Svar på Iver Nordseths kronikk i Tidens Krav 2.aug og den 19.august

Foreningen for Nei til Vindkraft i Aure`s tilsvar til Nordseths kronikk i Tidens Krav.

LESERBREVVindkraft i Aure – en invitasjon til hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsamfunn.

Venstrepolitiker Iver Nordseth hevder i sin kronikk i TK 2. aug. 2019 at ja til vindkraftutbygging på Skarsøya og nei til ytterligere utbygging i kommunen er et godt og realistisk standpunkt i vindkraftsaken. Han hevder det er god distriktspolitikk og at det vil komme hele kommunen til gode.

Et slikt utspill fra en så erfaren fylkes- og kommunepolitiker i en komplisert og utfordrende sak for et helt lokalsamfunn er sjokkerende. Ved å sette deler av kommunens innbyggere opp mot hverandre skal han sikre støtte for sitt syn i folkeavstemningen. Konsekvensen blir dyptgående og ødeleggende konflikter i lokalsamfunnet. 

Nordseth inviterer til hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsamfunn, en uforsvarlig gambling med høy, dokumentert risiko for store tap i framtidige inntekter for kommune og næringsliv. For ikke å snakke om et betydelig omdømmetap for kommunen. Velger kommunen å selge de samme fjellene to ganger – med motsatt fortegn – først som uberørte og unike, deretter som velegnet for industrialisering, mister privatpersoner og investorer tilliten til kommunen. Hvem vil investere pengene sine i en kommune som er så lite forutsigbar? De eneste som i realiteten vil tjene på dette er Njordr AS og de grunneierne som har inngått avtale med Njordr AS.

Vindkraftverket på Skarsøya skal gi kommunen ca. 10 mill. i årlige inntekter (eiendomsskatt og produksjonstilskudd). Et verdifullt tilskudd til kommuneøkonomien sier Nordseth. I realiteten er dette meget usikre inntektskilder. Endring / fjerning av eiendomsskatten har lenge vært på trappene. Inntektene vil også gå drastisk ned etter 10 år i takt med at vindkraftverket nedskrives. 10 mill. er også en dråpe i havet i forhold til de økonomiske tap kommunen risikerer som følge av omsetningssvikt og tapte arbeidsplasser.

Noen avbøtende tiltak skal gjøre avtalen attraktiv for Skarsøyfolket, eks: Vei fra Finset til Skipnes – er dette forankret hos aktuelle grunneiere og klarert med vernemyndighetene? Vil det være grunnlag for ny butikk på Vihals, etter at øya er industrialisert og bruken av hyttene avtar? Hvem skal bruke bygget og utkikkspunktet på Knubben? Støyen fra vindturbinene i sentrale, høyereliggende deler av Skarsøya vil overskride Miljøverndepartementets anbefalte grense for friluftsområder av denne type, jf. Konsekvensutredningen s. 31. Ifølge Nordseth har 11 lokale grunneiere inngått avtale med Njordr. Vi har informasjon om at det gjelder bare 7 av de 11.

Aure har hatt og har som utviklingsstrategi å øke sin attraksjonskraft som hyttekommune, jf. Strategiske næringsplan 2018–2029. Det er nesten like mange fritidsboliger (1486) som boliger for fastboende (1613) i kommunen. Hytteturismen generer betydelige inntekter og arbeidsplasser, jf. Hytteundersøkelsen 2016, Aure Næringsforum. Resultatene stemmer godt overens med forsking gjennomført de senere år av Norsk senter for bygdeforsking.

Deltidsboere i Aure kjøper varer og tjenester lokalt til en verdi av 109 mill. i året. I tillegg kommer 20–25 arbeidsplasser i bygg- og anleggsnæringen, samt 47 lokale arbeidsplasser. Mellom 30 og 40 % av hyttene, samt 210 regulerte hyttetomter ligger på Skarsøya, Lesundet og Grisvågøya.

Motivasjonen for et «andrehjem» i Aure er tilgang på friluftsområder i uberørt natur og rekreasjonsmuligheter. Natur og fjellområdene er svært viktige (88 %), fred og ro (85 %) og fiske og sjøliv (85 %). Vindkraftverk på fjellene er følgelig ikke forenlig med deltidsboernes motivasjon for å etablere seg og oppholde seg i kommunen. Dette bekreftes også av adm.dir. i NHO reiseliv Kristin Krohn Devold. Bolyst og trivsel blir kraftig utfordret og den positive utviklingen Skarsøya har opplevd de senere årene med stor tilflytning av barnefamilier (ref. artikkel i Adressa juli 2019) vil stagnere–trolig gå tilbake.

Et tenkt scenario kan være at hytteeierne halverer bruken av hyttene sine. Det vil gi en tapt omsetning årlig i kommunen på 54 mill. Begrenser vi det til Skarsøya, Lesundet og Grisvågøya utgjør det mellom 16 og 22 mill. I tillegg kommer tap av en potensiell inntekt på ca. 7,5 mill. (ubebygde tomter i samme området).

Med tillit til kommunen har deltidsboerne investert over kr 2, 5 milliarder i fritidsboliger i Aure (gjennomsnittsverdi på kr 1,7 mill. pr. hytte). Bebygges de regulerte hyttetomtene på Skarsøya vil det utgjøre en framtidig investering på nye 350 millioner.

Vindkraftverk vil påføre et betydelig verditap på boliger. Hardest vil det ramme Skarsøya og tilknyttede øyer. Avstanden tvers over Skarsøya er 7 km, det meste av bebyggelse vil ligge mindre enn 3 km fra kraftverket. Verditapet her vil trolig utgjøre mellom 40 – 70 %.

I den nærmeste tiden skal skjebnen til Skarsøya avgjøres, og med det skjebnen til de som tilhører denne øya: mennesker, fugler og dyr. På en liten øy kan en ikke snu om, velge en annen retning – et annet fjell, et annet fiskevann eller en annen skog. Folket på øya har dette fjellet med de herlighetene som omkranser det. «Det finnes ingen naturlige, alternative nærturområder med tilsvarende kvaliteter for beboere og hytteeiere på Skarsøya, Lesundøya og Grisvågøya, jf. Konsekvensutredningen s. 7,30,33. Det meste av bebyggelsen blir berørt både visuelt, med støy og lysblink. Turområdene på øya går tapt. Fra å oppleve å bo i en naturperle blir opplevelsen å bo rundt et kraftverk. Vi kjenner ikke til at det har vært planlagt foretatt et så voldsomt naturinngrep på en så liten øy tidligere.

Er dette god distriktspolitikk? Er det slik en skaper gode lokalsamfunn? Vi oppfordrer Aures innbyggere til samlet å slå ring rundt en bærekraftig utvikling i kommunen–vis også solidaritet med dine naboer – stem nei til vindkraftverk på Skarsøya!

(Konsekvensutredningen det refereres til er SAE Vind rapport 2010, tema friluftsliv og reiseliv, Miljøfaglig utredning rapport 2010–13 som Njordr AS baserer sin konsesjonssøknad på. Turbinene Njordr skal sette opp er over dobbelt så høy som de planlagte i 2010 og dekker et større areal. Konsekvensene av dette er ikke utredet–men vil naturligvis bli enda mer omfattende)

Kommentar til Nordseths innlegg i Tidens Krav 19.08.
Nordseth påstår “han belyser mulighetene for lokal verdiskaping og ringvirkninger, og ikke minst dokumentasjon av tall som viser betydelige lokale inntekter av ei eventuell utbygging på Skardsøya.”

Videre prøver han på hersketeknikker direkte og indirekte, først med en påstand om art Torunn Herjes innlegg “har prega debatten med massive og til dels usaklige påstander”.
Indirekte kan det tolkes dithen at han mener han forstår kompliserte ting som dette men ikke Torunn Herje. “Kraftutbyggingssaker er – som Torunn Herje også påpeker – både komplisert og utfordrende,”

Videre påstår Nordseth at frykt for inntektstap i kommunen er løse dokumenterte påstander.
Herje hevder at jeg ” … inviterer til hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsamfunn, en uforsvarlig gambling med høy, dokumentert risiko for store tap i framtidige inntekter for kommune og næringsliv». Hvor hun har den dokumenterte risikoen fra, kommer ikke fram i hennes innlegg, der hun synser.
Vår kommentar: Vi går ut fra at Nordseth er kjent med hytteeierundersøkelsen fra 2016 og dens innhold der det fremkommer at hytteeierne genererer 109 mill i inntekter til kommunen og at det gir 70 årsverk.
Vi går også ut fra at Nordseth kjenner til at i Rogaland har eiendommer falt med 40-70% i verdi.
Er det bevisst at Nordseth underslår dette?

Nordseth viser også til at det kan dokumenteres gode erfaringer fra andre steder. “I stedet for «omsetningssvikt og tapte arbeidsplasser», som Herje påstår, har vertskommuner for vindkraft som Smøla, Hitra, Roan og Åfjord opplevd svært positive ringvirkninger på mange viktige områder.”
Vår kommentar: Smøla-lave turbiner langt fra folk. Han nevner ikke 100 drepte havørn
Roan- han glemmer at Roan investerte og brukte 54 mill kroner på ei kai som ikke blir brukt. Det er skattebetalernes penger som ble brukt av vindkrafttilhengere, man kan ikke vente at de er objektive i etterkant. De må fortelle den “gode historien om hvor vellykket dette er”.
Hitra er ei stor øy og turbinene havner relativt langt fra folk.
Skarsøya er ei lita øy, store deler av befolkningen og hyttebefolkningen vil bli kraftig berørt. Svært mange vil bo eller ha hytte i en avstand på 1-2,5 km.

