Category Archives: Om politikk

Tidens valg. Informasjonsavis om vindkraft i Aure.

Det er nå sendt ut en informasjonsavis om vindkraft til alle husstander i Aure.

Nettartikkelen er mangedelt, vi viser bilder av avisen slik at du ser den slik den er i papirutgaven og du får lese innleggene i fulltekst ved å trykke på linker.

Med i avisen var det også tre innstikk, det var:
1. Sammendrag av advokatkontoret Andersen deBesche sin vurdering av avtalen mellom Njordr as og Aure kommune. Link-trykk her
2.
3.

Link til leder, trykk her.
Link til artikkel, dette lurer innbyggerne i Aure på. Trykk her
Skardsøyfjella- et industriområde, link- trykk her.
Hva sier konsesjonssøknaden om fremtida til Skardsøya? Link, trykk her.
Det motsatte av brobygging og Tjeldbergodden, Knut Baardset.Link
Trykk her.
Frykter negative konsekvenser for nyetablering. Samt småtekstene s.7. Link-trykk her
Konsekvensutredningen om hytteturisme. Link-trykk her.
Verditap på boliger. Link-trykk her.
Hyttefolket er gull verdt. Link Trykk her.
Tallenes tale.Link-trykk her.
Vi har snakket med noen av hytteboerne.. Link-trykk her

Å selge de samme fjellene to ganger. Link_trykk her
«Det verste er at de lokale pådriverne forsøker å fremstille dette som en god avtale …»
Ordfører i Flora advarer- styr unna vindkraft. Link Trykk her.
Ikke behov for arbeidsplasser lokalt (i vindindustrien)
AVTALEN MELLOM AURE KOMMUNE OG NJORDR AS – I KORTHET, Link-trykk her

Ødeleggende for Fjordruta
Barriere i fuglenes E& gjennom Aure
Havørn eller vindkraft. og Hjortejakta
Hjortejakta.


Salfjord gjør inntog i vindkrafta på Skardsøya i Aure, leserinlegg i KSU.NO:


Salfjord kom for fult inn i valgkampen om vindkraft på Skardsøya i Aure, kun en halvannen uke før valget. Dette har satt fyr på diskusjonen i sosiale medier og splittelsen i kommunen har økt.

Salfjord forteller de har fått 2 forskjellige beskjeder; de hadde fått bekreftet at det var kraft til å kunne drifte Salfjords utbygging, men fikk kontra 1 år etter. Da var Salfjord på bar bakke og måtte finne alternative løsninger for kraft, da undersøkte de naturligvis mulighetene for å få en ny linje inn til området, samt også om det var mulig å kunne finne en løsning sammen med Njordr om kraftmangelen. Dette er selvsagt noe alle selskap ville gjort,

og Salfjord er intet unntak.

Der stopper enigheten om Salfjords handlinger. Teorien om å bruke et vindkraftverk som svaret på kraftproblemet er kun teoretisk og i praksis ikke mulig å gjennomføre og burde fått en brå stopp i stedet for å ta med denne høyst usannsynlige argumentasjonen inn i valgkampen om vindkraft. Dette er det flere grunner til:

Nettkapasiteten inn må løses. Vindkraftanlegget (114MW) og oppdrettsanlegget (80MW) må koble seg opp på strømnettet, da må de bli regnet som to separate aktører som nettleverandøren må kunne garantere strøm ut fra og inn til ihht behovet hver enkelt aktør har. Per nå er det ikke kapasitet i nettet til noen av partene så ny linje må bygges uansett. Siden ny linje må bygges faller argumentasjonen om kraftmangel vekk da man kan hente strøm fra sentralnettet hvor det er mer enn nok kraft.

Vindkraft som kraftløsning, hvordan? Hvis man tenker hypotetisk, at vindkraftverket skal brukes direkte av Salfjord som kraftkilde, er det fortsatt mange usannsynlige, og for ikke å snakke om ekstremt kostbare, løsninger som må på plass. Husk at et vindkraftverk produserer kun ca 30% av installert effekt i snitt. Og det vil være lange perioder uten vind, eller med for mye vind, til at vindkrafta kan bli produsert. Salfjord presenterte mulige løsninger der blant annet batteri og generator var nevnt. Ser man nærmere på disse, vil dette vært svært kostbart. Kosten av å bygge ny linje inn, ville nok enkelt kunne blitt dekt med slike summer.

Vindkraft og batteri: Ekstremt kostbart og har ikke kapasitet. Teslas batteripakke i Australia er vedens største den kan gi 100MW og 129MWh. Det vil si den kan gi full effekt i 1,29 timer, eller 25MW effekt i litt over 5 timer. Dette holder jo ikke ved flere dagers stopp i vindkrafta. Og atpåtil kostet dette batteriet ca 400 mill NOK.

Vindkraft og generator: «U.S. Energy Information Administration» viser at det er en gjennomsnittlig konstruksjonskostnad på 856 $/kWh, dvs at en 10MW generator ville kostet nærmere 80 mill NOK. En generator holder nok ikke og driftskostnadene er nok også høye. For ikke å snakke om miljø aspektet som sannsynligvis ikke inngår i det grønne skifte som Njordr er så opptatt av.

Dette burde vært relativt enkelt å finne ut av og dette sporet burde vært avsluttet raskt, så hvorfor fortsetter Salfjord på dette sporet? Er det rart at det settes spørsmål om intensjonene?

Tidsaspektet holder ikke. En av bekymringene var også at det vil ta for lang tid å få på plass en ny kraftlinje inn i området og at dette kunne bety kroken på døra. Ei 420kV linje fra vinjeøra kunne ta 5-10 år, hvordan kan Salfjord tro at et vindkraftverk kommer opp så mye raskere. Signalene fra politikerene nasjonalt er at utbyggingstempoet skal reduseres betraktelig. Selv uten en slik oppbremsing ville det vært vanskelig å få til noe innen 5 år. Så tidsaspektet burde heller ikke vært noen sak her.

Hvor hentes kapitalen? Det kom også fram at Njordr og Salfjord skal starte et felles selskap for å bygge og drifte vindkraftverket. Hvor skal kapitalen hentes fra? Njordr selv sa i informasjonsmøtet at kapital måtte hentes inn fra utenlandske pensjonsfond og kreditinstitusjoner, da er det disse som vil eie vindkraftverket, så den lokale tilknytningen forsvinner. Her ligger også fortjenesten til Njordr. Det er nevnt at Njordr vil kunne hente inn mellom 1 – 3 mill/MW installert i fortjeneste for evt salg. Det kan vi runde av til ca 200 mill. Hvis Njordr føler seg presset kan de være villig til å gi fra seg en del av fortjenesten, 130 mill (65%) er bedre enn ingenting. Selvsagt vil da også Salfjord få en del av kaka, men til hvilken kost for Aure samfunnet og naturen? Hvilken avtale Salfjord har med Njordr er ikke offentlig så hva som eksakt står i denne angående overskuddsdeling ved et salg vites ikke, men med tanke på avtalen Njordr ønsket med kommunen ville jeg ikke ha stolt helt på denne. Dette er selvsagt spekulasjon, men det er langt mere sannsynlig enn den foreslåtte løsningen på kraftproblemet.

Kraft nok i nettet til 1. byggetrinn. Hadde jeg skulle investert store summer i dette oppdrettsanlegget hadde jeg hatt ett krav. Første byggetrinn skulle vært utbygd og alle utfordringer knyttet til drift skulle vært løst før neste byggetrinn ble påstartet. Det er kraft nok i nettet til 1. byggetrinn og med tanke på alle utfordringene et slikt landanlegg har, noe som er påpekt av forskningsmiljøet i SINTEF, vil dette ta tid. Vi må ha troen på at teknologien kommer og at utfordringene blir løst, men dette vil ta flere år. Hvis disse utfordringene blir løst og man beviser at dette funker vil det jo være mye enklere å skaffe investorer til videre investeringer, også til ny kraftlinje.

