta et moderat svinn og regne med 4-5% i bladets levetid. Det betyr at det i vindkraftanleggets antatte levetid så vil det havne 380 tonn med potensielt helsefarlig mikroplast  i luft og terreng. Vinden blåser ofte mot

Skard så de får støyen og plastpartikklene vindbåret pluss at de får det med drikkevannet. (15-19 tonn i året).
Den valgte svinnprosenten er en kvalifisert gjetning, det reelle tallet er ukjent, men det blir meget store mengder plast av det, selv med 1% svinn så blir det store mengder, 76 tonn i levetiden og drøye tre tonn i året.
Med mengder mikroplast og kjemikalier bundet i dette så får man håpe at

det stemmer at det er moderat helsefare med dette, dette er jo empirisk forskning i praksis. Håper alle er med frivillig.

Her er fra Fitjar, https://www.fjt.no/meninger/2019/08/27/%C2%AB72-tonn-med-mikroplast-kan-havne-i-flor%C3%B8folket-sitt-drikkevann%C2%BB-19787995.ece

Kommentar til NRK`s debattprogram fra Aure.

Kjartan Tørum har vært varaordfører på Vikna og har god innsikt i hva vindturbiner egentlig fører med seg. Han var i sin tid med på denne prosessen og har i ettertid sett hvor mange negative konsekvenser det fikk og hvor lite kommunen sitter igjen med.

Sitter på Vikna og hører på NRKs lokalsendte
valgdebatt om vindkraft på Skardsøya i Aure kommune.
Når Iver Nordseth står fram som en lokal landsfader for Aure kommune og tar bl.a
min hjemkommune Vikna til inntekt for sitt syn, så må følgende presiseres:
For der første blir det meningsløst å sammenligne Skardsøya med Vikna. Skardsøya er jo ei bitte lita øy og vindmøllene vil rage 220 m rett over hodet på alle som har tilhørighet der. På Vikna derimot er avstanden til boliger og hytter en helt annen. Til tross for dette – de som bor nærmest vindmøllene på Ytre Vikna hevder dog at støyen er en helsemessig belastning – og i tillegg blender vindturbinene for sola og skaper stor irritasjon og frustrasjon.
For det andre ble Vikna kommune forespeilet 4-6 årsverk til driften og 12-13 mill. i årlige inntekter. Faktum etter 5 år er knappe 3 årsverk og 1.8 mill. til kommunekassen!!! I tillegg har utbyggerne fortsatt ikke gjennomført de avbøtende tiltakene eller betalt avtalte kompensasjon til kommunen!
Avslutningsvis må jeg også stille spørsmålstegn ved vurderingsevnen til NRK Møre- og Romsdal når de inviterer Sven Skard og gir han taletid i nevnte debatt – en person som bruker – og får anledning av ordføreren – til å bruke kommunestyrets talerstol på en kynisk måte til egen vinning.
Kjære aurgjeldinger: vis solidaritet til de unge familiene på Skardsøya og de hundrevis av hytteeierne som har hatt tillit til at hyttebygging var et satsingsområde i HELE Aure kommune. Stem NEI og skaff dere ærlige og habile politikere spm tenker på hva som gagner innbyggerne og ikke seg selv!

Iskasting. Vindturbiner kaster is.

Kilde NVE`s veileder.

I Danmark stopper man turbinene når det er fare for is og dermed iskasting. Det gjør man ikke i Norge.
NVE`s veileder om iskasting sier at turbiner kan kaste opptil 400 meter på flatmark, i bratt terreng kan turbiner kaste betydelig lenger.
I Norge kan det være fare for iskast i så mye som 20% av driftstiden. En vindturbin produserer opptil 120 tonn is i året, selv om det meste faller ned på en grei måte så er det likevel klart at det er en betydelig fare å oppholde seg i en radius på 400 til 800 meter avhengig av hvor bratt terrenget er.
Når er det farlig?
Det er fare for iskast fra null grader celcius og kaldere. Merk dere at temperaturen faller med økende høyde. Det vil si at det kan ise i turbinen selv om det ikke er frost i bakken.
Dette betyr at det kan være farlig i mer enn 8 mnd i året enkelte steder.

Hvor på Skardsøya er det farlig.
Vi har laget et kart som viser en anbefalt sikkerhetsavstand, avstanden vi har valgt er i tråd med NVE`s 400 meters grense. I relativt flatt lende har vi brukt fra 420 meter og til noe over 800 meter der det er brattere.
I praksis så er hele toppen på Knubben farlig område. I retning Skar vil anbefalt sikkerhetssone være ganske nær bebyggelsen.


Skader og HMS
Så langt er det i Norge knust bl.a et tak på en trafokiosk og en frontrute, men det er kun et spørsmål om tid før noen blir truffet nå når det blir mange turbiner og en del mennesker bruker turområdene.
Det er også ganske talende at ansatte i vindkraftselskaper har pålegg om å unngå unødig opphold i en radius på 400 meter fra turbinene. I Sverige leveres det spesialbygde vedlikeholdsvogner med et 35 millimeter tykt armert tak . ( https://stvab.se/en/module-for-wind-turbine-oil-change/ )
Det skal være funnet isklumper på over ti kilo.

