Category Archives: Nyhet

Folkeaksjon mot vindkraft i Aure kommune.

Websidene er under kontinuerlig utvikling, kom gjerne tilbake og se på nyheter.

Folkeaksjonen mot vindkraft i Aure kommune. Det ble holdt folkemøte for fastboende og hyttefolk.

Tidspunkt: Mandag 2.pinsedag kl.11-13 i Aure Sted: Aure Arena

Fastboende og hyttefolk oppfordres til å komme.

Valgkomiteen har vært i arbeid og det er kandidater til alle verv.

Møt opp, meld deg inn.

Velkommen hilsen Interimstyret.

Eventuell etablering av oppdrett kan true eksisterende arbeidsplasser.

SalMar, Njord Rensefisk og Kystverket har levert høringssvar vedrørende omsøkt landbasert oppdrettsanlegg.
Etter å ha lest høringssvarene er oppfatningen at nabobedriftene fraråder konsesjon da det vil true eksisterende arbeidsplasser. Indirekte påpeker de også manglende kompetanse innen Internkontroll og evne til å ta hensyn til eksisterende arbeidsplasser.
Les dokumentene,
Høringsuttalese fra SalMar nedenfor her:

Salfjord AS 920536689 – Søknad om løyve til landbasert akvakultur av matfisk av laks, aure og regnbogeaure på ny lokalitet Tjeldbergodden Øst i Aure kommune
SalMar Settefisk AS har drevet produksjon av smolt i Kjørsvikbugen siden 1995 og er for tiden i prosess for å tilrettelegge for en etablering av nytt og større smoltanlegg på samme sted.
Kjørsvikbugen er et av flere mulige lokaliseringer av et slikt anlegg. Ved valg av lokalisering er biosikkerhet, dvs. risikovurderinger med hensyn til å få inn uønskede sykdommer i anlegget, en viktig vurderingsparameter. I forhold til dette er vi ikke positive til Salfjords søknad om landbasert akvakultur på Tjeldbergodden.
Vi forutsetter at Mattilsynet, i sin behandling av søknaden, vektlegger sine retningslinjer for behandling av etableringssøknader, som blant annet anbefaler at minsteavstand mellom nyetablering og eksisterende anlegg bør være 5 km. Videre må det vektlegges at det allerede er etablert flere akvakulturvirksomheter med ulike arter og produksjonsstrategier i området med en radius mindre enn 1 km.
Vår vurdering er derfor at søknad om konsesjon må behandles utfra fra en helhetsvurdering hvor utviklingsmulighetene for allerede etablert virksomheter i området vektlegges, samt hva en nyetablering av akvakultur i området vil innebære med hensyn til biosikkerhet for akvakulturnæringen i regionen.

Eventuell etablering av oppdrett kan true eksisterende arbeidsplasser.

SalMar, Njord Rensefisk og Kystverket har levert høringssvar vedrørende omsøkt landbasert oppdrettsanlegg.
Etter å ha lest høringssvarene er oppfatningen at nabobedriftene fraråder konsesjon da det vil true eksisterende arbeidsplasser. Indirekte påpeker de også manglende kompetanse innen Internkontroll og evne til å ta hensyn til eksisterende arbeidsplasser.
Les dokumentene, nedenfor.

Uttalelse fra SalMar, trykk her.

Uttalelse fra NjordSalmon og Tjeldbergodden rensefisk as nedenfor her:

Innspill til konsesjonssøknad fra Salfjord AS.
Tjeldbergodden Rensefisk AS og Njord Salmon AS (lokalitet nr 29616 Bioparken)
Tjeldbergodden Rensefisk driver produksjon av rensefisk i Bioparken, og har 10 ansatte. Selskapet er eid av Måsøval Eiendom AS, Refsnes Laks AS og More Innovation AS.
Njord salmon AS driver i dag produksjon av laks (postsmolt) samt leppefisk og har drevet dagens virksomhet i bioparken siden 2009. Njord salmon AS har 6 ansatte og ble nylig kjøpt av Kistefoss konsernet.
Tjeldbergodden Rensefisk produserer mellom 1 og 1,5 millioner rognkjeks årlig, basert på landbasert oppdrettsteknologi med gjennomstrømsprinsipp. Selskapet henter råvann fra 110m dyp, som behandles i flere trinn; mekanisk filtrering 100um, desinfeksjonstrinn 1 med lavdose ozon, mekanisk / hydraulisk partikkelfjerning med proteinskimmer, og desinfeksjonstrinn 2 med UV filter (45mj/cm2 dose).
Avløpsvannet behandles med 300um mekanisk filter, samt UV filter (kanal) med dose 42mj/cm2.
Anlegget har vanninntak og avløp tilknyttet samme vannsystem som omsøkt prosjekt fra Salfjord AS. Njord Salmon AS benytter samme vannsystem og tilsvarende vannbehandling på inntak og utslipp utenfor Bioparken. Salmar Kjørsvikbugen har avløp ut i bassenget innenfor en 6m terskel, øst for Bioparken.
Vi har følgende innspill til foreliggende konsesjonssøknad;
1). Etableringsforskriften
I Mattilsynets retningslinjer for behandling av etableringssøknader, slås det fast at anbefalt minsteavstand mellom nyetablering og eksisterende anlegg bør være 5 km.
I omsøkte prosjekt vil avstand være betydelig lavere, og i søknaden er det gjennomført utvidet modellering av eventuell smittekontakt mellom avløpsvann til Salfjord og inntaksvann til Njord Salmon og Tjeldbergodden Rensefisk.
Vi er av den oppfatning av at unntak av 5km regelen kan og bør gis om det ikke er risiko for vannkontakt mellom anleggene. I dette tilfellet anser vi det som særlig stor risiko for vannkontakt, med det foreslåtte arrangement av avløpsvann.
Vi vil påpeke at det er siste søkers ansvar og plikt å forholde seg til eksisterende aktørers produksjonsform. Ved etableringer av nye anlegg i nærområdet, er det nødvendig at nye aktører tilpasser seg de eksisterende anleggs produksjonsform, og er åpne i dialog rundt tekniske løsninger.
I dette tilfellet har de eksisterende aktørene mange års erfaring rundt vannkvaliteten i vannsystemet, og sitter på bred kompetanse rundt vannbehandling og biologiske effekter av redusert vannkvalitet og mulige smitteveier til et landbasert oppdrettsanlegg.
Vi fikk en orientering om tekniske innretninger dagen før konsesjonssøknaden ble sendt inn, og i møte med Salfjord og INAQ ble det understreket at de tekniske løsningene rundt innlagring av avløpsvann i nær kontakt med våre inntaksrør, ikke er akseptable med tanke på opprettholdelse av tilfredstillende biosikkerhet.
2). Slamproduksjon og renseeffektivitet
Salfjord planlegger produksjon av 21 000 tonn laks, med et fôrforbruk på rundt 30.000 tonn årlig. Dette gir en total slammengde på ca 45.000 tonn (omregningsmodell fra SINTEF v/ Trond Rosten) eller 60.000 tonn (omregningsformel fra Billund Aquaculture), tilsvarende 123 – 165 tonn pr døgn. Waagbø et al angir en retensjon av tørrstoff til å være 75%, tilsvarende 25% ufordøyd materiale. Dette gir en belastning på 7500 tonn tørrstoff pr år, som tilføres lokaliteten. Omregnet i 10% tørrstoff, gir dette totalt slambelastning på 75.000 tonn årlig.
Salfjord skriver at de ønsker å benytte best tilgjengelig renseteknologi for å rense slammet. Vi er godt kjent med dagens renseteknologi for avløpsvann, og vil hevde at det er stor variasjon og usikkerhet i renseeffektivitet. Vi ønsker et mer detaljert regnestykke for hva og hvor mye skal renses. Hvor stor partikulær belastning vil Salfjord tilføre resipienten, og hvilken redundans vil anlegget ha i forhold til oppetid og renseeffekt?
3). Plassering av avløpsrør.
Salfjord vil plassere avløpsrør ca 600 meter oppstrøms for nåværende inntaksrør til eksisterende anlegg i Bioparken. Salfjord forutsetter tilnærmet ensrettet strømningsbilde vest/øst, og kontinuerlig strøm gjennom døgnet.
Tjeldbergodden Rensefisk pumper inn opptil 15 m3/min med råvann fra 110 meters dyp og Njord salmon pumper inntil 600 m3/min fra ca 55 meter. Vannkvaliteten på råvannet varierer betydelig gjennom produksjonsåret, i form av bakteriell belastning, inntak av silt, makroalger og ulike marine organismer spesielt i larvefasen på sein vår. Vi har mekaniske filter som grovfiltrerer disse på 100um, som i perioder kan tettes til tross for automatisk tilbakespyling, grunnet organisk materiale.
Vi aksepterer ikke plasseringen av avløpsrør og har i flere sammenhenger påpekt at avstand mellom avløpsrør og inntaksrør må være langt større. Vi anbefaler Salfjord å legge avløpsledning ca 10km nordlig retning for å være sikret mot vannkontakt.
Å forutsette ensrettet strøm er etter vår erfaring en feilslutning. Vi erfarer perioder med total omrøring i vannsøylen både vår og høst. Videre vil strømningshastighet avta ved flo og fjære, flere ganger gjennom døgnet. Flere kraftige omrøringer forekommer særlig i kortere perioder og er bl.a dokumentert som hurtige temperaturendringer målt på dypvann pumpet inn fra 55 meter (kan være inntil 4 grader i døgnet). Vi mener derfor at strømmålinger utført over kortere tidsperioder (jf historiske målinger fremlagt av Salfjord) ikke gir et riktig risikobilde knyttet til vertikale strømmer og partikkelspredning fra Salfjord’s utslipp (jf. Vedlegg 5 i søknaden).
4). Modellering av partikkelspredning basert på begrensede strømmålinger.
VI viser til rapport utarbeidet av Molvær Resipientanalyse. Basert på informasjon som fremkommer i rapporten, er partikkelspredning basert på strømanalyser gjort på 1990 tallet, over begrenset tidsperiode. Vi mener at å ta utgangspunkt i en månefase for å modellere et utslipp gir for lite bakgrunnsdata og kan lede til feil konklusjoner.

