Category Archives: Om politikk

Vindkraftverket på Skardsøya vil ligge midt i fuglenes E6 som en 3,5 km lang vegg, og vil sannsynligvis på grunn av sin plassering ta livet av mye mer fugl enn vindkraftverket på Smøla.

E6 OVER SKARDSØYA. Fugler på trekk flyr hele tiden på den mest energivennlige måten. Det be-tyr at de heller flyr rundt fjell enn over dem, mens de gjerne flyr rett over lavere åser og heier. På trekkruta langs kysten flyr en stor del av fuglene langs Trondheimsleia, av mange – både fagmil-jøer og miljømyndigheter, betegnet som fuglenes E6. Her ligger flere ruvende fjell som en barriere mot å fly innover i landet; Tustnafjella i sørvest, midtveis Storfonna og fjell ved Agdenes og Trond-heimsleias nordøstre presser fugletrekket utover. Den korteste og enkleste trekkruta går rett over Skardsøya. Det er midt i denne trekkruta, oppe på Skardsøyas høyeste topper, det nå er søkt konse-sjon for å bygge et vindkraftverk.
MELLANDSVÅGEN. Gjess, vadefugler, spurve-fugler og mange rovfugler er blant artsgrup-pene som trekker langs kysten. De raster på faste plasser og området ved Mellandsvågen på Skardsøya er en veldig attraktiv hvile- og raste-plass. Mellandsvågen er et verneområde og ble i 1996 ble utpekt som Ramsar-område. Det betyr at området anses som et internasjonalt viktig våt-marksområde og at vernet skal stå ekstra sterkt. I 2002 ble verneområdet utvidet med opprettelsen av Melland naturreservat. Disse verneområdene er opprettet for å ta vare på viktig våtmark med artsrik og interessant botanikk og et rikt fugle- og dyreliv. Til sammen er disse verneområdene på omtrent 13,5 km².
I MØTE MED VINDTURBINER. Nærheten mellom Mellandsvågen og et vindkraftverk på fjellplatået vil utvilsomt føre til ekstra belastning på fugl og fuglebestander. Ingen fugler er tilpasset å kunne unnvike et rotorblad i stor fart, så et møte med et vindkraftverk for flokker med trekkende fugl vil helt sikkert ta livet av mye fugl. Dette vil påvirke bestander av fugl, både lokalt, regionalt, nasjonalt og også internasjonalt. Langs fuglenes E6 trekker ikke bare arter som hekker i Norge, men også sjeldne arter som hekker på Svalbard, Grønland, Russland, nord-Sverige og nord-Finland.
Jørulf Vullum.

Hele teksten uavkortet finner du nedenfor.