Konspirasjonsteorier har begynt å florere. Timingen med dette, og den høyst spekulative begrunnelsen om behovet for lokal kraft, samtidig som styrelederen i Salfjord er grunneier i planene på Skardsøya, samt leder i SP, som jeg mener kan være skadelidende i denne vindkraftsaken er jo grobunn for slike teorier. Ingen, untatt de invloverte selv, vet akkurat hva som har skjedd på bakrommene så da kommer teoriene, men er det så rart at disse kommer? Dette er selvsagt en vinkling de visste ville komme og som de kan brukes som et angrepspunkt for å overskygge de saklige argumentene mot Salfjords begrunnelser, da begrunnelsen Salfjord har kommet med tross alt er svak.

Så jeg må spørre igjen, hvorfor kjører Salfjord på dette sporet? Vil det tjene Aure samfunnet?

Mats Torset
Leder Folkeaksjonen mot vindkraft i Aure Kommune

Kommentar til Hege Skar`s leserinnlegg i Tidens Krav 02.09.19. Tørum påviser at det meste er feil i hennes innlegg.

Folk i Vikna som bor i avstander på opptil 2,5 km avstand opplever det som ren terror. På Skardsøya er det fra 1,2 km og opp til 2,5 km avstand til de fleste fastboende.
Personen som uttaler at han synes det er ok med kort avstand, fikk 2 mill kroner for grunnavståelse og kan neppe kalles sannhetsvitne.
«Min familie opplever støyen fra turbinene under særlige værforhold som ren «TERROR» eller som et «HELVETE». (beboer 1,1 km fra turbinene)

Kjartan Tørum‎ to Politisk debattforum for Aure

VINDKRAFT I VIKNA – KOMMENTAR TIL LESERINNLEGG I TK FRA HEGE SKARJeg leser med interesse Hege Skars leserbrev i Tidens Krav 02.09.2019 hvor hun blant annet tilbakeviser informasjon fra meg knyttet til vindkraft og Vikna. Bakgrunnen for mine innlegg på Facebook i denne saken var en valgsending på NRK hvor Svein Skar trakk fram Vikna som en suksesshistorie. Jeg velger nå kun å kommentere hennes påstander knyttet til Vikna.Hege Skar mener å kunne dokumentere at den informasjon jeg her legger fram er feil. Jeg velger å tolke dette i beste mening som misforståelser, eventuelt feilinformasjon fra kommunen – noe jeg i såfall – vil beklage. Jeg bor på Vikna og har vært med i lokalpolitikken her i 36 år. Jeg var bl.a. varaordfører under realiseringen og åpningen av første byggetrinn av Ytre Vikna Vindpark i 2012. Jeg mener derfor at jeg kjenner min kommune rimelig bra, det samme med vindkraftutbyggingen. Så her følger noen nødvendige opklaringer: Hege Skar refererer til en person som har hytte i «nærheten» av vindmøllene. Nevnte hytte ligger på Mellom-Vikna og det er hele 2.14 km i luftlinje til nærmeste turbin! Til tross for denne avstanden så hører denne hytteeieren susen av vindturbinene – selv om hun ikke opplever den som så veldig sjenerende. Dette i seg selv bør være et tankekors. På Skardsøya vil det meste av bebyggelse ligge mellom 1 til 2,5 km fra kraftverket.Det neste «beviset» Hege Skar legger fram er følgende uttalelse: «Det går veldig bra å bo 250 m fra en vindmølle», sier en fastboende. Det hører med til historien at denne personen var grunneier og var den som desidert fikk mest erstatning for grunnavståelse – over 2 mill. kr. Kommentarer utover det skulle være unødvendig?I tillegg påstår Hege Skar at jeg legger fram feilinformasjon når det gjelder økonomien. Det gjør jeg selvfølgelig ikke. Vi ble forespeilet en årlig inntekt på mellom 12 og 13 millioner. Rådmannen bekrefter på forespørsel i dag at inntektene hvert år siden åpningen har ligget på 1,8 mill. Hvis dagens nyhet fra Regjeringen om ytterligere kutt i eiendomsskatten blir realisert – bli inntektene til kommunekassen kun kr. 1.35 mill. fra 2021! Gjentar også at kompensasjonen til avbøtende tiltak i kommunen på kr. 10.mill., fortsatt ikke er utbetalt i sin helhet.Nylig ble det gjennomført et valgmøte på Austafjord og hvor bl.a. vindkraft var tema. I dette møtet uttalte en av innbyggerne frustrasjoner over støy og skyggekasting fra vindmøllene. På denne bakgrunn dro jeg på besøk området og snakket med folk som lever nært det ferdigstilte kraftverket, og folk som bor nært det området hvor byggetrinn 2 planlegges.Fra samtalen med den første familien som bor 1.1 km fra nærmeste turbin, kan følgende refereres:«Min familie opplever støyen fra turbinene under særlige værforhold som ren «TERROR» eller som et «HELVETE». I tillegg er skyggekasting et stort problem vår og høst når sola står lavt i.f.t. hus og rotorblader i bevegelse. «Det er som noen slår på og av lyset hele tiden inne i stua vår – rene terroren»En annen innbygger – som bor knappe 1 km fra turbinene, antyder at støyen skader hørselen og at høreapparat snart blir nødvendig.En tredje person forteller om mistrivsel og store psykiske og fysiske(!) belastninger ved tanken på realisering av et byggetrinn 2 på Ytre Vikna. «Barndomsminnene og de daglige naturopplevelsene legges i grus – dette er uutholdelig»!Vi snakket også med mange der ute som nå mobiliserer motstand mot planene, en motstand som vokser med stor kraft i hele kommunen og regionen, jfr. bla. Nei til vindkraftutbygging i Nærøysund.Jeg skal med glede være din guide, Hege Skar, hvis du vil komme nordover for å se hvor Byggetrinn 2 planlegges – og kanskje ta en kopp kaffe på verandaen til noen av de overnevnte personene?Kjartan Tørum

Merkelig og utrygg blanding av roller i Salfjord, Njordr as og formannskapet i Aure kommune.

Et prosjekt som i utgangspunktet kunne vært langsiktig og godt lokalt forankret industrieventyr er nå lagt i potten for å oppnå hva?
Salfjord as og adm dir i Njordr as har kastet seg inn i valgkampen i Aure. Målet er å få vedtatt vindkraftutbygging i Aure kommune, dette gjorde de tydeligvis i enighet med formannskapet i Aure. Ordfører Golmen lar seg bruke til dette formålet. Det er kjent at Iver Nordseth er i kulissene.

Salfjord og Njordr hevder det er for å få strøm til å drive fabrikken. Statkraft har gjort det klart at vindkraft ikke kan forsyne en fabrikk med strøm direkte. Det er motsatt, et vindkraftanlegg i et svakt strømnett svekker strømnettet og det blir mindre strøm tilgjengelig.
Det som er kjent er at Slettemoen og Njordr as kan høste ut en gevinst på et sted mellom 100 og 300 mill, sannsynligvis over 200 mill. kroner, dette er en gevinst som høstes av fellesskapets verdier uten å bidra med noe.
Ved å “gi bort” og handle aksjeposter seg i mellom på denne måten kan man skape et inntrykk om at det ligger mere bak, å handle med kynikere er risikabelt både med tanke på økonomi og tillit.
Å starte opp en slik fabrikk er et langsiktig prosjekt, selv godt finansierte prosjekter utført av industrigiganter bruker nærmere 10 år på å starte opp, Salfjord er ikke godt finansiert og virker dårlig fundert.

Store vindturbiner har kortere levetid enn små, følgelig så begynner de å nærme seg slutten av levetiden om 15-16 år, med andre ord så er det ikke gunstige strømavtaler som ligger til grunn.
Spørsmål 1: Hvorfor ikke bygge opp Salfjord fra bunnen av , det er mer enn nok strøm til å drive minst et byggetrinn?
Spørsmål 2: Siden det er nok strøm tilgjengelig til å starte prosjektet, kjøre det inn og bli kvitt barnesykdommer osv. samt bygge ut flere byggetrinn. Med andre ord strøm nok for de neste 10-15, kanskje de neste 20 årene. Det er fortsatt ikke solgt noe nevneverdig med laks fra slike anlegg, det er en ung og ukjent bransje. I Laksenæringen var det svært mange konkurser før man lyktes i å få det lønnsomt. Er planen å gå all in, finne investorer og satse en milliard på å lykkes? Dette høres ut som en luftig strategi.
Spørsmål 3: Hva er planen med de enorme mengdene med slam og avfall? Det krever store mengder energi for å behandle våtorganisk avfall.