Dette støttes også fra ledende kompetansemiljø i Norge, dokumentert i forskningsprosjekt. Strømmålinger i 1 mnd gir tilnærmet 20% relevans og nøyaktighet.
https://www.fhf.no/nyheter/nyhetsarkiv/ekstremverdianalyse-stroemmaalinger/
Vi mener at dette datagrunnlaget er for tynt for å gjøre konklusjoner som presumptivt kan gi alvorlige konsekvenser for vår drift. Minimum bør strømforhold måles i en periode over 12mnd før vi kan ta stilling til eventuelle konsekvenser for eksisterende arrangement av inntaksvann.
Vi savner også analyser som viser partikkelfordeling i avløpsvannet fra renseanlegget. Det er forutsatt at partikulær størrelsesfraksjon ikke overstiger 100um (hvis prosjektbeskrivelsen tolkes riktig). Industriell erfaring er at det er utfordrende å ha 100% oppetid og redundans for mekaniske filter. Et opphold på 4 timer vil tilføre resipienten betydelige mengder partikulært materiale. Vi mener derfor at større partikler burde vært inkludert i spredningsmodellen.
Rapporten diskuterer sammenheng mellom utslipp og mikroalger og konkluderer med at innlagring av avløpsvann foregår under lyssonen og således ikke vil påvirke produksjonen av mikroalger. Vi savner en betraktning rundt tilførsel av betydelige mengder næringssalter (NH4-N, NO3-N, NO2-N og fosfat på mikrobiell produksjon på dypere vann. Vi foretar ukentlige analyser av bakteriell aktivitet i råvannet, og ser de periodevise endringene spesielt tilknyttet våroppblomstringen fra februar til mai. Økt bakteriell belastning i råvann forårsaker endring i det mikrobielle miljøet i anlegget, noe som marin fisk er spesielt sårbare mot.
6). Desinfeksjon.
Søker beskriver løsninger for desinfeksjon mangelfullt. Søker skriver at det skal benyttes best tilgjengelig teknologi (UV, ozon). Vi stiller spørsmål om hvordan dette skal løses. Mattilsynets minstekrav er som følger;

  • UV-bestråling med UV-dose ³ 25 mWs/cm2 (minimumsdose).
  • Ozonering til restozon ³ 0,1 mg/l etter 3 minutters kontakttid (gjelder for ferskvann).

Bransjestandard forholder seg til Mattilsynets regelverk, men erfaringsmessig ligger UV doser benyttet for inntaksvann til marin fisk nå fra 100 til 250 mWs/cm2.
Det er også alminnelig industriell oppfatning av at UV filter ikke nødvendigvis gir 100% beskyttelse mot enkelte bakterier og virus.
Bruk av ozon vil ha større sikkerhet, men krever store volum for å oppnå god nok kontakttid. Dette synes vanskelig å gjennomføre med planlagt volum av vann.
7). Manglende IK system, risikovurdering og beredskapsplaner.
Salfjord AS er en ny organisasjon uten etablert administrasjon. Vi savner informasjon om hvordan selskapet skal utøve den daglige driften i forhold til Driftsforskriften, spesielt med tanke på hvordan selskapet tenker rundt risikoavlastning og forebygging av smitterisiko. Når flere anlegg samlokaliseres innenfor et begrenset areal og med felles vannsystem, er det nødvendig at det etableres en felles forståelse rundt risiko for smittespredning. Salfjord har gitt få kommentarer rundt dette, men baserer sin risikovurdering endimensjonalt med støtte fra spredningsmodeller.

Vi er av den oppfatning at modeller og praksis ikke alltid ikke samsvarer, og anbefaler at fokus legges på operasjonelle tiltak, som må belyses gjennom risikovurderinger, prosedyrer og beredskapsplaner.
8). Betraktninger rundt smitteforebygging.
Salmar Kjørsvikbugen, Njord Salmon og Tjeldbergodden Rensefisk produserer og leverer fisk til flere titalls lokaliteter i Midt Norge.
I 2018 oppsto et utbrudd av SAV3 ved Smøla, med etterfølgende etablering av tiltaks- og observasjonssoner. I august 2019 har SAV3 blitt påvist ved en lokalitet på Frei. I Fræna ble det våren 2019 påvist utbrudd av ILA ved sjølokalitet, i nærhet med et annet landbasert matfiskanlegg for laks.
Hvilke konsekvenser vil et eventuelt virusutbrudd ved Salfjord få for transport av fisk som skal leveres ut fra Bioparken og Kjørsvikbugen? Vi er svært skeptiske til mulige konsekvenser som vil være knyttet til nødvendige logistikk operasjoner av biologisk materiale inn- og ut fra Salfjord. Det er ikke vedlagt IK- eller Beredskap- og risikoplaner med søknaden, som gir svar på hvordan virksomheten har tenkt å håndtere denne type risiko i forhold til nærliggende oppdrettsaktiviteter. Pga nærheten til dagens settefiskanlegg, ser vi det også som lite sannsynlig at det kan etableres egen prosesslinje for laks i tilknytning til planlagte virksomheten. Dermed vil 21 000 tonn laks måtte flyttes eksternt til godkjent prosessering og pakkeanlegg, som igjen vil medføre betydelig brønnbåtaktivitet i nærområdet til dagens anlegg.
Hvilken sykdomsrisiko er forbundet med produksjon av matfisk laks på land? Salfjord skal anvende gjennomstrømsteknologi med 30% gjenbruk av vann. Hvilken smitteforebygging planlegger anlegget å gjennomføre? Hvilken effektivitet på vannrensing blir lagt til grunn i dimensjonering og hva blir konsekvensene for eksisterende aktører om Salfjord får en meldepliktig sykdom i anlegget? Det vil alltid være risiko knyttet til spredning av de ovennevnte laksevirus, også i forhold til til landbasert aktivitet og de tiltak som er mulig å få til når det skal pumpes svært store vannmengder både inn og ut av anlegget. Skala på omsøkt virksomhet, samt valg av teknologi (gjennomstrømning), uavhengig av valgt renseteknologi, vil gi betydelige utslipp fra avløpsarrangementene. Dette tilsier at risiko for vannboren smitte til nabobedriftene vil øke betydelig, også om sannsynligheten for smitteoverføring inn til Salfjord i utgangspunktet er lav.
Risiko for Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon.
Basert på disse innspillene kan vi utlede følgende risikoelementer;

