Category Archives: Om politikk

Aure kommune har opplevde en utvikling mange andre kommuner bare kan drømme om! Flere barnefamilier har flyttet hjem igjen, blant annet til Skardsøya. Ønsket om å være nær familien, men ikke minst nærheten til vakker og uberørt natur har ført dem tilbake. Meldingen er klar. De vil ikke ha et industrianlegg på fjellet sitt på Skardsøya. De vil heller ikke at vindkraftutbyggere skal få disponere andre fjell i kommunen.

NATUREN ET VIKTIG TREKKPLASTER. Carina Øst-gaard og Jan Ivar Ulfsnes frykter at industrialisering av Aurefjellene kan få negative konsekvenser for nyetabler-ing. De mener at naturen er et viktig trekkplaster for nye innbyggere. Aure har en ressurs som det er økende etterspørsel etter, uberørt og vakker natur. – Da må vi ta vare på naturen. De opplever ikke at et vindkraftanlegg er forenlig med dette.
NATUR- OG KULTURBASERT NÆRINGSUTVIKLING.
Åshild Torset driver sammen med mannen sin Kolbjørn Haugen gården Torset på Skardsøya. De driver med melkeproduksjon og produksjon av frukt og bær. Ved sjøen har de bygd opp et nytt anlegg som har fått navnet Kallhammerrampen, et matverksted for lokal mat med gårdsbutikk og lokaler som kan brukes til servering. Her kaldpresser de frukt og bær fra egen hage, og andre som har slike råvarer. Natur og kultur er kommunens virkelige fortrinn og det ligger store muligheter i nye former for næringer
i den, sier Mats Torset. De ønsker å utvikle Kallham-maren til en møteplass og et opplevelsessenter for lokalbefolkning og tilreisende. Og de er ikke alene. Flere nye tilbud har sett dagens lys rundt om i Aure de senere årene. Natur- og kulturbaserte opplevelser etterspørres i økende grad, og Aure kommune har utvilsomt et stort utviklingspotensial her.

«Planområdet omfatter et høyt-liggende parti innenfor sentrale deler av Skardsøya. Slik sett vil deler av Skardsøya som nærfri-luftsområde endre karakter og friluftsliv- og reiselivsinteressene som knytter seg til dette området bli negativt berørt. Innenfor vind- turbinenes nærsone (3-400 m) vil de aktivitetene som utøves her bli klart negativt berørt. Tilnærmet det samme området vil bli berørt av støy som er godt over Miljø- verndepartmentets anbefalte støygrense for friluftsområder av denne type.
FRA KONSEKVENSUTREDNINGEN.
SAE VIND. 2010-1 (S 7, 30, 33)

«Muligheten for å utøve frilufts- liv er også en positiv faktor knyttet til bolyst. Vi tør påstå at tilrettelagte friluftsområder øker bolysten for befolkningen. Å ha lett tilgang til gode naturopplev-elser er noe som verdsettes høyt hos mange, og kan være en avgjørende faktor for hvor man velger å bosette seg. Et godt utbygd rute- og hyttenett som man finner her (Aure kommune) vil være positivt i forhold til frem- tidig bosetning og i neste konse- kvens bedriftsetableringer i regionen.»
DEN NORSKE TURISTFORENING

Vi har satset framtida vår her.
Nå trues vi med å få et vindkraftverk så nært innpå oss at det ikke ville vært tillatt etter normale europeiske standarder.
ØYVIND SANDVIK

Vi har ikke rettigheter til å vise disse bildene.

