Category Archives: Nyhet

Intervju med Bjørn Alterhaug.

Bjørn Alterhaug

Bjørn bor i Trondheim er komponist, musiker og tidligere professor ved NTNU.

Siden 1999 har vår familie leid bolig nær Aure, og fra 2006 har vi eid fritidsbolig i Lesund. Barn, barnebarn og venner har blitt kjent med dette unike området som kan by på det meste av opplevelser knyttet til natur både til lands og til sjøs. Uforglemmelige fjellturer, båtopplevelser, fiske og kontakt med gjestfrie mennesker har gjort Aure-området til et sted som betyr svært mye for oss på alle måter. De foreliggende vindkraftplaner for Skardsøya og resten av Aure oppleves derfor som en trussel mot den livskvalitet dette naturområdet representerer.

Sett i et globalt klimaperspektiv synes planene i motstrid til alle prognoser når det gjelder forringelse av sårbare naturområder. De klare tegnene på hastig økende variasjon av foruroligende vær og vindforhold over hele kloden, viser at nå må vi snu denne utviklingen som i stor grad skyldes menneskeskapt utbytting av naturen, ofte basert på profittmotiver. Imidlertid, kampen mot klimaendringene og tapet av naturmangfold bør ikke sette opp mot hverandre; vi må søke løsninger som både stanser klimaendringene og tar vare på naturen.

Nært samarbeid med økofilosofen Sigmund Setreng fra 1970-tallet og medvirkning på LP-platen «Til Jorden» av Rolf Jacobsen i 1978, økte min bevissthet om hvor viktig og tvingende nødvendig bevaring av natur er lokalt og globalt, noe som i dag synes viktigere enn noensinne.

Dikteren Rolf Jacobsens var tidlig ute med advarsler om hvilke konsekvenser uklok forvaltning av natur kunne få. Hans dikt «Til Jorden (med vennlig hilsen)» bør leses i helhet, her er det bare plass til noen setninger fra diktet. Diktet kan være en viktig påminnelse for alle: politikere, vindkraftutbyggere og oss som brukere av naturmangfoldet rundt Aure. En påminnelse om alvoret rundt inngrep i sårbar natur; hvilket burde føre til at det blir Nei til vindkraftplanene i Aure!

«Til Jorden (med vennlig hilsen)»

Hør her, Jorden, vi har noe å si til deg …

… vi har ingen ro her lenger.
Noe har slått oss ut av kurs
og vi går rundt og er redde hver dag
for alt som kan komme.
Derfor spør vi deg nå: Hva gjør du med fjellsidene
og med havet? …

…. – nå, hvordan ble det så med vår kuvøse,
vårt prøverørsbarn?
Gikk det galt med eksperimentet?

 

Tallenes tale

Aure har tilnærmet like mange fritidsboliger (1486) som boliger for fastboende (1613). Sammen med Hitra ligger Aure på topp blant 56 kystkommuner fra og med Sogn og Fjordane i sør til og med Sør Helgeland i nord! I regi av Aure Nærings-forum ble det i 2016 utført en hytteundersøkelse i Aure. Denne gir mange interessante opplysninger:

• Deltidsboerne kjøper varer og tjenester lokalt for kr 109 mill. i året. I snitt pr. hytte kr. 74.000.
• 20 – 25 årsverk i bygg og anleggsnæringen og 47 lokale arbeids- plasser for øvrig skapes av hytteaktiviteten.
• Hyttefolket tilbringer i gjennomsnitt 61,7 døgn på hytta i løpet av året. Trenden er at antallet dager vi tilbringer på hytta øker, noe som bekreftes av hytteundersøkelsen. 29% sier de vil bruke hytta mer.
• I gjennomsnitt oppholder 2, 8 personer seg i hytta. Den største aldersgruppen er mellom 51 og 70 år og under 21 år. De fleste som har hytte i Aure kommer fra Trondheim (47%) og Kristiansund
(15%).
• Motivasjonen for et «andrehjem» i Aure er tilgang på friluftsom-råder i uberørt natur og rekreasjonsmuligheter. Jo mer attraktiv Aure framstår jo flere vil bygge hyttene sine her – og tilbringe tid i dem.
• Mellom 30 og 40% av hyttene ligger på Skardsøya, Lesundet og Grisvågøya. Her ligger også 210 regulerte hyttetomter.
• Fritidsboligene er mest brukt i sommerferien, helg sommer og høst. 49% av boligene brukes gjennom hele året.