Nordseth skriver videre:
“Torunn Herje hevder videre at de avtalefestede årlige kommunale inntektene på ca. 10mill.kr er «meget usikre inntektskilder». Ved å lese avtaleutkastet mellom Aure kommune og utbygger Njordr, finner en tvert om at disse inntektene er sikret ved at kompensasjonen ”.. vil være uavhengig av framtidige regler for eiendomsskatt”(Avtalens pkt. 4a, II).”
Vår kommentar: Erfaringer fra andre kommuner der slike avtaler blir inngått med selskaper av denne typen viser at ved videresalg av avtale/konkurser o.l så blir ikke avtalene med videre. Kommunen sitter med svarteper. Det er verdt å merke seg at Njordr AS er et lite selskap som er så godt som uten verdier. (8 mill i egenkap) og ledes av Slettemoen. Slettemoen ble av Stavanger tingrett beskrevet som “svært lite pålitelig”. For oss er det uforståelig hvorfor Nordseth og Aure politikerne har tillit til dette selskapet .
Det kan også nevnes at det er ulovlig og straffbart å la denne type betraktninger bestemme slike retningsvalg. Konsesjoner tillatelser osv skal gis på et saklig objektivt faglig grunnlag, ikke mer eller mindre troverdige avtaler.

Nordseth påstår videre: “Ellers er Herje også inne på andre udokumenterte påstander som har vist seg ikke å bli realiteter andre steder. Hun har klare profetier om at «ingen» vil kjøpe/bygge boliger eller hytter/fritidsboliger i Aure/Skardsøya, og «alle» vil selge – og derfor store prisfall!”
Vår kommentar: Vi går ut fra at Nordseth er kjent med at eiendommspriser i Rogaland har falt med 40-70%, er det udokumentert eller er det underslag av fakta?

Nordseth påstår videre:
Erfaringer fra Smøla – som jeg kjenner aller best – viser det stikk motsatte:
– Hus/hytter/fritidsboliger med priser og etterspørsel høyere enn noen gang …(Selv om «alle» ser vindparken). Kommentar: Nordseth vet sikkert at turbinene på Smøla er små i forhold til de på Skarsøya. Han er sikkert kjent med at de ikke står så høyt i lendet og dermed ikke preger landskapet og folks liv på samme måte som det vil gjøre på Skarsøya.
– Reiseliv/turisme har eksplodert! Kommentar: Nordseth vet sikkert at turismen på Aure stort sett består av hyttefolk og deres gjester. Nordseth gambler på at disse skal forbli lojale til lokalt næringsliv selv om de mister 40-70% av verdien på sin eiendom. Vi tror at både Nordseth, kommune og næringsliv gambler alvorlig.
– Kultur- og næringsliv ellers blomstrer, med optimisme og positiv omdømmebygging. Kommetar: Vi forstår ikke hvordan dette skal argumentere for vindtuirbiner på Skarsøya.

Nordseth sier videre: “jeg påpekte i mitt innlegg at Skardsøya er best egnet som lokalitet i Aure både geografisk og vindmessig (som er dokumentert gjennom omfattende vindmålinger)”. Vår kommentar: Dette er gamle målinger som den gang de ble utført viste at det var tvilsom lønnsomhet i prosjektet.

Nordseth skriver også: “Jeg engasjerer meg ikke i dette ut fra personlige grunner, jeg kan godt leve både med og uten utbygging. Men, som jeg påpekte i mitt forrige innlegg i TK, så vil Aure kommune og Auresamfunnet etter min oppfatning fortsatt være totalt avhengig av slike etablerings-/utbyggingsmuligheter for å kunne utvikle seg i positiv retning.” Vår kommentar: Å innlate seg med et selskap av typen Njordr as med en eier som av Stavanger tingrett ble karakterisert som “svært lite troverdig” synes vi er et merkelig valg.
Nordseths leserbrev finner du her.

Note 1:
Realitet Om eiendomsskatt. “Eiendomsskattekompensasjon tilsvarende 7 promille av takstgrunnlaget iht dagens regelverk for eiendomsskatt. (Overslagsmessig vil dette innebære ca 5,6 mill per år.) Denne kompensasjonen vil komme istedenfor den kommunale eiendomsskatten og beregningen over vil være uavhengig av framtidige regler for eiendomsskatt” BEREGNINGEN over vil være uavhengig av fremtidige regler for eiendomsskatt, dvs 7 promille av takstgrunnlag, altså vil takstgrunnlaget være bestemmende. Hvis ikke skulle det stått Summen i stede for beregningen. Den er i bestefall tvetydig og da taper nok Aure kommune den diskusjonen…

Note 2. Referanser om økonomi som Nordseth tilsynelatende ikke kjenner til. (Ikke vil kjenne til.)

Professor Øivind Anti Nilsen. Norges Handelshøyskole (NHH). Ref. Forskning.no, 9. nov. 2018.
Han er positiv til vindkraft sier han i dette intervjuet – men det økonomiske argumentet holder ikke. Han bygger på forskning som vi også kan finne referanser på hvis Nordset trenger det:
Jeg må gi naturvernerne rett i at vindmølleutbygging ikke kommer kommunene særlig mye til gode, sier Øivind Anti Nilsen. Han er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH). Ref. Forskning.no, 9. nov. 2018. Installasjonene har ikke hatt statistisk signifikant effekt på verdiskapningen, målt som bruttoprodukt eller personlig inntekt, sier Nilsen.

Anleggsfasen gir ikke de helt store effektene for lokale bedrifter eller kommuner. Vindmøllene er relativt enkle konstruksjoner, og en ren anleggsvei tar heller ikke lang tid å bygge.
Dette gir ikke faste arbeidsplasser eller særlig mange gjestedøgn på hotellene i nærheten.
En mulighet som gjør at mange kommuner likevel velger å tillate dette, er at den politiske ledelsen ønsker selv å fremstå som «grønne», altså ta en aktiv rolle i det å fremstå miljøvennlig. Å tillate vindmølleparker kan brukes som et signal om en proaktiv rolle i det grønne skiftet, sier Nilsen.

Jørgen Randers, professor og tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI. Intervju med enerWE 8. mai 2019
Sitat: «Hvis jeg fikk lov til å bestemme, så ville jeg ikke bygget en eneste vindmølle til på land. Etter olja skal vi leve av turisme, og da må vi ikke ødelegge landet på forhånd.».

Bergens Tidende 17. og 18. sept. 2018: Intervju med ordfører i Flora og kommentar påfølgende dag. Gulen Sogn og Fjordane.
Vi er blitt overkjørt sier ordfører. De lokale arbeidsplassene uteble. Entreprenører fra en annen del av landet fikk jobben. Kommunestyrets krav ble ignorert. Planen ble endret voldsomt. De sitter igjen med to varmestuer de må drifte selv…

Vikna kommune. Var forespeilet mellom 12 – 13 mill i inntekt. Sitter igjen med knappe 2 mill nå.

Oppdal. På Oppdal ble ei populær skiløype stengt vinteren 2018-19. Det var merkbart færre kunder i sentrum på Oppdal, tre butikker gikk konkurs ganske raskt. De som er for at skiløypa skal bestå beregnet kommunens tap til 20-25 millioner kroner årlig. I ettertid har kommunen regnet på samme sak og dersom man også bringer inn folkehelseaspektet så kan det årlige tapet settes til nærmere 40 millioner.

Svein Gjølmesli er dr.ingeniør i anvendt fysikk, teknologigrunder, hytteeier i Aure og styremedlem i “Folkeaksjonen Mot Vindkraft i Aure” «Fra mitt arbeidsliv har jeg noe erfaring med vindkraftindustri. I 2016 ble det teknologiselskapet jeg hadde vært med å bygget opp i Trondheim over en 15-årsperiode kjøpt opp av et multinasjonalt gigantselskap. Noe som gjorde vår lille bedrift så attraktiv for oppkjøp var vår utvikling av programvare for å overvåke vindparker via internett, ved hjelp av sensorer og smarte algoritmer. Noen år før dette etablerte vi et selskap som også hadde driftsansvaret for vindparken på Hundhammerfjellet. De to personene som jobbet med driften satt begge i Trondheim, langt unna selve vindparken. Moderne vindparker har ikke behov for arbeidsplasser lokalt. Når noen hevder at et vindkraftanlegg på Skarsøya vil skape 3-4 arbeidsplasser lokalt så stemmer ikke det med mine erfaringer. Da jeg første gang besøkte vindparken på Hundhammerfjellet ble jeg overrasket over å se i hvilken grad naturen på fjellet var ødelagt, inkludert arealene i mellom turbinene. Dette har gitt meg en forståelse av hvor mye av Aure-naturen som vil gå tapt om Aure skal bli en vindkraftkommune. Men de negative konsekvenser er mye mer enn skade på naturen.

Hyttefolket utelatt:
Hvis Nordseth tar en titt i kommunens postjournal har hyttefolket virkelig gitt sine tilbakemeldinger på det. Det er ganske arrogant av han å overse det – ikke ta en så stor del av næringslivets kunder på alvor!

Å hevde at Nei siden kommer med udokumenterte påstander – det viser bl.a ovenstående punkter er villedende av Nordseth.


Svar til Svein Skar sitt innlegg i Tidens krav 05.08.19

Kommentarer ved Asbjørn Solberg, styremedlem.

Svein Skar, grunneier og SP-politiker i Aure hadde et leserinnlegg i Tidens krav 05.08.19. som vi herved svarer på.

Det er snart valg og Svein Skar hevder motstanderne har bombardert dem med de forferdelige virkningene av vindturbiner. Han bekrefter at han personlig vil tjene godt på dette. Det kan tilføyes at Svein Skar kjemper såpass for det at han er villig til å sette til side demokratiske spilleregler og har deltatt i avstemninger der han er inhabil, dette er klaget inn, men systemet er såpass hult at det sannsynligvis slipper gjennom. Han bekrefter at han personlig vil tjene svært godt på dette men hevder at Aure kommune vil være den største vinneren dersom prosjektet blir realisert, noe folkeaksjonen hevder er feil, kommunen vil tape store beløp mens noen enkeltpersoner gjør det godt.
Han hevder at han har vært med på å kutte i budsjettene og gir inntrykk av forsvarlig drift. I realiteten har han unnlatt å gjøre jobben sin som er å prioritere, Aure kommune har drevet på «lånte midler» ved å ikke sette av i fond inntekter som de viste var kortsiktige. Private som driver slik får problemer.
Han nevner inntekter som skal bort, det han glemmer eller kanskje ikke tenker på er at inntektene fra vindturbinene også forsvinner mens det ligger mange muligheter i de deltidsboende. Vindturbinene gir full utbetaling de ti første årene deretter faller de raskt på grunn av avskrivingsregler. Med andre ord er den samlede inntekten som er helt sikker anslagsvis 150 mill kroner fordelt over 20-25 år, det gir mindre enn 6 mill i året i gjennomsnitt. De anleggene rundt i verden som har kortest levetid er nede i 13 år, i Tyskland ser de at problemene øker betydelig fra turbinene er 15-16 år. Hva skjer da.