Noe annet man kan lure på er: Hvilken investor vil eie 65 % av aksjene i et vindkraftverk når en aksjonær med 35% av aksjene har kjøpt all vindkraften som kan produseres på billigsalg før oppstart, tilsvarende en besparelse på 60 mill/år for den minste aksjonæren.

Så langt er Salfjord en industritomt der det er hugd ut litt skog og det er tatt ut litt stein til et veiprosjekt. De har nå sannsynligvis mindre enn 1 million kroner igjen til den store videreutviklingen. Det er ikke vår oppgave eller interesse å dømme ned et fornuftig industriprosjekt med sårt tiltrengte arbeidsplasser men når noe virker for godt til å være sant, ja så er det ofte det.

Arntsen deBesche, anerkjent forretningsadvokat sterkt kritisk til kommunens avtaleutkast med Njordr as.

Advokatuttalelsen finner du lenger ned, først er et brev til Aure kommunestyre fra Grønnskag og Kalland.

From: Kjetil Gronskag
Sent: 01 September 2019 21:11
To: ingunn.golmen@aure.kommune.no
Cc: hanne.berit.brekken@aure.kommune.no; obnilsenx@hotmail.com; arthur kalland
Subject: FW: Kommunestyremote 3/9-2019 kl 1200 – Juridisk betenkning sak 41/19

Til ordfører Ingunn Golmen med kopi varaordfører Hanne Berit Brekken og ordførerkandidat Ole Bendik Nilsen

Juridisk betenkning av «Avtale mellom Aure kommune og Njordr as om samarbeid ved eventuell utbygging av Skardsøya Vindkraftverk» og tilhørende sak 41/19 i kommunestyremøte 3/9-2019.

1.     Vi anmoder om at vedlagte juridiske betenkning av sist publiserte avtale mellom Aure kommune og Njordr as utarbeidet av et av norges ledende advokatfirma Arntzen de Besche ved partner Ander Dyrseth umiddelbart distribueres til et samlet kommunestyre samt Rådmann.

2.       Videre at betenkningen behandles forsvarlig og at kommunestyret er inneforstått med avtalens konsekvenser før det fattes en beslutning i sak 41/19.

3.       Siden denne betenkning er vesentlig ny informasjon før folkeavstemmingen, legger vi videre til grunn administrasjon- og kommunestyre umiddelbart gjør dette notat med vedlagte juridiske betenkning allment tilgjengelig på kommunens webside. 

Nedenfor er en kort oppsummering av betenkningens anbefaling.

«I og med at dette er et avtaleverk som kan få betydning i svært mange år fremover og det også inneholder elementer av forhåndsbinding av forvaltningsmyndighet, så bør kommunen i det minste se på dette på nytt og lage en enklere og tydeligere avtale som er bygd opp som en ordinær kommersiell avtale som baserer seg på a) hva skal utbygger få rett til og b) hva skal betales til kommunen for det

Og

Min vurdering er derfor at det bør forhandles videre og ikke minst søkes større grad av klarhet i dokumentets innhold/ordlyd før politisk behandling og eventuelt signering kan/bør finne sted.«

For ordens skyld kan det videre nevnes at Advokatfirma Elden er engasjert av andre til å forberede et mulig erstatningssøkmål mot blant annet Aure kommune med sentralt innvolverte.

Kjetil Grønskag med familie eier et småbruk på Skardsøya og mor Reidunn har bostedadresse på samme eiendom og fødested Ramsvika.

Arthur Kalland er oppvokst i Aure og har bodd i kommunen mye av sitt liv, og eier med familie et småbruk i Kallandsvågen. Arthur er og har aktivt vært innvolvert i næringsvirksomhet i kommunen.  

Med vennlig hilsen

Kjetil Grønskag                                                 Arthur Kalland

Nedenfor følger advokatens vurdering.

Grønskag og Kalland har engasjert en dyktig forretningsadvokat for å vurdere avtaleutkastet mellom Aure kommune og Njordr AS. Konklusjonen er at det er en syltynn og dårlig, udatert avtale. Vi presenterer her advokatens uttalelser komplett.

AVTALE MELLOM AURE KOMMUNE OG NJORDR AS OM SAMARBEID VED EVENTUELL UTBYGGING AV SKARDSØYA VINDKRAFT VERK

Jeg viser til henvendelse hvor det ble bedt om en vurdering av oversendt avtaleutkast mellom Aure Kommune og Njordr AS. Avtaleutkastet er udatert.

Bakgrunnen for avtaleutkastet er beskrevet i saksfremlegg for møte i formannskapet 27.08.2019. Formålet er beskrevet i saksfremlegget på s. 4 hvor det fremgår at, forutsigbarhet, redusere de negative konsekvenser av utbyggingen sikring av etterbruk og sikring av at kommunen får varige verdier som følge av utbyggingen er sentrale målsettinger.

Oppdraget går ut på å vurdere om avtaleutkastet sikrer disse målsettingene.

Dokumentets form og innhold etterlater en rekke spørsmål med hensyn til kommunens rolle, men særlig gir det grunn for mange spørsmål om hva i dokumentet som er rettslig bindende klausuler og hva som er målsettinger/intensjoner/ting partene skal arbeide videre med i fremtiden – og som da forutsetter at partene har den samme gode samarbeidsrelasjonen når ting skal implementeres om for eksempel 5 eller 10 år. De eventuelt gode relasjoner som har oppstått mellom kommunens utvalg og avtaleparten behøver da ikke ha noen betydning. Det kan være nye personer på begge sider. Dersom utbygger for eksempel selger selskapet eller prosjektet til en annen aktør så vil det gjerne skje at den nye utbyggeren kun vil anerkjenne punkter som er rettslig bindende. I denne teksten er det etter min mening en rekke uklarheter med hensyn til hva som er intensjoner og målsettinger og hva som er rettslig forpliktende. Dessuten er det uklarheter om hvor langt de rettslige forpliktelsene strekker seg. Alt dette er momenter som taler for at man står overfor er dokument som ikke er klart for signering. Dersom det er ønskelig for kommunen å inngå en slik avtale bør man i det minste gjennomføre en prosess for å gjøre dokumentet klarere og tydeligere på hva alle deler av dokumentet innebærer av rettigheter og forpliktelser for partene ..

Avtalen har en uvanlig form da den inneholder mye prosatekst av beskrivende karakter. På en rekke punkter kan det oppstå diskusjoner i ettertid mht om det som er beskrevet er en rettslig forpliktelse for utbygger/tiltakshaver eller målsettinger partene i dag har felles, men som de i ettertid kan være uenige i innholdet i. Eksempel på dette er 4. avsnitt hvor det står at “andre tiltak kan utvikles i en dialog mellom partene … ” – det rettslige spørsmål vil da bli hvilke krav kommunen kan stille til utbygger dersom dialogen ikke fører frem. (Dette er bare et av en rekke eksempler som kunne vært gjengitt.)

Avtalen inngås i en situasjon (som er beskrevet i prosateksten) hvor utbygger sin sak blir vesentlig styrket dersom kommunen stiller seg bak konsesjonssøknaden og anbefaler den. (Det er vel i realiteten nesten umulig nå å få gjennom en slik søknad uten at vertskommunen stiller seg bak søknaden.) Det innebærer flere problemstillinger i seg selv, bl.a at en utbygger i ettertid kan hevde at de måtte akseptere urimelige avtalevilkår/at de ble presset eller lignende. I tillegg til at avtalen er uklar på flere punkter med hensyn til hva som er forpliktelser og hva som er målsettinger, kan man altså også se for seg at det som eventuelt er forpliktelser blir angrepet på et slikt grunnlag.

