Category Archives: Om vindkraft

Tidens valg. Informasjonsavis om vindkraft i Aure.

Det er nå sendt ut en informasjonsavis om vindkraft til alle husstander i Aure.

Nettartikkelen er mangedelt, vi viser bilder av avisen slik at du ser den slik den er i papirutgaven og du får lese innleggene i fulltekst ved å trykke på linker.

Med i avisen var det også tre innstikk, det var:
1. Sammendrag av advokatkontoret Andersen deBesche sin vurdering av avtalen mellom Njordr as og Aure kommune. Link-trykk her
2.
3.

Link til leder, trykk her.
Link til artikkel, dette lurer innbyggerne i Aure på. Trykk her
Skardsøyfjella- et industriområde, link- trykk her.
Hva sier konsesjonssøknaden om fremtida til Skardsøya? Link, trykk her.
Det motsatte av brobygging og Tjeldbergodden, Knut Baardset.Link
Trykk her.
Frykter negative konsekvenser for nyetablering. Samt småtekstene s.7. Link-trykk her
Konsekvensutredningen om hytteturisme. Link-trykk her.
Verditap på boliger. Link-trykk her.
Hyttefolket er gull verdt. Link Trykk her.
Tallenes tale.Link-trykk her.
Vi har snakket med noen av hytteboerne.. Link-trykk her

Å selge de samme fjellene to ganger. Link_trykk her
«Det verste er at de lokale pådriverne forsøker å fremstille dette som en god avtale …»
Ordfører i Flora advarer- styr unna vindkraft. Link Trykk her.
Ikke behov for arbeidsplasser lokalt (i vindindustrien)
AVTALEN MELLOM AURE KOMMUNE OG NJORDR AS – I KORTHET, Link-trykk her

Ødeleggende for Fjordruta
Barriere i fuglenes E& gjennom Aure
Havørn eller vindkraft. og Hjortejakta
Hjortejakta.


Salfjord gjør inntog i vindkrafta på Skardsøya i Aure, leserinlegg i KSU.NO:


Salfjord kom for fult inn i valgkampen om vindkraft på Skardsøya i Aure, kun en halvannen uke før valget. Dette har satt fyr på diskusjonen i sosiale medier og splittelsen i kommunen har økt.

Salfjord forteller de har fått 2 forskjellige beskjeder; de hadde fått bekreftet at det var kraft til å kunne drifte Salfjords utbygging, men fikk kontra 1 år etter. Da var Salfjord på bar bakke og måtte finne alternative løsninger for kraft, da undersøkte de naturligvis mulighetene for å få en ny linje inn til området, samt også om det var mulig å kunne finne en løsning sammen med Njordr om kraftmangelen. Dette er selvsagt noe alle selskap ville gjort,

og Salfjord er intet unntak.

Der stopper enigheten om Salfjords handlinger. Teorien om å bruke et vindkraftverk som svaret på kraftproblemet er kun teoretisk og i praksis ikke mulig å gjennomføre og burde fått en brå stopp i stedet for å ta med denne høyst usannsynlige argumentasjonen inn i valgkampen om vindkraft. Dette er det flere grunner til:

Nettkapasiteten inn må løses. Vindkraftanlegget (114MW) og oppdrettsanlegget (80MW) må koble seg opp på strømnettet, da må de bli regnet som to separate aktører som nettleverandøren må kunne garantere strøm ut fra og inn til ihht behovet hver enkelt aktør har. Per nå er det ikke kapasitet i nettet til noen av partene så ny linje må bygges uansett. Siden ny linje må bygges faller argumentasjonen om kraftmangel vekk da man kan hente strøm fra sentralnettet hvor det er mer enn nok kraft.

Vindkraft som kraftløsning, hvordan? Hvis man tenker hypotetisk, at vindkraftverket skal brukes direkte av Salfjord som kraftkilde, er det fortsatt mange usannsynlige, og for ikke å snakke om ekstremt kostbare, løsninger som må på plass. Husk at et vindkraftverk produserer kun ca 30% av installert effekt i snitt. Og det vil være lange perioder uten vind, eller med for mye vind, til at vindkrafta kan bli produsert. Salfjord presenterte mulige løsninger der blant annet batteri og generator var nevnt. Ser man nærmere på disse, vil dette vært svært kostbart. Kosten av å bygge ny linje inn, ville nok enkelt kunne blitt dekt med slike summer.

Vindkraft og batteri: Ekstremt kostbart og har ikke kapasitet. Teslas batteripakke i Australia er vedens største den kan gi 100MW og 129MWh. Det vil si den kan gi full effekt i 1,29 timer, eller 25MW effekt i litt over 5 timer. Dette holder jo ikke ved flere dagers stopp i vindkrafta. Og atpåtil kostet dette batteriet ca 400 mill NOK.