De såkalt avbøtende tiltakene er betydningsløse i denne sammenhengen og det er nesten pinlig at de brukes som et argument. En annen sak er at noen jurister mener at en del av de såkalt avbøtende tiltakene i beste fall dreier seg om grenseland for korrupsjon. Å fatte beslutninger på det fremforhandlede resultatet og på tilbud om avbøtende tiltak er direkte ulovlig. Vedtak som fattes skal gjøres på et seriøst, faglig grunnlag.

Det Svein Skar underslår er inntektene fra de deltidsboende-hytteeierne, som mangeårig politiker er dette noe han vet utmerket godt. Hytteierundersøkelsen i 2016 viste at hyttene la igjen knappe 110 mill kroner og generer 70 årsverk i Aure kommune. I forbindelse med nei aksjonen har jeg hatt kontakt med mange hytteeiere som sier at et ja til etablering av vindkraftverk er det samme som å nedskrive verdien av eiendommen betydelig og at enkelte dermed av prinsipp ikke skal legge igjen en eneste krone i Aure. Realiteten er vel at de fleste vil handle i Aure, men sannsynligvis mindre. Vi er mange som aktivt har støttet vertskommunen ved å være lojale og handle lokalt. Det man kan regne med er at folk vil bruke hyttene vesentlig mindre. En nedgang på 10% utgjør nesten 11 mill kroner i tapt omsetning – 7 årsverk, 20% 22 mill – 14 årsverk osv. men selv om man ikke boikotter aktivt så kan man ikke regne med at noen som har mistet en betydelig del av eiendomsverdien er like lojal som før.
Som et eksempel kan det nevnes at det i vinter var konflikt om en enkelt skiløype på Oppdal, beregnet årlig tap er på mer enn 20 mill og opp til nesten 40 mill. (Oppdal kommunes egen beregning er høyest, mens de som krever skiløypa er forsiktigst i anslaget). Som en direkte konsekvens av stengt skiløype kom det tre raske konkurser da det var merkbart mindre folk i bygda.

 Skar skriver om spenstig satsing på industri og turisme, det han underslår er at det på Aure i hovedsak dreier seg om lokale «turister» , deriblant hyttefolket og deres sommergjester. Erfaringstall fra Rogaland viser at berørte eiendommer får verdireduksjon på 40-70%. Man kan rett og slett ikke regne med at en person som har mistet 70% av eiendomsverdien er lojal mot de som besluttet dette, altså vertskommunen. Merk at beste omsetningsmåned på Aure er Juli, deretter august, juni, mai og september mens bl.a desember er stille. De fleste andre steder er desember beste måned, det viser at det er hyttefolket som holder butikkene oppe, ikke lokalbefolkningen. Man kan med andre ord regne med et vesentlig svekket butikktilbud.

Skar skriver videre som om vindkraftverket er en betingelse for å få nok strøm til all denne industrien, jeg regner med at Skar også vet at dette ikke er mulig, erfaringer fra bl,.a Tyskland og Australia er at dette er «dårlig» kraft som krever balansekraft fra andre kilder. Det blir vanskeligere å opprettholde «industriell strømkvalitet», ikke bedre. I tillegg er det godt kjent med at turbinene ikke produserer mer enn en tredjedel av nominell effekt i gjennomsnitt.
Dersom man setter krav om leveranse av stabil og god strøm i 90 % av tiden så viser erfaringstall fra Sverige at vindturbiner kan levere 6-11% av oppgitt effekt (nominell effekt).
Om vannkraftverk kun leverte strøm 90 % av tiden ville det blitt ramaskrik, vi ville ikke godtatt å være uten strøm 16,8 timer i uken så kravet om maksimum utfall er svært moderat og verdien 6-11% er høyst reell.

Skar skriver at avtalen ble presentert for Aure kommunestyre den 11.juni 2019. Hvorfor er dette ikke gjort kjent på en ordentlig måte? Det kan også nevnes at det er straffbart å la seg påvirke av dette. Avgjørelsen skal tas på et faglig grunnlag.

Skar synes det er rart at politikere og administrasjon er lite på banen. I følge informerte kilder så foregår det mer på bakrommet enn hva godt er så de er vel nok på banen.

  • Utbygger dekker kommunens kostnader til saksbehandling, teknisk og juridisk bistand
    Kommentar: Betenkelig
  • Utbygger dekker sakskostnader inntil 600 000 kroner.
    Kommentar: Betenkelig
  • 9-10 mill. i året i eiendomsskatt og produksjonsavgift 
    Kommentar: etter ti år trer avskrivningsreglene inn og beløpet blir betydelig redusert og vil til slutt falle bort, erfaringer fra Tyskland viser at de tekniske problemene øker etter 15-16 år, med andre ord vil skattegrunnlaget bli svært svekket .
  • 3 til 4 arbeidsplasser i driftsperioden.
    Kommentar: Erfaringer fra andre kommuner viser at det blir meget få arbeidsplasser samt at utviklingen på så store turbiner går mot mer avansert vedlikehold med bruk av droner og helikoptre. Det betyr i praksis at hoveddelen av inntekter kommer på Værnes eller på Kvernberget, ikke på Aure.
  • Avbøtende tiltak turisme, friluftsliv, ferdsel og informasjon:
    • Utkikkshytte oppå Bjørnskarliknubben. Kommentar, se nedenfor
    • Forlengelse av Skarsdalsveien til vindparkveien. Kommentar: se nedenfor
    • Forlengelse av stier på Støttepunkt Melland til Skipnes – slik at både turgåere og syklister får fine muligheter til å utfolde seg uten annen motorisert trafikk å ta hensyn til. Mulighet for å sykle i rundt øya også for første gang.
      Kommentar: Iskasting er en høyst reell fare. Isklumper på mer enn 10 kilo kan kastes over 400 meter på flatmark og betydelig lenger der det er bratt. Med andre ord så burde hele området vært gjerdet inn med en sikkerhetsavstand på 500-1000 meter. Disse såkalt avbøtende tiltakene er med andre ord farlige de delene av året da det kan dannes is på turbinbladene. Så langt er ingen drept men en trafokiosk er knust og biler er ramponert så det er kun et spørsmål om tid før det går liv.
  • Utfylling ved butikken på Vihalsen, der utbygger planlegger servicebygg på ca. 200 m² Skarsøya grendalag, Aure kommune og utbygger vil planlegge for at disse investeringene i bygg kan sees i sammenheng med planer for ny butikk på Vihalsen
    Kommentar: Man trenger ikke investere i ny butikk når hytteeierne slutter å handle.
  • Oppgradering av parkering og badeplass ved Åkvikvatnet.
  • Parkeringsplass ved Nedre Ulfsnesvatnet
  • Samarbeid for å få til bredbånd i aktuelle områder Kommentar: Det er ganske god dekning med 4G så eksperter anser dette som lite relevant.
  • Hurtigladestasjon for bil på Vihalsen hvis det er teknisk mulig med hensyn på nettkapasitet.
  • Alle veier åpen for allmenn ferdsel vil være utgangspunktet – med motorisert må det bli noe regulering.
    Kommentar, tilgjengelig som enhver skogsbilvei med andre ord, for øvrig se punktet om iskasting.
  • Utbygger skal tilrettelegge for lokalt næringslivs deltakelse under utbygging.
    Kommentar: Verdiløst utsagn, dette er luftige ord uten en eneste forpliktelse.

Skar sier at dette er en god avtale for Aure kommune, og med tanke på ca. 1000 millioner kroner i utbyggingskostnader, vil dette være en stor mulighet for lokale entreprenører, overnattings- og serveringssteder. Kommentar: erfaringer fra andre kommuner viser at lokale entreprenører ikke kommer i betraktning på så store kontrakter, man kan følgelig ikke regne med noen oppdrag av betydning..

Skar bekrefter at grunneierne vil tjene godt på dette, den samme Skar har deltatt i avstemninger i Aure kommune vedrørende vindkraft til tross for at han er inhabil.

Skar sier at at kommunestyret ønsker å satse på næringsutvikling og flere arbeidsplasser. Han hevder videre at Aure trenger mer strøm om det skal komme mer industri til kommunen og at Skarsøya vindpark vil produsere mye strøm. Erfaringer viser at dette er strøm av en så variabel «kvalitet» at det kan ikke brukes som direkte strømkilde til industri. Dersom industrien skal få strøm direkte så vil turbinene kunne gi 6-11% av nominelle effekt i 90 % av tiden.
Skar hevder at det vil gi kommunen rundt 10 millioner i inntekter i tillegg til flere arbeidsplasser, beløpet det i realiteten er snakk om er 9-10 mill i 10 år, deretter kommer avskrivningsreglene og inntektene blir sterkt fallende. Dersom man regner med en samlet inntekt på 150 millioner så blir det 6 mill i året i snitt fordelt på 25 år.

Kommentar:

  • Det Skar foreslår vil på lang sikt føre til svekket kommuneøkonomi, redusert trivsel og økte kostnader.
  • Det er sannsynlig at kommunen går i minus på kort sikt.
  • Det er sannsynlig med nedleggelse av en del næringsvirksomhet på kort sikt og svært sannsynlig på mellomlang sikt.
  • Det er helt klart at på lengre sikt så er det helt sikkert at kommunen taper. Har man først mistet kundene og deler av næringslivet så er det meget tungt å bygge opp igjen. Tapt omsetning på 10-25% av 110 mill som hytteeierne representerer er sannsynlig, eiere av eiendommer som har blitt redusert med 40-70% av verdien kan ikke forventes å være lojale.
  • Erfaringer fra Tyskland viser at turbiner svikter i økende grad etter 15-16 års drift og at de har store problemer etter 20 år. Kystklimaet er mer ugunstig for maskiners holdbarhet enn inne i Tyskland. Med andre ord vil skatteinntektene kunne være svært redusert eller helt borte etter relativt få år.

