Category Archives: Om vindkraft

Link til faktaheftet, trykk her.
Det er en redaksjonskommite bestående av : Mads Løkeland-Stai, Kari Merete Andersen og Hogne Hongset. som har forfattet et omfattende informasjonshefte om vindkraft.

NTNU/SINTEF`s forskningsmagasin Gemini skriver: «Den desidert største trusselen mot naturmangfoldet i verden er endringer i arealbruk. Det bekrefter den siste rapporten fra FNs naturpanel. Eksempel på dette er nedbygging, spredningsbarrierer, utbygging av veier og annen infrastruktur.» «Også i Norge er endret arealbruk den viktigste årsaken til nedgang i bestander. Veibygging og anlegg for energiproduksjon har lenge vært blant de mest arealkrevende inngrepene i Norge. Endret arealbruk er også viktigste årsak til at arter og naturtyper er truet. Dermed kan vi tenke slik at før utbygging av ny fornybar energi, eller utdeling av nye 7 konsesjoner til eksisterende kraftverk, kan det vurderes om de vil være bærekraftige i vid forstand. »

Her finner du bilder og fakta som viser sammenhenger og gir deg et lite bilde på hvordan det hele blir.

Du finner også fakta om oljeutslipp, iskasting osv.
“Risiko for utslepp av olje Det er vesentlege mengder hydraulikkolje og girolje i vindkraftturbinar, med tilhøyrande risiko for lekkasje. Den danske turbinprodusenten Vestas opplyser at det er 1,7 – 2 tonn «lubricants and fluids» i 4,2 MW turbinar65. Dette svarer til 2.100 – 2.500 liter olje (densitet 0,8). I følgje Avisa Hitra-Frøya kan fordelinga av oljetypar vera omlag 1.500 liter hydraulikkolje og 1.000 liter girolje66 . Dette utløyser plikt til risikovurdering, tiltak mot lekkasje, og tiltaksplan. I vasskraftverk og for transformatorar er det strenge reglar for system som skal samle opp eventuell lekkasje for å hindre at olja kjem ut i naturen. Miljødirektoratet omtaler dette slik, i brev til Naturvernforbundet: «Vår tolkning av IK-forskriften for kraftverk er at kraftverkene skal ha gode rutiner for å forhindre utslipp fra trafogruver, lenskummer og hydraulikksystemer mv. og at oljeholdig vann blir samlet opp og levert godkjent mottak. 67» Dette omfattar sjølvsagt også anlegg med vindturbinar, med krav om at det blir etablert fysiske tiltak som kan bidra til å redusere risikoen for forureining ved uhell/ lekkasjar. EUs vassrammedirektiv stiller strenge krav mot forureining av grunnvatnet. Direktivet vart i stortingsvedtak av 14.12.2018 teke inn i naturmangfaldlova § 26a, med krav om at det skal blir gjennomført. Risiko for forureininga av grunnvatnet skal difor pliktmessig bli vurdert. 64 Nasjonal ramme for vindkraft TEMARAPPORT OM LANDBRUK, MINERALRESSURSER OG ANDRE “

Vi anbefaler å lese hele heftet. Du finner det ved å trykke her.

Dette og mere skrives om iskasting:
“Det blir danna 120 tonn is pr turbin i året: «Beregninger med en forenklet isoppbyggingsmodell (Bredesen (2015, IWAIS)) for turbintypen V126 viser at det totalt kan kastes opp mot 120 tonn med is i løpet av en gjennomsnittsvinter (173 tonn for høyeste og 103 tonn for laveste V126 turbin). Av totalt 120 000 kg med is som bygges opp per turbin sublimerer (fordamper) 30 000 kg per vinter.» Mykje vil vera ufarleg når desse ekstreme mengdene is skal av, men risikoen for farlege bitar er stor: «Basert på andel av tiden med beregnede ismengder over 500 g/m på et standardlegeme i tidligere effektiv isingshøyde (129 m) av antas det at det i gjennomsnitt danner seg farlige isbiter i 20 % av tiden for turbinene i parken.”