Fra Hytteundersøkelsen for Aure 2016, Aure Næringsforum.

Hyttefolket er gull verdt.

Det sies at verdien av en hytte ikke kan måles i penger, eller kan den det? Ja, i Aure kan vi faktisk det. Kommunen er svært attraktiv som hytte-kommune og det er gull verdt.

KJØP AV VARER OG TJENESTER. Årlig kjøper hyttefolket varer og tjenester lokalt for over 100 millioner kroner. I tillegg skapes det mange arbeidsplasser innenfor bygg og anleggssekto- ren og servicenæringen. Dette er penger som går direkte inn i lokal verdiskapning og lokalt næringsliv og bidrar til å sikre tjenestetilbudet i kommunen. Dette vet vi at vi har. Og vi vet at framtidspotensialet kan være mye, mye større.
RISIKO VED VINDKRAFTVERK. Rekreasjon, uberørt natur og friluftsmuligheter er driv- kraften for å investere i fritidsboliger og bruke tid Aure. Forsvinner dette – vil trolig hytte- byggingen stagnere og hyttefolket bruke mindre tid her. Hvilke økonomiske konsekvenser vil det få?
ET TENKT SCENARIO kan være at hytteeierne halverer bruken av hyttene sine. Det vil gi en tapt omsetning årlig i kommunen på 54 mill. Mellom 30 og 40% av omsetningen er knyttet Skardsøya og tilknyttede øyer. I tillegg kom-mer tap av en potensiell inntekt på ca. 7,5 mill. knyttet til regulerte tomter på Skardsøya. Dette overskrider mange ganger den årlige eiendoms- skatten og produksjonsavgiften på kr. 10 mill. som samarbeidsavtalen med Njordr AS baseres på.

Konsekvensutredningen om hytteturisme. Link-trykk her.

Konsekvens utredningene om hytteturisme
Foreliggende konsekvensutredninger og fag- rapporter fanger ikke opp hva slags turisme som faktisk bedrives i Aure kommune, hva som har vært og er kommunens vedtatte utviklingsstrategi (fritidsboliger), hva dette betyr økonomisk for kommunen, hva utviklings- potensialet er og konsekvensene ved en utbygging. Njordr bygger på over 10 år gamle utredninger, hvor også feil premiss var lagt til grunn. Svært mange hytter og ny kunnskap om hytteturismens betydning er kommet til de siste 10 årene. Konsekvensene for reiselivsnæringen i Aure må utredes på nytt for å kunne danne et sannferdig beslutningsgrunnlag.
Aure kommune har tilnærmet like mange hel-tids- og deltidsinnbyggere. På spørsmål om hva hytteeierne liker spesielt godt med Aure svarte 88 % natur og fjellområdene, 85 % fred og ro og 85 % fiske og sjøliv, jfr. Hytteundersøkelsen 2016. I konsekvensutredningen til konsesjons- søknaden fra Njordr framsettes følgende feilak-tige påstand «… Det er et relativt stort antall hytter innenfor influensområdet. De fleste er plassert ved sjøen, og den største bruken er fokusert mot sjøen, med sjøfiske, bade- og båtliv.»
SAE VIND s. 23.
I NVE`S NASJONAL RAMMEPLAN for vind-kraft om turisme legges følgende premiss til grunn: «.. Rapporten er rettet mot den næringsmessige siden av reiselivet. Varehandel ansees ikke her som en del av reiselivsnæringen og NVE vurderer ikke virkningen for hytteliv som en del av denne rapporten.» (Fagrapport Reise-liv) Dette blir helt feil i forhold til Aure og mange av de små kommunene som nå utpekes som velegnet for vindkraftutbygging. Her er nettopp hytteturismen – andrehjemsfenomen-et – svært viktig og betyr mye for næringsliv og kommuneøkonomi.

Frykter negative konsekvenser for nyetablering

Aure kommune har opplevde en utvikling mange andre kommuner bare kan drømme om! Flere barnefamilier har flyttet hjem igjen, blant annet til Skardsøya. Ønsket om å være nær familien, men ikke minst nærheten til vakker og uberørt natur har ført dem tilbake. Meldingen er klar. De vil ikke ha et industrianlegg på fjellet sitt på Skardsøya. De vil heller ikke at vindkraftutbyggere skal få disponere andre fjell i kommunen.