Foto fugler: Magnar Lien

E6 gjennom Aure
Tustnafjella og Fonna. Fjell som de fleste i Aure har et forhold til. De ytterste fjella av mange, i fjellområder som går innover i landet. På yttersida har vi Trondheimsleia. Av mange, både fagmiljøer og miljømyndigheter, betegnet som fuglenes E6.
Både om våren og om høsten kommer store mengder fugl trekkende langs kysten på sin vei mellom hekkeplasser i nord og overvintringsområder i sør. Fugler på trekk flyr hele tiden på den mest energivennlige måten. Det betyr at de heller flyr rundt fjell enn over dem, mens de gjerne flyr rett over lavere åser og heier. På trekkruta langs kysten flyr en stor del av fuglene langs Trondheimsleia. På sørsida av denne ledelinja ligger flere ruvende fjell som en barriere mot å fly lenger inn i landet. Sørvest ved Trondheimsleia ligger de høye Tustnafjella som en vegg og presser store deler av trekket rundt på yttersida. Omtrent midtveis ligger Storfonna, også som en vegg ut mot kysten. Ved Agdenes og Trondheimsleias nordøstre ende ligger det også en del høye fjell som presser fugletrekket utover. Tegner man inn trekkruta som går utenfor disse høye barrierefjella inn på et kart, ser man at den korteste og enkleste trekkruta går rett over Skardsøya, som er en del lavere enn de nevnte «barrierefjella» og derfor ikke utgjør det samme hinderet som fuglene må runde rundt. Det er midt i denne trekkruta, oppe på Skardsøyas høyeste topper, det nå er søkt konsesjon til å bygge et vindkraftverk. Det er ingen tvil om at vindturbiner på toppen av Skardsøya vil ta livet av veldig mye fugl. Med all sannsynlighet vil et vindkraftverk på Skardsøya ta livet av mye mer fugl enn vindkraftverket på Smøla, på grunn av sin plassering midt i fuglenes E6
Veldig mange av våre fuglearter trekker nettopp langs kysten når de forflytter seg mellom hekkeområdene og overvintringsområdene sine. Gjess, vadefugler, spurvefugler og mange rovfugler er blant artsgruppene som gjør dette og som samtidig er veldig utsatt for å kollidere med hindringer som for eksempel telemaster, vindturbiner og andre høye konstruksjoner. 2/3 av alle trekkfugler trekker om natta når hindringer ofte er ekstra vanskelig å oppdage. Hvor høyt fuglene flyr under trekket varierer, men påvirkes i stor grad av værforhold som sikt, vindstyrke og vindretning. Ingen fugler er tilpasset å kunne unnvike et rotorblad i stor fart, så et møte med et vindkraftverk for flokker med trekkende fugl vil helt sikkert ta livet av mye fugl.
Mange fugler og fuglearter stopper under trekket, og raster på faste plasser. Mellandsvågen-området er en veldig attraktiv hvile- og rasteplass og tiltrekker seg ekstra mye fugl og trekkaktivitet på grunn av sin beliggenhet i umiddelbar nærhet av Trondheimsleia og den viktige trekkruta som følger langs kysten her. I forbindelse med fuglers rasteplasser er det ofte veldig stor aktivitet, fugler som flyr opp eller ned mellom rasteplass og trekkruter tar gjerne en runde eller to ekstra for å orientere seg før landing eller før de setter kursen videre. Nærheten mellom Mellandsvågen og et vindkraftverk på Skardsøya vil utvilsomt føre til ekstra belastning på fugl og fuglebestander.
Et vindkraftverk på Skardsøya vil komme til å ta livet av veldig mye fugl.Det forverres av at det blir plassert som en 3,5 km lang vegg midt i trekkruta til store mengder fugl. Dette vil påvirke bestander av fugl, både lokalt, regionalt, nasjonalt og også internasjonalt. Langs fuglenes E6 trekker ikke bare arter som hekker i Norge, men også sjeldne arter som hekker på Svalbard, Grønland, Russland, nord-Sverige og nord-Finland.

«Fra mitt arbeidsliv har jeg noe erfaring med vindkraft- industri. I 2016 ble

det tekno- logiselskapet jeg hadde vært med å bygge opp i Trondheim over en 15-årsperiode kjøpt opp av et multinasjonalt gigantselskap. Noe som gjorde vår lille bedrift så attraktiv for oppkjøp var vår utvikling av programvare for å overvåke vindparker via internett, ved hjelp av sensorer og smarte algoritmer. Moderne vindparker har ikke behov for
arbeidsplasser lokalt».
Svein Gjølmesli. Dr. ingeniør i anvendt fysikk, teknologigrunder, hytteeier i Aure og styremedlem i “Folkeaksjonen Mot Vindkraft i Aure”

Nedenfor er et forkortet intervju tilpasset avisen. Ønsker du å lese hele intervjuet i full versjon, Link trykk her.

KJETIL GRØNSKAG OG HELENE ODFJELL
er velkjente navn i norsk næringsliv, bosatt i London, men ferierer på familiegården Ramsvik minst 3 uker hver sommer. Vi hadde tenkt å bruke mer og mer tid her ute i Ramsvika. Vi er 6 og naturligvis legger vi igjen penger i butikker og spisesteder
og annet næringsliv. Vi vil utvikle vår egen eiendom og får vi presentert gode nærings-prosjekter, vil vi selvfølgelig være med på det også.