Vindkraft og generator: «U.S. Energy Information Administration» viser at det er en gjennomsnittlig konstruksjonskostnad på 856 $/kWh, dvs at en 10MW generator ville kostet nærmere 80 mill NOK. En generator holder nok ikke og driftskostnadene er nok også høye. For ikke å snakke om miljø aspektet som sannsynligvis ikke inngår i det grønne skifte som Njordr er så opptatt av.

Dette burde vært relativt enkelt å finne ut av og dette sporet burde vært avsluttet raskt, så hvorfor fortsetter Salfjord på dette sporet? Er det rart at det settes spørsmål om intensjonene?

Tidsaspektet holder ikke. En av bekymringene var også at det vil ta for lang tid å få på plass en ny kraftlinje inn i området og at dette kunne bety kroken på døra. Ei 420kV linje fra vinjeøra kunne ta 5-10 år, hvordan kan Salfjord tro at et vindkraftverk kommer opp så mye raskere. Signalene fra politikerene nasjonalt er at utbyggingstempoet skal reduseres betraktelig. Selv uten en slik oppbremsing ville det vært vanskelig å få til noe innen 5 år. Så tidsaspektet burde heller ikke vært noen sak her.

Hvor hentes kapitalen? Det kom også fram at Njordr og Salfjord skal starte et felles selskap for å bygge og drifte vindkraftverket. Hvor skal kapitalen hentes fra? Njordr selv sa i informasjonsmøtet at kapital måtte hentes inn fra utenlandske pensjonsfond og kreditinstitusjoner, da er det disse som vil eie vindkraftverket, så den lokale tilknytningen forsvinner. Her ligger også fortjenesten til Njordr. Det er nevnt at Njordr vil kunne hente inn mellom 1 – 3 mill/MW installert i fortjeneste for evt salg. Det kan vi runde av til ca 200 mill. Hvis Njordr føler seg presset kan de være villig til å gi fra seg en del av fortjenesten, 130 mill (65%) er bedre enn ingenting. Selvsagt vil da også Salfjord få en del av kaka, men til hvilken kost for Aure samfunnet og naturen? Hvilken avtale Salfjord har med Njordr er ikke offentlig så hva som eksakt står i denne angående overskuddsdeling ved et salg vites ikke, men med tanke på avtalen Njordr ønsket med kommunen ville jeg ikke ha stolt helt på denne. Dette er selvsagt spekulasjon, men det er langt mere sannsynlig enn den foreslåtte løsningen på kraftproblemet.

Kraft nok i nettet til 1. byggetrinn. Hadde jeg skulle investert store summer i dette oppdrettsanlegget hadde jeg hatt ett krav. Første byggetrinn skulle vært utbygd og alle utfordringer knyttet til drift skulle vært løst før neste byggetrinn ble påstartet. Det er kraft nok i nettet til 1. byggetrinn og med tanke på alle utfordringene et slikt landanlegg har, noe som er påpekt av forskningsmiljøet i SINTEF, vil dette ta tid. Vi må ha troen på at teknologien kommer og at utfordringene blir løst, men dette vil ta flere år. Hvis disse utfordringene blir løst og man beviser at dette funker vil det jo være mye enklere å skaffe investorer til videre investeringer, også til ny kraftlinje.

Konspirasjonsteorier har begynt å florere. Timingen med dette, og den høyst spekulative begrunnelsen om behovet for lokal kraft, samtidig som styrelederen i Salfjord er grunneier i planene på Skardsøya, samt leder i SP, som jeg mener kan være skadelidende i denne vindkraftsaken er jo grobunn for slike teorier. Ingen, untatt de invloverte selv, vet akkurat hva som har skjedd på bakrommene så da kommer teoriene, men er det så rart at disse kommer? Dette er selvsagt en vinkling de visste ville komme og som de kan brukes som et angrepspunkt for å overskygge de saklige argumentene mot Salfjords begrunnelser, da begrunnelsen Salfjord har kommet med tross alt er svak.

Så jeg må spørre igjen, hvorfor kjører Salfjord på dette sporet? Vil det tjene Aure samfunnet?

Mats Torset
Leder Folkeaksjonen mot vindkraft i Aure Kommune

Merkelig og utrygg blanding av roller i Salfjord, Njordr as og formannskapet i Aure kommune.

Et prosjekt som i utgangspunktet kunne vært langsiktig og godt lokalt forankret industrieventyr er nå lagt i potten for å oppnå hva?
Salfjord as og adm dir i Njordr as har kastet seg inn i valgkampen i Aure. Målet er å få vedtatt vindkraftutbygging i Aure kommune, dette gjorde de tydeligvis i enighet med formannskapet i Aure. Ordfører Golmen lar seg bruke til dette formålet. Det er kjent at Iver Nordseth er i kulissene.