NATUREN ET VIKTIG TREKKPLASTER. Carina Øst-gaard og Jan Ivar Ulfsnes frykter at industrialisering av Aurefjellene kan få negative konsekvenser for nyetabler-ing. De mener at naturen er et viktig trekkplaster for nye innbyggere. Aure har en ressurs som det er økende etterspørsel etter, uberørt og vakker natur. – Da må vi ta vare på naturen. De opplever ikke at et vindkraftanlegg er forenlig med dette.
NATUR- OG KULTURBASERT NÆRINGSUTVIKLING.
Åshild Torset driver sammen med mannen sin Kolbjørn Haugen gården Torset på Skardsøya. De driver med melkeproduksjon og produksjon av frukt og bær. Ved sjøen har de bygd opp et nytt anlegg som har fått navnet Kallhammerrampen, et matverksted for lokal mat med gårdsbutikk og lokaler som kan brukes til servering. Her kaldpresser de frukt og bær fra egen hage, og andre som har slike råvarer. Natur og kultur er kommunens virkelige fortrinn og det ligger store muligheter i nye former for næringer
i den, sier Mats Torset. De ønsker å utvikle Kallham-maren til en møteplass og et opplevelsessenter for lokalbefolkning og tilreisende. Og de er ikke alene. Flere nye tilbud har sett dagens lys rundt om i Aure de senere årene. Natur- og kulturbaserte opplevelser etterspørres i økende grad, og Aure kommune har utvilsomt et stort utviklingspotensial her.

«Planområdet omfatter et høyt-liggende parti innenfor sentrale deler av Skardsøya. Slik sett vil deler av Skardsøya som nærfri-luftsområde endre karakter og friluftsliv- og reiselivsinteressene som knytter seg til dette området bli negativt berørt. Innenfor vind- turbinenes nærsone (3-400 m) vil de aktivitetene som utøves her bli klart negativt berørt. Tilnærmet det samme området vil bli berørt av støy som er godt over Miljø- verndepartmentets anbefalte støygrense for friluftsområder av denne type.
FRA KONSEKVENSUTREDNINGEN.
SAE VIND. 2010-1 (S 7, 30, 33)

«Muligheten for å utøve frilufts- liv er også en positiv faktor knyttet til bolyst. Vi tør påstå at tilrettelagte friluftsområder øker bolysten for befolkningen. Å ha lett tilgang til gode naturopplev-elser er noe som verdsettes høyt hos mange, og kan være en avgjørende faktor for hvor man velger å bosette seg. Et godt utbygd rute- og hyttenett som man finner her (Aure kommune) vil være positivt i forhold til frem- tidig bosetning og i neste konse- kvens bedriftsetableringer i regionen.»
DEN NORSKE TURISTFORENING

Vi har satset framtida vår her.
Nå trues vi med å få et vindkraftverk så nært innpå oss at det ikke ville vært tillatt etter normale europeiske standarder.
ØYVIND SANDVIK

Vi har ikke rettigheter til å vise disse bildene.

«Det motsatte av brobygging og Tjeldbergodden»

KNUT BAARDSET

TIDLIGERE ORFØRER
TIL PLANENE OM VINDKRAFT
I KOMMUNEN
Knut Baardset var den ord-føreren i landet som spilte kortene sine best mot slutten av 80-tallet i kampen om ilandføringssted av gass – og lyktes. Fra å være en kommune i stagnasjon, og delvis tilbake- gang, på 70- og 80-tallet ble det gjennom bygging av mange bruer og nye veier, og ikke minst etableringen på Tjeld-bergodden og økt aktivitet i verftsindustrien i Mjosundet, lagt grunnlaget for en betydelig vekst og en positiv framtidstro.
Knut var aktivt mot i
2008/2009 da to daværende utbyggere la fram planer om vindkraft på Skardsøya og Ert-vågøya. Da stiftet de EVAK «En vindmøllefri Aure kommune». Knut er aktiv nå og har tro på at folkeavstemningen vil gi et solid flertall mot planene.