For vår familie kan det få drastiske konsekvenser for vårt forhold til Aure og bruk av eiendommen. Vi drar ikke fra London for å bo midt i et industriområde med totalt ødelagt natur og landskap. Jeg er ubeskjeden nok til å si at jeg kan mer om investeringer og forretning enn de fleste økonomer. Og Helene er heller ikke et ubeskrevet blad i norsk næringsliv. Vi er forferdet over at Aure i det hele tatt lager en slik avtale med Njordr, når en ser hva Aure mister av verdi- fulle naturopplevelser. At grunneiere blir fristet til plutselig gode inntekter på for dem uproduktiv grunn, er en del av menneskets natur. Fra andre steder vet vi at grunneiere har angret bittert i ettertid, for at de lot seg lokke eller presse. Det verste er at de lokale pådriverne forsøker å fremstille dette som en god avtale. Helt uten risiko for tap av andre inntekter, som de har eller kan få. Det er enten kunnskapsløst, naivt eller rett og slett gambling med kommunens økonomi.

REIDUN GRØNSKAG, født Ramsvik, Kjetils mor og vokst opp i Ramsvika. Hun har i mange år pendlet mellom Aure og Trond-heim, men har nå meldt flytting til Aure: Det hele er bare forferdelig. Jeg hadde tenkt å nyte livet her i Aure, naturen og folkene. Har stor kjærlighet til Aure. Blir det vindmøller vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er sikker på at andre aurgjeldinger er like glad i naturen som jeg. Når de får tenkt seg godt om, vil de nok sette stopper for disse planene.

Hele det fulle intervjuet kan leses, trykk her.

Kjetil Grønskag har sammen med John Lian fra Kyrksæterøra, Steinar Aasen fra Melhus og Arthur Kalland fra Aure sendt brev til ordfører og rådmann i Aure kommune hvor de advarer sterkt mot avtalen med Njordr og vindkraftplanene. De er forretningsmenn og investorer, alle med eiendommer i Kallandsvågen på Skardsøya. Brevet er lagt ut på www.vindkraftmot-stand.no

I ett år har Aure forhandlet med Njordr. Avtalen de nå legger fram kaller de «gullkantet», den beste i Norge så langt. Enhver medalje har en bakside – hva er baksiden her? Er det foretatt en risikovurdering av de tap ommunen kan bli påført –
økonomisk og omdømmemessig

• når fjellene industrialiseres?
  Å RI TO HESTER SAMTIDIG GÅR SJELDEN BRA.
  Aure har i alle år markedsført sin unikt vakre natur og fjellene som uberørte med rike mulig- heter for friluftsliv. Nå selger kommunen inn de samme fjellene på nytt – med motsatt fortegn – som velegnet til vindindustrietablering. Hvem vil investere i fritidsboliger og næringsvirksomhet i en kommune som er så lite forutsigbar? Reaksjonene har ikke latt vente på seg. HASARDSPILL. Iver Nordset (V) sier i sin kro-nikk i Tidens Krav 2. aug. at et vindkraftanlegg på Skardsøya vil komme hele kommunen til gode. Han kaller det god distriktspolitikk. Vi kaller det hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsam-funn og et svik mot folket på Skardsøya. Drivkraften i forhandlingene har vært penger og arbeidsplasser. Om kommunen klarer å sikre en stabil kompensasjon på kr. 10 mill. med fratrekk av skatter og avgifter så er det uansett en fattig kompensasjon som ikke på noen måte kan veie opp for de tap kommunen blir påført; av viktige naturområder, inntekter fra hytteboerne og skader påført befolkning og lokalsamfunn.

Bjørn Alterhaug

Bjørn bor i Trondheim er komponist, musiker og tidligere professor ved NTNU.