Salfjord og Njordr hevder det er for å få strøm til å drive fabrikken. Statkraft har gjort det klart at vindkraft ikke kan forsyne en fabrikk med strøm direkte. Det er motsatt, et vindkraftanlegg i et svakt strømnett svekker strømnettet og det blir mindre strøm tilgjengelig.
Det som er kjent er at Slettemoen og Njordr as kan høste ut en gevinst på et sted mellom 100 og 300 mill, sannsynligvis over 200 mill. kroner, dette er en gevinst som høstes av fellesskapets verdier uten å bidra med noe.
Ved å “gi bort” og handle aksjeposter seg i mellom på denne måten kan man skape et inntrykk om at det ligger mere bak, å handle med kynikere er risikabelt både med tanke på økonomi og tillit.
Å starte opp en slik fabrikk er et langsiktig prosjekt, selv godt finansierte prosjekter utført av industrigiganter bruker nærmere 10 år på å starte opp, Salfjord er ikke godt finansiert og virker dårlig fundert.

Store vindturbiner har kortere levetid enn små, følgelig så begynner de å nærme seg slutten av levetiden om 15-16 år, med andre ord så er det ikke gunstige strømavtaler som ligger til grunn.
Spørsmål 1: Hvorfor ikke bygge opp Salfjord fra bunnen av , det er mer enn nok strøm til å drive minst et byggetrinn?
Spørsmål 2: Siden det er nok strøm tilgjengelig til å starte prosjektet, kjøre det inn og bli kvitt barnesykdommer osv. samt bygge ut flere byggetrinn. Med andre ord strøm nok for de neste 10-15, kanskje de neste 20 årene. Det er fortsatt ikke solgt noe nevneverdig med laks fra slike anlegg, det er en ung og ukjent bransje. I Laksenæringen var det svært mange konkurser før man lyktes i å få det lønnsomt. Er planen å gå all in, finne investorer og satse en milliard på å lykkes? Dette høres ut som en luftig strategi.
Spørsmål 3: Hva er planen med de enorme mengdene med slam og avfall? Det krever store mengder energi for å behandle våtorganisk avfall.

Noe annet man kan lure på er: Hvilken investor vil eie 65 % av aksjene i et vindkraftverk når en aksjonær med 35% av aksjene har kjøpt all vindkraften som kan produseres på billigsalg før oppstart, tilsvarende en besparelse på 60 mill/år for den minste aksjonæren.

Så langt er Salfjord en industritomt der det er hugd ut litt skog og det er tatt ut litt stein til et veiprosjekt. De har nå sannsynligvis mindre enn 1 million kroner igjen til den store videreutviklingen. Det er ikke vår oppgave eller interesse å dømme ned et fornuftig industriprosjekt med sårt tiltrengte arbeidsplasser men når noe virker for godt til å være sant, ja så er det ofte det.

Landbasert oppdrett av laks – hva vet vi?

Risikoen per i dag er stor når det gjelder landbasert oppdrett, og hva med allmennhetens vilje til å akseptere anlegg på land i kystsonen?

Ulf Winther, Forskningssjef , Sintef Ocean
3. mars 2019 18:00
Det er for tiden stor interesse for oppdrett i lukkede anlegg, både i landbaserte anlegg og i flytende anlegg i sjøen. Noen mener at lukket oppdrett er den eneste veien å gå for å løse miljøutfordringene i havbruksnæringen, mens andre ser mer på mulighetene landbasert oppdrett av laks gir for å produsere fisken rett utenfor stuedøra til store markeder. Det er grunn til å tro at de høye lakseprisene vi har for tiden gir et ekstra løft for mange av landbasert-prosjektene.

Men hvor mye erfaring har vi egentlig med oppdrett av laks fram til slaktbar størrelse i landbaserte anlegg? Og hva vet vi om risikoen? NTNU og Sintef la i fjor høst fram en analyse av lukket oppdrett av laks, finansiert av FHF, og en av hovedkonklusjonene der er at det er mangel på dokumenterte data for produksjon av stor laks på land og at erfaringsgrunnlaget foreløpig er spredt på få internasjonale produsenter med kort historikk. Det er bakgrunnen for at man konkluderer med at risikoen per i dag er stor når det gjelder landbasert oppdrett.