Avtalen presiserer at den ikke begrenser kommunens myndighetsutøvelse i fremtiden (forhåndsbinding av forvaltningsmyndighet). Det er etter min forståelse en sannhet med modifikasjoner. Dersom konsesjon gis som omsøkt er det meningen at denne avtalen skal gi et betydelig økonomisk bidrag til driften av kommunen i fremtiden. Teksten inneholder også en hel rekke med tiltak (avbøtende) som skal komme lokalsamfunnet til gode. Disse tiltakene forutsetter at det gis byggetillatelser etc for å kunne realisere dem. I og med at det angis konkret hvilke tiltak som skal realiseres så foreligger det forhåndbinding av fremtidig myndighetsutøvelse. Da burde det isteden vært fastsatt at utbygger skal bidra med nok 10 mill i avbøtende tiltak og bestemt når disse pengene skal betales til kommunen, så får det være opp til kommunen å beslutte i fremtiden hvilke tiltak som skal gjennomføres. Avtalen bærer på dette punktet preg av at diverse grendelag etc har fremmet sine syn på hva som skal utføres i fremtiden. Det er for så vidt greit, men de tiltakene som fordrer vedtak etter forvaltningslovgivning kan ikke kommunen binde seg nå til å gjøre i fremtiden. Saken på Frøya Kommune har vel også vist at motstanden mot slike prosjekter kan bli massive. Ved å inngå avtaler av denne type kan det senere bli vanskelig å “snu”. En annen måte å gjøre dette på er om kommunen stiller seg nøytral til prosjektet, men sikrer seg en avtale med rett til betaling dersom konsesjon gis. Avtalen i seg selv bygger vel også på den forutsetning at kommunen – når den tid eventuelt kommer – skal byggesaksbehandle og treffe de positive vedtak som eventuelt er nødvendig for at prosjektet skal kunne la seg realisere?

Avtalen beskriver antall turbiner, planlagt effekt og investeringsnivå. Det er flere vindparker som har blitt betydelig endret under søknadsprosessen. Avtalen tar i liten grad høyde for det.

I avtalens pkt 7 forplikter Njordr AS seg til “å arbeide for å tilrettelegge for forsterkning av nettet.” Hva konkret ligger i denne forpliktelsen? Vil denne plikten – hva den enn måtte gå ut på – automatisk bli overført til et selskap som eventuelt kjøper vindparken av Njordr AS?

Det ser ut til at kommunen vil sikre sine rettigheter etter avtalen gjennom tinglysing, jf pkt 9 i avtalen. Hvor skal denne avtalen tinglyses? (eier kommunen faste eiendommer hvor vindparken skal etableres og/eller har man avtale med grunneiere som aksepterer at avtalen skal tinglyses på deres eiendommer?)

Hvordan er utbyggers garantiansvar etter pkt 6 sikret?

Avtalens pkt 5 a) I – denne del av betalingen er knyttet til mengden produsert kWh. Er det produksjonskapasitet eller faktisk produsert mengde kWh som gir rett til betaling? (er kommunens betaling avhengig av god drift av anlegget iht avtalen?)

Avtalens pkt 5 a) Il – denne betalingen knyttes til beregning av eiendomsskatt. Denne skatteformen arbeider enkelte for å få opphevet. Dersom den oppheves, vil denne bestemmelsen da gi tilstrekkelig sikkerhet for at betaling skjer iht kommunens forutsetninger i dag? Hvorfor settes det ikke et krav til årlig minimumsbetaling med KPI regulering som eventuelt kan bli høyere ved stor produksjon?

Kommunen har så langt jeg kan se ikke sikret seg en særlig kreditorposisjon. Dersom utbygger ikke lykkes med å få økonomi i prosjektet bli kommunens krav på betaling (med unntak av den delen som skrives ut som eiendomsskatt) bli som en hvilken som helst vanlig kreditor med et usikret krav. Er det gjennomtenkt?

Er antall årsverk i pkt 4 en rettslig forpliktelse eller utrykk for et håp/ønske? Det samme gjelder for så vidt de lokale innkjøp.

Avtaledokumentet bærer preg av å være en blanding av ønsker, forhåpninger og forpliktelser. Det burde i så fall ha vært delt i 2 adskilte dokumenter hvor en del utelukkende omhandler de rettslige forpliktelser utbygger skal ha overfor kommunen. Avtalen er svært langvarig og kan også forlenges. Det som tidvis viser seg i slike avtaler er at noe som ser noenlunde balansert ut på avtaletidspunktet kan bli svært urimelig mange år senere. Dersom energiprisene øker mye så vil ikke kommunen ha noen kompensasjonsrett utover KPI regulering.

Avtalen er også vanskelig å fortolke på en del punkter.

I og med at dette er et avtaleverk som kan få betydning i svært mange år fremover og det også inneholder elementer av forhåndsbinding av forvaltningsmyndighet så bør kommunen i det minste se på dette på nytt og lage en enklere og tydeligere avtale som er bygd opp som en ordinær kommersiell avtale som baserer seg på a) hva skal utbygger få rett til og b) hva skal betales til kommunen for det.

Ved å inngå denne avtalen vil kommunen være forpliktet til å støtte søknaden. Kommunen har ingen reforhandlingsrett på dokumentet/avtalen. De avtalerettslige problemer det er pekt på her vil da på et senere tidspunkt kunne bli gjenstand for uenighet. Da vil det være domstolene som eventuelt må ta stilling til hvilke forpliktelser som ligger i dokumentet. (Det er i seg selv ikke unikt, men de mange formuleringer som på den ene side kan være forpliktelser og på den annen side kan være intensjoner gjør sannsynligheten for det større her enn i andre avtaledokumenter jeg har sett). Med så vidt mange spørsmål som her kan reises – det er sikkert flere enn de jeg har pekt på – bør kommunen slik jeg vurderer det gjennomføre vesentlige endringer i avtalens ordlyd og forhandle med utbygger om endringene før en avtale eventuelt godkjennes politisk og underskrives. Min vurdering er derfor at det bør forhandles videre og ikke minst søkes større grad av klarhet i dokumentets innhold/ordlyd før politisk behandling og eventuelt signering kan/bør finne sted.

Ordfører i Flora kommune advarer Aure mot vindkraftutbygging!

FOLKEAKSJONEN HAR TATT EN PRAT MED ORDFØRER I FLORA KOMMUNE

Det skal gjennomføres folkemøte mot vindkraft i Aure tirsdag 29. august. Kommunen har invitert inn to ordførere som skal dele sine erfaringer med oss om vindkraft i sine respektive kommuner. Det er bra. Det er alltid klokt å lytte til andres erfaringer når en vurderer å gå i gang med omfattende prosjekter selv. Informasjonsmøtet har som mål å gjøre oss best mulig rustet til å ta det riktige valget. Til dette møtet er det invitert ordførere som i stor grad har samme historie å fortelle og vil løfte fram de positive sidene ved vindkraftutbygging. Vi vet erfaringen er svært delte, og har kommet med innspill på ordførere som kunne inviteres for å balansere bildet noe. Det har vi ikke lykkes med. Vi har derfor med bakgrunn i blant annet artikler i Bergens Tidende 2018 derfor selv intervjuet en av dem, ordfører Ola Teigen (AP) i Flora kommune. Flora kommune er en kommune på 12 000 innbyggere med Florø som senter. Han advarer Aure.

Flora kommune var i 2014 sikker på at de hadde gjort en god avtale med et selskap som het Zephyr. De trodde de var likeverdige partnere i forhandlingene og de planer som de ble presentert og senere søkt konsesjon for, var de som skulle komme. De trodde også at NVE var en objektiv konsesjonsbehandler som var på deres side når planer og betingelser endret seg raskt. De tok skammelig feil. Zephyr endret planene radikalt. Og NVE applauderte.

Turbiner ble flyttet nærmere sentrum, turbinene ble mye høyere, på grunn av nå høyde over 150 meter må de har blinkende lys. Flora kommune og Ola Teigen protesterte kraftig og var overbevist om at NVE da var på deres side. Det var de ikke.

Zephyr sa at de planer som først ble fremlagt var «eksempler på hvordan det kunne bli». Og hva sa NVE til det? Jo, rådgiver Sissel Jakobsen i NVE, svarte til Bergens Tidende at «det er helt i tråd med praksis med såkalte eksempelløsninger når det søkes om konsesjon for kraftverk» Og selv om endringene er betydelig ser de ikke behov for nye høringer. Det blir en sak mellom utbygger og NVE.