Risiko:

  • Njordr as har et par ansatte og har noen få mill i egenkapital. Det er et selskap helt uten substans. Njordr as såkalt utvikler prosjektet for å selge det.  Avtaler forhandlet fram med Njordr As har dermed begrenset validitet, ved salg av prosjektet vil ny kjøper kunne påberope seg at dette kan de ikke gjøre.
  • Slettemoen som driver Njordr AS ble av tingretten omtalt som svært lite troverdig. Det er denne mannen Aure kommune setter sin lit til. Man kan lure på hva som ligger bak.
  • Å rive en relativt liten turbin på en miljømessig ordentlig måte koster ca.14 mill pr. stykk. Sammen med andre gjenopprettingstiltak så vil det med andre ord koste 250-300 mill kroner å fjerne dem. Når levetiden nærmer seg slutten så er erfaringene fra andre land som Tyskland og USA at driftsselskapet går konkurs og grunneiere og kommune må rydde opp for egen regning. Dette er i bunn og grunn riktig også, det er de som har høstet inntektene. Med denne risikoen i bakgrunnen så er de oppgitte 9-10 mill i året alt for lite, de dekker ikke rivingskostnadene en gang.
  • Skar vannverk: Det er såpass sannsynlig med forurensning av plast, kjemikalier og olje at kommunen må sette av midler til å etablere ny sikker vannforsyning for dette området. Turbinbladene mister mye plastmasse og selve turbinene lekker olje, det kan være opptil 2500 liter olje i en turbin.
  • Folkehelse, Aure kommune plikter å kartlegge og undersøke mulige helseeffekter. Det er ikke usannsynlig at helseproblemer vil koste kommunen svært mye på lang sikt. Det er utarbeidet egne beregningsmetoder for å beregne konsekvenser når det gjelder folkehelse. Hverken Aure kommune eller kommunelege har gjort dette. Dersom man skulle bruke tyske regler for støy og infrastøy med turbinhøyde som mål så vil man ikke kunne sette opp en eneste turbin på Skardsøya da øya er for liten til å kunne oppnå sikker avstand.
  • Når man ser på risikobildet for kommunen med tapte inntekter for næringslivet så langt fram som mer enn 25 år i tid sammenholdt med fallende inntekter i maks 15-20 år så bør man kalkulere med nedlegging av velferdstilbud, grendeskoler og butikker, noe som vil gjøre det mindre attraktivt for barnefamilier å etablere seg og man bør fraråde unge å sette seg i gjeld der man ikke kan regne med å få igjen pengene..
  • Man bør også vurdere risikoen for søksmål fra eiendomsbesittere som taper store beløp.

Nedenfor følger originalteksten fra Tidens Krav.

Vindpark på Skarsøya

Av Svein Skar, Senterpartiet Aure
Publisert:05. august 2019, kl. 09:26
LESERBREV

Nå nærmer det seg valg og mulighet for Aures befolkning til å ta stilling til om vi vil gå for vindpark på Skarsøya. Motstanderne har i ett år bombardert oss med de forferdelige virkningene av vindmøller, og de har også etterlyst innspill fra oss som er tilhengere. Som tilhenger synes jeg det nå er tid for å si noe om hvorfor jeg er for vindpark på Skarsøya. Som en av grunneierne vil jeg selvsagt tjene økonomisk på dette, men Aure kommune vil være den største vinneren om prosjektet blir realisert.

Som lokalpolitiker har jeg i kommunestyret i Aure allerede vært med på å kutte i budsjetter, og framover blir det store kamper for å få budsjettene i balanse. Vi i Aure har lenge hatt ei tjenesteyting i toppklasse, vi har investert i bygg, anlegg, skoler, eldreomsorg, barn, idrett etc. Vi har også nylig vedtatt å bygge brannstasjon på Aure, legesenter på Tustna og skole på Tustna. Dette vil kreve mye av kommunen, spesielt når inndelingstilskuddet fra sammenslåingen av Tustna/Aure nå skal fases ut, eiendomsskatten fra Equinor skal bort, og reservegasskraftverket med 6–7 millioner i inntekter til kommunen kom bort ifra i år. Innen noen få år må Aure få ned utgifter med vel 30 millioner, sier rådmann.

«Samtidig har vi i Aure kommunestyre sagt klart fra om at vi skal sikre flere innbyggere, med vedtak og igangsetting av en offensiv og målretta næringssatsing for å sikre og videreutvikle arbeidsplassene innen industri, fiske, oppdrett, landbruk, samt satsing på reiseliv. En spenstig og nødvendig satsing, men som også vil kreve årlige bevilgninger i millionklassen.»

Så i 2018 kommer Njordr og lufter nye planer for vindpark. Temaet var også på banen for 10 år siden, men da var det ikke forhandlinger mellom utbygger og kommunen. Vi grunneiere skjønte fort at vi nå burde ha en avtale for å sikre oss best mulig. Politikerne skjønte også at de måtte ivareta kommunens interesser, og Aure kommune kom derfor fort på banen med ett forhandlingsutvalg som skulle sikre kommunen og nærmiljøet best mulig. Etter mange runder med forhandlinger ble avtalen presentert for kommunestyret den 11 Juni 2019.

Syns for øvrig det er rart at ikke toppolitikerne og administrasjonen er på banen med framsnakking av en såpass god avtale for kommunen og nærmiljøet. Har vi blitt så redd for motstand og skriverier på sosiale medier at vi ikke tørr og ytre våre meninger lengre? Avtalen er kanskje landets beste, ut ifra det jeg har sett av liknende avtaler.

  • Utbygger dekker kommunens kostnader til saksbehandling, teknisk og juridisk bistand
  • Utbygger dekker sakskostnader inntil 600 000 kroner
  • 9-10 mill. i året i eiendomsskatt og produksjonsavgift 
  • 3 til 4 arbeidsplasser i driftsperioden
  • Avbøtende tiltak turisme, friluftsliv, ferdsel og informasjon:
    • Utkikkshytte oppå Bjørnskarliknubben
    • Forlengelse av Skarsdalsveien til vindparkveien
    • Forlengelse av stier på Støttepunkt Melland til Skipnes – slik at både turgåere og syklister får fine muligheter til å utfolde seg uten annen motorisert trafikk å ta hensyn til. Mulighet for å sykle i rundt øya også for første gang.
  • Utfylling ved butikken på Vihalsen, der utbygger planlegger servicebygg på ca. 200 m² Skarsøya grendalag, Aure kommune og utbygger vil planlegge for at disse investeringene i bygg kan sees i sammenheng med planer for ny butikk på Vihalsen
  • Oppgradering av parkering og badeplass ved Åkvikvatnet
  • Parkeringsplass ved Nedre Ulfsnesvatnet
  • Samarbeid for å få til bredbånd i aktuelle områder
  • Hurtigladestasjon for bil på Vihalsen hvis det er teknisk mulig med hensyn på nettkapasitet.
  • Alle veier åpen for allmenn ferdsel vil være utgangspunktet – med motorisert må det bli noe regulering.
  • Utbygger skal tilrettelegge for lokalt næringslivs deltakelse under utbygging.

Dette er en god avtale for Aure kommune, og med tanke på ca. 1000 millioner kroner i utbyggingskostnader, vil dette være en stor mulighet for lokale entreprenører, overnattings- og serveringssteder.

Så tilbake til oss grunneiere. Vi grunneiere består av gårdbrukere, næringsdrivende, vanlig private og hytteeiere. Ja, vi vil tjene godt på dette, men disse inntektene vil nok for det meste bli brukt lokalt. Av disse inntektene vil vi også skatte til kommunen.

Som nevnt tidligere har kommunestyret sagt ifra om at vi ønsker å satse på næringsutvikling og flere arbeidsplasser. Aure trenger mer strøm om det skal komme mer industri til kommunen. Skarsøya vindpark vil produsere ca. 330 millioner kWh pr. år, og vil gi kommunen rundt 10 millioner i inntekter i tillegg til flere arbeidsplasser.

Dette bør vi tro på, og dette bør vi si ja til.

Aure kommune på tynn is.

Torsdag 27.juni skrev Olav Nygård et leserinnlegg på KSU.no
Nå i ettertid viser det seg at han hadde mer rett i sine antagelser om forhandlingsutvalget og Aure kommunes hensikt.

Aure kommunestyre på tynn is

Leserinnlegg
Olav Nygård
torsdag 27. juni 2019 20:10

Illustrasjon: Vindmøller på Smøla, nabokommunen til Aure og den planlagte Vindparken på Skarsøya. Foto: Steinar Melby / KSU.NO

PS 37/19 Søknad om at folkeavstemningen om vindkraft skal gjelde hele kommunen?

Etter et innbyggerinitiativ med underskrifter fra mars i år har Aure kommunestyre vedtatt at det skal være folkeavstemning i forbindelse med kommunevalget om et mulig vindkraftverk på Skarsøya. Situasjonen endret seg dramatisk da Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) stoppet all konsesjonsbehandling og høringer etter at direktoratet på oppdrag fra Olje- og Energidepartementet (OED) la fram forslag til Nasjonal ramme for vindkraft den 1. april. Det er valg til høsten og det sittende kommunestyret i Aure skal derfor ikke gi høringsuttalelse i forhold til Njordr sine vindkraftplaner på Skarsøya. Dette kommunestyret skal derimot gi høringsuttalelse til NVE sitt forslag til Nasjonal ramme for vindkraft der Aure kommune, med unntak av Tustna, er utpekt som spesielt egnet for vindkraft. Aure kommune planlegger derfor å avholde kommunestyremøte like etter valget, slik at resultatet av folkeavstemningen kan bli hensyntatt når det sittende kommunestyret gir sin høringsuttalelse. Kommunen har fått utsatt frist til den 7. oktober. Fra OED er det i den senere tid kommet sterke signaler om økt vektlegging på kommunenes høringsuttalelser. Mye tyder nå på at det innad i Aure kommunestyre foregår et taktisk spill i forhold til hva slags folkeavstemning kommunen skal ha. Eller hva slags folkeavstemning som passer best for å nå fram med sine interesser. At folkeavstemningen om vindkraft ikke skal gjelde hele kommunen vil sannsynlig føre til mindre engasjement og deltagelse på valget, noe som vil gi mindre legitimitet til folkeavstemningen og trolig større sannsynlighet for et betinget ja i høringen. Folk i Aure som ikke umiddelbart frykter nærkontakten med ulempene kan lettere gå for pengeargumentet.