Paragraf 5.4, Straffeansvar
5.4.1 Innledning
Etter energiloven § 10-5 er overtredelser av energiloven og bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven straffebelagt. Det er politiet som etterforsker og påtaler straffbare forhold. NVE kan politianmelde brudd på kravene i våre vedtak etter en ulykke i et vindkraftverk som følge av iskast.
Politiet forfølger også brudd på straffelovens bestemmelser. Eiere og ansatte hos konsesjonæren kan bli strafferettslig ansvarlig selv om alle krav i NVEs tillatelser er overholdt, dersom det foreligger et straffbart forhold etter straffeloven. Straffbare forhold kan gi grunnlag for straffesak mot foretaket, styreleder, styremedlemmer, driftsselskap og ansatte/ansvarlige i driftsselskapet. Høyesterettsavgjørelsen i Rt. 2013 s. 312
(Takrasdommen) er et eksempel på straffeforfølgelse mot både foretak og enkeltpersoner med grunnlag i straffeloven etter at en isklump på omtrent 10 kilo falt ned fra taket på en bygård og rammet en person. Straffeloven § 280 har en strafferamme på fengsel inntil 3 år for den som «uaktsomt volder betydelig skade på annens kropp eller helse.» Strafferammen for uaktsom forvoldelse av død er fengsel inntil 6 år, jf. straffeloven § 281.

Brev til ordfører og rådmann fra hytteeierne på Vihals, Skipnes og Rønvik.

Fra hytte-eiere. Vihals /Skipnes/Rønvikbuk· 15.07.2019

Til Aure Kommune v/ordfører og rådmann.
Med anmodning om å vedta et klart og tydelig NEI til utbygging av vindkraftindustri i fjellpartiene på Skarsøya.

Fra Vihals til Rønvikbukta er det en god blanding av fastboende og fritids/hyttefolk. Storparten er fritidseiendommer. Med den idyll og rekreasjonsmulighet som finnes i området, vil det for oss være en katastrofe å få et anlegg av denne dimensjon i nærmiljøet. Det blir en stor verdiforringelse både for de tilhørende eiendommene og alle fritidseiendommene. I tillegg kommer den psykiske belastningen å ikke kunne stole på at dette var ei nærmest freda øy med fritid som Satsingsfelt for Aure Kommune.
I vårt område er det regulert ca 40 nye hyttetomter som I sin tur gir ringvirkninger for handel og arbeidsliv. Aure er ødelagt for all framtid ved realisering av et vindkraftverk i nærheten. Vi har registrert at det er mange kommuner sier nei til vlnd-industri. Det er mange og forskjellige årsaker til motstanden.
Informasjon til folket uteblir i startfasen av behandllngsprosessen. Storparten har mangelfull og lite gjennomtenkt konsekvensutredning. samt ugunstige lokasjoner som er til stor sjenanse for folk og dyr.

I Norge har vi overskudd av kraft til eget forbruk. Det er allerede utredet resultat av å effektivisere våre eksisterende vannkraftverk. Norge er I stand til å øke produksjonen av energi mere enn det er planlagt ny vindkraft. Denne utvidelsen vil Ikke føre til nye naturinngrep, men kun gå på ny teknolog! og Justeringer I vannveiene. Det er derfor meningsløst å subsidiere vindkraft som ødelegger på km2-vls med berørt f)ell,landskap og Ikke bistå med midler til utvidelse og effektivisering av eksisterende vannkraft.

Den Informasjon som etter hvert har blusset opp, har gitt folk flest et klarere syn på hvor verdifulle våre fjellområder er. Utbyggingene som er planlagt, spesielt I områder nær bebyggelse, til utfart og rekreasjon. Og ikke minst der hvor dyr, vill eller tam tilstand holder til vil gl en meget negativ konsekvens. I utredningen fra Sweco står det på flere punkterer at det nødvendig å se på konsekvenser på nytt. Det er I den utredede løsningen plassert fem vindturbiner, transformatorstasjon og ca. 4,9 km lnternvei Innenfor sikrlngssonen til Skar vannverk. Kobllngsstasjonen for nettilknytnlngen er også plassert helt I kanten av slkringssonen for vannkilden ved Romundset. Med den store mengden av sterkt forurensende transformatorolje som et slikt anlegg har, ville det blitt en katastrofe ved en lekkasje mot vannverket.

Et økonomisk regnestykke med perspektiv vil gl et negativt samfunnsøkonomisk svar. Arbeidsplasser kun i en utbyggingsperiode. Ordinært vedlikehold blir utført av spesialister en gang pr år. Økonomisk sjansespill. Ødelagt fjell kan Ikke erstattes. Vindmølle,s varighet er+. 2Sår. Hvem tar ansvaret for

oppryddingen. Får Njord et Ja er sannsynligheten stor for at de selger konsesjonen til et utenlands

energiselskap som må kjøpe seg fri fr-a kullkraft. Makta over ressursene blir pulverisert. Deres eneste mål er å hente utså mye profitt som mulig på bekostning av vår ødelagte natur for all framlld.

Isteden for å bombardere våre vakreste perler som Aure er, finnes det nå teknologi som muliggjør

bygging av vlndmøller til havs. Å se på vindmåleresultater som et stort argument for utbygging, må sies å være lite troverdig i og med at det også planlegges utbygging I innlandet hvor vindforholdene er svært begrenset.

Vi ber de folkevalgte å verne om natur og dyreliv, samt folks helse og livskvalitet. En utbygging vil splitte det gode samfunnet som er I vårt område. De må stemme nei til NVE og Njords planer, som vil føre til et uerstattelig Inngrep I naturen og dyremangfoldet på Skarsøya.



Nytt faktahefte om vindkraft fra Naturvernforbundet

Link til faktaheftet, trykk her.
Det er en redaksjonskommite bestående av : Mads Løkeland-Stai, Kari Merete Andersen og Hogne Hongset. som har forfattet et omfattende informasjonshefte om vindkraft.