  • Etablering av en produksjon av 21.000 tonn laks i nærhet av våre anlegg medfører en betydelig oppskalering av risiko, i tillegg til den eksisterende risiko som er knyttet til dagens samlokalisering i området
  • Stor partikulær belastning fra Salfjord til resipient kan medføre risiko for kontaminering av inntaksvann gjennom kortslutning av ulike vannkvaliteter. Dvs selskapene i Bioparken er svært bekymret for hvilke konsekvenser en slik etablering vil kunne få i forhold til for eks. et sykdomsutbrudd hos Salfjord med påfølgende spredningsrisiko til naboer. I mindre grad er dette også en relevant problemstillig i forhold til smitteoverføring fra dagens oppdrettsaktører og til Salfjord
  • Begrenset datagrunnlag ligger til grunn for spredningsmodeller og kan gi feil bilde av innlagring av avløpsvann i forhold til inntaksledninger
    Avløpsledninger fra Salfjord er feilplassert i forhold til forutsetninger om redusert risiko for kontaminering
    Våre innspill om plassering av disse er ikke hensyntatt av søker
    Utslipp av smittestoffer fra Salfjord kan tenkes å bidra til å kontaminere inntaksvann til dagens etablerte aktører
    Driftsstans ved Salfjords renseanlegg kan bidra til kritiske hendelser i forhold til utslipp av slam. Vi kjenner ikke til hvordan søker skal forhindre dette (risikovurdering, redundans).
    Manglende IK systemer og risikovurderinger, samt ny organisasjon med administrasjon som ikke er på plass, gjør det vanskelig for oss å ta stilling til hvordan driftsenhetene i nærområdet skal samhandle.
    Et forløp med smitteutbrudd ved Salfjord kan bidra til at området båndlegges, slik at Tjeldbergodden Rensefisk, Njord Salmon og evtuelt også Salmar Kjørsvikbugen ikke får levert/transportert fisk ut fra anleggene sine.
    For Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon kan begrensninger i levering av fisk være kritisk for videre drift av selskapene.
    Vi er usikre på hvordan Mattilsynet og Fylkesmannen vil håndtere søknaden i forhold til gjeldende krav. Vi har bedt om et felles møte med sektormyndighetene for å diskutere mulige løsninger, men søker har så lang ikke fått organisert dette.

Oppsummering:
Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon er bekymret for å få en såpass stor etablering i nærhet til vårt anlegg.
Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon er bekymret overfor det vi oppfatter som manglende forståelse for økende smitterisiko og økning i organisk belastning av resipient, som klart vil oppstå med en lokalisering av en slik størrelse og så nært inntil de eksisterende bedrifter.
Vi har for lite informasjonsgrunnlag til å kunne akseptere de tekniske løsninger som er beskrevet i søknaden i forhold til vannbehandling.
Vi stiller spørsmål om selskapet burde benyttet en annen vannrenseteknologi som gir høyere grad av biosikkerhet ved etablering i nærhet av eksisterende produksjonsbedrifter.
Vi anser en modellering av spredning av partikler basert på kortere strømmåleperioder som usikkert i forhold til kontaminering, og innstiller negativt til avløpsarrangementet slik det er planlagt i dag. VI etterlyser en vurdering av de negative sidene ved et slikt arrangement og kan ikke akseptere, basert på lang industriell erfaring, at dette vil være uproblematisk sett i lys av det forventede volum av avløpsvann tilført resipienten. Vi mener at søknaden burde utløse behov for en mer omfattende konsekvensutredning knyttet til nevnte forhold
Vi er bekymret for manglende beskrivelser av IK system, risikovurderinger og beredskapsplaner som kan si oss noe om hvordan søkerbedrift vil håndtere daglig drift inklusiv logistikk operasjoner, uønskede hendelser og krisesituasjoner som kan tenkes å oppstå under skalert produksjon.



Havørn eller vindkraft

Store deler av Skardsøyas vest-side består av en nesten loddrett bergvegg, et par kilometer lang og omtrent 100 meter høy. Når vin-den blåser mot denne bergveggen presses vinden opp og over fjellet. Her har havørn, hubro, fjellvåk og mange andre fugler allerede utnytta energien i tusener av år og seilt på oppadstigende vinder.
KAMPEN OM VINDEN. Skardsøya er et paradis for havørn. Øya gir gode muligheter for å finne mat og gode hekkeplasser innenfor små områder, og den spesielle fjellformasjonen på vestsida gir god oppdrift. Det er kartlagt mellom 10 og 15 havørnreir, bare på Skardsøya. De er de egentlige eierne av vinden – nå får de konkurranse med et kraftverk. Fjellet, som har vært deres venn i umin-nelige tider blir forvandlet til deres verste fiende.
Havørna er ikke tilpasset et liv sammen med vindturbiner. Den er ikke i stand til å forutse at et rotorblad plutselig kan treffe den med en slik hastighet. Mange dør umiddelbart av et slikt treff, men det finnes også flere dokumenterte tilfeller der vingene er knekt eller knust og havørna har lidd en smertefull død. Ikke bare lokalt, men også regionalt.

FORSKNING. Siden 2006 har vindmølledrept fugl blitt registrert på Smøla. I løpet av tretten år er det nå registrert mer enn hundre drepte havørn. Det står også et vindkraftverk på Hitra og det bygges vindkraftverk på Frøya, i Snillfjord og tett i tett oppover Fosenhalvøya. Både regionalt og nasjonalt vil dette kunne bli et problem for hav- ørna hvis det blir for mange vindkraftverk langs den norske kystlinja.
Å sette opp vindturbiner på Skardsøya vil utvil- somt gå hardt utover den lokale og regionale bestanden av denne majestetiske fuglearten. Øya er ikke stor nok til å huse både vindkraftverk og en livskraftig havørnbestand som i dag.