Etter et nytt innbyggerinitiativ åpnet formannskapet i Aure kommune i møte den 4. juni for folkeavstemning som omhandler NVE sitt forslag til Nasjonal ramme for vindkraft. Altså til å gjelde lokalisering av vindkraftverk også andre steder i kommunen enn på Skarsøya. Dette ville ikke Svein Skar (SP) og 9 andre kommunestyrerepresentanter være med på, og stemte mot dette i kommunestyremøtet den 11 juni. Vedtaket i formannskapet falt dermed med 1 stemmes overvekt. Kommunestyret var da ikke fulltallig etter at 2 representanter fra Arbeiderpartiet ble permittert før avstemming. Ved stemmelikhet hadde fungerende ordfører (AP) måtte brukt sin dobbeltstemme for å få en avgjørelse i saken. Siden hun var forslagsstiller kan en gå ut fra at formannskapets vedtak har blitt stående. Folkevalgte representanter har en selvstendig plikt til å vurdere sin habilitet. Er representanten i tvil kan vedkommende be om å få sin habilitet vurdert. En saksbehandlingsfeil her vil lett lede til ugyldighet dersom feilen kan ha virket inn på utfallet av saken.

NV-nytt melder den 9. mai om ny gulrot fra Njordr; “Frå det tidspunktet Aure kommune har fatta positiv endeleg høyringsuttale, vert det utbetalt 25 000 kr per år til grunneiarane fram til strømproduksjonen er i gang.” Svein Skar er grunneier og grunneiernes forhandlingsleder overfor Njordr samtidig som han er en svært aktiv tilrettelegger for utbygging av vindkraftverk på sin og andre sin eiendom på Skarsøya, også innad i Senterpartiet og fra sin posisjon som kommunestyrerepresentant for Senterpartiet. Hans habilitet ble ikke vurdert, og denne gangen vippet han flertallet i kommunestyret slik at søknaden om at folkeavstemning om vindkraft skal gjelde hele kommunen/NVE sitt forslag til Nasjonal ramme for vindkraft, ble avslått. At dette kunne skje på denne måten er alvorlig og undergraver legitimiteten til avslaget/vedtaket. Kommuneledelsen og kommunestyret sin saksbehandling og tilnærming til vindkraftsaken har vært kraftig kritisert etter at saken kom på kommunens bord i juni i fjor, og likner mer og mer på en politisk farse. Aure kommune sin ordfører (SP) meldte forfall til kommunestyremøtet den 11. juni. Hvordan vil hun forholde seg til den siste utviklingen i saken?


Brev til Aure kommune og til mattilsynet. Begge brevene kan du lese nedenfor.

Aure kommune har ikke svart så folkeaksjonen purrer samt sender brev til mattilsynet.

                                                                                                          Aure 02.07.19

Avs: Folkeaksjonen Mot vindkraft i Aure.

Til Aure kommune , 6690 Aure

v/ Rådmann/ ordførar

Spørsmål til den kommunale oppfølginga av søknaden frå NJORDR AS om å bygga ut  vindturbiner på Skardsøya.

Søknaden frå NJORDR AS om bygginga av dei nye vindturbinene på toppen av Skardsøya betyr slik vi vurderer det ei vesentleg skjerping av dei negative  konsekvensene for natur og miljø i høve til søknaden frå SAE Vind i 2010 i same området.

NJORDR AS  har blandt anna høgare møller, ca. 225 m høgde no, mot 125 m høgde i plana frå 2010,  og med ei betydeleg utviding av det bandlagte arealet for utbygginga.

Til tross for dei store endringane som er gjort i dimensjoneringa av turbinane, har NJORDR AS i stor grad bruka konsekvensvurderinger frå SAE vind sitt prosjekt i 2010 i sin søknad.

Ein stor del av det utvida arealet ligg og innafor dei inngrepsfrie områda på toppen av Skardsøya(INON-område). Det er no til dømes plassert fleire turbiner inn i det store uberørte  kystmyrområdet på nordsida av Bjørnskardliknubben som er registrert som eit svært viktig og eit av dei få områda som er igjen, der myra strekkjer seg samanhengande frå sjøen og heilt opp til fjellet(ca.4km2).

Utbyggingsområdet strekk seg no langt inn i tilsigsområdet for Skar vassverk. I kartet som er lagt fram frå søkar er 4 av turbinene plassert slik at eit havari med lekkasje av olje frå ein installasjon vil bety forureining i tilsigsområdet til nemte grunnvassanlegg. Det er så langt vi kjenner saka ikkje lagt fram dokumentasjon frå søkar om tiltak for sikring eller avbøtande tiltak for drikkevatnet til Skar vassverk.

Som kjendt skal kommunen ut frå gjeldande Forskrift for vannforsyning og drikkevann, sist revidert 1.januar 2017, ta omsyn til drikkevatnet om reguleringsarbeid ønskast gjennomført innafor eit godkjendt vannforsyningsystem.  Reservoaret til Skar vannverk er sandmassene som ligg i Skarsdalen. Dei bekkeløpa som går opp frå Skarsdalen og inn i det planlagte utbyggingsområdet er da naturlege tilføringar av reint vatn til dette vassverket. I dag er utbyggingsområdet på Skardsøya regulert som eit LNF-1område.

Folkeaksjonen Mot vindkraft i Aure har difor følgande spørsmål til Rådmannen og dei folkevalgte i samband med det arbeidet med saka som no skjer internt i kommunen:

  • Har Aure kommune avklart med NJORDR ansvar og tiltak ved eit havari på ein eller fleire av møllene som no er plassert i tilsigsområdet til Skar vassverk(ca.110 abbonentar (hytter og fastbuande))?
  • Ei reservekjelde som er nemnt i dokumentasjonen for Skar vassverk, Krokvatnet, ligg og inne i det båndlagte området for turbinene. Er Mattilsynet og Folkehelsa blitt gjort kjendt med at tilsigsområdet og denne reservekjelda no vil bli liggande inne i utbyggingsområdet? Har NJORDR AS ei plan for ny reservekjelde?
  • Er det sett fram krav til søkar om nye vurderingar av konsekvenser som følge av utbygging av turbiner og forslag om nye avbøtande tiltak skal skje innafor dei uberørte naturområda på øya?

Med helsing
For Folkeaksjonen Mot vindkraft i Aure.
Mats Torset          Johannes Kalland
     Ledar                 styremedlem
Aure 04.08.19

Mattilsynet
Region Midt

postmottak@mattilsynet.no

Spørsmål til søknaden frå NJORDR AS om å få bygga ut 19 vindturbiner på Skardsøya.

Folkeaksjonen Mot vindkraft sendte 04.07.19 brev til Aure kommune med fleire spørsmål for å få klarlagt konsekvensene ei slik utbygging kan få for spesielt abonnentane ved Skar vassverk, men og på grunn av dei store inngrepa som vil koma innafor det uberørte naturområdet på toppen av Skardsøya.

Så langt har vi ikkje mottatt svar på våre spørsmål frå Aure kommune og vi ønskjer difor å senda brevet til Mattilsynet fordi den vesentlege delen av brevet gjeld konsekvenser utbygginga kan få for Skar vassverk. Vår bekymring er no at konsesjonssøknaden frå NJORDR AS datert 10.04.19  som viser 5 vindturbiner som er plassert innafor tilsigsområdet til vassverket. Kartet vedlagt søknaden viser og at adkomstvegar og p.plasser over ei lengre strekning tangerer nedslagsfeltet til vassverket og ei reservekilde. Når det er oppgitt at kvar turbinmotor vil  ha behov for 1000 l gearolje er det lett å sjå at her er konsekvensane store om lekkasjer skjer eller ved eit havari der olje kjem til bakkenivå. (Jfr.opplysn.om oljemengder i konsekvensrapport 08.04.19,side 57 i søknaden frå NJORDR AS.)

For Folkeaksjonen her er det da skremmande å sjå at ein søkar her får lov til å levera ein søknad der drikkevatnet til innbyggarane så klart blir satt i spill utan at Mattilsynet eller Folkehelsa har kome med ein uttale til planlagt tiltak. Drikkevannsforskrifta sett her klare krav til både kommune og tilsynsmyndighet om at denne skal følgast i utbyggingssaker som dette. Vi kan og visa til drikkevannsforskrifta § 4-forurensning  sitat: Det er forbudt å forurense drikkevatn. Forbudet omfatter alle aktiviteter, frå vanntilsigsområdet til tappepunktene, som medfører fare for at drikkevatnet blir forurenset.

Vi har og sett i høringssvaret frå Mattilsynet til NVE sitt forslag til nasjonal ramme datert 12.06.19 og har merka oss Mattilsynet sin klare formulering om at hensyn til drikkevatn ved utbygging av vindkraft må veie tungt både i planarbeidet, anleggsperioden og ved drift. Håper og at Region Midt her  vil ta tak i denne saka slik at konsekvensene blir klarlagt og at krav om nødvendige tiltak treffest snarast ut frå gjeldande forskrifter.

Vedlagt vårt brev til Aure kommune datert 02.07.19 og kartutsnitt over del av Skardsøya med planlagte 19 vindturbiner.

For Folkeaksjonen Mot vindkraft i Aure
Mats Torset -ledar
Johannes Kalland-styremedlem

2 vedlegg

Aure kommune ved en avgjørende skilleveg! Hyttekommune eller industriområde?

Kronikk i Tidens krav av Torunn Herje,
grunneier på Romundset, Skarsøya i Aure Publisert: 26. april 2019, kl. 09:23
Sist oppdatert: 26. april 2019, kl. 10:07

Betraktninger rundt vindkraft, turisme og NVE`s konsekvensutredning for vindkraftverk på Skarsøya.

Leserbrev Aure kommune er en av kyst-Norges største hyttekommuner! Uberørt natur, nærhet til Trondheim og ikke minst en kommune som har tilrettelagt nettopp for hytteturisme i en årrekke er bakgrunnen for dette. Mange har hatt tillit til kommunen og investert betydelige beløp i fritidsboliger her. Nå gjenstår det å se om Aure kommune viser seg denne tilliten verdig.