NTNU/SINTEF`s forskningsmagasin Gemini skriver: «Den desidert største trusselen mot naturmangfoldet i verden er endringer i arealbruk. Det bekrefter den siste rapporten fra FNs naturpanel. Eksempel på dette er nedbygging, spredningsbarrierer, utbygging av veier og annen infrastruktur.» «Også i Norge er endret arealbruk den viktigste årsaken til nedgang i bestander. Veibygging og anlegg for energiproduksjon har lenge vært blant de mest arealkrevende inngrepene i Norge. Endret arealbruk er også viktigste årsak til at arter og naturtyper er truet. Dermed kan vi tenke slik at før utbygging av ny fornybar energi, eller utdeling av nye 7 konsesjoner til eksisterende kraftverk, kan det vurderes om de vil være bærekraftige i vid forstand. »

Her finner du bilder og fakta som viser sammenhenger og gir deg et lite bilde på hvordan det hele blir.

Du finner også fakta om oljeutslipp, iskasting osv.
“Risiko for utslepp av olje Det er vesentlege mengder hydraulikkolje og girolje i vindkraftturbinar, med tilhøyrande risiko for lekkasje. Den danske turbinprodusenten Vestas opplyser at det er 1,7 – 2 tonn «lubricants and fluids» i 4,2 MW turbinar65. Dette svarer til 2.100 – 2.500 liter olje (densitet 0,8). I følgje Avisa Hitra-Frøya kan fordelinga av oljetypar vera omlag 1.500 liter hydraulikkolje og 1.000 liter girolje66 . Dette utløyser plikt til risikovurdering, tiltak mot lekkasje, og tiltaksplan. I vasskraftverk og for transformatorar er det strenge reglar for system som skal samle opp eventuell lekkasje for å hindre at olja kjem ut i naturen. Miljødirektoratet omtaler dette slik, i brev til Naturvernforbundet: «Vår tolkning av IK-forskriften for kraftverk er at kraftverkene skal ha gode rutiner for å forhindre utslipp fra trafogruver, lenskummer og hydraulikksystemer mv. og at oljeholdig vann blir samlet opp og levert godkjent mottak. 67» Dette omfattar sjølvsagt også anlegg med vindturbinar, med krav om at det blir etablert fysiske tiltak som kan bidra til å redusere risikoen for forureining ved uhell/ lekkasjar. EUs vassrammedirektiv stiller strenge krav mot forureining av grunnvatnet. Direktivet vart i stortingsvedtak av 14.12.2018 teke inn i naturmangfaldlova § 26a, med krav om at det skal blir gjennomført. Risiko for forureininga av grunnvatnet skal difor pliktmessig bli vurdert. 64 Nasjonal ramme for vindkraft TEMARAPPORT OM LANDBRUK, MINERALRESSURSER OG ANDRE “

Vi anbefaler å lese hele heftet. Du finner det ved å trykke her.

Dette og mere skrives om iskasting:
Det blir danna 120 tonn is pr turbin i året: «Beregninger med en forenklet isoppbyggingsmodell (Bredesen (2015, IWAIS)) for turbintypen V126 viser at det totalt kan kastes opp mot 120 tonn med is i løpet av en gjennomsnittsvinter (173 tonn for høyeste og 103 tonn for laveste V126 turbin). Av totalt 120 000 kg med is som bygges opp per turbin sublimerer (fordamper) 30 000 kg per vinter.» Mykje vil vera ufarleg når desse ekstreme mengdene is skal av, men risikoen for farlege bitar er stor: «Basert på andel av tiden med beregnede ismengder over 500 g/m på et standardlegeme i tidligere effektiv isingshøyde (129 m) av antas det at det i gjennomsnitt danner seg farlige isbiter i 20 % av tiden for turbinene i parken.”

Legg merke til bilen på bildet, det sier noe om dimensjoner.

Spillet om vindkraft i Aure kommune.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er image-8.png

Innledning
Det taktiske spillet i Aure kommune utført av rutinerte maktpolitikere som tror at de fortsatt kan forvalte kommunen som sitt eget gårdstun. I en kommune som i praksis nesten har vært uten opposisjon i lang tid så kan det etablere det seg en uheldig praksis, er dette tilfellet i Aure kommune?
Carina Ulfsnes, Skardsøya har skrevet et leserbrev i Tidens krav.
Leserbrevet begynner nedenfor her.

Av Carina Ulfsnes, Skardsøya, AurePublisert:14. august 2019, kl. 15:21

LESERBREV Har du tenkt på at et «JA til vindkraft på Skardsøya», heller kan bli et «JA til de andre aurefjella»?

Det har kommet sterke signaler fra sentrale politikere at Aures innbyggere burde si JA til vindkraftverk på Skardsøya, og nei til resten av Aure. Blant annet skriver Iver Nordseth (Aure Venstre) dette i et innlegg i Tidens Krav 2. august 2019.

For meg lukter dette litt muggent, jeg skal forklare hvorfor:

Som nevnt tidligere er Aure utpekt i nasjonal plan som 1 av 13 områder i Norge det bør bygges vindkraft. I store deler av landet sier man unisont NEI. Sannsynligheten er derfor stor for at presset på akkurat Aure øker når kommuner rundt oss, og de andre utpekte områdene unisont uttrykker motstand!

Hvorfor stemmer kommunestyret NED et forslag om avstemning for hele Aure, men tviholder på folkeavstemning om Skardsøya?! Og hvorfor går en sentral politiker deretter ut i mediene og får det til å høres ut som et JA til vindkraft på Skardsøya freder resten av fjellheimen i Aure?

Her kommer man til kjernen: 
Er utbygging på Skardsøya egentlig sannsynlig?