Hjortejakta
Norges Jeger- og Fiskerforbund Møre og Romsdal
sier NEI til vindkraft på land.
«.. Innenfor arealet som er plukket ut av NVE som egnet på Nordmøre planlegger Njordr AS allerede utbygging av landbasert vindkraft på Skardsøya i Aure kommune. Arealbehovet er på ca 4,5 km2. Ifølge SSB ble det felt totalt 1047 hjort siste jaktsesong i Aure, noe som gjør kommunen til 3 største hjortejaktkommune i hele landet i 2018. Hjorteviltregisteret viser at omtrent 10 % av felte hjort felles på Skardsøya. Ifølge lokale kilder blir så mye som 90 % av jakta i Aure solgt til gjestejegere og jakta utgjør dermed en stor og viktig inntektskilde for grunneierne i Aure, og ringvirkningene vil naturlig være store med tanke på bl.a. handels- og reiselivsnæringa i Aure.
Konsekvensene en utbygging vil ha på hjorteviltet, både i anleggs- og driftsfasen, er ikke tilstrekkelig utredet i de fleste konsesjonssaker når det gjelder vindkraft. For det første vil vindkraftanlegg i en utbyggingsfase kunne påvirke jaktutøvelsen, enten ved båndlegging av areal eller ved for-ringelse av kjente jaktområder og jaktposter. I en utbyggingsfase vil hjorten også påvirkes direkte og endre atferd og arealbruk, noe som igjen påvirker jaktutøvelsen. For det tredje vil en utbygging båndlegge areal midlertidig og permanent og fragmentere tidligere sammenhengende områder flekkvis – noe som vil påvirke viltet alvorlig på lang sikt da det totalt sett blir mindre areal for hjorten.
Tap av areal bygger ned bæreevnen og det vil på sikt påvirke bestands-størrelsen til hjorteviltet. I tillegg vet vi at veier skaper unnvikelsesatferd til hjortedyr. En utbygging vil påvirke hjorteviltets atferd og kanskje stenge bestander ute fra viktige beiteområder.
NJFF. Møre og Romsdal.
Hele uttalelsen ligger på www.vindkraftmotstand.no

Barriere i fuglenes E6 gjennom Aure.

Vindkraftverket på Skardsøya vil ligge midt i fuglenes E6 som en 3,5 km lang vegg, og vil sannsynligvis på grunn av sin plassering ta livet av mye mer fugl enn vindkraftverket på Smøla.

E6 OVER SKARDSØYA. Fugler på trekk flyr hele tiden på den mest energivennlige måten. Det be-tyr at de heller flyr rundt fjell enn over dem, mens de gjerne flyr rett over lavere åser og heier. På trekkruta langs kysten flyr en stor del av fuglene langs Trondheimsleia, av mange – både fagmil-jøer og miljømyndigheter, betegnet som fuglenes E6. Her ligger flere ruvende fjell som en barriere mot å fly innover i landet; Tustnafjella i sørvest, midtveis Storfonna og fjell ved Agdenes og Trond-heimsleias nordøstre presser fugletrekket utover. Den korteste og enkleste trekkruta går rett over Skardsøya. Det er midt i denne trekkruta, oppe på Skardsøyas høyeste topper, det nå er søkt konse-sjon for å bygge et vindkraftverk.
MELLANDSVÅGEN. Gjess, vadefugler, spurve-fugler og mange rovfugler er blant artsgrup-pene som trekker langs kysten. De raster på faste plasser og området ved Mellandsvågen på Skardsøya er en veldig attraktiv hvile- og raste-plass. Mellandsvågen er et verneområde og ble i 1996 ble utpekt som Ramsar-område. Det betyr at området anses som et internasjonalt viktig våt-marksområde og at vernet skal stå ekstra sterkt. I 2002 ble verneområdet utvidet med opprettelsen av Melland naturreservat. Disse verneområdene er opprettet for å ta vare på viktig våtmark med artsrik og interessant botanikk og et rikt fugle- og dyreliv. Til sammen er disse verneområdene på omtrent 13,5 km².
I MØTE MED VINDTURBINER. Nærheten mellom Mellandsvågen og et vindkraftverk på fjellplatået vil utvilsomt føre til ekstra belastning på fugl og fuglebestander. Ingen fugler er tilpasset å kunne unnvike et rotorblad i stor fart, så et møte med et vindkraftverk for flokker med trekkende fugl vil helt sikkert ta livet av mye fugl. Dette vil påvirke bestander av fugl, både lokalt, regionalt, nasjonalt og også internasjonalt. Langs fuglenes E6 trekker ikke bare arter som hekker i Norge, men også sjeldne arter som hekker på Svalbard, Grønland, Russland, nord-Sverige og nord-Finland.
Jørulf Vullum.

Hele teksten uavkortet finner du nedenfor.