KNUT BAARDSET

TIDLIGERE ORFØRER
TIL PLANENE OM VINDKRAFT
I KOMMUNEN
Knut Baardset var den ord-føreren i landet som spilte kortene sine best mot slutten av 80-tallet i kampen om ilandføringssted av gass – og lyktes. Fra å være en kommune i stagnasjon, og delvis tilbake- gang, på 70- og 80-tallet ble det gjennom bygging av mange bruer og nye veier, og ikke minst etableringen på Tjeld-bergodden og økt aktivitet i verftsindustrien i Mjosundet, lagt grunnlaget for en betydelig vekst og en positiv framtidstro.
Knut var aktivt mot i
2008/2009 da to daværende utbyggere la fram planer om vindkraft på Skardsøya og Ert-vågøya. Da stiftet de EVAK «En vindmøllefri Aure kommune». Knut er aktiv nå og har tro på at folkeavstemningen vil gi et solid flertall mot planene.

• Det er nye arbeidsplasser
  i industri og service, samt utvikling av en langt større turistnæring som skal gi Aure videre framdrift.
• Det bygges ut nok kraft-produksjon i Norge til å dekke forbruket, selv med mere elek-trifisering i lang tid framover. Hvorfor da denne store aktivi- teten fra utbyggere i Europa om å forsere nye prosjekt?
  Det har vel i stor grad med det å gjøre at det er store indu- stri-/kraftkonsern i Europa som skal bygge ned våre store verdifulle naturressurser som avlat for sin produksjon av kullkraft. Derfor kjøper de seg nå inn i norske konsesjoner med langt over 50 % eierandel.
• Jeg håper de som har vært med i forhandlingen har lest det 50 siders omfattende doku-mentet fra Energi Norge som bla. omhandler korrupsjons-faren ved inngåelse av avtaler mellom kommuner og utbyg-ger. I søknaden fra Njordr, og den medfølgende konsekvens- utredning, er det mye å gripe fatt i av unøyaktigheter, feiler og store mangler.
  Hele artikkelen kan leses på
  www.vindkraftmotstand.no

VISUELT: Skardsøya vindkraft-verk vil bli svært godt synlig fra flere områder i kommunen. Særlig innenfor det meste
av Skardsøya, Lesundøya, Grisvågøya, men også fra Eide-stranda, Stemshaug kirke, fra Dromnes og fjellområdene på fastlandssiden som er popu-lære turområder.
STØY: Støyen blir en ut-fordring for folk på Skardsøya. I sentrale, høyereliggende deler av øya vil den overskride Miljøverndepartementets anbefalte grenseverdi for friluftsområder av denne type. Støyplagene kan også oppleves utenfor gul sone.
FRILUFTSOMRÅDE: Bruken av planområdet til jakt, fiske, bærplukking og fotturer vil bli sterkt berørt. Det forventes redusert attraktivitet for mange av dagens brukere. Dette pga at vindturbinene blir svært syn-lige, tilhørende infrastruktur, støybelastning, skyggekast og fare for iskast. Hjortejakta som reiselivsprodukt vil bli mindre

Faktaboks:
HVA ER ISKAST?
Om vinteren er det fare for ising på turbin-bladene. Slik is kan slynges veldig lang bort på grunn av rotorhastigheten. Ofte kan isen kastes flere hundre meter bortover i stor hastighet. Dette gjør et vindkraftverk til et usikkert og lite attraktivt sted å oppholde seg vinters tid. Maksimal kasteavstand for is regnes vanligvis ut ved formelen: 1,5 x (D + h). I Njordrs konsesjonssøknad for Skardsøya tas det utgangspunkt i vindturbiner med rotordia- meter(D) på 155 m og navhøyde på 122,5m. Kasteavstand is på Skardsøya = 1,5 x (D + h) = 1,5 x (155 + 122,5) = 416,25m Det betyr at avstanden mellom vindturbinene i helt flatt landskap blir på over 830m hvis man skal kunne bevege seg trygt mellom dem. I hellen-de terreng øker denne sikkerhetsavstanden betydelig.
HVA ER INFRASTØY?
Støy fra vindturbiner oppstår først og fremst ved at vingene skjærer gjennom luften. I tillegg avgir turbinen maskinstøy fra gir, vifter og generatorer. Lyd fra vindturbiner er bredspektret fra ikke hørbare infralyd under 20 Hz, til hørbar lavfrekvent og høyfrekvent lyd. (Fra Miljødirektoratets retningslinjer). Støy fra vindturbiner er en plage for mange. Et tema som har vært spesielt framme i debatten, er mulig helseskade fra den såkalte infrastøyen, det vil si støy/vibrasjoner som er under hørbart område, under 20 Hz. Mange opplever den som plagsom. Naboer til Lista vindkraftverk beskriver det slik: «Det er som å ha en lastebil stående på tomgang ute ved husveggen.» I Finland er det krav om min.
2 km mellom turbiner og all bebyggelse, og
i en rekke land og tyske delstater er kravet minst 10 ganger turbinhøyde. På Skardsøya er turbinene 200 m høye!
www.windpark-tg.ch/gesundheit/index
www.harvestmagazin.no/pan/som-en-gjest-i-landskapet
HVA ER SKYGGEKAST?
Dette oppstår gjerne når sola står lavt og de roterende turbinvingene blir stående mellom sola og deg og kaster skygger. Folk har beskrevet at det oppleves som om noen slår på og av lyset hele tiden.