Hvis man skulle ta dagens norske produksjon av laks på om lag 1,3 mill tonn inn i landbaserte anlegg som produserer 10 000 tonn per år, ville det kreve 130 landbaserte anlegg

Blant de viktigste risikofaktorene som trekkes fram er utfordringene med hydrogensulfid (H 2S) i RAS-anlegg, risiko for tidlig kjønnsmodning og realisering av planlagt vekst for fisk som er over 1,5 kilo. For egen del vil jeg legge til at det alltid vil være en risiko for å få sykdom inn i anlegget, enten gjennom smolten eller gjennom inntaksvannet, selv om det settes inn gode forbyggende tiltak. I prinsippet gjelder det samme for lakselus, klarer man å eliminere risikoen helt for å få inn stadier av lus gjennom inntaksvannet? Så er det klart at man kan, og nok må, sette inn tiltak for å redusere omfanget dersom det uønskede skulle skje. Man kan blant annet dele opp anlegget i flere uavhengige enheter, men det koster penger og øker investeringer og kostnader.

Hvis man skulle ta dagens norske produksjon av laks på om lag 1,3 mill tonn inn i landbaserte anlegg som produserer 10 000 tonn per år, ville det kreve 130 landbaserte anlegg. Med de valgte forutsetningene vil det kreve 11,7 km 2 landareal, eller noe over halvparten av arealet til Tromsøya. Da kan det være greit å merke seg at de fleste landbaserte anlegg som er planlagt i Norge så langt er langt mindre enn 10 000 tonn. Dette arealet kommer i tillegg til arealet til smolt- og postsmoltanlegg. Et interessant spørsmål er om aksepten for en slik arealbruk ville være større enn for dagens kystnære anlegg i sjø, for det aller meste av arealet vil nok ligge i kystsonen. I mange tilfeller må det også føres fram vei og kraftlinjer til anleggene, med et arealbeslag som kommer i tillegg til arealet til selve anleggene. Kraftlinjer kan for øvrig fort bli en flaskehals, da kapasiteten på dagens kraftlinjer i mange tilfeller ikke er tilstrekkelig for behovet til landbaserte anlegg. En annen konsekvens vil være at slammet som produseres må samles opp. Med dagens produksjon på 1,3 mill tonn, snakker vi om ca 240 000 tonn slam, som det i følge rapporten ennå ikke er utviklet gode kommersielle løsninger for med tanke på bærekraftig utnytting og avhending. Men her skjer det mye utviklingsarbeid.

For å utvikle nye næringer må vi ha gründere som er villige til å ta risiko. Uten dem hadde vi ikke hatt en havbruksnæring i Norge i dag. Det rapporten jeg har vist til her kan bidra med, er blant annet å vise hvor vi har kunnskap og hvor vi må fortsette å utvikle kunnskap. Og forhåpentligvis bidra til at det settes inn tiltak for å redusere risiko på områder der vi vet at risikoen er høy. Her kan du lese rapporten «Analyse av lukka oppdrett av laks – landbasert og i sjø: Produksjon, økonomi og risiko».

Om vindkraft, konsesjoner og annet teknisk om vindturbiner.

En samling av artikler som omhandler vindkraft og utbygging

Her er en samling artikler og saker om vindkraft, konsesjoner og annet. En kort omtale og link videre til de aktuelle sakene.

Dieselutslipp fra vindturbinparker tilsvarer 1,9 mill dieselbiler.

Bidrag fra Edmund Østmark:
Produksjon av vindturbiner gir utslipp og påvirkning av natur.
Drenering og ødeleggelse av myrer gir CO2 utslipp og ødeleggelse av natur.
Utsprenging av natur gir CO2 utslipp og ødelegger natur.
Frakt og oppsetting av vindturbiner gir overraksende høyt dieselforbruk med tilhørende store CO2 utslipp
Drift av turbinene gir utslipp av mikroplast ,ved ulykker kan de forårsake oljeutslipp og ved brann store mengder med gasser.
Demontering av turbinene gir utslipp og et søppelproblem.
Denne artikkelen har i hovedsak sett på CO2 utslipp forårsaket av logistikk og myrdrenering. Link til artikkel
Tilføyelse: Mange steder kan vindkraftverk bety økte CO2-utslipp bare på grunn av de store naturinngrepene. Ødelegges karbonlagrende myr, kan klimaregnskapet bli negativt», ifølge Aftenposten Innsikt (september, 2019). NTNU og Miljødirektoratet er kildet det vises til. 

NVE bekrefter indirekte at kommune og grunneiere kan bli sittende med ansvar for opprydding.

Det noen av oss hevdet var en risiko vedrørende krav om rydding er nærmere en realitet enn mange liker å tro. Legg merke til dette sitatet i NRK artikkelen: I dag er situasjonen slik at det fort kan bli enten kommune eller grunneier som må ta kostnadene ved en eventuell tilbakeføring til naturen. (sic). Link til NRK artikkelen, trykk her.

Innerst inne så burde kommuneledelsen i Aure og grunneierne prise seg lykkelig over at folket i Aure berget dem unna dette ved å stemme nei.

Tysk kollaps i vindturbinmarkedet fører til oppsigelser i Danmark.