Vindkraftverk er feil politikk. Det er unødig, løser ingen problemer og skaper nye.

Innledning

Å tro at vindkraftverk er løsningen på energiproblemene i Europa er en misforståelse skapt av lobbyister og såkalt ideelle organisasjoner som alle arbeider for å øke utbyttet i energiselskapene.

Dersom man skal snakke om grønn energi så er den grønneste energien man kan tilføre nettet den energien man ikke bruker. I industri og i offentlig forvaltning er det ekstremt mye å spare. Denne sparingen vil frigjøre svært mye strøm.

Den nest grønneste energien er å optimalisere allerede utbygd vannkraft, også her er det svært mye å hente. Det er bare skatteregler som hindrer dette. Omtale av støtteordninger lenger ned.

Norsk og vesteuropeisk energipolitikk er i ferd med å påføre folket og industrien meget store kostnader i form av høye strømregninger. Disse pengene havner i lomma på energiselskaper, bl.a vindbaroner. På lang sikt må man regne med opptil 3 ganger så dyr strøm som vi hadde. Dette vil skape problemer for både industri og barnefamilier.

Alle arbeidsplasser som er avhengig av strøm er satt i spill, det dreier seg om 30-40.000 primærarbeidsplasser, med andre ord er over 100.000 arbeidsplasser truet på mellomlang sikt..

Energisparing/energiledelse

Å innføre energiledelse i bedriftene og i offentlig forvaltning vil frigjøre mye strøm. Noe er direkte bedriftsøkonomisk lønnsomt og industrien er i ferd med å gripe fatt i det. Også noen kommuner er på god vei.

Det finnes i tillegg mye strøm som kan spares men det er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt. Subsidier og skattefordeler som vindindustrien får kunne vært brukt til disse tiltakene. Også midlene til de store kabelutbyggingene langs kysten til mange titalls milliarder kunne vært brukt til energisparetiltak. Norges naturvernforbund har regnet konservativt på dette og funnet at det kan spares mye mer enn vi trenger.

Et eksempel på ekstrem energisparing: Ombygging av tradisjonell veibelysning for et middels stort blokkområde. Strømutgifter før tiltak- 1,48 millioner kroner, strømutgifter etter tiltak 75.000 kroner. En besparelse på ca.1,4 millioner kroner eller litt over 95%. (Led belysning og intelligent styring med dopplerteknologi.)

Optimalisering av allerede utbygd vannkraft.

Det finnes et utall eksempler på svært lønnsomme prosjekter som ikke er igangsatt på grunn av mangel på kapasitet og tid, noen av subsidiene til vindindustrien kunne vært brukt som insentiver til slike tiltak. Det ble i 2018 utbetalt 2151 MNOK (årsrapport Enova 2018), dette er med andre ord ganske små beløp. Bare strømledningen Namsos-Åfjord og Surna-Snillfjord som er en naturlig konsekvens av vindkraftutbyggingen kostet 2,7 milliarder. Norges naturvernforbund har synliggjort at det er svært mye å hente på energisparetiltak.

Professor Leif Lia ved NTNU/HydroCen sier det er godt dokumentert at man kan hente ut 20-30 TWh (Terrawattimer) mens vindkraftutbyggingen som Norge nå legger til rette for er på 14-16 TWh i følge NVE.  NTNU/HydroCen med sine vannkraftlaboratorier og ekspertise gjennom mer enn 100 år huser et av europas fremste miljøer og fasiliteter.

Med andre ord kan optimalisering av eksisterende vannkraft produsere ca det dobbelte av all  vindkraft.

Også småkraftverk kan bidra med en del, det er bl.a 400 ubenyttede konsesjoner, de fleste av dem relativt konfliktfrie. Et eksempel, full utbygging med oppdemming vil gi 160 kW mens en konfliktfri utbygging med bygging av et lite vannspeil i bekken vil gi 130kW.

I hovedsak er det skatteregler som forhindrer nye investreringer.

Skatteregler for vann og vindkraft.