Så de som tror de vet hvordan det vil bli på Skardsøya tar feil. Turbinene kan bli mye høyere og annerledes plassert. NVE ser ikke noe feil med det. Det er som det skal være, iflg NVE.

«Vi fikk det vi ikke ønsket. Det vi absolutt ikke ville ha. Våre klager ble ikke hørt», sier politikerne.

For å gjøre en historie kort så har det skjedd mye fra Flora Kommune, Fylkeskommunen og Fylkesmannen sa ja. Etter å ha fått sitt nødvendige ja var det ikke mer velvilje fra Zephyrs side.
«Vi forholder oss kun til NVE»

En lokal politiker oppsummerer det slik: «Det kom ingen lokale arbeidsplasser, et stort entreprenørselskap fra en annen del av landet fikk jobben med gigantutbyggingen. Kommunestyrets krav og innvendinger ble ignorert. De fremlagte planene som kommunen bygde vedtaket på ble fullstendig endret av vindindustriselskap og NVE»

Guleslettene Vindpark ble 4 dager etter konsesjon ble gitt fra NVE, solgt til verdens største kapitalforvalter, Blackrock. https://www.blackrock.com/corporate

Hva sier du til det som skjedde i perioden etter konsesjon ble gitt i 2014, Ola Teigen?

-Kommunen ble fratatt reell påvirkningsmulighet om en stor vindkraftutbygging. Kommunestyret har grunn til å føle seg overkjørt. Vi ble bondefanget. Vi var overbevist at NVE ville sørge for at vindkraftverket skulle bli slik det ble fremstilt i søknaden.

Hvordan er det som ordfører nå å oppleve forutsetningene for å si ja er brutt på så mange punkter?

–          Det er bittert. Og det er frustrerende at vi ikke nådde fram. Å få et ja i kommunestyret er viktig for utbygger og NVE. Etterpå er vi ikke lenger på banen.

Er det grunn til å tro at Aure kommune vil få større innflytelse enn dere fikk i Flora?

–          Ikke sånn som NVE og utbygningsselskapene samhandler nei. Utbygging er styrt av energilova. Den er det NVE som kontrolerer, ikke kommunestyret.

Ville du ha anbefalt kommunestyret å si ja til konsesjonssøknaden om det hadde vært i dag?

–          Ikke på tale. Økonomisk kom vi etter hvert dårlig ut. Vi har fått et anlegg vi absolutt ikke ville ha. Vi føler oss overkjørt. Vi ble en liten brikke i et stort spill. Et spill vi ikke forsto fra starten av. Og nå er det for sent.

–          Kundene i det lokale nettselskapet må betale 170 millioner i linjefremføring, ingen konsesjonskraft slik vannkraft gir, kundene betaler grønne sertifikat-ordningen. Vi sitter igjen med 2 millioner i eiendomsskatt, en inntekt regjeringen gradvis fjerner. Er du glad i innbyggerne dine: styr unna vindkraft.

Illustrasjon:  Faksimile fra BT i 2018

Politikk lokalt i Aure og om nasjonal vindkraftpolitikk

Foto: Ulla Falkdalen
Illustrasjon:
Bård S. Solem

Artikkel og linksamling

om politikk som er relatert til vindkraft og økonomiske samfunnsforhold. Klikk på linken i den enkelte sak/overskrift for å komme til saken.

Medlemsskap 2023

Det viser seg at vindkraftbransjen jobber i det skjulte og nye saker og vedtak kommer som perler på en snor.
Det viser seg at det er viktig å ha god beredskap mot utbyggere, det er derfor besluttet å viderefør Nei til vindkraftaksjonen i Aure.
Vi oppfordrer derfor alle til å videreføre medlemsskapet. Det at det er mange medlemmer er svært viktig signal.
Ut året 2023 er prisen på medlemskap kr.50

“Folkeaksjon mot vindkraft i Aure”
Kontingent pr år:  Voksne kr 50,-
                             Student kr 50,-
                           Barnefamilier med barn under 18 år kr 100,-
Kontonummer:   4212 51 45277
Vipps:  571536

Vindkraft kan ikke drive noen form for industri. Også i Aure kommune forsøker bransjen seg nok en gang, denne gangen i allianse med lokale krefter som hevder de skal bruke vindkraft selv om man vet at det vil gå ut over annen industri

Påstanden om at man kan drive x antall husstander med et vindturbinanlegg er direkte usann, man kan ikke drive noe som helst med vindkraft, man kan selge inn ideen og deretter drive på vannkraft samtidig som man stikker sugerøret ned i fellesskapets kasse og høster subsidier og skattefritak.

Se på bildet nedenfor, det er leveransen fra vindkraftanlegget på Frøya i perioden nov 2020 til nov 2021, som man ser så kan man ikke drive noe som helst som krever stabil kraft.
-Du kan ikke behandle data med en ustabil strømkilde.
-Du kan ikke drive kjøleutstyr og annet motordrevet utstyr.
-Du kan med andre ord ikke drive noe produksjonsutstyr med vindkraft.
-Du kan heller ikke drive sykehjem eller private hjem.
-Tenk deg å ha fryseren full av fisk og komme hjem etter en tre ukers ferietur på slutten av september 21, eller å komme hjem fra juleferie og finne ut at akvariet og husets vannsystem er bunnfrosset.

Kort sagt så kan ikke vindkraft og solkraft drive noe som helst uten at man i realiteten bruker en stabil kraftkilde som vannkraft, atomkraft, gasskraft eller kullkraft samt linjenettet til å opprettholde et stabilt el.nett. Erfaringer fra Sverige viser at el.nettets overføringskapasitet reduseres betydelig når det er volatil (ustabil) kraft som vind og solkraft i nettet. Med andre ord så opptrer vindkraften parasittisk og annen industri og virksomhet, kostnadene øker og stabiliteten ødelegges.


Dersom vindkraft etableres så er det to krav Aure bør stå på for å etablere:
Det må inngås en PPA avtale (1) og det må innføres fritt åpent innsyn i vindkraftanleggets risikovurderinger og miljøavtrykk. (2)
(1) PPA-avtale Power purchase Agreements
En PPA avtale innebærer att en vindkraftpark forplikter seg å levere enn viss mengde strøm til en fast pris hver måned.
-Det innebærer at når det ikke blåser så må vindkraftverkene kjøpe el og levere til sine kunder.

(2) Krav til åpenhet.

1.Komplett risikovurdering der alle kjemikalier og oljer er dokumentert.

2.Unik identitet med nummer på alle turbinblader (Slik det er på fritidsbåter).

3.Komplett offentlig tilgjengelig register på turbinbladene med id-nummer, lokalisering, vekt som nytt, vekt på alle vedlikeholdsprodukter og vekt ved demontering. Det må utføres stikkprøver, betaling av stikkprøvene etter prinsippet forurenser betaler, dvs eier av vindturbinanlegg.

4.Alle vindkraftfirmaer må redegjøre for innkjøp av alle vedlikeholdsprodukter, datablader må være tilgjengelige. (Sveitsiske jernbane fikk varsel om et slikt krav for over 20 år siden, nb! Sjekk hvordan.)

a. Epoksy, sparkel og lignende produkter

b. Polyuretaner som i LEP

c. Hydraulikkoljer

d. Glykoler

e. PFAS

f. Umiddelbar juridisk bindende varslingsplikt ved alle utslipp og tap av deler, oljer, glykoler, Bisfenol, PFAS og andre miljøskadelige stoffer.

Når det gjelder vindkraftindustriens og utbyggernes argumenter så kan man si at gjentar du en løgn mange nok ganger blir det en sannhet.
Det er tydelig at kraftbransjen med sine utallige godt betalte direktører og kommunikasjonsdirektører har nok ressurser og penger.
Den kampanjen de har hatt gående i flere år mener vi er skadelig for barn og unges helse. Det er ikke rart det er mange i kø for psykiske lidelser når du så godt som hver dag får vite at verden går under. NRK og de fleste avisene er med kraftbransjen på denne leken.
Vi mener kampanjen er:
Brudd på markedsføringsloven, kap. 4 paragraf 19 og 21 (hensyn til barn) og kap 1 paragraf 53 (mangel på dokumentasjon). Send inn klage til Forbrukerrådet! Her hopper Norsk Vind og reklamebyrået bukk over markedsføringsloven.
Det er så usmakelig at vi ikke har ord.