4 av 11 grunneiere avstår fra å signere og ønsker ikke vindkraft på sine eiendommer. Så lenge utbygger mangler underskrevne avtaler med 4 av 11 grunneiere, låses over 80 % av området (pga. fellesområde).
Skal utbygger få konsesjon til å gjøre om Skardsøya til industriområde må 4 grunneiere bli fratatt retten til å bestemme over egen grunn. Iver Nordseth feilinformerer i sitt avisinnlegg 2. august 2019, når han skriver at 11 grunneiere har avtale med utbygger. Man har langt fra en avtale når noen ikke ønsker å signere!

Sittende kommunestyre skal gi høringsuttalelse til den nasjonale planen. Dette informerte ordfører om på informasjonsmøte på Vihals påskeaften i år. Her presiserer også ordfører at det IKKE er opp til sittende kommunestyre å avgjøre kommunens innstilling til utbygging på Skardsøya. Dette begrunnes med at et nytt kommunestyre vil være på plass da denne høringsuttalelsen skal utformes.

Hvis sannsynligheten for ekspropriasjon/tvangsovertakelse er liten for Skardsøya, hvor trygt er det da å stemme JA i folkeavstemningen om Skardsøya, når dette er den eneste folkeavstemningen ang. vindkraft kommunen velger å gjennomføre for sine innbyggere?

Hva skal politikerne bruke folkeavstemningen til? Jo, sittende kommunestyre skal utforme høringsuttalelsen til NVE om HELE Aure.

Et JA til utbygging på Skardsøya er et JA til å frata 4 grunneiere retten til å bestemme over egen grunn. Det er også et JA til frata andre grunneiere i Aure inntekter de kunne fått i form av tomtesalg, næringsutvikling osv. Er det riktig av kommunen eller velgerne å ønske at innbyggere skal bli utsatt for å miste retten til egen eiendom.

Et JA er også JA til å frata Skardsøyas befolkning, og resten av Aure, friheten og gleden ved å kunne nyte naturens egen stillhet i nærområdet.

Uansett hvilken grad man interesserer seg for friluftsliv, er dette en unik gode vi og framtidige generasjoner har, helt uavhengig av hvilken livssituasjon vi måtte befinne oss i. Selv de magiske turopplevelsene på Tustnafjellene vil aldri kunne bli de samme med vindkraftverk i kommunen, da de nye turbinene har en dimensjon som ikke kan sammenliknes med de vi kjenner fra flate Smøla.



Adressa og noe man kan anta er Trønderenergi overgår seg selv i “leserinnlegg” fra Arne Fredrik Lånke.

I et debattinnlegg skriver Arne Fredrik Lånke om Hogne Hognset og nei siden. Arne Fredrik Lånke utgir seg kun for å være fagperson gjennom å bruke tittelen, Sivilingeniør Energi og Miljø.
Her kommer også kritikken mot Adresseavisen inn, det kommer ikke fram på noe sted at den samme Arne Fredrik Lånke var med å søkte om turbiner på Skarsøya forrige gang.
Adresseavisen gjør ikke forsøk på journalistikk engang.
Det fremkommer heller ikke att Lånke er daglig leder i Stormvind AS som lever av å prosjektere/jobbe med hovedsaklig vindkraft prosjekter. Det er interessant å gå inn på Stormvinds hjemmeside under Prosjekter og får opp : Norsk Vind Energi AS (norsk privat selskap), Norsk Kylling AS, Vestavind AS, Biokraft AS- (Trønderenergi og et svenskprivat selskap)- , E.ON- vanskelig å finne annet enn et kjent norsk advokatfirma – sjelden idealister, Andmyran Vindpark AS. Går en deretter inn på proff.no og ser hvem som er eiere av de forskjellige selskapene finner man en del kraftselskaper som Trønderenergi (Biokraft), samt svenske og norske private eiere. Spørsmålet da er om artikkelen er et oppdrag fra Trønderenergi eller noen av de andre kundene, eller rett og slett en bedriftsleder som er redd for at Stormvinds marked vil forsvinne over natten. Når en ser sparkene mot Hongset minner det mistenkelig på Trønderenergis adm dir’s nedlatende kommentarer til Harald Kjellstad.
Noen av poengene til Lånke er:
– at det ikke er noen sammenheng mellom strømpriser, kabelutbygging osv. Vår kommentar: Sitat fra ordfører i kabel og vindkommune: det er ikke behov for kablene uten vindkraft.
– at vindkraft på land lønner seg uten subsidier. Vår kommentar: det er rent tull. Vindkraft i konkurranse med annen kraft er så godt som unntatt skatt. Vind skatter 28% av overskudd, vann skatter 58% skatt av overskudd + naturressursskatt.

Nedenfor finner du Innlegget fra Lånke.
Debatt:
De skruppelløse og kortsiktige storkapitalistene kan Hogne Hongset kanskje finne i sin egen bransje.
Vindkraft, spesielt på land, er helt nødvendig for at verden skal nå sine klimamål. Fortsett å lese trykk her.

I sin kronikk Adresseavisen den 10. august går Hogne Hongset til frontalangrep på norsk energipolitikk og samtlige regjeringer siden 1990. Hongsets hovedanliggende er imidlertid å argumentere mot utbygging av ytterligere kraftkabler til utlandet samt vindkraft i Norge. Essensen i Hongsets påstander er at strømmen blir dyrere for industrien og husholdningene, samt at klimaeffekten av vindkraft er marginal eller fraværende.