Skatteregler for vannkraft: Vannkraftverk betaler grunnrenteskatt på 37%  (2019). Grunnrenteskatten kommer på toppen av selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, avståelse av konsesjonskraft og konsesjonsavgifter som kraftprodusentene må betale. I tillegg til høy skattesats er det et problem at friinntektsrenten, som skal skjerme deler av avkastningen fra grunnrenteskatt, er svært lav. (0,4%-2017)

Den effektive skattesatsen for vannkraftprosjekter er reelt høyere enn for petroleumsprosjekter, til tross for at den nominelle skattesatsen for petroleum er betydelig høyere enn for vannkraft. Det er først ved svært gode prosjekter at petroleumsprosjekter får en høyere effektiv skattesats enn vannkraft.

Vannkraft må med andre ord betale skatt selv om de går med underskudd.

Grunnrenteskatten beregnes på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen, med fradrag av driftskostnader og avskrivninger.

Naturressursskatt tilfaller kommuner og fylkeskommuner. Den beregnes av kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsen er 1,3 øre per kWh. Av dette tilfaller 1,1 øre kommunen, og 0,2 øre fylkeskommunen. Naturressursskatten er overskuddsuavhengig, og kan utlignes krone for krone mot ordinær inntektsskatt.

Skatteregler for vindkraft: Vindkraft er i hovedsak underlagt samme skatteregime som annen næringsvirksomhet. Selskapsskatt 23 prosent (2018) av eventuelt overskudd. De betaler ikke noen av de avgiftene som annen kraftproduksjon må.

Med andre ord kan resultatet i mange tilfeller være at de knapt betaler skatt. Avskrivningsregler og økende vedlikeholdskostnader gjør at beskatningen er fallende med årene.

Kommentarer til vilkårene for vindkraft: Det kan tilføyes at de fram til nå har hatt svært gunstige subsidieordninger samt at det blir bygget kabler både innenlands og utenlands som kundene må betale. I sum hever alle disse tiltakene strømprisene såpass mye at vindkraft nå kan sies å være «lønnsom».

Tidligere NVE-sjef Per Sanderud leder utvalget som skal se på skatter og avgifter for energiprodusenter. Han sier det er naturlig at de også ser på vindkraften.

– Mandatet sier at vi skal se på skatteinnretningen ut ifra næringsnøytralitet, og da vil vindkraft være en del av vurderingen, sier Sanderud til Europower.

– Øyvind Isachsen i Norwea sier «Jeg har ikke noe stor bekymring for at det skal innføres grunnrenteskatt på vindkraft nå. Man skal slite med å finne noe superprofitt å skattlegge innen vindkraft.»  

– Videre sier Isachsen: Poenget er at i dag klarer vindpark-aktørene så vidt å bygge parker basert på fremtidige inntekter. Det er kun utenlandske pensjonsfond med lave avkastningskrav er villig til å finansiere utbyggingene. Grunnrenteskatt handler om å skattlegge superprofitt på vannkraftverk som produserer for 10 øre/kWh, sier Norwea-sjefen.

– Utgangspunktet for å innføre ulike grunnrenteskatter er vel ikke inntektsnivå, men at aktørene skal betale for å bruke av fellesskapets ressurser?

– Innfører vi grunnrenteskatt på vindkraft nå, blir det ganske enkelt ikke bygd ut mer vindkraft. Vi kan heller prates når det er superprofitt innen vindkraft. Skal man innføre grunnrenteskatt på vindkraft må det bli betydelig høyere strømpriser og mye høyere inntjening først, sier Isachsen.

Min kommentar til dette utsagnet er at da er ikke vindkraft samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Folkehelse

Støy påvirker folks helse og liv. Støy regnes som svært skadelig i arbeidslivet.

Infrastøy- støy i området omkring og under 20Hz mistenkes å være svært skadelig, det er bl.a påvist økning av sykdom, depresjon og økt medisinbruk i områder rundt vindturbiner. Jo større turbin dess mere infrastøy. Infrastøy har en betydelig større rekkevidde enn hørbar støy, opptil 20 km.