Foto fugler: Magnar Lien

E6 gjennom Aure
Tustnafjella og Fonna. Fjell som de fleste i Aure har et forhold til. De ytterste fjella av mange, i fjellområder som går innover i landet. På yttersida har vi Trondheimsleia. Av mange, både fagmiljøer og miljømyndigheter, betegnet som fuglenes E6.
Både om våren og om høsten kommer store mengder fugl trekkende langs kysten på sin vei mellom hekkeplasser i nord og overvintringsområder i sør. Fugler på trekk flyr hele tiden på den mest energivennlige måten. Det betyr at de heller flyr rundt fjell enn over dem, mens de gjerne flyr rett over lavere åser og heier. På trekkruta langs kysten flyr en stor del av fuglene langs Trondheimsleia. På sørsida av denne ledelinja ligger flere ruvende fjell som en barriere mot å fly lenger inn i landet. Sørvest ved Trondheimsleia ligger de høye Tustnafjella som en vegg og presser store deler av trekket rundt på yttersida. Omtrent midtveis ligger Storfonna, også som en vegg ut mot kysten. Ved Agdenes og Trondheimsleias nordøstre ende ligger det også en del høye fjell som presser fugletrekket utover. Tegner man inn trekkruta som går utenfor disse høye barrierefjella inn på et kart, ser man at den korteste og enkleste trekkruta går rett over Skardsøya, som er en del lavere enn de nevnte «barrierefjella» og derfor ikke utgjør det samme hinderet som fuglene må runde rundt. Det er midt i denne trekkruta, oppe på Skardsøyas høyeste topper, det nå er søkt konsesjon til å bygge et vindkraftverk. Det er ingen tvil om at vindturbiner på toppen av Skardsøya vil ta livet av veldig mye fugl. Med all sannsynlighet vil et vindkraftverk på Skardsøya ta livet av mye mer fugl enn vindkraftverket på Smøla, på grunn av sin plassering midt i fuglenes E6
Veldig mange av våre fuglearter trekker nettopp langs kysten når de forflytter seg mellom hekkeområdene og overvintringsområdene sine. Gjess, vadefugler, spurvefugler og mange rovfugler er blant artsgruppene som gjør dette og som samtidig er veldig utsatt for å kollidere med hindringer som for eksempel telemaster, vindturbiner og andre høye konstruksjoner. 2/3 av alle trekkfugler trekker om natta når hindringer ofte er ekstra vanskelig å oppdage. Hvor høyt fuglene flyr under trekket varierer, men påvirkes i stor grad av værforhold som sikt, vindstyrke og vindretning. Ingen fugler er tilpasset å kunne unnvike et rotorblad i stor fart, så et møte med et vindkraftverk for flokker med trekkende fugl vil helt sikkert ta livet av mye fugl.
Mange fugler og fuglearter stopper under trekket, og raster på faste plasser. Mellandsvågen-området er en veldig attraktiv hvile- og rasteplass og tiltrekker seg ekstra mye fugl og trekkaktivitet på grunn av sin beliggenhet i umiddelbar nærhet av Trondheimsleia og den viktige trekkruta som følger langs kysten her. I forbindelse med fuglers rasteplasser er det ofte veldig stor aktivitet, fugler som flyr opp eller ned mellom rasteplass og trekkruter tar gjerne en runde eller to ekstra for å orientere seg før landing eller før de setter kursen videre. Nærheten mellom Mellandsvågen og et vindkraftverk på Skardsøya vil utvilsomt føre til ekstra belastning på fugl og fuglebestander.
Et vindkraftverk på Skardsøya vil komme til å ta livet av veldig mye fugl.Det forverres av at det blir plassert som en 3,5 km lang vegg midt i trekkruta til store mengder fugl. Dette vil påvirke bestander av fugl, både lokalt, regionalt, nasjonalt og også internasjonalt. Langs fuglenes E6 trekker ikke bare arter som hekker i Norge, men også sjeldne arter som hekker på Svalbard, Grønland, Russland, nord-Sverige og nord-Finland.


Ødeleggende for Fjordruta

Nordmøre har sin SignaTUR – Fjordruta – Nordmøres stolthet! Mange tar turen både fastboende og tilreisende fra
fjern og nær. Nå trues Fjordruta av vindkraftplaner i fjellene. En utbygging av vindindustri på ytre Nordmøre vil være ødeleggende for Fjordruta og opplevelsene denne gir.

Vi har tatt en prat med styreleder
Eirik Gudmundsen om Turist-
foreningens syn på planene om
industrialisering av fjellene og
planene om vindkraftanlegg på
Skardsøya.
Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) er sterkt kritisk til planer om å gjøre naturen
på Nordmøre om til industriområder. I forslag til nasjonal ramme for vindkraft som NVE kom med 1. april er det lagt opp til at store deler av kommunene Aure, Halsa, Surnadal og Hemne skal kunne bli nedbygd med vindindustri. Om-rådene som pekes på er i all hovedsak områder som består av urørt natur og populære friluftsom-råder, og Fjordruta er innlemmet i mye av dette.