Vindmøllegiganten Siemens Gamesa varsler oppsigelse av opp mot 600 medarbeidere i Aalborg og Brande frem mot utgangen af 2020. Det tilsvarer mere end hver tiende stilling i Danmark. Fredag fulgte Vestas trop med oppsigelsesvarsel for tilsammen 590 medarbeidere.
Det er det danske ingeniøren som melder dette.
Dansk radio, dr.dk tilføyer at produksjon av vinger til landturbiner skal avvikles allerede innen 2019.
https://www.dr.dk/nyheder/indland/siemens-fyrer-op-mod-600-medarbejdere-i-danmark

Les mer

Havørn eller vindkraft

Store deler av Skardsøyas vest-side består av en nesten loddrett bergvegg, et par kilometer lang og omtrent 100 meter høy. Når vin-den blåser mot denne bergveggen presses vinden opp og over fjellet. Her har havørn, hubro, fjellvåk og mange andre fugler allerede utnytta energien i tusener av år og seilt på oppadstigende vinder.
KAMPEN OM VINDEN. Skardsøya er et paradis for havørn. Øya gir gode muligheter for å finne mat og gode hekkeplasser innenfor små områder, og den spesielle fjellformasjonen på vestsida gir god oppdrift. Det er kartlagt mellom 10 og 15 havørnreir, bare på Skardsøya. De er de egentlige eierne av vinden – nå får de konkurranse med et kraftverk. Fjellet, som har vært deres venn i umin-nelige tider blir forvandlet til deres verste fiende.
Havørna er ikke tilpasset et liv sammen med vindturbiner. Den er ikke i stand til å forutse at et rotorblad plutselig kan treffe den med en slik hastighet. Mange dør umiddelbart av et slikt treff, men det finnes også flere dokumenterte tilfeller der vingene er knekt eller knust og havørna har lidd en smertefull død. Ikke bare lokalt, men også regionalt.

FORSKNING. Siden 2006 har vindmølledrept fugl blitt registrert på Smøla. I løpet av tretten år er det nå registrert mer enn hundre drepte havørn. Det står også et vindkraftverk på Hitra og det bygges vindkraftverk på Frøya, i Snillfjord og tett i tett oppover Fosenhalvøya. Både regionalt og nasjonalt vil dette kunne bli et problem for hav- ørna hvis det blir for mange vindkraftverk langs den norske kystlinja.
Å sette opp vindturbiner på Skardsøya vil utvil- somt gå hardt utover den lokale og regionale bestanden av denne majestetiske fuglearten. Øya er ikke stor nok til å huse både vindkraftverk og en livskraftig havørnbestand som i dag.

Hjortejakta
Norges Jeger- og Fiskerforbund Møre og Romsdal
sier NEI til vindkraft på land.
«.. Innenfor arealet som er plukket ut av NVE som egnet på Nordmøre planlegger Njordr AS allerede utbygging av landbasert vindkraft på Skardsøya i Aure kommune. Arealbehovet er på ca 4,5 km2. Ifølge SSB ble det felt totalt 1047 hjort siste jaktsesong i Aure, noe som gjør kommunen til 3 største hjortejaktkommune i hele landet i 2018. Hjorteviltregisteret viser at omtrent 10 % av felte hjort felles på Skardsøya. Ifølge lokale kilder blir så mye som 90 % av jakta i Aure solgt til gjestejegere og jakta utgjør dermed en stor og viktig inntektskilde for grunneierne i Aure, og ringvirkningene vil naturlig være store med tanke på bl.a. handels- og reiselivsnæringa i Aure.
Konsekvensene en utbygging vil ha på hjorteviltet, både i anleggs- og driftsfasen, er ikke tilstrekkelig utredet i de fleste konsesjonssaker når det gjelder vindkraft. For det første vil vindkraftanlegg i en utbyggingsfase kunne påvirke jaktutøvelsen, enten ved båndlegging av areal eller ved for-ringelse av kjente jaktområder og jaktposter. I en utbyggingsfase vil hjorten også påvirkes direkte og endre atferd og arealbruk, noe som igjen påvirker jaktutøvelsen. For det tredje vil en utbygging båndlegge areal midlertidig og permanent og fragmentere tidligere sammenhengende områder flekkvis – noe som vil påvirke viltet alvorlig på lang sikt da det totalt sett blir mindre areal for hjorten.
Tap av areal bygger ned bæreevnen og det vil på sikt påvirke bestands-størrelsen til hjorteviltet. I tillegg vet vi at veier skaper unnvikelsesatferd til hjortedyr. En utbygging vil påvirke hjorteviltets atferd og kanskje stenge bestander ute fra viktige beiteområder.
NJFF. Møre og Romsdal.
Hele uttalelsen ligger på www.vindkraftmotstand.no

Ødeleggende for Fjordruta

Nordmøre har sin SignaTUR – Fjordruta – Nordmøres stolthet! Mange tar turen både fastboende og tilreisende fra
fjern og nær. Nå trues Fjordruta av vindkraftplaner i fjellene. En utbygging av vindindustri på ytre Nordmøre vil være ødeleggende for Fjordruta og opplevelsene denne gir.