Continue reading

Eventuell etablering av oppdrett kan true eksisterende arbeidsplasser.

SalMar, Njord Rensefisk og Kystverket har levert høringssvar vedrørende omsøkt landbasert oppdrettsanlegg.
Etter å ha lest høringssvarene er oppfatningen at nabobedriftene fraråder konsesjon da det vil true eksisterende arbeidsplasser. Indirekte påpeker de også manglende kompetanse innen Internkontroll og evne til å ta hensyn til eksisterende arbeidsplasser.
Les dokumentene,
Høringsuttalese fra SalMar nedenfor her:

Salfjord AS 920536689 – Søknad om løyve til landbasert akvakultur av matfisk av laks, aure og regnbogeaure på ny lokalitet Tjeldbergodden Øst i Aure kommune
SalMar Settefisk AS har drevet produksjon av smolt i Kjørsvikbugen siden 1995 og er for tiden i prosess for å tilrettelegge for en etablering av nytt og større smoltanlegg på samme sted.
Kjørsvikbugen er et av flere mulige lokaliseringer av et slikt anlegg. Ved valg av lokalisering er biosikkerhet, dvs. risikovurderinger med hensyn til å få inn uønskede sykdommer i anlegget, en viktig vurderingsparameter. I forhold til dette er vi ikke positive til Salfjords søknad om landbasert akvakultur på Tjeldbergodden.
Vi forutsetter at Mattilsynet, i sin behandling av søknaden, vektlegger sine retningslinjer for behandling av etableringssøknader, som blant annet anbefaler at minsteavstand mellom nyetablering og eksisterende anlegg bør være 5 km. Videre må det vektlegges at det allerede er etablert flere akvakulturvirksomheter med ulike arter og produksjonsstrategier i området med en radius mindre enn 1 km.
Vår vurdering er derfor at søknad om konsesjon må behandles utfra fra en helhetsvurdering hvor utviklingsmulighetene for allerede etablert virksomheter i området vektlegges, samt hva en nyetablering av akvakultur i området vil innebære med hensyn til biosikkerhet for akvakulturnæringen i regionen.

Eventuell etablering av oppdrett kan true eksisterende arbeidsplasser.

SalMar, Njord Rensefisk og Kystverket har levert høringssvar vedrørende omsøkt landbasert oppdrettsanlegg.
Etter å ha lest høringssvarene er oppfatningen at nabobedriftene fraråder konsesjon da det vil true eksisterende arbeidsplasser. Indirekte påpeker de også manglende kompetanse innen Internkontroll og evne til å ta hensyn til eksisterende arbeidsplasser.
Les dokumentene, nedenfor.

Uttalelse fra SalMar, trykk her.

Uttalelse fra NjordSalmon og Tjeldbergodden rensefisk as nedenfor her:

Innspill til konsesjonssøknad fra Salfjord AS.
Tjeldbergodden Rensefisk AS og Njord Salmon AS (lokalitet nr 29616 Bioparken)
Tjeldbergodden Rensefisk driver produksjon av rensefisk i Bioparken, og har 10 ansatte. Selskapet er eid av Måsøval Eiendom AS, Refsnes Laks AS og More Innovation AS.
Njord salmon AS driver i dag produksjon av laks (postsmolt) samt leppefisk og har drevet dagens virksomhet i bioparken siden 2009. Njord salmon AS har 6 ansatte og ble nylig kjøpt av Kistefoss konsernet.
Tjeldbergodden Rensefisk produserer mellom 1 og 1,5 millioner rognkjeks årlig, basert på landbasert oppdrettsteknologi med gjennomstrømsprinsipp. Selskapet henter råvann fra 110m dyp, som behandles i flere trinn; mekanisk filtrering 100um, desinfeksjonstrinn 1 med lavdose ozon, mekanisk / hydraulisk partikkelfjerning med proteinskimmer, og desinfeksjonstrinn 2 med UV filter (45mj/cm2 dose).
Avløpsvannet behandles med 300um mekanisk filter, samt UV filter (kanal) med dose 42mj/cm2.
Anlegget har vanninntak og avløp tilknyttet samme vannsystem som omsøkt prosjekt fra Salfjord AS. Njord Salmon AS benytter samme vannsystem og tilsvarende vannbehandling på inntak og utslipp utenfor Bioparken. Salmar Kjørsvikbugen har avløp ut i bassenget innenfor en 6m terskel, øst for Bioparken.
Vi har følgende innspill til foreliggende konsesjonssøknad;
1). Etableringsforskriften
I Mattilsynets retningslinjer for behandling av etableringssøknader, slås det fast at anbefalt minsteavstand mellom nyetablering og eksisterende anlegg bør være 5 km.
I omsøkte prosjekt vil avstand være betydelig lavere, og i søknaden er det gjennomført utvidet modellering av eventuell smittekontakt mellom avløpsvann til Salfjord og inntaksvann til Njord Salmon og Tjeldbergodden Rensefisk.
Vi er av den oppfatning av at unntak av 5km regelen kan og bør gis om det ikke er risiko for vannkontakt mellom anleggene. I dette tilfellet anser vi det som særlig stor risiko for vannkontakt, med det foreslåtte arrangement av avløpsvann.
Vi vil påpeke at det er siste søkers ansvar og plikt å forholde seg til eksisterende aktørers produksjonsform. Ved etableringer av nye anlegg i nærområdet, er det nødvendig at nye aktører tilpasser seg de eksisterende anleggs produksjonsform, og er åpne i dialog rundt tekniske løsninger.
I dette tilfellet har de eksisterende aktørene mange års erfaring rundt vannkvaliteten i vannsystemet, og sitter på bred kompetanse rundt vannbehandling og biologiske effekter av redusert vannkvalitet og mulige smitteveier til et landbasert oppdrettsanlegg.
Vi fikk en orientering om tekniske innretninger dagen før konsesjonssøknaden ble sendt inn, og i møte med Salfjord og INAQ ble det understreket at de tekniske løsningene rundt innlagring av avløpsvann i nær kontakt med våre inntaksrør, ikke er akseptable med tanke på opprettholdelse av tilfredstillende biosikkerhet.
2). Slamproduksjon og renseeffektivitet
Salfjord planlegger produksjon av 21 000 tonn laks, med et fôrforbruk på rundt 30.000 tonn årlig. Dette gir en total slammengde på ca 45.000 tonn (omregningsmodell fra SINTEF v/ Trond Rosten) eller 60.000 tonn (omregningsformel fra Billund Aquaculture), tilsvarende 123 – 165 tonn pr døgn. Waagbø et al angir en retensjon av tørrstoff til å være 75%, tilsvarende 25% ufordøyd materiale. Dette gir en belastning på 7500 tonn tørrstoff pr år, som tilføres lokaliteten. Omregnet i 10% tørrstoff, gir dette totalt slambelastning på 75.000 tonn årlig.
Salfjord skriver at de ønsker å benytte best tilgjengelig renseteknologi for å rense slammet. Vi er godt kjent med dagens renseteknologi for avløpsvann, og vil hevde at det er stor variasjon og usikkerhet i renseeffektivitet. Vi ønsker et mer detaljert regnestykke for hva og hvor mye skal renses. Hvor stor partikulær belastning vil Salfjord tilføre resipienten, og hvilken redundans vil anlegget ha i forhold til oppetid og renseeffekt?
3). Plassering av avløpsrør.
Salfjord vil plassere avløpsrør ca 600 meter oppstrøms for nåværende inntaksrør til eksisterende anlegg i Bioparken. Salfjord forutsetter tilnærmet ensrettet strømningsbilde vest/øst, og kontinuerlig strøm gjennom døgnet.
Tjeldbergodden Rensefisk pumper inn opptil 15 m3/min med råvann fra 110 meters dyp og Njord salmon pumper inntil 600 m3/min fra ca 55 meter. Vannkvaliteten på råvannet varierer betydelig gjennom produksjonsåret, i form av bakteriell belastning, inntak av silt, makroalger og ulike marine organismer spesielt i larvefasen på sein vår. Vi har mekaniske filter som grovfiltrerer disse på 100um, som i perioder kan tettes til tross for automatisk tilbakespyling, grunnet organisk materiale.
Vi aksepterer ikke plasseringen av avløpsrør og har i flere sammenhenger påpekt at avstand mellom avløpsrør og inntaksrør må være langt større. Vi anbefaler Salfjord å legge avløpsledning ca 10km nordlig retning for å være sikret mot vannkontakt.
Å forutsette ensrettet strøm er etter vår erfaring en feilslutning. Vi erfarer perioder med total omrøring i vannsøylen både vår og høst. Videre vil strømningshastighet avta ved flo og fjære, flere ganger gjennom døgnet. Flere kraftige omrøringer forekommer særlig i kortere perioder og er bl.a dokumentert som hurtige temperaturendringer målt på dypvann pumpet inn fra 55 meter (kan være inntil 4 grader i døgnet). Vi mener derfor at strømmålinger utført over kortere tidsperioder (jf historiske målinger fremlagt av Salfjord) ikke gir et riktig risikobilde knyttet til vertikale strømmer og partikkelspredning fra Salfjord’s utslipp (jf. Vedlegg 5 i søknaden).
4). Modellering av partikkelspredning basert på begrensede strømmålinger.
VI viser til rapport utarbeidet av Molvær Resipientanalyse. Basert på informasjon som fremkommer i rapporten, er partikkelspredning basert på strømanalyser gjort på 1990 tallet, over begrenset tidsperiode. Vi mener at å ta utgangspunkt i en månefase for å modellere et utslipp gir for lite bakgrunnsdata og kan lede til feil konklusjoner.