Vindkraftverket på Skardsøya vil dominere omgivelsene og bli svært godt synlig fra flere områder i kommunen. Hardest vil det gå ut over Skardsøya og øyene ved. Dette er et voldsomt naturingrep på en så liten øy

Å BO RUNDT ET KRAFTVERK. Det meste av bebyggelse på Skardsøya vil ligge mellom 1000 og 2500 m. fra anlegget. Dette er langt nærmere enn det som er tillatt i andre euro-peiske land, f.eks. Finland og Tysk-land. Mange får turbinene tett på, utsikten endres og støyutfordringer og skyggekast vil prege hverdagen for mange. Fra opplevelsen av å bo i en naturperle blir opplevelsen for mange å bo rundt et kraftverk.
Viktige og sentrale deler av Skardsøya går tapt som friluftsom-råde. Vindkraftverket med turbin-er og veier vil legge beslag på ca. 1/10 av øyas areal – og øyas eneste fjellplatå med Bjørnskardliknub-ben og Storbrannsfjellet – svært populære turmål med en fantastisk storhavsutsikt.
KRAFTVERKET. 19 turbiner vil do- minere landskapet. Disse er 200 m høye, har rotorblader på ca. 150 m i diameter som suser rundt i en fart av 300 km i timen. For å frakte elementene anlegges flere kilometer med veier (min 5 m brede) gjennom landskapet, stygge skjæringer og sprengninger må til for å få flate trasser. Oppstillingsplassene rundt hver turbin vil være på størrelse med en halv fotballbane
STOR KONFLIKT. Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren vurderte planene for vindkraftanlegg på Skardsøya i 2010 til kategori D: Stor konflikt, men mulig å redusere konflikt med avbøtende tiltak som f.eks. omfattende justeringer av parken som flytting/fjerning av et større antall vindturbiner. Disse justeringene/avbøtende tiltakene er ikke gjennomført i foreliggende konsesjonssøknad. Tvert imot er arealet utvidet, og antall og størrelse på turbinene er økt.

I sommer har vi hatt gleden av å snakke med mange innbyggere i Aure når vi har stått på stand. Vi har snakket om vindkraftplanene i kommunen. Motstanden mot vind- kraft i landet vokser seg større dag for dag, og stadig flere kommuner sier nå et klart og tydelig nei. I Aure er også de fleste vi snakket med negative til planene, noen er usikre og noen for. Felles er