  • Det er nye arbeidsplasser
    i industri og service, samt utvikling av en langt større turistnæring som skal gi Aure videre framdrift.
  • Det bygges ut nok kraft-produksjon i Norge til å dekke forbruket, selv med mere elek-trifisering i lang tid framover. Hvorfor da denne store aktivi- teten fra utbyggere i Europa om å forsere nye prosjekt?
    Det har vel i stor grad med det å gjøre at det er store indu- stri-/kraftkonsern i Europa som skal bygge ned våre store verdifulle naturressurser som avlat for sin produksjon av kullkraft. Derfor kjøper de seg nå inn i norske konsesjoner med langt over 50 % eierandel.
  • Jeg håper de som har vært med i forhandlingen har lest det 50 siders omfattende doku-mentet fra Energi Norge som bla. omhandler korrupsjons-faren ved inngåelse av avtaler mellom kommuner og utbyg-ger. I søknaden fra Njordr, og den medfølgende konsekvens- utredning, er det mye å gripe fatt i av unøyaktigheter, feiler og store mangler.
    Hele artikkelen kan leses på
    www.vindkraftmotstand.no

Hva sier konsesjonssøknaden om fremtiden til Skardsøya

VISUELT: Skardsøya vindkraft-verk vil bli svært godt synlig fra flere områder i kommunen. Særlig innenfor det meste
av Skardsøya, Lesundøya, Grisvågøya, men også fra Eide-stranda, Stemshaug kirke, fra Dromnes og fjellområdene på fastlandssiden som er popu-lære turområder.
STØY: Støyen blir en ut-fordring for folk på Skardsøya. I sentrale, høyereliggende deler av øya vil den overskride Miljøverndepartementets anbefalte grenseverdi for friluftsområder av denne type. Støyplagene kan også oppleves utenfor gul sone.
FRILUFTSOMRÅDE: Bruken av planområdet til jakt, fiske, bærplukking og fotturer vil bli sterkt berørt. Det forventes redusert attraktivitet for mange av dagens brukere. Dette pga at vindturbinene blir svært syn-lige, tilhørende infrastruktur, støybelastning, skyggekast og fare for iskast. Hjortejakta som reiselivsprodukt vil bli mindre

Faktaboks:
HVA ER ISKAST?
Om vinteren er det fare for ising på turbin-bladene. Slik is kan slynges veldig lang bort på grunn av rotorhastigheten. Ofte kan isen kastes flere hundre meter bortover i stor hastighet. Dette gjør et vindkraftverk til et usikkert og lite attraktivt sted å oppholde seg vinters tid. Maksimal kasteavstand for is regnes vanligvis ut ved formelen: 1,5 x (D + h). I Njordrs konsesjonssøknad for Skardsøya tas det utgangspunkt i vindturbiner med rotordia- meter(D) på 155 m og navhøyde på 122,5m. Kasteavstand is på Skardsøya = 1,5 x (D + h) = 1,5 x (155 + 122,5) = 416,25m Det betyr at avstanden mellom vindturbinene i helt flatt landskap blir på over 830m hvis man skal kunne bevege seg trygt mellom dem. I hellen-de terreng øker denne sikkerhetsavstanden betydelig.
HVA ER INFRASTØY?
Støy fra vindturbiner oppstår først og fremst ved at vingene skjærer gjennom luften. I tillegg avgir turbinen maskinstøy fra gir, vifter og generatorer. Lyd fra vindturbiner er bredspektret fra ikke hørbare infralyd under 20 Hz, til hørbar lavfrekvent og høyfrekvent lyd. (Fra Miljødirektoratets retningslinjer). Støy fra vindturbiner er en plage for mange. Et tema som har vært spesielt framme i debatten, er mulig helseskade fra den såkalte infrastøyen, det vil si støy/vibrasjoner som er under hørbart område, under 20 Hz. Mange opplever den som plagsom. Naboer til Lista vindkraftverk beskriver det slik: «Det er som å ha en lastebil stående på tomgang ute ved husveggen.» I Finland er det krav om min.
2 km mellom turbiner og all bebyggelse, og
i en rekke land og tyske delstater er kravet minst 10 ganger turbinhøyde. På Skardsøya er turbinene 200 m høye!
www.windpark-tg.ch/gesundheit/index
www.harvestmagazin.no/pan/som-en-gjest-i-landskapet
HVA ER SKYGGEKAST?
Dette oppstår gjerne når sola står lavt og de roterende turbinvingene blir stående mellom sola og deg og kaster skygger. Folk har beskrevet at det oppleves som om noen slår på og av lyset hele tiden.