Hongset bekymrer seg altså for industriens konkurranseevne, men er på kollisjonskurs med industrien hva gjelder vindkraft. Landbasert vindkraft er nå svært kostnadseffektivt, og har derfor blitt den foretrukne leverandøren av kraftkontrakter til norsk kraftkrevende industri. Industrien selv mener at vindkraften er avgjørende for konkurranseevnen. Hydro-topp og NHO-president Arvid Moss har uttalt at denne muligheten må utnyttes ytterligere. Det er beregnet at 1 TWh ny kraft til industrien, omtrent tilsvarende produksjonen fra for eksempel Bjerkreim eller Roan vindkraftverk, vil gi 1,7 milliarder kroner i årlig verdiskaping og 1150 nye arbeidsplasser.

Hongset forsøker å konstruere en sammenheng mellom økte strømkostnader, som følge av «grønne sertifikater» og den nasjonale rammen for vindkraft, men det finnes ingen slik sammenheng. Dersom nye vindkraftverk får konsesjon i tråd med en eventuell nasjonal ramme, må de bygges ut uten støtte. Slike subsidiefrie vindkraftanlegg vil gi redusert kraftpris for både husholdninger og industri.

Vindkraft, spesielt på land, er helt nødvendig for at verden skal nå sine klimamål. Man mener nå utslippene må nå toppen allerede neste år. Project Drawdown har kartlagt de 100 globale klimaløsningene med størst potensial. Vindkraft på land er nummer to blant disse. Vindkraft i Norge vil ha klimaeffekt enten den tas i bruk innenlands eller eksporteres. Thema Consulting har beregnet at norsk vindkraft vil fortrenge 7 millioner tonn CO2 årlig i Europa fra 2021 av, tilsvarende hele 13,6 prosent av Norges egne utslipp.

Hongset mener vi ikke trenger mer kraft, men Statnett har vist at Norge kan fase ut fossil energi og halvere sine utslipp gjennom elektrifisering og mer fornybar kraft, med vindkraft som det største potensialet. Hvis vind dekket det meste av dette behovet, ville planområdene kreve et par promille av landarealet, og ca. 3 prosent av dette ville bli direkte berørt. Få land vil kunne nå sine klimamål uten betydelig større utfordringer og inngrep, men Norge har ennå ikke evnet å kutte. Å fremskaffe tilsvarende kraftmengder på andre måter, er opplagt ikke så likefram som Hongset mener. Om det kan la seg gjøre, vil det i så fall medføre store kostnader, omprioritering av offentlige midler og tidkrevende omlegging av rammebetingelser, men vil også ha betydelige miljøvirkninger.

På knappe to måneder fikk Adresseavisen mer enn 50 leserinnlegg om Trønderenergi og enda flere om vindkraft på Frøya. Her er noen av dem.

Hongset har tidligere omtalt kraftbransjen som mafia, og bruker kreative karakteristikker som «vindbaroner». Aktørene som er involvert i bransjen slik jeg kjenner den, er i hovedsak er offentlig eide selskaper som bidrar med milliarder til alles velferd, idealister som investerer eventuelle overskudd i nye bærekraftige satsinger, eller fond som forvalter vanlige folks pensjoner og ønsker å gjøre bærekraftige og langsiktige investeringer. De skruppelløse og kortsiktige storkapitalistene kan Hongset kanskje finne i sin egen bransje, fossilindustrien, som alt for lenge har fått sette agendaen for verdens energibruk, til stor skade for klima og miljø verden over.

Svar på Iver Nordseths kronikk i Tidens Krav 2.aug og den 19.august

Foreningen for Nei til Vindkraft i Aure`s tilsvar til Nordseths kronikk i Tidens Krav.

LESERBREVVindkraft i Aure – en invitasjon til hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsamfunn.

Venstrepolitiker Iver Nordseth hevder i sin kronikk i TK 2. aug. 2019 at ja til vindkraftutbygging på Skarsøya og nei til ytterligere utbygging i kommunen er et godt og realistisk standpunkt i vindkraftsaken. Han hevder det er god distriktspolitikk og at det vil komme hele kommunen til gode.

Et slikt utspill fra en så erfaren fylkes- og kommunepolitiker i en komplisert og utfordrende sak for et helt lokalsamfunn er sjokkerende. Ved å sette deler av kommunens innbyggere opp mot hverandre skal han sikre støtte for sitt syn i folkeavstemningen. Konsekvensen blir dyptgående og ødeleggende konflikter i lokalsamfunnet. 

Nordseth inviterer til hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsamfunn, en uforsvarlig gambling med høy, dokumentert risiko for store tap i framtidige inntekter for kommune og næringsliv. For ikke å snakke om et betydelig omdømmetap for kommunen. Velger kommunen å selge de samme fjellene to ganger – med motsatt fortegn – først som uberørte og unike, deretter som velegnet for industrialisering, mister privatpersoner og investorer tilliten til kommunen. Hvem vil investere pengene sine i en kommune som er så lite forutsigbar? De eneste som i realiteten vil tjene på dette er Njordr AS og de grunneierne som har inngått avtale med Njordr AS.

Vindkraftverket på Skarsøya skal gi kommunen ca. 10 mill. i årlige inntekter (eiendomsskatt og produksjonstilskudd). Et verdifullt tilskudd til kommuneøkonomien sier Nordseth. I realiteten er dette meget usikre inntektskilder. Endring / fjerning av eiendomsskatten har lenge vært på trappene. Inntektene vil også gå drastisk ned etter 10 år i takt med at vindkraftverket nedskrives. 10 mill. er også en dråpe i havet i forhold til de økonomiske tap kommunen risikerer som følge av omsetningssvikt og tapte arbeidsplasser.