Visuell støy er skyggekast samt de roterende bladene som fanger blikket. Roterende gjenstander fanger blikket mye mer enn statiske. Om natten har turbinene lys av hensyn til flysikkerheten.

Iskast: Det er funnet isklumper på titalls kilo. Dagnes store vindturbiner kan kaste over 400 meter og i nedoverbakke betydelig lenger. (Nve`s informasjonshefte om iskast). Vindkraftselskaper har hittil markedsført veiene som fine turområder og underkommunisert faren. Så langt er ingen drept men kjøretøyer er påført store skader samt en ødelagt trafokiosk viser hvilke krefter det er snakk om.

Jeg har arbeidet med riskovurderinger og HMS i mer enn 20 år, hadde det vært normale sikkerhetskrav så skulle alle disse områdene vært gjerdet inn med en sikkerhetsavstand på 500-1000 meter avhengig av hvor bratt terrenget er.

Naturvern

Tap av rovfugler og naturmangfold: Vindturbinene på Smøla har til nå tatt over 100 havørn (juni 2019) . I tillegg tar turbinene andre rovfugler, hønsefugler, småfugler, innsekter og flaggermus.

Veier og naturinngrep: De store vindturbinene krever svært god veistandard og gir dermed betydelige naturinngrep. Man sprenger bort store områder og bygger kraftige veier på fjelltopper. Hver turbin krever en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. Mange har forsøkt å sammenligne dette med hyttebygging. De fleste hytteveier legges etter gamle ferdaveier/driftsveier og legges flytende i terrenget uten betydelige inngrep. Selve hyttene legges i områder med svært god bonitet og vil kunne ta seg igjen mye raskere enn oppe på toppene. Et eksempel: på Svalbard vises fortsatt over 100 år gamle spor etter beltetraktor, værharde topper også på fastlandet kan sammenlignes litt med Svalbard, det tar svært lang tid før naturen tar seg igjen.

Så kraftige veier ødelegger myrdrag, vassdrag/bekker og deler terrenget inn i segmenter på en helt annen måte enn tidligere veibygging i uberørt natur.

Vindturbiner etableres som industriparker på fjelltopper i uberørt natur mens hyttefelter legges i mer tradisjonelt kulturlandskap.

Forurensning er et underkommunisert tema. Turbinbladene gir fra seg plastmaterialer hele levetiden, 19 turbiner gir 1900 tonn med plastmaterialer. På enkelte steder skiftes bladene hvert fjerde år pga så mye slitasje at det beskyttende plastlaget er borte. Det er fare for oljelekkasjer, en turbin inneholder ca 2500 liter olje, 19 turbiner inneholder 47 500 liter olje. På Skarsøya betyr dette at vannverket på Skar er i fare.

Konsekvensutredninger

Først i juli 2019 reiser NVE krav om konsekvensutredning og IK system. Mange konsesjonsøknader er gitt på grunnlag av søknader og tall fra 90 tallet. Beslutningene er dermed fattet på feil grunnlag.

Lobbyorganisasjonene:

Enerwea er lett å forstå, det er energiselskapenes organisasjon, designet for å være både påvirkere og «eksperter».

Bellona, har blitt ganske kommersielle med årene. Jeg mistenker men har ikke sett noe som gir grunnlag for å si noe.

Zero er såkalt støttet av energi og vindbransjen. Med andre ord er de avhengige av inntektene, og dermed er de slik jeg ser det kjøpt og betalt.

Det er nå utarbeidet kart som viser noen av konsekvensene av en utbygging på Skarsøya. Det er også laget et kart over anbefalt sikkerhetssone når det gjelder iskasting, avstandene er lagt litt utenfor det som NVE angir som sannsynlig avstand for iskasting. Dette kartet er laget av Aso, resten av Bård S. Solem

Legg merke til støysonene for både hørbar støy og infrastøy omslutter svært mye av bebyggelsen på Skarsøya pluss rundt Vean og Melan på andre siden av Torsetsundet.

Det er også utarbeidet kart over fremtidig utbygging av resten av kommunen. Når det først er vedtatt utbygging i en del av kommunen må det påregnes at det er mer lønnsomt og interessant å bygge ut resten av det som er mulig.