Tallenes tale

Aure og Hitra har omtrent like mange hytter og ligger på topp blant 56 kystkommuner fra og med Sogn og Fjordane i sør til og med Sør Helgeland i nord! Aure er en hyttekommune i særstilling. Turisme har vært og er viktig for kommunen, og det er særlig hytteturisme som har vist seg levedyktig.Aure har hele 37,49 hytter pr. 100 innbygger og 2,17 hytter pr. kvadratkilometer landareal. Med unntak av Snillfjord, er ingen av de øvrige 56 kystkommunene på dette nivået.

Hvorfor hytteturisme?

Aure har i dag 1472 hytter og fritidsboliger. En hytteundersøkelse i kommunen utført i 2016 (Easyfact) viser at hyttefolket bruker hyttene sine i gjennomsnitt 61,7 døgn i året. Forbruket oppgis å være kr 427 pr. pers. i døgnet, og i gjennomsnitt oppholder 2, 8 personer seg i hytta. Samlet gir det et årlig forbruk på 109 mill. I tillegg kommer 20–25 årsverk i bygg og anleggsnæringen. Dette er en indikasjon, tallene kan være noe lavere eller høyere.

Stort potensial for utvikling

Det skal bygges flere hytter i Aure, jf. Kommuneplanens arealdel 2016–26. Betydelige områder er regulert til formålet. Fra 2006 er det bygd ca. 25 nye hytter i året. Fortsetter veksten kan kommunen om 15 år ha 1847 hytter og en omsetning i varehandelen på kr 136 mill. I tillegg kommer kjøp av håndverkstjenester. Aure har en rekke attraktive forretninger med et variert og godt tilbud. Jo mer attraktiv Aure framstår jo flere bygger hyttene sine her–og tilbringe tid i dem. Trenden er at antallet dager vi tilbringer på hytta øker.

Et opphold på hytta skal gi de gode opplevelsene vi skal leve videre på i hverdagene. For hyttefolk i Aure handler ikke det om skitrekk, lekeland eller badeparker. Her øser vi av det uberørt natur har å tilby. Fiske, sjøliv, fjell og naturlandskap er det absolutt viktigste for hyttefolket i Aure.

Konsekvensutredningen

Med dette som bakteppe er det med stor undring jeg leser «Temarapport om reiseliv» som NVE har utarbeidet i forbindelse med «Nasjonal ramme for vindkraft». Konklusjonen er: Vindkraft forstyrrer ikke reiselivet, og Aure er velegnet til utbygging av vindkraftverk!

Når vi leser premissene som er lagt til grunn for analysen skjønner vi hvorfor. Rapporten er rettet mot den næringsmessige siden av reiselivet. Varehandelen ansees ikke her som en del av reiselivsnæringen og NVE vurdere ikke virkningen for hytteliv som en del av denne rapporten. Konsekvensutredningen er følgelig bygd på feil premisser, gir feil konklusjon og danner ikke et sannferdig beslutningsgrunnlag. Utredningen fanger ikke opp hva slags turisme som bedrives i kommunen og tar ikke opp hvilket potensial som finnes.

Konsekvenser av vindkraftverk

Det første vindkraftverket i Aure er under planlegging. Først ut er Skarsøya som ofres på utenlandske profitørers alter (jf. dominansen på eiersiden). Midt på øya–og øyas høyeste punkt – planlegges reist 19 monstermaster med høyde på over 220 m og rotordiameter på 155 m. Vindkraftverket båndlegger ca. 1/10 av øyas areal og blir synlige fra store deler av kommunen.

Opplevelsen av Aure som en villmarks- og frilufts kommune blir kraftig forringet, med særlig dramatiske konsekvenser for Skarsøya, en liten øy på 60 kvadratkilometer, hvor avstanden tvers over øya er ca. 7 km! Jeg kjenner ikke til at det er foretatt et så voldsomt naturinngrep på en så liten øy tidligere. Her bor fastboende og hyttefolk. 31 % av hyttene i Aure befinner seg på Skarsøya og naboøyene Lesund og Grisvågøya. Fra å oppleve og bo i en naturperle blir opplevelsen nå å bo rundt et kraftverk. Administrerende direktør i NHO reiseliv kommer med et viktig varsko. Vindkraftverk er ikke forenlig med de fineste reiselivsperlene og hytteturisme.

Et betydelig verditap på hytter og boliger samt nedgang/stagnasjon i turistutviklingen vil medføre store, økonomiske konsekvenser for hytteeiere, varehandel og bygningsnæring mfl.

Aure må si nei til foreliggende plan!

  • Aure kommune må si tydelig nei til vindkraftverk på Skarsøya! Kommunens høringsinnspill blir viktig. NVE tar i de fleste tilfeller hensyn til lokalt forankrede vedtak.
  • Med en utfordrende kommuneøkonomi er det særlig viktig å være konsekvent og langsiktig og ikke minst konsolidere stillingen for eksisterende næringer.
  • Hytteturismen har så langt vært etablert på tillit og forutsigbarhet. Planer om vindkraftverk står i sterk kontrast til dette.
  • Vindkraftverk betyr stopp for økt turisme, utviklingskraften vil stagnere.
  • I tråd med intensjonene i Plan og bygningsloven og Forvaltningsloven må grunneiere og hytteeiere informeres og involveres og deres meninger må blir ivaretatt.

En bærekraftig framtid er avhengig av dyktige politikere som evner å tenke helhetlig og framtidsrettet. Et så viktig valg må ikke baseres på muligheten for kortsiktig profitt. Vår viktigste ressurs er en fantastisk natur og naturopplevelser. Derfor: Slå ring rundt en bærekraftig utvikling i naturskjønne Aure!

Ref: Statistisk sentralbyrå, Hytteundersøkelsen Aure, Easyfact 2016, Nasjonal ramme for vindkraft, temarapport reiseliv.

Ordføreren holder ikke sine løfter og overholder ikke sine forpliktelser.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Ørn_uten_vinge_Foto-Ulla_Falkdalen.jpg
Ørn etter møte med vindturbin.
Foto: Ulla Falkdalen

På folkemøtet kom ordfører Golmen med løfter som hun nå ikke holder.

Fra: toruherj@online.no <toruherj@online.no>
Sendt: mandag 15. juli 2019 23:05
Til: xx

Hei! Jeg har fulgt opp – som dere ser – høringssaken blant eiere av fritidsboliger. Er ikke lite provosert må jeg si av en ordfører som kan behandle denne saken så lettvint. Vel, uansett:jeg synes denne mailkorrespondansen også bør oversendes gruppelederne. Er på ferie reise og har ikke mailadressen til disse.

Hilsen Torunn

——– Forwarded Message ——–
From: toruherj@online.no
To: Ingunn Golmen ordforeren@aure.kommune.no
Cc: Mats Torset matstorset@gmail.com
Date: mandag, 15 juli 2019, 10:55p.m. +02:00
Subject: Re[2]: Spørsmål fra folkeaksjonen mot vindkraft i Aure

Viser til svar fra deg vedrørende høring om vindkraft i kommunen blant fritidsboligeiere. På bagrunn av dine klare signaler i møtet med 160 eiere av hytter og fritidsboliger på Vihals 20 april, er det direkte oppsiktsvekkende – for ikke å si påfallende – at du som ordfører ikke så relevansen og brakte temaet om høring også av hytteeierne inn i debatten i formannskap og kommunestyret. Alvoret i saken for denne gruppen av deltidsboere og krav om å bli hørt framkom tydelig både i møtet den 20 april og i sendenemnda 11.juni. Vi forutsetter derfor at Aure kommune omgående tar grep for å forberede og gjennomføre en høring blant eierne av de ca 1400 fritidsboligene i kommunen, og at denne gjennomføres i god tid før kommunens tilsvar på NVEs nasjonale rammeplan.

Mvh
Torunn Herje

mandag, 15 juli 2019, 01:27p.m. +02:00 from Ingunn Golmen ordforeren@aure.kommune.no:

Fra: toruherj@online.no

Sendt: søndag 14. juli, 15:42
Emne: Spørsmål fra folkeaksjonen mot vindkraft i Aure

Til: Ingunn Golmen, Hanne Berit Brekken
Kopi: Mats Torset

Til ordfører og varaordfører.

Viser til møtet på Vihals med eiere av fritidsboliger i Aure kommune 20 april og hvor også ordfører var tilstede. Under dette møtet svarte ordfører positivt på spørsmål fra hytteeierne om Aure kommune ville gjennomføre en høring om vindkraftutbygging i kommunen blant hytteeierne som ikke har stemmerett i kommunen. Hvordan og når vil ordfører gjennomføre en slik høring?

Med vennlig hilsen, Folkeaksjonen i Aure, V/Torunn Herje

Svar fra Golmen:

Som jeg har svart tidligere, så uttrykte jeg på møtet 20.april en positiv holdning til at en innbyggerhøring via spørreundersøkelse også kunne omfatte fritidsboligeiere.

Men innbyggerhøring via spørreundersøkelse var ikke med som et alternativ i saken om folkeavstemming, og som ordfører har ikke jeg fullmakt til å vedta en innbyggerhøring uten vedtak enten i formannskap eller kommunestyre.

Første mulighet til å drøfte/vedta dette vil i såfall bli neste formannskapsmøte 27.august.

Da nærmer vi oss fristen for høring, så jeg er usikker på om det er praktisk mulig å gjennomføre.

Både saksbehandler i vindkraftsaken, rådmann og undertegnede har ferie fram til begynnelsen av august, og før den tid vil det uansett ikke være mulig å få sjekket ut hva en eventuell innbyggerhøring vil koste, og om det er aktuelt å gjennomføre.

Dette er derfor å betrakte som et foreløpig svar.

Mvh

Ingunn Golmen

Spørsmål til den kommunale oppfølginga av søknaden frå NJORDR AS om å bygga ut vindturbiner på Skardsøya.

Brevet er stilet til Til Aure kommune , 6690 Aurev/ Rådmann/ ordførar. Brevet gjelder i hovedsak vernet kystmyrområde fra Bjørnliskarknubben og ned til fjorden, INON verneområde samt vannforsyningen til Skar vannverk. Les brevet nedenfor.