Noen avbøtende tiltak skal gjøre avtalen attraktiv for Skarsøyfolket, eks: Vei fra Finset til Skipnes – er dette forankret hos aktuelle grunneiere og klarert med vernemyndighetene? Vil det være grunnlag for ny butikk på Vihals, etter at øya er industrialisert og bruken av hyttene avtar? Hvem skal bruke bygget og utkikkspunktet på Knubben? Støyen fra vindturbinene i sentrale, høyereliggende deler av Skarsøya vil overskride Miljøverndepartementets anbefalte grense for friluftsområder av denne type, jf. Konsekvensutredningen s. 31. Ifølge Nordseth har 11 lokale grunneiere inngått avtale med Njordr. Vi har informasjon om at det gjelder bare 7 av de 11.

Aure har hatt og har som utviklingsstrategi å øke sin attraksjonskraft som hyttekommune, jf. Strategiske næringsplan 2018–2029. Det er nesten like mange fritidsboliger (1486) som boliger for fastboende (1613) i kommunen. Hytteturismen generer betydelige inntekter og arbeidsplasser, jf. Hytteundersøkelsen 2016, Aure Næringsforum. Resultatene stemmer godt overens med forsking gjennomført de senere år av Norsk senter for bygdeforsking.

Deltidsboere i Aure kjøper varer og tjenester lokalt til en verdi av 109 mill. i året. I tillegg kommer 20–25 arbeidsplasser i bygg- og anleggsnæringen, samt 47 lokale arbeidsplasser. Mellom 30 og 40 % av hyttene, samt 210 regulerte hyttetomter ligger på Skarsøya, Lesundet og Grisvågøya.

Motivasjonen for et «andrehjem» i Aure er tilgang på friluftsområder i uberørt natur og rekreasjonsmuligheter. Natur og fjellområdene er svært viktige (88 %), fred og ro (85 %) og fiske og sjøliv (85 %). Vindkraftverk på fjellene er følgelig ikke forenlig med deltidsboernes motivasjon for å etablere seg og oppholde seg i kommunen. Dette bekreftes også av adm.dir. i NHO reiseliv Kristin Krohn Devold. Bolyst og trivsel blir kraftig utfordret og den positive utviklingen Skarsøya har opplevd de senere årene med stor tilflytning av barnefamilier (ref. artikkel i Adressa juli 2019) vil stagnere–trolig gå tilbake.

Et tenkt scenario kan være at hytteeierne halverer bruken av hyttene sine. Det vil gi en tapt omsetning årlig i kommunen på 54 mill. Begrenser vi det til Skarsøya, Lesundet og Grisvågøya utgjør det mellom 16 og 22 mill. I tillegg kommer tap av en potensiell inntekt på ca. 7,5 mill. (ubebygde tomter i samme området).

Med tillit til kommunen har deltidsboerne investert over kr 2, 5 milliarder i fritidsboliger i Aure (gjennomsnittsverdi på kr 1,7 mill. pr. hytte). Bebygges de regulerte hyttetomtene på Skarsøya vil det utgjøre en framtidig investering på nye 350 millioner.

Vindkraftverk vil påføre et betydelig verditap på boliger. Hardest vil det ramme Skarsøya og tilknyttede øyer. Avstanden tvers over Skarsøya er 7 km, det meste av bebyggelse vil ligge mindre enn 3 km fra kraftverket. Verditapet her vil trolig utgjøre mellom 40 – 70 %.

I den nærmeste tiden skal skjebnen til Skarsøya avgjøres, og med det skjebnen til de som tilhører denne øya: mennesker, fugler og dyr. På en liten øy kan en ikke snu om, velge en annen retning – et annet fjell, et annet fiskevann eller en annen skog. Folket på øya har dette fjellet med de herlighetene som omkranser det. «Det finnes ingen naturlige, alternative nærturområder med tilsvarende kvaliteter for beboere og hytteeiere på Skarsøya, Lesundøya og Grisvågøya, jf. Konsekvensutredningen s. 7,30,33. Det meste av bebyggelsen blir berørt både visuelt, med støy og lysblink. Turområdene på øya går tapt. Fra å oppleve å bo i en naturperle blir opplevelsen å bo rundt et kraftverk. Vi kjenner ikke til at det har vært planlagt foretatt et så voldsomt naturinngrep på en så liten øy tidligere.

Er dette god distriktspolitikk? Er det slik en skaper gode lokalsamfunn? Vi oppfordrer Aures innbyggere til samlet å slå ring rundt en bærekraftig utvikling i kommunen–vis også solidaritet med dine naboer – stem nei til vindkraftverk på Skarsøya!

(Konsekvensutredningen det refereres til er SAE Vind rapport 2010, tema friluftsliv og reiseliv, Miljøfaglig utredning rapport 2010–13 som Njordr AS baserer sin konsesjonssøknad på. Turbinene Njordr skal sette opp er over dobbelt så høy som de planlagte i 2010 og dekker et større areal. Konsekvensene av dette er ikke utredet–men vil naturligvis bli enda mer omfattende)

Kommentar til Nordseths innlegg i Tidens Krav 19.08.
Nordseth påstår “han belyser mulighetene for lokal verdiskaping og ringvirkninger, og ikke minst dokumentasjon av tall som viser betydelige lokale inntekter av ei eventuell utbygging på Skardsøya.”