naturligvis at spørsmålene er mange.
Vi gjengir litt fra samtalene våre her:
«DET ER VEL IKKE SÅ FARLIG MED SKARDSØYA, NOE MÅ VI DA OFRE!»
Et JA til utbygging av Skardsøya vindkraftanlegg er et JA til vindindustri i Aure kommune. Dette kan bli starten på en storstilt industrialisering av fjellene våre. Med et ja signaliserer kommunen en positiv holdning til vindkraft. Utbyggere og utenlandsk kapital står i kø for å bygge vindkraft-verk i Norge, og NVE mener Aure er særlig godt egnet for framtidig vindkraftutbygging. De fleste kommuner i Norge sier nå nei til vindkraft. Et JA vil signalisere at Aure er positiv til vindkraft og øke presset på kommunen.
«VI TRENGER ARBEIDSPLASSER OG PENGER I KOMMUNEKASSA»
Forskning viser at kommuner som håpet på store økonomiske gevinster i form av kroner i kom-munekassen, er blitt skuffet. Installasjonene har ikke hatt effekt på verdiskapningen, målt som bruttoprodukt eller personlig inntekt. Håpet om lokale arbeidsplasser forblir en drøm. Det utvikles stadig ny teknologi for å overvåke vindparkene via internett. I Aure er hytteturismen «gull verdt» for kommunen. Blir kommunen mindre attraktiv for denne gruppen vil det økonomiske tapet bli langt større enn «gevinsten». En satsing på vind-kraft er derfor gamling med kommuneøkonomi og lokalsamfunn.

«HVORDAN BLIR DET EGENTLIG PÅ SKARDSØYA, FOR FOLKET SOM BOR DER?»
Dette er et stor inngrep på en liten øy, og hverda-gen for mange blir dramatisk forandret. Fra å bo i en naturperle skal de bo rundt et vindkraftverk. Nesten alle hus vil ligge nært kraftverket, og mange vil bli plaget av lyden. Flere vil også opp-leve svært irriterende skyggekast når rotorblad-ene som går rundt kommer mellom sola og huset deres. De sier at det oppleves som noen slår på og av lyset hele tiden. Turområdet blir ødelagt fordi hele fjellplatået – som i dag er et populært turmål – blir industrialisert. I tillegg skal det sprenges flere kilometer brede veier gjennom landskapet.
«VI MÅ TENKE PÅ KLIMAET»
Men vindkraft på land er ingen løsning på klima- utfordringene. Skal vindkraft ha noe effektivt bidrag på verdens energibehov så vil det beslag-legge for stor del av klodens natur. Vi redder ikke klimaet med å ødelegge naturen. Det beste for miljøet er at det ikke bygges vindturbiner på land. Alternative løsninger er på full fart inn, som f.eks havvind og CO2 lagring i gamle oljereservoar.

«VI TRENGER JO Å PRODUSERE ENERGI,
OG GRØNN KRAFT ER BRA!»
Ja – det trenger vi, og det har vi! Vi har vannkraft – en ren og fornybar energikilde som allerede har gjort norsk kraftproduksjon utslippsfri. Vi pro-duserer mer fornybar energi enn vi trenger selv. Vann kan også lagres i magasiner og tilpasses produksjon og etterspørsel i motsetning til vind-kraft. Forskning ved NTNU viser at en opprust-ning og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land, og det med minimale naturinngrep!

«HVORFOR SATSES DET DA IKKE MER PÅ VANNKRAFT?»
Skattetrykket på vannkraft er mye høyere enn på vindkraft. Det er så høyt at det ikke er lønnsomt å oppgradere anleggene. Ettersom regjeringen har besluttet å kutte kraftig i utslipp av klimagasser er et så stort skattetrykk på vannkraft et stort paradoks. Her må det endringer til!

«GRØNNE SERTIFIKATER – HVA ER DET?»
Det er kostbart å bygge vindkraftverk, og grønne sertifikater er en statlig støtteordning som tilfaller vindkraftverkene. Det er forbrukerne som betaler dette gjennom en ekstra el-avgift som ble innført i 2012. Du har sikkert sett den ekstra linjen bak på strømregningene? Alle vindkraftverk som er i drift innen utgangen av 2021, vil få disse subsidiene til 2035. Ordninga med grønne sertifikater er i praksis en subsidiering av store ødeleggelser i norsk natur, og pengene går i stor grad til uten-landske selskap.