  • En utbygging av vindindustri på ytre Nord-
    møre vil være ødeleggende for Fjordruta og opplevelsene denne gir, sier Eirik Gudmundsen, styreleder i KNT. Det vil ødelegge for mye av aktiviteten vi har i området, men verre er det selvfølgelig at naturen og friluftsområdene til lokalbefolkningen vil bli rasert.
    Aure kommune er på mange måter en joker
    i forhold til hva som skjer med industriutbyg-ging i fjella på Nordmøre. En folkeavstemning
    i Aure kommune er vedtatt bare skal omhandle Skardsøya, men signalene denne avstemningen gir vil også fortelle styresmaktene hvordan kommunen tenker i forhold til industriutbygging i urørt natur. Om innbyggerne i Aure kommune stemmer for en utbygging på Skardsøya, og politikerne da går inn for utbygging, tror vi at resultatet vil bli at Olje og Energidepartementet tolker dette som et JA til vindkraft i kommunen. Hvorfor skal OED og regjeringen gjøre om på NVEs anbefaling i forhold til nasjonal ramme for vindkraft dersom kommunen stiller seg positiv til vindindustri? undres Gudmundsen. Et mulig utfall kan faktisk bli at Skardsøya ikke blir utbygd da det er flere grunneiere der som er negative til prosjektet, men at fjella andre steder i Aure kan bli bygd ned med bakgrunn i at Aure har stilt seg positive til vindindustri. Det er ikke mange år siden både Tustna og Ervågsøya var i fokus, det er naivt å tro at disse og andre områder ikke blir aktuelle om kommunen først stiller seg positiv. Turistforeningen er positiv til et grønt skifte, men vi er helt klar på at vi ikke redder klimaet ved å ødelegge naturen. Det finnes løsninger i dag som er mindre arealkrevende og ødeleggende. Bedre utnyttelse av eksisterende anlegg, da særlig innen vannkraft er essensielt, solenergi og satsing på havvind er også noe som kan være aktuelt og bør sees nærmere på. Det viktigste tiltaket er allikevel å spare. Vi må snu fokuset bort i fra grønn vekst slik det ofte snakkes om, og heller se på hvordan vi kan få til et grønt skifte med bedre utnyttelse av de ressursene vi har.
  • Et tydelig signal i debatten om vindkraft er at de fleste frivillige organisasjonene som jobber for natur, miljø og friluftsliv ikke ønsker denne ødeleggelsen av urørt natur.
  • Gi DIN stemme til naturen ved årets folkeavstemming i Aure kommune
  • – si NEI til industriutbygging på Skardsøya

Ikke behov for arbeidsplasser lokalt i vindindustrien.

«Fra mitt arbeidsliv har jeg noe erfaring med vindkraft- industri. I 2016 ble

det tekno- logiselskapet jeg hadde vært med å bygge opp i Trondheim over en 15-årsperiode kjøpt opp av et multinasjonalt gigantselskap. Noe som gjorde vår lille bedrift så attraktiv for oppkjøp var vår utvikling av programvare for å overvåke vindparker via internett, ved hjelp av sensorer og smarte algoritmer. Moderne vindparker har ikke behov for
arbeidsplasser lokalt».
Svein Gjølmesli. Dr. ingeniør i anvendt fysikk, teknologigrunder, hytteeier i Aure og styremedlem i “Folkeaksjonen Mot Vindkraft i Aure”

«Det verste er at de lokale pådriverne forsøker å fremstille dette som en god avtale …»

Nedenfor er et forkortet intervju tilpasset avisen. Ønsker du å lese hele intervjuet i full versjon, Link trykk her.

KJETIL GRØNSKAG OG HELENE ODFJELL
er velkjente navn i norsk næringsliv, bosatt i London, men ferierer på familiegården Ramsvik minst 3 uker hver sommer. Vi hadde tenkt å bruke mer og mer tid her ute i Ramsvika. Vi er 6 og naturligvis legger vi igjen penger i butikker og spisesteder
og annet næringsliv. Vi vil utvikle vår egen eiendom og får vi presentert gode nærings-prosjekter, vil vi selvfølgelig være med på det også.

For vår familie kan det få drastiske konsekvenser for vårt forhold til Aure og bruk av eiendommen. Vi drar ikke fra London for å bo midt i et industriområde med totalt ødelagt natur og landskap. Jeg er ubeskjeden nok til å si at jeg kan mer om investeringer og forretning enn de fleste økonomer. Og Helene er heller ikke et ubeskrevet blad i norsk næringsliv. Vi er forferdet over at Aure i det hele tatt lager en slik avtale med Njordr, når en ser hva Aure mister av verdi- fulle naturopplevelser. At grunneiere blir fristet til plutselig gode inntekter på for dem uproduktiv grunn, er en del av menneskets natur. Fra andre steder vet vi at grunneiere har angret bittert i ettertid, for at de lot seg lokke eller presse. Det verste er at de lokale pådriverne forsøker å fremstille dette som en god avtale. Helt uten risiko for tap av andre inntekter, som de har eller kan få. Det er enten kunnskapsløst, naivt eller rett og slett gambling med kommunens økonomi.


REIDUN GRØNSKAG, født Ramsvik, Kjetils mor og vokst opp i Ramsvika. Hun har i mange år pendlet mellom Aure og Trond-heim, men har nå meldt flytting til Aure: Det hele er bare forferdelig. Jeg hadde tenkt å nyte livet her i Aure, naturen og folkene. Har stor kjærlighet til Aure. Blir det vindmøller vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er sikker på at andre aurgjeldinger er like glad i naturen som jeg. Når de får tenkt seg godt om, vil de nok sette stopper for disse planene.

Hele det fulle intervjuet kan leses, trykk her.

Kjetil Grønskag har sammen med John Lian fra Kyrksæterøra, Steinar Aasen fra Melhus og Arthur Kalland fra Aure sendt brev til ordfører og rådmann i Aure kommune hvor de advarer sterkt mot avtalen med Njordr og vindkraftplanene. De er forretningsmenn og investorer, alle med eiendommer i Kallandsvågen på Skardsøya. Brevet er lagt ut på www.vindkraftmot-stand.no

Intervju med Kjetil Grønskag og familie:

«Vi hadde tenkt å bruke mye tid i Ramsvika.»

Kjetil Grønskag advarte først på august kraftig mot vindkraftindustri i Aure i et brev til ordfører og rådmann i Aure kommune. Dette gjorde han sammen med John Lian fra Kyrksæterøra, Steinar Aasen fra Melhus og Arthur Kalland fra Aure. Alle forretningsmenn og investorer med eiendommer i Kallandsvågen. Alle har også fri sikt mot fjellet der det planlegges 200 meters vindturbiner og sannsynlig vil lyden fra vindturbinen også påvirke dem.