Videre prøver han på hersketeknikker direkte og indirekte, først med en påstand om art Torunn Herjes innlegg “har prega debatten med massive og til dels usaklige påstander”.
Indirekte kan det tolkes dithen at han mener han forstår kompliserte ting som dette men ikke Torunn Herje. “Kraftutbyggingssaker er – som Torunn Herje også påpeker – både komplisert og utfordrende,”

Videre påstår Nordseth at frykt for inntektstap i kommunen er løse dokumenterte påstander.
Herje hevder at jeg ” … inviterer til hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsamfunn, en uforsvarlig gambling med høy, dokumentert risiko for store tap i framtidige inntekter for kommune og næringsliv». Hvor hun har den dokumenterte risikoen fra, kommer ikke fram i hennes innlegg, der hun synser.
Vår kommentar: Vi går ut fra at Nordseth er kjent med hytteeierundersøkelsen fra 2016 og dens innhold der det fremkommer at hytteeierne genererer 109 mill i inntekter til kommunen og at det gir 70 årsverk.
Vi går også ut fra at Nordseth kjenner til at i Rogaland har eiendommer falt med 40-70% i verdi.
Er det bevisst at Nordseth underslår dette?

Nordseth viser også til at det kan dokumenteres gode erfaringer fra andre steder. “I stedet for «omsetningssvikt og tapte arbeidsplasser», som Herje påstår, har vertskommuner for vindkraft som Smøla, Hitra, Roan og Åfjord opplevd svært positive ringvirkninger på mange viktige områder.”
Vår kommentar: Smøla-lave turbiner langt fra folk. Han nevner ikke 100 drepte havørn
Roan- han glemmer at Roan investerte og brukte 54 mill kroner på ei kai som ikke blir brukt. Det er skattebetalernes penger som ble brukt av vindkrafttilhengere, man kan ikke vente at de er objektive i etterkant. De må fortelle den “gode historien om hvor vellykket dette er”.
Hitra er ei stor øy og turbinene havner relativt langt fra folk.
Skarsøya er ei lita øy, store deler av befolkningen og hyttebefolkningen vil bli kraftig berørt. Svært mange vil bo eller ha hytte i en avstand på 1-2,5 km.

Nordseth skriver videre:
“Torunn Herje hevder videre at de avtalefestede årlige kommunale inntektene på ca. 10mill.kr er «meget usikre inntektskilder». Ved å lese avtaleutkastet mellom Aure kommune og utbygger Njordr, finner en tvert om at disse inntektene er sikret ved at kompensasjonen ”.. vil være uavhengig av framtidige regler for eiendomsskatt”(Avtalens pkt. 4a, II).”
Vår kommentar: Erfaringer fra andre kommuner der slike avtaler blir inngått med selskaper av denne typen viser at ved videresalg av avtale/konkurser o.l så blir ikke avtalene med videre. Kommunen sitter med svarteper. Det er verdt å merke seg at Njordr AS er et lite selskap som er så godt som uten verdier. (8 mill i egenkap) og ledes av Slettemoen. Slettemoen ble av Stavanger tingrett beskrevet som “svært lite pålitelig”. For oss er det uforståelig hvorfor Nordseth og Aure politikerne har tillit til dette selskapet .
Det kan også nevnes at det er ulovlig og straffbart å la denne type betraktninger bestemme slike retningsvalg. Konsesjoner tillatelser osv skal gis på et saklig objektivt faglig grunnlag, ikke mer eller mindre troverdige avtaler.

Nordseth påstår videre: “Ellers er Herje også inne på andre udokumenterte påstander som har vist seg ikke å bli realiteter andre steder. Hun har klare profetier om at «ingen» vil kjøpe/bygge boliger eller hytter/fritidsboliger i Aure/Skardsøya, og «alle» vil selge – og derfor store prisfall!”
Vår kommentar: Vi går ut fra at Nordseth er kjent med at eiendommspriser i Rogaland har falt med 40-70%, er det udokumentert eller er det underslag av fakta?

Nordseth påstår videre:
Erfaringer fra Smøla – som jeg kjenner aller best – viser det stikk motsatte:
– Hus/hytter/fritidsboliger med priser og etterspørsel høyere enn noen gang …(Selv om «alle» ser vindparken). Kommentar: Nordseth vet sikkert at turbinene på Smøla er små i forhold til de på Skarsøya. Han er sikkert kjent med at de ikke står så høyt i lendet og dermed ikke preger landskapet og folks liv på samme måte som det vil gjøre på Skarsøya.
– Reiseliv/turisme har eksplodert! Kommentar: Nordseth vet sikkert at turismen på Aure stort sett består av hyttefolk og deres gjester. Nordseth gambler på at disse skal forbli lojale til lokalt næringsliv selv om de mister 40-70% av verdien på sin eiendom. Vi tror at både Nordseth, kommune og næringsliv gambler alvorlig.
– Kultur- og næringsliv ellers blomstrer, med optimisme og positiv omdømmebygging. Kommetar: Vi forstår ikke hvordan dette skal argumentere for vindtuirbiner på Skarsøya.

Nordseth sier videre: “jeg påpekte i mitt innlegg at Skardsøya er best egnet som lokalitet i Aure både geografisk og vindmessig (som er dokumentert gjennom omfattende vindmålinger)”. Vår kommentar: Dette er gamle målinger som den gang de ble utført viste at det var tvilsom lønnsomhet i prosjektet.

Nordseth skriver også: “Jeg engasjerer meg ikke i dette ut fra personlige grunner, jeg kan godt leve både med og uten utbygging. Men, som jeg påpekte i mitt forrige innlegg i TK, så vil Aure kommune og Auresamfunnet etter min oppfatning fortsatt være totalt avhengig av slike etablerings-/utbyggingsmuligheter for å kunne utvikle seg i positiv retning.” Vår kommentar: Å innlate seg med et selskap av typen Njordr as med en eier som av Stavanger tingrett ble karakterisert som “svært lite troverdig” synes vi er et merkelig valg.
Nordseths leserbrev finner du her.