Dette støttes også fra ledende kompetansemiljø i Norge, dokumentert i forskningsprosjekt. Strømmålinger i 1 mnd gir tilnærmet 20% relevans og nøyaktighet.
https://www.fhf.no/nyheter/nyhetsarkiv/ekstremverdianalyse-stroemmaalinger/
Vi mener at dette datagrunnlaget er for tynt for å gjøre konklusjoner som presumptivt kan gi alvorlige konsekvenser for vår drift. Minimum bør strømforhold måles i en periode over 12mnd før vi kan ta stilling til eventuelle konsekvenser for eksisterende arrangement av inntaksvann.
Vi savner også analyser som viser partikkelfordeling i avløpsvannet fra renseanlegget. Det er forutsatt at partikulær størrelsesfraksjon ikke overstiger 100um (hvis prosjektbeskrivelsen tolkes riktig). Industriell erfaring er at det er utfordrende å ha 100% oppetid og redundans for mekaniske filter. Et opphold på 4 timer vil tilføre resipienten betydelige mengder partikulært materiale. Vi mener derfor at større partikler burde vært inkludert i spredningsmodellen.
Rapporten diskuterer sammenheng mellom utslipp og mikroalger og konkluderer med at innlagring av avløpsvann foregår under lyssonen og således ikke vil påvirke produksjonen av mikroalger. Vi savner en betraktning rundt tilførsel av betydelige mengder næringssalter (NH4-N, NO3-N, NO2-N og fosfat på mikrobiell produksjon på dypere vann. Vi foretar ukentlige analyser av bakteriell aktivitet i råvannet, og ser de periodevise endringene spesielt tilknyttet våroppblomstringen fra februar til mai. Økt bakteriell belastning i råvann forårsaker endring i det mikrobielle miljøet i anlegget, noe som marin fisk er spesielt sårbare mot.
6). Desinfeksjon.
Søker beskriver løsninger for desinfeksjon mangelfullt. Søker skriver at det skal benyttes best tilgjengelig teknologi (UV, ozon). Vi stiller spørsmål om hvordan dette skal løses. Mattilsynets minstekrav er som følger;

  • UV-bestråling med UV-dose ³ 25 mWs/cm2 (minimumsdose).
  • Ozonering til restozon ³ 0,1 mg/l etter 3 minutters kontakttid (gjelder for ferskvann).

Bransjestandard forholder seg til Mattilsynets regelverk, men erfaringsmessig ligger UV doser benyttet for inntaksvann til marin fisk nå fra 100 til 250 mWs/cm2.
Det er også alminnelig industriell oppfatning av at UV filter ikke nødvendigvis gir 100% beskyttelse mot enkelte bakterier og virus.
Bruk av ozon vil ha større sikkerhet, men krever store volum for å oppnå god nok kontakttid. Dette synes vanskelig å gjennomføre med planlagt volum av vann.
7). Manglende IK system, risikovurdering og beredskapsplaner.
Salfjord AS er en ny organisasjon uten etablert administrasjon. Vi savner informasjon om hvordan selskapet skal utøve den daglige driften i forhold til Driftsforskriften, spesielt med tanke på hvordan selskapet tenker rundt risikoavlastning og forebygging av smitterisiko. Når flere anlegg samlokaliseres innenfor et begrenset areal og med felles vannsystem, er det nødvendig at det etableres en felles forståelse rundt risiko for smittespredning. Salfjord har gitt få kommentarer rundt dette, men baserer sin risikovurdering endimensjonalt med støtte fra spredningsmodeller.

Vi er av den oppfatning at modeller og praksis ikke alltid ikke samsvarer, og anbefaler at fokus legges på operasjonelle tiltak, som må belyses gjennom risikovurderinger, prosedyrer og beredskapsplaner.
8). Betraktninger rundt smitteforebygging.
Salmar Kjørsvikbugen, Njord Salmon og Tjeldbergodden Rensefisk produserer og leverer fisk til flere titalls lokaliteter i Midt Norge.
I 2018 oppsto et utbrudd av SAV3 ved Smøla, med etterfølgende etablering av tiltaks- og observasjonssoner. I august 2019 har SAV3 blitt påvist ved en lokalitet på Frei. I Fræna ble det våren 2019 påvist utbrudd av ILA ved sjølokalitet, i nærhet med et annet landbasert matfiskanlegg for laks.
Hvilke konsekvenser vil et eventuelt virusutbrudd ved Salfjord få for transport av fisk som skal leveres ut fra Bioparken og Kjørsvikbugen? Vi er svært skeptiske til mulige konsekvenser som vil være knyttet til nødvendige logistikk operasjoner av biologisk materiale inn- og ut fra Salfjord. Det er ikke vedlagt IK- eller Beredskap- og risikoplaner med søknaden, som gir svar på hvordan virksomheten har tenkt å håndtere denne type risiko i forhold til nærliggende oppdrettsaktiviteter. Pga nærheten til dagens settefiskanlegg, ser vi det også som lite sannsynlig at det kan etableres egen prosesslinje for laks i tilknytning til planlagte virksomheten. Dermed vil 21 000 tonn laks måtte flyttes eksternt til godkjent prosessering og pakkeanlegg, som igjen vil medføre betydelig brønnbåtaktivitet i nærområdet til dagens anlegg.
Hvilken sykdomsrisiko er forbundet med produksjon av matfisk laks på land? Salfjord skal anvende gjennomstrømsteknologi med 30% gjenbruk av vann. Hvilken smitteforebygging planlegger anlegget å gjennomføre? Hvilken effektivitet på vannrensing blir lagt til grunn i dimensjonering og hva blir konsekvensene for eksisterende aktører om Salfjord får en meldepliktig sykdom i anlegget? Det vil alltid være risiko knyttet til spredning av de ovennevnte laksevirus, også i forhold til til landbasert aktivitet og de tiltak som er mulig å få til når det skal pumpes svært store vannmengder både inn og ut av anlegget. Skala på omsøkt virksomhet, samt valg av teknologi (gjennomstrømning), uavhengig av valgt renseteknologi, vil gi betydelige utslipp fra avløpsarrangementene. Dette tilsier at risiko for vannboren smitte til nabobedriftene vil øke betydelig, også om sannsynligheten for smitteoverføring inn til Salfjord i utgangspunktet er lav.
Risiko for Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon.
Basert på disse innspillene kan vi utlede følgende risikoelementer;