Skardsøyfjellet, et industriområde.

Vindkraftverket på Skardsøya vil dominere omgivelsene og bli svært godt synlig fra flere områder i kommunen. Hardest vil det gå ut over Skardsøya og øyene ved. Dette er et voldsomt naturingrep på en så liten øy

Å BO RUNDT ET KRAFTVERK. Det meste av bebyggelse på Skardsøya vil ligge mellom 1000 og 2500 m. fra anlegget. Dette er langt nærmere enn det som er tillatt i andre euro-peiske land, f.eks. Finland og Tysk-land. Mange får turbinene tett på, utsikten endres og støyutfordringer og skyggekast vil prege hverdagen for mange. Fra opplevelsen av å bo i en naturperle blir opplevelsen for mange å bo rundt et kraftverk.
Viktige og sentrale deler av Skardsøya går tapt som friluftsom-råde. Vindkraftverket med turbin-er og veier vil legge beslag på ca. 1/10 av øyas areal – og øyas eneste fjellplatå med Bjørnskardliknub-ben og Storbrannsfjellet – svært populære turmål med en fantastisk storhavsutsikt.
KRAFTVERKET. 19 turbiner vil do- minere landskapet. Disse er 200 m høye, har rotorblader på ca. 150 m i diameter som suser rundt i en fart av 300 km i timen. For å frakte elementene anlegges flere kilometer med veier (min 5 m brede) gjennom landskapet, stygge skjæringer og sprengninger må til for å få flate trasser. Oppstillingsplassene rundt hver turbin vil være på størrelse med en halv fotballbane
STOR KONFLIKT. Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren vurderte planene for vindkraftanlegg på Skardsøya i 2010 til kategori D: Stor konflikt, men mulig å redusere konflikt med avbøtende tiltak som f.eks. omfattende justeringer av parken som flytting/fjerning av et større antall vindturbiner. Disse justeringene/avbøtende tiltakene er ikke gjennomført i foreliggende konsesjonssøknad. Tvert imot er arealet utvidet, og antall og størrelse på turbinene er økt.

Dette lurer innbyggerne i Aure på.

I sommer har vi hatt gleden av å snakke med mange innbyggere i Aure når vi har stått på stand. Vi har snakket om vindkraftplanene i kommunen. Motstanden mot vind- kraft i landet vokser seg større dag for dag, og stadig flere kommuner sier nå et klart og tydelig nei. I Aure er også de fleste vi snakket med negative til planene, noen er usikre og noen for. Felles er

naturligvis at spørsmålene er mange.
Vi gjengir litt fra samtalene våre her:
«DET ER VEL IKKE SÅ FARLIG MED SKARDSØYA, NOE MÅ VI DA OFRE!»
Et JA til utbygging av Skardsøya vindkraftanlegg er et JA til vindindustri i Aure kommune. Dette kan bli starten på en storstilt industrialisering av fjellene våre. Med et ja signaliserer kommunen en positiv holdning til vindkraft. Utbyggere og utenlandsk kapital står i kø for å bygge vindkraft-verk i Norge, og NVE mener Aure er særlig godt egnet for framtidig vindkraftutbygging. De fleste kommuner i Norge sier nå nei til vindkraft. Et JA vil signalisere at Aure er positiv til vindkraft og øke presset på kommunen.
«VI TRENGER ARBEIDSPLASSER OG PENGER I KOMMUNEKASSA»
Forskning viser at kommuner som håpet på store økonomiske gevinster i form av kroner i kom-munekassen, er blitt skuffet. Installasjonene har ikke hatt effekt på verdiskapningen, målt som bruttoprodukt eller personlig inntekt. Håpet om lokale arbeidsplasser forblir en drøm. Det utvikles stadig ny teknologi for å overvåke vindparkene via internett. I Aure er hytteturismen «gull verdt» for kommunen. Blir kommunen mindre attraktiv for denne gruppen vil det økonomiske tapet bli langt større enn «gevinsten». En satsing på vind-kraft er derfor gamling med kommuneøkonomi og lokalsamfunn.