Vi har tatt en prat med styreleder
Eirik Gudmundsen om Turist-
foreningens syn på planene om
industrialisering av fjellene og
planene om vindkraftanlegg på
Skardsøya.
Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) er sterkt kritisk til planer om å gjøre naturen
på Nordmøre om til industriområder. I forslag til nasjonal ramme for vindkraft som NVE kom med 1. april er det lagt opp til at store deler av kommunene Aure, Halsa, Surnadal og Hemne skal kunne bli nedbygd med vindindustri. Om-rådene som pekes på er i all hovedsak områder som består av urørt natur og populære friluftsom-råder, og Fjordruta er innlemmet i mye av dette.

  • En utbygging av vindindustri på ytre Nord-
    møre vil være ødeleggende for Fjordruta og opplevelsene denne gir, sier Eirik Gudmundsen, styreleder i KNT. Det vil ødelegge for mye av aktiviteten vi har i området, men verre er det selvfølgelig at naturen og friluftsområdene til lokalbefolkningen vil bli rasert.
    Aure kommune er på mange måter en joker
    i forhold til hva som skjer med industriutbyg-ging i fjella på Nordmøre. En folkeavstemning
    i Aure kommune er vedtatt bare skal omhandle Skardsøya, men signalene denne avstemningen gir vil også fortelle styresmaktene hvordan kommunen tenker i forhold til industriutbygging i urørt natur. Om innbyggerne i Aure kommune stemmer for en utbygging på Skardsøya, og politikerne da går inn for utbygging, tror vi at resultatet vil bli at Olje og Energidepartementet tolker dette som et JA til vindkraft i kommunen. Hvorfor skal OED og regjeringen gjøre om på NVEs anbefaling i forhold til nasjonal ramme for vindkraft dersom kommunen stiller seg positiv til vindindustri? undres Gudmundsen. Et mulig utfall kan faktisk bli at Skardsøya ikke blir utbygd da det er flere grunneiere der som er negative til prosjektet, men at fjella andre steder i Aure kan bli bygd ned med bakgrunn i at Aure har stilt seg positive til vindindustri. Det er ikke mange år siden både Tustna og Ervågsøya var i fokus, det er naivt å tro at disse og andre områder ikke blir aktuelle om kommunen først stiller seg positiv. Turistforeningen er positiv til et grønt skifte, men vi er helt klar på at vi ikke redder klimaet ved å ødelegge naturen. Det finnes løsninger i dag som er mindre arealkrevende og ødeleggende. Bedre utnyttelse av eksisterende anlegg, da særlig innen vannkraft er essensielt, solenergi og satsing på havvind er også noe som kan være aktuelt og bør sees nærmere på. Det viktigste tiltaket er allikevel å spare. Vi må snu fokuset bort i fra grønn vekst slik det ofte snakkes om, og heller se på hvordan vi kan få til et grønt skifte med bedre utnyttelse av de ressursene vi har.
  • Et tydelig signal i debatten om vindkraft er at de fleste frivillige organisasjonene som jobber for natur, miljø og friluftsliv ikke ønsker denne ødeleggelsen av urørt natur.
  • Gi DIN stemme til naturen ved årets folkeavstemming i Aure kommune
  • – si NEI til industriutbygging på Skardsøya

Intervju med Kjetil Grønskag og familie:

«Vi hadde tenkt å bruke mye tid i Ramsvika.»

Kjetil Grønskag advarte først på august kraftig mot vindkraftindustri i Aure i et brev til ordfører og rådmann i Aure kommune. Dette gjorde han sammen med John Lian fra Kyrksæterøra, Steinar Aasen fra Melhus og Arthur Kalland fra Aure. Alle forretningsmenn og investorer med eiendommer i Kallandsvågen. Alle har også fri sikt mot fjellet der det planlegges 200 meters vindturbiner og sannsynlig vil lyden fra vindturbinen også påvirke dem.

 Men hvem er nå denne Kjetil Grønskag og hva har han med Aure å gjøre og hvorfor har akkurat han spesielle forutsetninger for å gi kommunen råd?