                                                                                                          Aure 02.07.19

Avs: Folkeaksjonen Mot vindkraft i Aure.

Til Aure kommune , 6690 Aure

v/ Rådmann/ ordførar

Spørsmål til den kommunale oppfølginga av søknaden frå NJORDR AS om å bygga ut  vindturbiner på Skardsøya.

Søknaden frå NJORDR AS om bygginga av dei nye vindturbinene på toppen av Skardsøya betyr slik vi vurderer det ei vesentleg skjerping av dei negative  konsekvensene for natur og miljø i høve til søknaden frå SAE Vind i 2010 i same området.

NJORDR AS  har blandt anna høgare møller, ca. 225 m høgde no, mot 125 m høgde i plana frå 2010,  og med ei betydeleg utviding av det bandlagte arealet for utbygginga.

Til tross for dei store endringane som er gjort i dimensjoneringa av turbinane, har NJORDR AS i stor grad bruka konsekvensvurderinger frå SAE vind sitt prosjekt i 2010 i sin søknad.

Ein stor del av det utvida arealet ligg og innafor dei inngrepsfrie områda på toppen av Skardsøya(INON-område). Det er no til dømes plassert fleire turbiner inn i det store uberørte  kystmyrområdet på nordsida av Bjørnskardliknubben som er registrert som eit svært viktig og eit av dei få områda som er igjen, der myra strekkjer seg samanhengande frå sjøen og heilt opp til fjellet(ca.4km2).

Utbyggingsområdet strekk seg no langt inn i tilsigsområdet for Skar vassverk. I kartet som er lagt fram frå søkar er 4 av turbinene plassert slik at eit havari med lekkasje av olje frå ein installasjon vil bety forureining i tilsigsområdet til nemte grunnvassanlegg. Det er så langt vi kjenner saka ikkje lagt fram dokumentasjon frå søkar om tiltak for sikring eller avbøtande tiltak for drikkevatnet til Skar vassverk.

Som kjendt skal kommunen ut frå gjeldande Forskrift for vannforsyning og drikkevann, sist revidert 1.januar 2017, ta omsyn til drikkevatnet om reguleringsarbeid ønskast gjennomført innafor eit godkjendt vannforsyningsystem.  Reservoaret til Skar vannverk er sandmassene som ligg i Skarsdalen. Dei bekkeløpa som går opp frå Skarsdalen og inn i det planlagte utbyggingsområdet er da naturlege tilføringar av reint vatn til dette vassverket. I dag er utbyggingsområdet på Skardsøya regulert som eit LNF-1område.

Folkeaksjonen Mot vindkraft i Aure har difor følgande spørsmål til Rådmannen og dei folkevalgte i samband med det arbeidet med saka som no skjer internt i kommunen:

  • Har Aure kommune avklart med NJORDR ansvar og tiltak ved eit havari på ein eller fleire av møllene som no er plassert i tilsigsområdet til Skar vassverk(ca.110 abbonentar (hytter og fastbuande))?
  • Ei reservekjelde som er nemnt i dokumentasjonen for Skar vassverk, Krokvatnet, ligg og inne i det båndlagte området for turbinene. Er Mattilsynet og Folkehelsa blitt gjort kjendt med at tilsigsområdet og denne reservekjelda no vil bli liggande inne i utbyggingsområdet? Har NJORDR AS ei plan for ny reservekjelde?
  • Er det sett fram krav til søkar om nye vurderingar av konsekvenser som følge av utbygging av turbiner og forslag om nye avbøtande tiltak skal skje innafor dei uberørte naturområda på øya?

Med helsing

For Folkeaksjonen Mot vindkraft i Aure.

Mats Torset          Johannes Kalland

     Ledar                 styremedlem

Fakta om vindkraft, vannkraft og energi.

Vindkraftverk er feil politikk. Det er unødig, løser ingen problemer og skaper nye.

Innledning

Å tro at vindkraftverk er løsningen på energiproblemene i Europa er en misforståelse skapt av lobbyister og såkalt ideelle organisasjoner som alle arbeider for å øke utbyttet i energiselskapene.

Dersom man skal snakke om grønn energi så er den grønneste energien man kan tilføre nettet den energien man ikke bruker. I industri og i offentlig forvaltning er det ekstremt mye å spare. Denne sparingen vil frigjøre svært mye strøm.

Den nest grønneste energien er å optimalisere allerede utbygd vannkraft, også her er det svært mye å hente. Det er bare skatteregler som hindrer dette. Omtale av støtteordninger lenger ned.

Norsk og vesteuropeisk energipolitikk er i ferd med å påføre folket og industrien meget store kostnader i form av høye strømregninger. Disse pengene havner i lomma på energiselskaper, bl.a vindbaroner. På lang sikt må man regne med opptil 3 ganger så dyr strøm som vi hadde. Dette vil skape problemer for både industri og barnefamilier.

Alle arbeidsplasser som er avhengig av strøm er satt i spill, det dreier seg om 30-40.000 primærarbeidsplasser, med andre ord er over 100.000 arbeidsplasser truet på mellomlang sikt..

Energisparing/energiledelse

Å innføre energiledelse i bedriftene og i offentlig forvaltning vil frigjøre mye strøm. Noe er direkte bedriftsøkonomisk lønnsomt og industrien er i ferd med å gripe fatt i det. Også noen kommuner er på god vei.

Det finnes i tillegg mye strøm som kan spares men det er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt. Subsidier og skattefordeler som vindindustrien får kunne vært brukt til disse tiltakene. Også midlene til de store kabelutbyggingene langs kysten til mange titalls milliarder kunne vært brukt til energisparetiltak. Norges naturvernforbund har regnet konservativt på dette og funnet at det kan spares mye mer enn vi trenger.

Et eksempel på ekstrem energisparing: Ombygging av tradisjonell veibelysning for et middels stort blokkområde. Strømutgifter før tiltak- 1,48 millioner kroner, strømutgifter etter tiltak 75.000 kroner. En besparelse på ca.1,4 millioner kroner eller litt over 95%. (Led belysning og intelligent styring med dopplerteknologi.)

Optimalisering av allerede utbygd vannkraft.

Det finnes et utall eksempler på svært lønnsomme prosjekter som ikke er igangsatt på grunn av mangel på kapasitet og tid, noen av subsidiene til vindindustrien kunne vært brukt som insentiver til slike tiltak. Det ble i 2018 utbetalt 2151 MNOK (årsrapport Enova 2018), dette er med andre ord ganske små beløp. Bare strømledningen Namsos-Åfjord og Surna-Snillfjord som er en naturlig konsekvens av vindkraftutbyggingen kostet 2,7 milliarder. Norges naturvernforbund har synliggjort at det er svært mye å hente på energisparetiltak.

Professor Leif Lia ved NTNU/HydroCen sier det er godt dokumentert at man kan hente ut 20-30 TWh (Terrawattimer) mens vindkraftutbyggingen som Norge nå legger til rette for er på 14-16 TWh i følge NVE.  NTNU/HydroCen med sine vannkraftlaboratorier og ekspertise gjennom mer enn 100 år huser et av europas fremste miljøer og fasiliteter.

Med andre ord kan optimalisering av eksisterende vannkraft produsere ca det dobbelte av all  vindkraft.

Også småkraftverk kan bidra med en del, det er bl.a 400 ubenyttede konsesjoner, de fleste av dem relativt konfliktfrie. Et eksempel, full utbygging med oppdemming vil gi 160 kW mens en konfliktfri utbygging med bygging av et lite vannspeil i bekken vil gi 130kW.

I hovedsak er det skatteregler som forhindrer nye investreringer.

Skatteregler for vann og vindkraft.

Skatteregler for vannkraft: Vannkraftverk betaler grunnrenteskatt på 37%  (2019). Grunnrenteskatten kommer på toppen av selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, avståelse av konsesjonskraft og konsesjonsavgifter som kraftprodusentene må betale. I tillegg til høy skattesats er det et problem at friinntektsrenten, som skal skjerme deler av avkastningen fra grunnrenteskatt, er svært lav. (0,4%-2017)

Den effektive skattesatsen for vannkraftprosjekter er reelt høyere enn for petroleumsprosjekter, til tross for at den nominelle skattesatsen for petroleum er betydelig høyere enn for vannkraft. Det er først ved svært gode prosjekter at petroleumsprosjekter får en høyere effektiv skattesats enn vannkraft.

Vannkraft må med andre ord betale skatt selv om de går med underskudd.

Grunnrenteskatten beregnes på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen, med fradrag av driftskostnader og avskrivninger.

Naturressursskatt tilfaller kommuner og fylkeskommuner. Den beregnes av kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsen er 1,3 øre per kWh. Av dette tilfaller 1,1 øre kommunen, og 0,2 øre fylkeskommunen. Naturressursskatten er overskuddsuavhengig, og kan utlignes krone for krone mot ordinær inntektsskatt.

Skatteregler for vindkraft: Vindkraft er i hovedsak underlagt samme skatteregime som annen næringsvirksomhet. Selskapsskatt 23 prosent (2018) av eventuelt overskudd. De betaler ikke noen av de avgiftene som annen kraftproduksjon må.

Med andre ord kan resultatet i mange tilfeller være at de knapt betaler skatt. Avskrivningsregler og økende vedlikeholdskostnader gjør at beskatningen er fallende med årene.

Kommentarer til vilkårene for vindkraft: Det kan tilføyes at de fram til nå har hatt svært gunstige subsidieordninger samt at det blir bygget kabler både innenlands og utenlands som kundene må betale. I sum hever alle disse tiltakene strømprisene såpass mye at vindkraft nå kan sies å være «lønnsom».

Tidligere NVE-sjef Per Sanderud leder utvalget som skal se på skatter og avgifter for energiprodusenter. Han sier det er naturlig at de også ser på vindkraften.

– Mandatet sier at vi skal se på skatteinnretningen ut ifra næringsnøytralitet, og da vil vindkraft være en del av vurderingen, sier Sanderud til Europower.

– Øyvind Isachsen i Norwea sier «Jeg har ikke noe stor bekymring for at det skal innføres grunnrenteskatt på vindkraft nå. Man skal slite med å finne noe superprofitt å skattlegge innen vindkraft.»  