«MEN ER DET IKKE MILJØHENSYN SOM LIGGER BAK DEN VOLDSOMME VINDKRAFT- UTBYGGINGEN SOM SKJER OVERALT NÅ?»
En viktig drivkraft er fortjeneste. I motsetning til vannkraften i forrige århundre, hvor eier-skapet var nasjonalt eller kommunalt så havner fortjenesten fra vindkraften andre steder enn hos lokalsamfunnet. Fortjenesten havner hos entre-prenørene som utvikler prosjektene (i Aure nå Njordr AS), utbygger og de selskapene som etter hvert kjøper og driver dem. Utenlandsk kapital kontrollerer i dag 90% av vindkraftverkene i Norge. Vi gir fra oss råderetten over naturres-sursene våre.

«HVORFOR BYGGER IKKE TYSKERE OG SVEITSERE VINDKRAFTANLEGG I ALPENE DER VINDEN BLÅSER HVER DAG?»
Subsidiene (de grønne sertifikatene) gjør at utbyggingskostnadene blir lavere og dermed fortjenesten større når de bygger i Norge. Reglene er også strengere i f.eks. Tyskland, blant annet for avstanden mellom vindturbiner og bebyggelse. I Finland er det krav om min. 2 km mellom turbin-er og all bebyggelse, og i en rekke land og tyske delstater er kravet minst 10 ganger turbinhøyde. På Skardsøya vil svært mange hus ligge mellom 1000 og 2500 m fra vindkraftanlegget. Det ville ikke vært tillatt i verken Finland eller Tyskland.

DET ER DU SOM BESTEMMER. Vi står foran et valg som blir avgjørende for Aures framtid. Skal fjellene industrialiseres med store, arealkrevende vindkraftanlegg, eller skal vi bevare fjellene, og kommunens varemerke – vakker og uberørt natur? Det er du som bestemmer! Denne gangen kan vi ikke si som Ole Brumm – ja takk begge deler.
Folkeaksjonen mot vindkraft gir ut denne avisa for å bidra med informasjon som vi mener er viktig å ha med seg i det valget vi står foran.
INNTEKT OPP MOT TAP. En utfordrende økonomisk situasjon er hovedargumentet for de forhandlingene som har vært ført med Njordr AS om vindkraftutbygging på Skardsøya. Med en utfordrende kommuneøkonomi er det særlig viktig å være konsekvent og lang- siktig og ikke minst konsolidere stillingen for eksisterende næringer. Et så viktig valg må ikke baseres på muligheten for kortsiktig og usikker profitt. En bærekraftig framtid er avhengig av dyktige politikere som evner å tenke helhetlig og fremtidsrettet.
Vi mener vår viktigste ressurs er en fantastisk natur og naturopplevelser. Vi mener også at å satse på vindindustri er gambling med kommuneøkonomi og lokalsamfunn.
Er det i forhandlingsprosessen foretatt en grundig risikovurdering? Hva risikerer kommunen å tape? Vil industrialisering gjøre kommunen mindre attraktiv? Vil det virke negativt på bolyst og trivsel? Hvilke økonomiske konsekvenser vil det få?
BOLYST OG TRIVSEL. Mulighetene for å utøve friluftsliv er en positiv faktor knyttet til bolyst. Lett tilgang til gode naturopplevelser er noe mange setter stor pris på, og det kan være avgjørende for hvor man velger å bosette seg. Flere unge barnefamilier har flyttet hjem igjen, blant annet til Skardsøya. Drømmen for mange kommuner! De begrunner det med at de vil bo nærmere familie og natur.
HYTTETURISMEN GULL VERDT. Foreliggende avtaleutkast med Njordr AS omtales som gullkantet. Vi vil hevde at hytteturistene i Aure er gull verdt for kommunen. Aure er en hyttekommune i særstilling. Hyttefolket kjøper varer og tjenester årlig for over 100 mill, og genererer mange arbeidsplasser. Vi har en gjensidig interesse av å styrke lokalsamfunnet. Kan hyttefolk bli nyttefolk i enda sterkere grad? Kan ressursene og kompetansen som de representerer bidra inn i utvikling av kommunen?