Kjetil Grønskag er sønn av Peder (død) og Reidun Grønskag, født Ramsvik. Reidun og søster Kari Jenssen, bosatt i Aure, arvet grunneiendommen Ramsvik etter sine foreldre. Eiendommen er på rundt 500 mål og innenfor de gamle grensene er det nå 15 hytter, en bolig med fastboende og våningshuset hvor Reidun nå bor. Kjetil overtok nylig eiendommen fra søstrene og har igangsatt en stor restaurering av brygge, våningshus og stabbur. Alt er verneverdig, så det må gjøres med kvalitet.

Kjetil er oppvokst i Trondheim, men ferierte alle år som barn/ungdom hos besteforeldrene i Ramsvika, er gift og har 4 barn. De er bosatt i London, men ferierer i Ramsvik minst 3 uker hver sommer. Reidun har i mange år pendlet mellom Aure og Trondheim, men har nå meldt flytting til Aure.

Kjetil er en svært respektert forretningsmann og investor, og er sammen med andre inne i selskaper og prosjekter i mange land. Han er et velkjent navn i norsk næringsliv. I Trondheim eier han mange eiendommer og vi traff han, kona og mor Reidun for å høre nærmere hvorfor de reagerer så sterkt.

« Det hele er bare forferdelig. Jeg hadde tenkt å nyte livet her i Aure, naturen og folkene. Har stor kjærlighet til Aure. Blir det vindmøller vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.»

«Jeg har allerede vært og forhåndsstemt. Det eneste fornuftige – Nei– selvfølgelig. Bare tanken på å stå opp om morgenen å vente og se fjellene på Skardsøya, og i stedet se over 200 meters høye monster av noen turbiner, på rekke og rad som skyter til værs, får meg til å bli direkte uvel»

Mens Reidun roer seg litt, spør vi Kjetil hvorfor han reagerer så sterkt. 

-«For vår familie kan det få drastiske konsekvenser for vårt forhold til Aure og bruk av eiendommen. Vi drar ikke fra London for å bo midt i et industriområde med totalt ødelagt natur og landskap»

– «Jeg er ubeskjeden nok til å si at jeg kan mer om investeringer og forretning enn de aller fleste økonomer. Jeg har vært inne i mange næringer og svært store prosjekter.  Og kona mi er heller ikke et ubeskrevet blad i norsk næringsliv.»

– « Vi er forferdet over  at Aure i det hele tatt lager en slik avtale med Njordr, når en ser hva Aure mister av verdifulle naturopplevelser. At grunneiere blir fristet til plutselig gode inntekter på for dem uproduktiv grunn, er en del av menneskets natur. Fra andre steder vet vi at grunneiere har angret bittert i ettertid, for at de lot seg lokke eller presse.»

– «Det verste er at de lokale pådriverne forsøker å fremstille dette som en god avtale. Helt uten risiko for tap av andre inntekter, som de har eller kan få. Det er enten kunnskapsløst, naivt eller rett og slett gambling med kommunens økonomi»

– «Ser de har ansatt næringssjef. Om de går for vindkraft i kommunen vil ansettelsen bli som å ansette svømmetrener og deretter tappe vannet ut av bassenget» sir Kjetil og rister oppgitt på hodet.

Reidun bryter inn

-«Jeg er sikker på at andre aurgjeldinger er like glad i naturen  som jeg .  Når de får tenkt seg godt om, vil de nok sette stopper for disse planene» sier Reidun bestemt.

Og Kjetil er også optimistisk for fremtiden i Aure.

Kjetil’s kone er bergenser, nikker ivrig og avslutter praten entusiastisk med

Vi takker for oss og tenker at det er mye vi alle kan gå glipp av.

Turbinblader slipper ut store mengder plast og kjemikalier i nedslagsområdet for vannverket på Skar.

Vindturbinene på Skardsøya kan slippe ut mange tonn plast i året, mye av det kan havne i drikkevannet på Skard

På Skardsøya er det planlagt 19 turbiner.

Bladene på en moderne turbin veier ca 100 tonn. På Skardsøya blir det til sammen 1900 tonn med plastblader.

Erfaringer fra bl.a Danmark viser at turbinbladene på værutsatte strøk må skiftes så ofte som hvert 4-5 år. La oss si at det på Skardsøya blir skiftet 4 ganger de neste 20 årene dersom turbinene varer så lenge.

Til sammen blir det da skiftet ut 7600 tonn ikke gjenvinnbare turbiner, bare med tanke på miljø er dette ugreit.

Med tanke på Skard vannverk er det mer enn uheldig.

Turbinbladene består ytterst av et lag med polyuretan som inneholder kjemikalier som skal gjøre den mer resistent bl.a mot UV lys, snø, hagl, is og fugl turbinen slår i hjel. Deretter kommer det et lag med gelcoat, innerst finner man selve glassfiberen eller karbonfiberen.

Når turbinbladene er slitt så mye at polyuretanlaget og gelcoaten er slitt av og man begynner å slite på selve glassfiberen så må de skiftes ut.