Siden 1999 har vår familie leid bolig nær Aure, og fra 2006 har vi eid fritidsbolig i Lesund. Barn, barnebarn og venner har blitt kjent med dette unike området som kan by på det meste av opplevelser knyttet til natur både til lands og til sjøs. Uforglemmelige fjellturer, båtopplevelser, fiske og kontakt med gjestfrie mennesker har gjort Aure-området til et sted som betyr svært mye for oss på alle måter. De foreliggende vindkraftplaner for Skardsøya og resten av Aure oppleves derfor som en trussel mot den livskvalitet dette naturområdet representerer.

Sett i et globalt klimaperspektiv synes planene i motstrid til alle prognoser når det gjelder forringelse av sårbare naturområder. De klare tegnene på hastig økende variasjon av foruroligende vær og vindforhold over hele kloden, viser at nå må vi snu denne utviklingen som i stor grad skyldes menneskeskapt utbytting av naturen, ofte basert på profittmotiver. Imidlertid, kampen mot klimaendringene og tapet av naturmangfold bør ikke sette opp mot hverandre; vi må søke løsninger som både stanser klimaendringene og tar vare på naturen.

Nært samarbeid med økofilosofen Sigmund Setreng fra 1970-tallet og medvirkning på LP-platen «Til Jorden» av Rolf Jacobsen i 1978, økte min bevissthet om hvor viktig og tvingende nødvendig bevaring av natur er lokalt og globalt, noe som i dag synes viktigere enn noensinne.

Dikteren Rolf Jacobsens var tidlig ute med advarsler om hvilke konsekvenser uklok forvaltning av natur kunne få. Hans dikt «Til Jorden (med vennlig hilsen)» bør leses i helhet, her er det bare plass til noen setninger fra diktet. Diktet kan være en viktig påminnelse for alle: politikere, vindkraftutbyggere og oss som brukere av naturmangfoldet rundt Aure. En påminnelse om alvoret rundt inngrep i sårbar natur; hvilket burde føre til at det blir Nei til vindkraftplanene i Aure!

«Til Jorden (med vennlig hilsen)»

Hør her, Jorden, vi har noe å si til deg …

… vi har ingen ro her lenger.
Noe har slått oss ut av kurs
og vi går rundt og er redde hver dag
for alt som kan komme.
Derfor spør vi deg nå: Hva gjør du med fjellsidene
og med havet? …

…. – nå, hvordan ble det så med vår kuvøse,
vårt prøverørsbarn?
Gikk det galt med eksperimentet?

Aure har tilnærmet like mange fritidsboliger (1486) som boliger for fastboende (1613). Sammen med Hitra ligger Aure på topp blant 56 kystkommuner fra og med Sogn og Fjordane i sør til og med Sør Helgeland i nord! I regi av Aure Nærings-forum ble det i 2016 utført en hytteundersøkelse i Aure. Denne gir mange interessante opplysninger:

• Deltidsboerne kjøper varer og tjenester lokalt for kr 109 mill. i året. I snitt pr. hytte kr. 74.000.
• 20 – 25 årsverk i bygg og anleggsnæringen og 47 lokale arbeids- plasser for øvrig skapes av hytteaktiviteten.
• Hyttefolket tilbringer i gjennomsnitt 61,7 døgn på hytta i løpet av året. Trenden er at antallet dager vi tilbringer på hytta øker, noe som bekreftes av hytteundersøkelsen. 29% sier de vil bruke hytta mer.
• I gjennomsnitt oppholder 2, 8 personer seg i hytta. Den største aldersgruppen er mellom 51 og 70 år og under 21 år. De fleste som har hytte i Aure kommer fra Trondheim (47%) og Kristiansund
(15%).
• Motivasjonen for et «andrehjem» i Aure er tilgang på friluftsom-råder i uberørt natur og rekreasjonsmuligheter. Jo mer attraktiv Aure framstår jo flere vil bygge hyttene sine her – og tilbringe tid i dem.
• Mellom 30 og 40% av hyttene ligger på Skardsøya, Lesundet og Grisvågøya. Her ligger også 210 regulerte hyttetomter.
• Fritidsboligene er mest brukt i sommerferien, helg sommer og høst. 49% av boligene brukes gjennom hele året.