Note 1:
Realitet Om eiendomsskatt. “Eiendomsskattekompensasjon tilsvarende 7 promille av takstgrunnlaget iht dagens regelverk for eiendomsskatt. (Overslagsmessig vil dette innebære ca 5,6 mill per år.) Denne kompensasjonen vil komme istedenfor den kommunale eiendomsskatten og beregningen over vil være uavhengig av framtidige regler for eiendomsskatt” BEREGNINGEN over vil være uavhengig av fremtidige regler for eiendomsskatt, dvs 7 promille av takstgrunnlag, altså vil takstgrunnlaget være bestemmende. Hvis ikke skulle det stått Summen i stede for beregningen. Den er i bestefall tvetydig og da taper nok Aure kommune den diskusjonen…

Note 2. Referanser om økonomi som Nordseth tilsynelatende ikke kjenner til. (Ikke vil kjenne til.)

Professor Øivind Anti Nilsen. Norges Handelshøyskole (NHH). Ref. Forskning.no, 9. nov. 2018.
Han er positiv til vindkraft sier han i dette intervjuet – men det økonomiske argumentet holder ikke. Han bygger på forskning som vi også kan finne referanser på hvis Nordset trenger det:
Jeg må gi naturvernerne rett i at vindmølleutbygging ikke kommer kommunene særlig mye til gode, sier Øivind Anti Nilsen. Han er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH). Ref. Forskning.no, 9. nov. 2018. Installasjonene har ikke hatt statistisk signifikant effekt på verdiskapningen, målt som bruttoprodukt eller personlig inntekt, sier Nilsen.

Anleggsfasen gir ikke de helt store effektene for lokale bedrifter eller kommuner. Vindmøllene er relativt enkle konstruksjoner, og en ren anleggsvei tar heller ikke lang tid å bygge.
Dette gir ikke faste arbeidsplasser eller særlig mange gjestedøgn på hotellene i nærheten.
En mulighet som gjør at mange kommuner likevel velger å tillate dette, er at den politiske ledelsen ønsker selv å fremstå som «grønne», altså ta en aktiv rolle i det å fremstå miljøvennlig. Å tillate vindmølleparker kan brukes som et signal om en proaktiv rolle i det grønne skiftet, sier Nilsen.

Jørgen Randers, professor og tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI. Intervju med enerWE 8. mai 2019
Sitat: «Hvis jeg fikk lov til å bestemme, så ville jeg ikke bygget en eneste vindmølle til på land. Etter olja skal vi leve av turisme, og da må vi ikke ødelegge landet på forhånd.».

Bergens Tidende 17. og 18. sept. 2018: Intervju med ordfører i Flora og kommentar påfølgende dag. Gulen Sogn og Fjordane.
Vi er blitt overkjørt sier ordfører. De lokale arbeidsplassene uteble. Entreprenører fra en annen del av landet fikk jobben. Kommunestyrets krav ble ignorert. Planen ble endret voldsomt. De sitter igjen med to varmestuer de må drifte selv…

Vikna kommune. Var forespeilet mellom 12 – 13 mill i inntekt. Sitter igjen med knappe 2 mill nå.

Oppdal. På Oppdal ble ei populær skiløype stengt vinteren 2018-19. Det var merkbart færre kunder i sentrum på Oppdal, tre butikker gikk konkurs ganske raskt. De som er for at skiløypa skal bestå beregnet kommunens tap til 20-25 millioner kroner årlig. I ettertid har kommunen regnet på samme sak og dersom man også bringer inn folkehelseaspektet så kan det årlige tapet settes til nærmere 40 millioner.

Svein Gjølmesli er dr.ingeniør i anvendt fysikk, teknologigrunder, hytteeier i Aure og styremedlem i “Folkeaksjonen Mot Vindkraft i Aure” «Fra mitt arbeidsliv har jeg noe erfaring med vindkraftindustri. I 2016 ble det teknologiselskapet jeg hadde vært med å bygget opp i Trondheim over en 15-årsperiode kjøpt opp av et multinasjonalt gigantselskap. Noe som gjorde vår lille bedrift så attraktiv for oppkjøp var vår utvikling av programvare for å overvåke vindparker via internett, ved hjelp av sensorer og smarte algoritmer. Noen år før dette etablerte vi et selskap som også hadde driftsansvaret for vindparken på Hundhammerfjellet. De to personene som jobbet med driften satt begge i Trondheim, langt unna selve vindparken. Moderne vindparker har ikke behov for arbeidsplasser lokalt. Når noen hevder at et vindkraftanlegg på Skarsøya vil skape 3-4 arbeidsplasser lokalt så stemmer ikke det med mine erfaringer. Da jeg første gang besøkte vindparken på Hundhammerfjellet ble jeg overrasket over å se i hvilken grad naturen på fjellet var ødelagt, inkludert arealene i mellom turbinene. Dette har gitt meg en forståelse av hvor mye av Aure-naturen som vil gå tapt om Aure skal bli en vindkraftkommune. Men de negative konsekvenser er mye mer enn skade på naturen.

Hyttefolket utelatt:
Hvis Nordseth tar en titt i kommunens postjournal har hyttefolket virkelig gitt sine tilbakemeldinger på det. Det er ganske arrogant av han å overse det – ikke ta en så stor del av næringslivets kunder på alvor!

Å hevde at Nei siden kommer med udokumenterte påstander – det viser bl.a ovenstående punkter er villedende av Nordseth.