Underveis så har de kastet all denne plasten ut i luft, vann og terreng, også

ned i tilsigsområdet for Skard vannverk.

Det er ukjent hvor mange prosent dette utgjør, men DNV_GL har uttrykt bekymring for dette. Fra skipsindustri er det kjent at propeller kan miste 50% av vekten i løpet av 20 år.

La oss anta et moderat svinn og regne med 4-5% i bladets levetid. Det betyr at det i vindkraftanleggets antatte levetid så vil det havne 380 tonn med potensielt helsefarlig mikroplast  i luft og terreng. Vinden blåser ofte mot

Skard så de får støyen og plastpartikklene vindbåret pluss at de får det med drikkevannet. (15-19 tonn i året).
Den valgte svinnprosenten er en kvalifisert gjetning, det reelle tallet er ukjent, men det blir meget store mengder plast av det, selv med 1% svinn så blir det store mengder, 76 tonn i levetiden og drøye tre tonn i året.
Med mengder mikroplast og kjemikalier bundet i dette så får man håpe at

det stemmer at det er moderat helsefare med dette, dette er jo empirisk forskning i praksis. Håper alle er med frivillig.

Her er fra Fitjar, https://www.fjt.no/meninger/2019/08/27/%C2%AB72-tonn-med-mikroplast-kan-havne-i-flor%C3%B8folket-sitt-drikkevann%C2%BB-19787995.ece

Iskasting. Vindturbiner kaster is.

Kilde NVE`s veileder.

I Danmark stopper man turbinene når det er fare for is og dermed iskasting. Det gjør man ikke i Norge.
NVE`s veileder om iskasting sier at turbiner kan kaste opptil 400 meter på flatmark, i bratt terreng kan turbiner kaste betydelig lenger.
I Norge kan det være fare for iskast i så mye som 20% av driftstiden. En vindturbin produserer opptil 120 tonn is i året, selv om det meste faller ned på en grei måte så er det likevel klart at det er en betydelig fare å oppholde seg i en radius på 400 til 800 meter avhengig av hvor bratt terrenget er.
Når er det farlig?
Det er fare for iskast fra null grader celcius og kaldere. Merk dere at temperaturen faller med økende høyde. Det vil si at det kan ise i turbinen selv om det ikke er frost i bakken.
Dette betyr at det kan være farlig i mer enn 8 mnd i året enkelte steder.

Hvor på Skardsøya er det farlig.
Vi har laget et kart som viser en anbefalt sikkerhetsavstand, avstanden vi har valgt er i tråd med NVE`s 400 meters grense. I relativt flatt lende har vi brukt fra 420 meter og til noe over 800 meter der det er brattere.
I praksis så er hele toppen på Knubben farlig område. I retning Skar vil anbefalt sikkerhetssone være ganske nær bebyggelsen.


Skader og HMS
Så langt er det i Norge knust bl.a et tak på en trafokiosk og en frontrute, men det er kun et spørsmål om tid før noen blir truffet nå når det blir mange turbiner og en del mennesker bruker turområdene.
Det er også ganske talende at ansatte i vindkraftselskaper har pålegg om å unngå unødig opphold i en radius på 400 meter fra turbinene. I Sverige leveres det spesialbygde vedlikeholdsvogner med et 35 millimeter tykt armert tak . ( https://stvab.se/en/module-for-wind-turbine-oil-change/ )
Det skal være funnet isklumper på over ti kilo.

Paragraf 5.4, Straffeansvar
5.4.1 Innledning
Etter energiloven § 10-5 er overtredelser av energiloven og bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven straffebelagt. Det er politiet som etterforsker og påtaler straffbare forhold. NVE kan politianmelde brudd på kravene i våre vedtak etter en ulykke i et vindkraftverk som følge av iskast.
Politiet forfølger også brudd på straffelovens bestemmelser. Eiere og ansatte hos konsesjonæren kan bli strafferettslig ansvarlig selv om alle krav i NVEs tillatelser er overholdt, dersom det foreligger et straffbart forhold etter straffeloven. Straffbare forhold kan gi grunnlag for straffesak mot foretaket, styreleder, styremedlemmer, driftsselskap og ansatte/ansvarlige i driftsselskapet. Høyesterettsavgjørelsen i Rt. 2013 s. 312
(Takrasdommen) er et eksempel på straffeforfølgelse mot både foretak og enkeltpersoner med grunnlag i straffeloven etter at en isklump på omtrent 10 kilo falt ned fra taket på en bygård og rammet en person. Straffeloven § 280 har en strafferamme på fengsel inntil 3 år for den som «uaktsomt volder betydelig skade på annens kropp eller helse.» Strafferammen for uaktsom forvoldelse av død er fengsel inntil 6 år, jf. straffeloven § 281.