Fra Hytteundersøkelsen for Aure 2016, Aure Næringsforum.

Det sies at verdien av en hytte ikke kan måles i penger, eller kan den det? Ja, i Aure kan vi faktisk det. Kommunen er svært attraktiv som hytte-kommune og det er gull verdt.

KJØP AV VARER OG TJENESTER. Årlig kjøper hyttefolket varer og tjenester lokalt for over 100 millioner kroner. I tillegg skapes det mange arbeidsplasser innenfor bygg og anleggssekto- ren og servicenæringen. Dette er penger som går direkte inn i lokal verdiskapning og lokalt næringsliv og bidrar til å sikre tjenestetilbudet i kommunen. Dette vet vi at vi har. Og vi vet at framtidspotensialet kan være mye, mye større.
RISIKO VED VINDKRAFTVERK. Rekreasjon, uberørt natur og friluftsmuligheter er driv- kraften for å investere i fritidsboliger og bruke tid Aure. Forsvinner dette – vil trolig hytte- byggingen stagnere og hyttefolket bruke mindre tid her. Hvilke økonomiske konsekvenser vil det få?
ET TENKT SCENARIO kan være at hytteeierne halverer bruken av hyttene sine. Det vil gi en tapt omsetning årlig i kommunen på 54 mill. Mellom 30 og 40% av omsetningen er knyttet Skardsøya og tilknyttede øyer. I tillegg kom-mer tap av en potensiell inntekt på ca. 7,5 mill. knyttet til regulerte tomter på Skardsøya. Dette overskrider mange ganger den årlige eiendoms- skatten og produksjonsavgiften på kr. 10 mill. som samarbeidsavtalen med Njordr AS baseres på.

Vindkraftverk vil påføre et betydelig verdi- tap på svært mange boliger. Erfaringstall fra landet for øvrig viser verditap på mellom 40 og 70% for enkelte hus. Bare deltidsboernes investeringer utgjør 2,5 milliarder (gj.verdi
på 1,7 mill pr. bolig). Hvem skal dekke verdi- tapet?

Konsekvens utredningene om hytteturisme
Foreliggende konsekvensutredninger og fag- rapporter fanger ikke opp hva slags turisme som faktisk bedrives i Aure kommune, hva som har vært og er kommunens vedtatte utviklingsstrategi (fritidsboliger), hva dette betyr økonomisk for kommunen, hva utviklings- potensialet er og konsekvensene ved en utbygging. Njordr bygger på over 10 år gamle utredninger, hvor også feil premiss var lagt til grunn. Svært mange hytter og ny kunnskap om hytteturismens betydning er kommet til de siste 10 årene. Konsekvensene for reiselivsnæringen i Aure må utredes på nytt for å kunne danne et sannferdig beslutningsgrunnlag.
Aure kommune har tilnærmet like mange hel-tids- og deltidsinnbyggere. På spørsmål om hva hytteeierne liker spesielt godt med Aure svarte 88 % natur og fjellområdene, 85 % fred og ro og 85 % fiske og sjøliv, jfr. Hytteundersøkelsen 2016. I konsekvensutredningen til konsesjons- søknaden fra Njordr framsettes følgende feilak-tige påstand «… Det er et relativt stort antall hytter innenfor influensområdet. De fleste er plassert ved sjøen, og den største bruken er fokusert mot sjøen, med sjøfiske, bade- og båtliv.»
SAE VIND s. 23.
I NVE`S NASJONAL RAMMEPLAN for vind-kraft om turisme legges følgende premiss til grunn: «.. Rapporten er rettet mot den næringsmessige siden av reiselivet. Varehandel ansees ikke her som en del av reiselivsnæringen og NVE vurderer ikke virkningen for hytteliv som en del av denne rapporten.» (Fagrapport Reise-liv) Dette blir helt feil i forhold til Aure og mange av de små kommunene som nå utpekes som velegnet for vindkraftutbygging. Her er nettopp hytteturismen – andrehjemsfenomen-et – svært viktig og betyr mye for næringsliv og kommuneøkonomi.