Slå ring rundt en bærekraftig utvikling
i naturskjønne Aure – for oss selv og framtidige generasjoner.
Stem NEI til vindkraftutbygging på Skardsøya og i Aure kommune!

POTENSIAL. En planlagt og balansert utbygging over mange år i Aure har skapt betydelige ringvirkninger for det lokale næringslivet. Potensialet for videre vekst og utvikling er stort. En forutsetning for det vil være at Aure tar vare på sin unikt vakre natur. Dette vil gjøre kommunen enda mer attraktiv for både fastboende, inspirere tilflytning, forlenge deltids- opphold, tiltrekke seg andre reisende turister og legge grunnlaget for ny og bærekraftig næringsvirksomhet.
Å tillate vindkraftverk på Skardsøya og andre steder i Aure vil være et svik mot naturen, mot egne innbyggere og mot kommende generasjoner.
Folkeaksjonen mot vindkraftutbygging i Aure

Aure formannsskap godkjente i forrige uke avtaleutkastet med Njordr as og satset på at kommunestyret skulle godkjenne avtalen i morgen. I følge advokaten i Arntsen deBesche var det en dårlig avtale som til en viss grad forplikter kommunen. Dette er dermed en seier for demokratiet, folkeavstemningen har en reell verdi (dersom politikerne tar den til følge).

Saken er nå utsatt.

I følge Forretningsjuridisk tidsskrift er det lurt å sende forhåndsvarsel om søksmål. Da har motparten tid til å ta stilling til det og anledning til å rette opp. Sannsynligheten for at saksomkostningene da faller på motparten øker betydelig. https://www.forretningsjuridisk.no/2015/12/10/soksmalsvarsel/

1. Hva er et søksmålsvarsel?
Søksmålsvarsel er som ordet tilsier et varsel om at avsenderen har til hensikt å reise søksmål mot mottakeren. Varselet skal sendes før stevning tas ut for tingretten eventuelt før forliksklage sendes til forliksrådet.Søksmålsvarselet ble innført med tvisteloven av 2005 (tvisteloven § 5-2), og hensikten var å gi et varsel til den som kunne bli saksøkt slik at denne kunne ta stilling til kravet før søksmålet var et faktum. Ved at det ble gitt varsel trodde man at flere tvister kunne bli løst utenfor domstolene. I alle fall ville det oppnås større klarhet i hvordan partene så på tvisten, før den ble bragt inn i rettssystemet.
Et søksmålsvarsel skal vanligvis være skriftlig. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet og grunnlaget for det, og mottakeren skal oppfordres til å ta stilling til kravet. Det skal også opplyses om viktige dokumenter eller andre bevis som avsenderen selv kjenner til, og som avsenderen ikke kan regne med at mottakeren er kjent med. Ofte settes det en frist på to til tre uker for å besvare varselet.
Manglende søksmålsvarsel fører ikke til at en stevning eller forliksklage avvises, men hvis en saksøker har unnlatt å sende søksmålsvarsel kan det få betydning for hvem som må dekke saksomkostningene i saken. Det er på den annen side verdt å merke seg at foreldelses- og søksmålsfrister ikke avbrytes av et søksmålsvarsel. Kilde: https://www.forretningsjuridisk.no/2015/12/10/soksmalsvarsel

Kravene mot Aure kommune kan bli meget store
Basert på gjennomsnittspris kan kravet fra hytteeierne på Skardsøya bli på over 270 mill dersom de fleste velger å stille krav.
I tillegg er det mange fastboende som også får forringet sine eiendommer betydelig. Beløp for dette kjenner jeg ikke. Samlet i Aure så kan kravene med andre ord bli meget store, det er mange flere enn de på Skardsøya som rammes. Svært mange på Lesundet og på fastlandssiden.