– Videre sier Isachsen: Poenget er at i dag klarer vindpark-aktørene så vidt å bygge parker basert på fremtidige inntekter. Det er kun utenlandske pensjonsfond med lave avkastningskrav er villig til å finansiere utbyggingene. Grunnrenteskatt handler om å skattlegge superprofitt på vannkraftverk som produserer for 10 øre/kWh, sier Norwea-sjefen.

– Utgangspunktet for å innføre ulike grunnrenteskatter er vel ikke inntektsnivå, men at aktørene skal betale for å bruke av fellesskapets ressurser?

– Innfører vi grunnrenteskatt på vindkraft nå, blir det ganske enkelt ikke bygd ut mer vindkraft. Vi kan heller prates når det er superprofitt innen vindkraft. Skal man innføre grunnrenteskatt på vindkraft må det bli betydelig høyere strømpriser og mye høyere inntjening først, sier Isachsen.

Min kommentar til dette utsagnet er at da er ikke vindkraft samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Folkehelse

Støy påvirker folks helse og liv. Støy regnes som svært skadelig i arbeidslivet.

Infrastøy- støy i området omkring og under 20Hz mistenkes å være svært skadelig, det er bl.a påvist økning av sykdom, depresjon og økt medisinbruk i områder rundt vindturbiner. Jo større turbin dess mere infrastøy. Infrastøy har en betydelig større rekkevidde enn hørbar støy, opptil 20 km.

Visuell støy er skyggekast samt de roterende bladene som fanger blikket. Roterende gjenstander fanger blikket mye mer enn statiske. Om natten har turbinene lys av hensyn til flysikkerheten.

Iskast: Det er funnet isklumper på titalls kilo. Dagnes store vindturbiner kan kaste over 400 meter og i nedoverbakke betydelig lenger. (Nve`s informasjonshefte om iskast). Vindkraftselskaper har hittil markedsført veiene som fine turområder og underkommunisert faren. Så langt er ingen drept men kjøretøyer er påført store skader samt en ødelagt trafokiosk viser hvilke krefter det er snakk om.

Jeg har arbeidet med riskovurderinger og HMS i mer enn 20 år, hadde det vært normale sikkerhetskrav så skulle alle disse områdene vært gjerdet inn med en sikkerhetsavstand på 500-1000 meter avhengig av hvor bratt terrenget er.

Naturvern

Tap av rovfugler og naturmangfold: Vindturbinene på Smøla har til nå tatt over 100 havørn (juni 2019) . I tillegg tar turbinene andre rovfugler, hønsefugler, småfugler, innsekter og flaggermus.

Veier og naturinngrep: De store vindturbinene krever svært god veistandard og gir dermed betydelige naturinngrep. Man sprenger bort store områder og bygger kraftige veier på fjelltopper. Hver turbin krever en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. Mange har forsøkt å sammenligne dette med hyttebygging. De fleste hytteveier legges etter gamle ferdaveier/driftsveier og legges flytende i terrenget uten betydelige inngrep. Selve hyttene legges i områder med svært god bonitet og vil kunne ta seg igjen mye raskere enn oppe på toppene. Et eksempel: på Svalbard vises fortsatt over 100 år gamle spor etter beltetraktor, værharde topper også på fastlandet kan sammenlignes litt med Svalbard, det tar svært lang tid før naturen tar seg igjen.

Så kraftige veier ødelegger myrdrag, vassdrag/bekker og deler terrenget inn i segmenter på en helt annen måte enn tidligere veibygging i uberørt natur.

Vindturbiner etableres som industriparker på fjelltopper i uberørt natur mens hyttefelter legges i mer tradisjonelt kulturlandskap.

Forurensning er et underkommunisert tema. Turbinbladene gir fra seg plastmaterialer hele levetiden, 19 turbiner gir 1900 tonn med plastmaterialer. På enkelte steder skiftes bladene hvert fjerde år pga så mye slitasje at det beskyttende plastlaget er borte. Det er fare for oljelekkasjer, en turbin inneholder ca 2500 liter olje, 19 turbiner inneholder 47 500 liter olje. På Skarsøya betyr dette at vannverket på Skar er i fare.

Konsekvensutredninger

Først i juli 2019 reiser NVE krav om konsekvensutredning og IK system. Mange konsesjonsøknader er gitt på grunnlag av søknader og tall fra 90 tallet. Beslutningene er dermed fattet på feil grunnlag.

Lobbyorganisasjonene:

Enerwea er lett å forstå, det er energiselskapenes organisasjon, designet for å være både påvirkere og «eksperter».

Bellona, har blitt ganske kommersielle med årene. Jeg mistenker men har ikke sett noe som gir grunnlag for å si noe.

Zero er såkalt støttet av energi og vindbransjen. Med andre ord er de avhengige av inntektene, og dermed er de slik jeg ser det kjøpt og betalt.

Støy og visuell påvirkning i Aure kommune. Kart med sikkerhetssone

Støykart som viser konsekvensene av utbygging. For stort bilde, klikk her.
Visuell effekt av utbygging Skarsøya.
For stort kart, trykk her.

Det er nå utarbeidet kart som viser noen av konsekvensene av en utbygging på Skarsøya. Det er også laget et kart over anbefalt sikkerhetssone når det gjelder iskasting, avstandene er lagt litt utenfor det som NVE angir som sannsynlig avstand for iskasting. Dette kartet er laget av Aso, resten av Bård S. Solem

Legg merke til støysonene for både hørbar støy og infrastøy omslutter svært mye av bebyggelsen på Skarsøya pluss rundt Vean og Melan på andre siden av Torsetsundet.

Kart som viser anbefalt sikkerhetsavstand for iskasting. Grensene er satt i henhold til NVE`s anslag for maksimal kasteavstand med en liten margin. Full størrelse trykk her.

Det er også utarbeidet kart over fremtidig utbygging av resten av kommunen. Når det først er vedtatt utbygging i en del av kommunen må det påregnes at det er mer lønnsomt og interessant å bygge ut resten av det som er mulig.

I praksis betyr det at de fastboende bor i et gedigent industriområde.

Områder for fremtidig utbygging i Aure kommune.
For stort kart, trykk her.
Tap av inngrepsfri natur
http://www.vindkraftmotstand.no/wp-content/uploads/2019/07/Inngrepsfri_natur.jpg
Visuell_overlapp_Aure_til_Orkdal.
http://www.vindkraftmotstand.no/wp-content/uploads/2019/07/Visuell_overlapp_Aure_til_Orkdal-1.jpg
http://www.vindkraftmotstand.no/wp-content/uploads/2019/07/Visuell_dominans.jpg
Nasjonal plan. Egnede områder er gulet ut. Det er størsteparten av Aure kommune.
http://www.vindkraftmotstand.no/wp-content/uploads/2019/07/Nasjonal_plan_Aure_gulet_ut.jpg
Sammenligning av dimensjoner. Fra Naturvernforbundets nye faktahefte om vindkraft.

Støykart og litt om prosessene på Skarsøya.

Visuell effekt av vindkraftverk iht. anbefalinger fra NVE og miljødirektoratet.
Klikk her for full størrelse.

Innledning av Aso

Prosessene fram mot eventuelle vindturbiner på Skarsøya er egnet til å undres over. Hva får kommunepolitikere til å godta slike fremgangsmåter dersom de ikke har personlig interesser? Det burde være rimelig enkelt å opplyse om at kommunen ikke besvarer store bestillinger med en ukes frist, noe kommunen ikke har gjort, de lar utbygger/konsesjonssøker ture fram!!
Bård S. Solheim har utarbeidet støykart som viser konsekvensene av utbygging på Skarsøya. Legg merke til at det nesten ikke vil bli igjen en flekk i Aure som ikke blir kraftig berørt dersom flere av de skraverte områdene blir utbygd og det må man regne med dersom Skarsøya bygges ut.

Tekst og illustrasjoner: Bård S. Solem .

Resten av Aure kommune er merket som meget velegnet.
For full størrelse trykk her.

HVA I ALLE DAGER SKJER PÅ SKARDSØYA?På NVEs interaktive kart er vindkraftanlegget på Skardsøya fortsatt avmerket som ”avsluttet”. Det var i 2015 – ny konsesjonssøknad ble levert 12. april i år! Hvor mange av de ”sovende” prosjektene på NVEs kartverk er igangsatt bak kulissene?

På Skardsøya viser den nye søknaden en turbinhøyde på 200 m (6,0 MW) mot tidligere 125 m (2,3 MW). Den totale effekten er økt fra 55 MW til 110 MW. Dette har dramatisk innvirkning på bl.a støy, infralyd, synlighet og visuell dominans.Søknaden gir INGEN vurderinger i forhold til andre vindkraftanlegg i området! Kun to linjer i søknaden henviser til NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft som er til høring!I en tid hvor folk etterlyser helhetsvurderinger og påpeker mangelfullt kunnskapsgrunnlag tillater Njordr seg å sende inn en søknad blottet for informasjon om andre utførte og planlagte anlegg i distriktet!

Støykart for bare Skarsøya.
For full størrelse trykk her

Aure kommune fikk i februar 1 ukes frist (!) fra utbyggeren til å hoste opp informasjon om følgende tema for hele konsesjonsområdet samt adkomstveier og nettilknytning:- naturmiljø- friluftsliv, reiseliv, turisme- kulturminner og kulturmiljø- samfunn og annen arealbruk. Hvis dette er representativt for prosessene som ligger bak konsesjonssøknadene i vårt langstrakte land er det skremmende!

Inngrep i fri natur.
For full størrelse trykk her.

Jeg har satt sammen noen kart der jeg forsøker å belyse helhetsbildet og ulike sider ved konsesjonssøknaden på Skardsøya. Dette er informasjon som ligger gjemt i utredningene til NVE, Miljødirektoratet og konsesjonssøknaden men som ikke visualiseres eller presenteres tydelig. Blir vi ført bak lyset?For dere som er interessert kan konsesjonssøknaden og andre dokumenter lastes ned fra kommunens postarkiv: https://innsyn.aure.kommune.no/RegistryEntry/Case?caseId=22721&fbclid=IwAR32RSGpH2co_aSBpgPshW8ZJi16lz3LUjUktJ5-lrRJdJFwN9rqJcHJICY