  • Etablering av en produksjon av 21.000 tonn laks i nærhet av våre anlegg medfører en betydelig oppskalering av risiko, i tillegg til den eksisterende risiko som er knyttet til dagens samlokalisering i området
  • Stor partikulær belastning fra Salfjord til resipient kan medføre risiko for kontaminering av inntaksvann gjennom kortslutning av ulike vannkvaliteter. Dvs selskapene i Bioparken er svært bekymret for hvilke konsekvenser en slik etablering vil kunne få i forhold til for eks. et sykdomsutbrudd hos Salfjord med påfølgende spredningsrisiko til naboer. I mindre grad er dette også en relevant problemstillig i forhold til smitteoverføring fra dagens oppdrettsaktører og til Salfjord
  • Begrenset datagrunnlag ligger til grunn for spredningsmodeller og kan gi feil bilde av innlagring av avløpsvann i forhold til inntaksledninger
    Avløpsledninger fra Salfjord er feilplassert i forhold til forutsetninger om redusert risiko for kontaminering
    Våre innspill om plassering av disse er ikke hensyntatt av søker
    Utslipp av smittestoffer fra Salfjord kan tenkes å bidra til å kontaminere inntaksvann til dagens etablerte aktører
    Driftsstans ved Salfjords renseanlegg kan bidra til kritiske hendelser i forhold til utslipp av slam. Vi kjenner ikke til hvordan søker skal forhindre dette (risikovurdering, redundans).
    Manglende IK systemer og risikovurderinger, samt ny organisasjon med administrasjon som ikke er på plass, gjør det vanskelig for oss å ta stilling til hvordan driftsenhetene i nærområdet skal samhandle.
    Et forløp med smitteutbrudd ved Salfjord kan bidra til at området båndlegges, slik at Tjeldbergodden Rensefisk, Njord Salmon og evtuelt også Salmar Kjørsvikbugen ikke får levert/transportert fisk ut fra anleggene sine.
    For Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon kan begrensninger i levering av fisk være kritisk for videre drift av selskapene.
    Vi er usikre på hvordan Mattilsynet og Fylkesmannen vil håndtere søknaden i forhold til gjeldende krav. Vi har bedt om et felles møte med sektormyndighetene for å diskutere mulige løsninger, men søker har så lang ikke fått organisert dette.

Oppsummering:
Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon er bekymret for å få en såpass stor etablering i nærhet til vårt anlegg.
Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon er bekymret overfor det vi oppfatter som manglende forståelse for økende smitterisiko og økning i organisk belastning av resipient, som klart vil oppstå med en lokalisering av en slik størrelse og så nært inntil de eksisterende bedrifter.
Vi har for lite informasjonsgrunnlag til å kunne akseptere de tekniske løsninger som er beskrevet i søknaden i forhold til vannbehandling.
Vi stiller spørsmål om selskapet burde benyttet en annen vannrenseteknologi som gir høyere grad av biosikkerhet ved etablering i nærhet av eksisterende produksjonsbedrifter.
Vi anser en modellering av spredning av partikler basert på kortere strømmåleperioder som usikkert i forhold til kontaminering, og innstiller negativt til avløpsarrangementet slik det er planlagt i dag. VI etterlyser en vurdering av de negative sidene ved et slikt arrangement og kan ikke akseptere, basert på lang industriell erfaring, at dette vil være uproblematisk sett i lys av det forventede volum av avløpsvann tilført resipienten. Vi mener at søknaden burde utløse behov for en mer omfattende konsekvensutredning knyttet til nevnte forhold
Vi er bekymret for manglende beskrivelser av IK system, risikovurderinger og beredskapsplaner som kan si oss noe om hvordan søkerbedrift vil håndtere daglig drift inklusiv logistikk operasjoner, uønskede hendelser og krisesituasjoner som kan tenkes å oppstå under skalert produksjon.



Sammendrag av advokatvurdering av avtalen mellom Njordr as og Aure kommune.

 AVTALE MELLOM AURE KOMMUNE OG NJORDR AS OM SAMARBEID VED EVENTUELL UTBYGGING AV SKARDSØYA VINDKRAFT VERK

Nei aksjonen har engasjert en dyktig forretningsadvokat for å vurdere avtaleutkastet mellom Aure kommune og Njordr AS. Konklusjonen er at det er en syltynn og dårlig, udatert avtale. Vi presenterer her et lite sammendrag av advokatens uttalelser. Den fulle teksten finner du på www.vindkraftmotstand.no

Avtaleutkast til møte i formannskapet 27.08.2019 med Formål om forutsigbarhet, redusere de negative konsekvenser av utbyggingen sikring av etterbruk og sikring av at kommunen får varige verdier som følge av utbyggingen er sentrale målsettinger.

Advokatens oppdrag går ut på å vurdere om avtaleutkastet sikrer disse målsettingene.

Dokumentets form og innhold etterlater en rekke spørsmål med hensyn til kommunens rolle, særlig gir det grunn for mange spørsmål om hva som er rettslig bindende klausuler. De eventuelt gode relasjoner som har oppstått mellom kommunens utvalg og avtaleparten behøver ikke ha noen betydning i framtid. Dersom utbygger for eksempel selger selskapet eller prosjektet til en annen aktør så ny utbygger kun vil anerkjenne punkter som er rettslig bindende. Det er også uklart om hva som er rettslig forpliktende og hvor langt de rettslige forpliktelsene strekker seg. Man står overfor er dokument som ikke er klart for signering. Dersom det er ønskelig for kommunen å inngå en slik avtale bør man i det minste gjennomføre en prosess for å gjøre dokumentet klarere og tydeligere på hva alle deler av dokumentet innebærer av rettigheter og forpliktelser for partene :

-Avtalen har en uvanlig form da den inneholder mye prosatekst av beskrivende karakter. På en rekke punkter kan det oppstå diskusjoner i ettertid mht om det som er beskrevet er en rettslig forpliktelse for utbygger/tiltakshaver eller målsettinger partene i dag har felles, men som de i ettertid kan være uenige i innholdet i. Eksempel på dette er 4. avsnitt hvor det står at “andre tiltak kan utvikles i en dialog mellom partene … ” – det rettslige spørsmål vil da bli hvilke krav kommunen kan stille til utbygger dersom dialogen ikke fører frem. (Dette er bare et av en rekke eksempler som kunne vært gjengitt.)

Avtalen inngås i en situasjon hvor utbygger sin sak blir vesentlig styrket dersom kommunen stiller seg bak konsesjonssøknaden og anbefaler den. (Det er vel i realiteten nesten umulig nå å få gjennom en slik søknad uten at vertskommunen stiller seg bak søknaden.) Det betyr bl.a at en utbygger i ettertid kan hevde at de måtte akseptere urimelige avtalevilkår/at de ble presset eller lignende så man kan altså også se for seg at det som eventuelt er forpliktelser blir angrepet på et slikt grunnlag.

Etter forvaltningslovgivning kan ikke kommunen binde seg nå til å gjøre vedtak i fremtiden. Ved å inngå avtaler av denne type kan det senere bli vanskelig å “snu”.

Avtalen beskriver antall turbiner, planlagt effekt og investeringsnivå. Det er flere vindparker som har blitt betydelig endret under søknadsprosessen. Avtalen tar i liten grad høyde for det.

I avtalens pkt 7 forplikter Njordr AS seg til “å arbeide for å tilrettelegge for forsterkning av nettet.” Hva konkret ligger i denne forpliktelsen? Vil denne plikten – hva den enn måtte gå ut på – automatisk bli overført til et selskap som eventuelt kjøper vindparken av Njordr AS?

Kommunen har så langt jeg kan se ikke sikret seg en særlig kreditorposisjon. Dersom utbygger ikke lykkes med å få økonomi i prosjektet bli kommunens krav på betaling (med unntak av den delen som skrives ut som eiendomsskatt) bli som en hvilken som helst vanlig kreditor med et usikret krav. Er det gjennomtenkt?

Du finner også hele fulltekstvurderingen på www.vindkraftmotstand  velg fanen som heter Om politikk i Aure …..osv.