 Men hvem er nå denne Kjetil Grønskag og hva har han med Aure å gjøre og hvorfor har akkurat han spesielle forutsetninger for å gi kommunen råd?

Kjetil Grønskag er sønn av Peder (død) og Reidun Grønskag, født Ramsvik. Reidun og søster Kari Jenssen, bosatt i Aure, arvet grunneiendommen Ramsvik etter sine foreldre. Eiendommen er på rundt 500 mål og innenfor de gamle grensene er det nå 15 hytter, en bolig med fastboende og våningshuset hvor Reidun nå bor. Kjetil overtok nylig eiendommen fra søstrene og har igangsatt en stor restaurering av brygge, våningshus og stabbur. Alt er verneverdig, så det må gjøres med kvalitet.

Kjetil er oppvokst i Trondheim, men ferierte alle år som barn/ungdom hos besteforeldrene i Ramsvika, er gift og har 4 barn. De er bosatt i London, men ferierer i Ramsvik minst 3 uker hver sommer. Reidun har i mange år pendlet mellom Aure og Trondheim, men har nå meldt flytting til Aure.

Kjetil er en svært respektert forretningsmann og investor, og er sammen med andre inne i selskaper og prosjekter i mange land. Han er et velkjent navn i norsk næringsliv. I Trondheim eier han mange eiendommer og vi traff han, kona og mor Reidun for å høre nærmere hvorfor de reagerer så sterkt.

« Det hele er bare forferdelig. Jeg hadde tenkt å nyte livet her i Aure, naturen og folkene. Har stor kjærlighet til Aure. Blir det vindmøller vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.»

«Jeg har allerede vært og forhåndsstemt. Det eneste fornuftige – Nei– selvfølgelig. Bare tanken på å stå opp om morgenen å vente og se fjellene på Skardsøya, og i stedet se over 200 meters høye monster av noen turbiner, på rekke og rad som skyter til værs, får meg til å bli direkte uvel»

Mens Reidun roer seg litt, spør vi Kjetil hvorfor han reagerer så sterkt. 

-«For vår familie kan det få drastiske konsekvenser for vårt forhold til Aure og bruk av eiendommen. Vi drar ikke fra London for å bo midt i et industriområde med totalt ødelagt natur og landskap»

– «Jeg er ubeskjeden nok til å si at jeg kan mer om investeringer og forretning enn de aller fleste økonomer. Jeg har vært inne i mange næringer og svært store prosjekter.  Og kona mi er heller ikke et ubeskrevet blad i norsk næringsliv.»

– « Vi er forferdet over  at Aure i det hele tatt lager en slik avtale med Njordr, når en ser hva Aure mister av verdifulle naturopplevelser. At grunneiere blir fristet til plutselig gode inntekter på for dem uproduktiv grunn, er en del av menneskets natur. Fra andre steder vet vi at grunneiere har angret bittert i ettertid, for at de lot seg lokke eller presse.»

– «Det verste er at de lokale pådriverne forsøker å fremstille dette som en god avtale. Helt uten risiko for tap av andre inntekter, som de har eller kan få. Det er enten kunnskapsløst, naivt eller rett og slett gambling med kommunens økonomi»

– «Ser de har ansatt næringssjef. Om de går for vindkraft i kommunen vil ansettelsen bli som å ansette svømmetrener og deretter tappe vannet ut av bassenget» sir Kjetil og rister oppgitt på hodet.

Reidun bryter inn

-«Jeg er sikker på at andre aurgjeldinger er like glad i naturen  som jeg .  Når de får tenkt seg godt om, vil de nok sette stopper for disse planene» sier Reidun bestemt.

Og Kjetil er også optimistisk for fremtiden i Aure.

Kjetil’s kone er bergenser, nikker ivrig og avslutter praten entusiastisk med

Vi takker for oss og tenker at det er mye vi alle kan gå glipp av.

Å selge de samme fjellene to ganger.

I ett år har Aure forhandlet med Njordr. Avtalen de nå legger fram kaller de «gullkantet», den beste i Norge så langt. Enhver medalje har en bakside – hva er baksiden her? Er det foretatt en risikovurdering av de tap ommunen kan bli påført –
økonomisk og omdømmemessig

  • når fjellene industrialiseres?
    Å RI TO HESTER SAMTIDIG GÅR SJELDEN BRA.
    Aure har i alle år markedsført sin unikt vakre natur og fjellene som uberørte med rike mulig- heter for friluftsliv. Nå selger kommunen inn de samme fjellene på nytt – med motsatt fortegn – som velegnet til vindindustrietablering. Hvem vil investere i fritidsboliger og næringsvirksomhet i en kommune som er så lite forutsigbar? Reaksjonene har ikke latt vente på seg. HASARDSPILL. Iver Nordset (V) sier i sin kro-nikk i Tidens Krav 2. aug. at et vindkraftanlegg på Skardsøya vil komme hele kommunen til gode. Han kaller det god distriktspolitikk. Vi kaller det hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsam-funn og et svik mot folket på Skardsøya. Drivkraften i forhandlingene har vært penger og arbeidsplasser. Om kommunen klarer å sikre en stabil kompensasjon på kr. 10 mill. med fratrekk av skatter og avgifter så er det uansett en fattig kompensasjon som ikke på noen måte kan veie opp for de tap kommunen blir påført; av viktige naturområder, inntekter fra hytteboerne og skader påført befolkning og lokalsamfunn.