«HVORDAN BLIR DET EGENTLIG PÅ SKARDSØYA, FOR FOLKET SOM BOR DER?»
Dette er et stor inngrep på en liten øy, og hverda-gen for mange blir dramatisk forandret. Fra å bo i en naturperle skal de bo rundt et vindkraftverk. Nesten alle hus vil ligge nært kraftverket, og mange vil bli plaget av lyden. Flere vil også opp-leve svært irriterende skyggekast når rotorblad-ene som går rundt kommer mellom sola og huset deres. De sier at det oppleves som noen slår på og av lyset hele tiden. Turområdet blir ødelagt fordi hele fjellplatået – som i dag er et populært turmål – blir industrialisert. I tillegg skal det sprenges flere kilometer brede veier gjennom landskapet.
«VI MÅ TENKE PÅ KLIMAET»
Men vindkraft på land er ingen løsning på klima- utfordringene. Skal vindkraft ha noe effektivt bidrag på verdens energibehov så vil det beslag-legge for stor del av klodens natur. Vi redder ikke klimaet med å ødelegge naturen. Det beste for miljøet er at det ikke bygges vindturbiner på land. Alternative løsninger er på full fart inn, som f.eks havvind og CO2 lagring i gamle oljereservoar.

«VI TRENGER JO Å PRODUSERE ENERGI,
OG GRØNN KRAFT ER BRA!»
Ja – det trenger vi, og det har vi! Vi har vannkraft – en ren og fornybar energikilde som allerede har gjort norsk kraftproduksjon utslippsfri. Vi pro-duserer mer fornybar energi enn vi trenger selv. Vann kan også lagres i magasiner og tilpasses produksjon og etterspørsel i motsetning til vind-kraft. Forskning ved NTNU viser at en opprust-ning og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land, og det med minimale naturinngrep!

«HVORFOR SATSES DET DA IKKE MER PÅ VANNKRAFT?»
Skattetrykket på vannkraft er mye høyere enn på vindkraft. Det er så høyt at det ikke er lønnsomt å oppgradere anleggene. Ettersom regjeringen har besluttet å kutte kraftig i utslipp av klimagasser er et så stort skattetrykk på vannkraft et stort paradoks. Her må det endringer til!

«GRØNNE SERTIFIKATER – HVA ER DET?»
Det er kostbart å bygge vindkraftverk, og grønne sertifikater er en statlig støtteordning som tilfaller vindkraftverkene. Det er forbrukerne som betaler dette gjennom en ekstra el-avgift som ble innført i 2012. Du har sikkert sett den ekstra linjen bak på strømregningene? Alle vindkraftverk som er i drift innen utgangen av 2021, vil få disse subsidiene til 2035. Ordninga med grønne sertifikater er i praksis en subsidiering av store ødeleggelser i norsk natur, og pengene går i stor grad til uten-landske selskap.

«MEN ER DET IKKE MILJØHENSYN SOM LIGGER BAK DEN VOLDSOMME VINDKRAFT- UTBYGGINGEN SOM SKJER OVERALT NÅ?»
En viktig drivkraft er fortjeneste. I motsetning til vannkraften i forrige århundre, hvor eier-skapet var nasjonalt eller kommunalt så havner fortjenesten fra vindkraften andre steder enn hos lokalsamfunnet. Fortjenesten havner hos entre-prenørene som utvikler prosjektene (i Aure nå Njordr AS), utbygger og de selskapene som etter hvert kjøper og driver dem. Utenlandsk kapital kontrollerer i dag 90% av vindkraftverkene i Norge. Vi gir fra oss råderetten over naturres-sursene våre.

«HVORFOR BYGGER IKKE TYSKERE OG SVEITSERE VINDKRAFTANLEGG I ALPENE DER VINDEN BLÅSER HVER DAG?»
Subsidiene (de grønne sertifikatene) gjør at utbyggingskostnadene blir lavere og dermed fortjenesten større når de bygger i Norge. Reglene er også strengere i f.eks. Tyskland, blant annet for avstanden mellom vindturbiner og bebyggelse. I Finland er det krav om min. 2 km mellom turbin-er og all bebyggelse, og i en rekke land og tyske delstater er kravet minst 10 ganger turbinhøyde. På Skardsøya vil svært mange hus ligge mellom 1000 og 2500 m fra vindkraftanlegget. Det ville ikke vært tillatt i verken Finland eller Tyskland.