I praksis betyr det at de fastboende bor i et gedigent industriområde.

Vindkraft i naturområde utan reell vurdering av konsekvensane – noko som representerer systematisk lovbrot. Energieffektivisering og havvind som alternativ til vindkraft på land. Noko av innhaldet i foredrag på Naturvernforbundets sommarsamling på Drageid i Osen.

Bidragsyter Edmund Østmark
Vindkraft er historiens største klimabløff.

For en tid siden ble dette regnestykket lagt ut på facebooksiden til Nei til vindkraft på Frøya.
Innlegget er litt redigert, tallene og hovedpoengene er ikke redigert eller kontrollert.

Et regneeksempel på utslipp fra vindkraftpark med utgangspunkt i Hitra 1 og 2:
Regnestykket er basert på cirkatall og er ikke 100% nøyaktige.
–
Unntatt fra regnestykket er co2 utslippene ved spregningsarbeidet, produksjonen av turbinene samt demontering og fjerning av vindparken.
Linjenettet er heller ikke med i regnestykket, det krever også store naturinngrep da strømmen må føres over til det nasjonale strømnettet. Fjellet blir jo aldri som det var da det er sprengt i stykker.

Fosen Vind brukte 8 skipslaster fra Danmark til Sandstad med vindturbinene til Hitra-2 anlegget.
Vi antar like mange turer på utbyggingen av Hitra-1 i 2003.
Avstanden Danmark Sandstad er ca.1200 km.
Tur/retur 32 turer x 1200km =38400km.
Utslipp pr.km er for disse skipene ca.0,250 t. Tilsammen 9600 t drivstoff. Utslipp ca.25920 t co2 e.
Fra media er det kjent at på et anlegg på Vestlandet var forbruket ca.6000 l drivstoff hver dag i hele anleggsperioden, gravemaskiner og borerigger.
Det kan sannsynligvis sammenlignes med Hitra.
Hitra 1 og 2 tilsammen er ca.600 dager. Det blir 6000 l x 600 dager= 3600000 l drivstoff (3,6 mill liter diesel). Det gir et utslipp på ca.9720 t co2 e.

Hitra 1 ble fraktet fra Ansnes. Regner med ca.327 turer. Ca.18 km x 654 turer=11772 km.
Hita 2 ble fraktet fra Sandstad til Eldsfjellet det er ca 35km. Transport av turbiner og utstyr-327 turer med meget tung last. Også her må vi regne med retur = 22890 km. (Hitra 2)
Tilsammen 34662 km.(Hitra 1 og 2) Forbruk ca.10 l pr.mil.= 34.662 liter diesel gir 93,582 t co2 e.


Det er kjent at 1 m3 betong gir et utslipp på 0,3 t co2 e.
Forbruk ca.400 m3 betong i hvert fundament x 50 = 20000 m3 betong = 6000 t co2 e.
Armeringsjern, ca.40 t pr.turbin. 1 t armeringsjern gir et utslipp på 2 t co2 e 40 t x 2 t x 50 stykk= ca 4000 t co2 e.

Drenering av myr pga.veibygging., befaring viser at veien opp til fjellet stort sett går over myr.+ at veiene på fjellet også går over mye myr.
Det er regnet med et drenert areal på ca.0,75 km2 = et utslipp på ca.187500 t co2 e.

co2 utslipp produksjon av turbinene er ikke medregnet.
Bruk av en anseelig mengde sprengstoff, det er ikke regnet på co2 utslipp fra dette.
Summerer vi ovenstående blir det ca.229233 t co2 e. Produksjon og demontering av turbiner er ikke medregnet. Linjer er ikke medregnet.

Det tilsvarer årsforbruket til 88167 biler med en kjørelengde på 16000 km pr.år. Dette gir et utslipp på ca.5000 tonn co2 pr.turbin som er montert.

Vi vet at i Norge var det pr.april 2019 ca.625 turbiner som var i drift.Tar vi med de som er montert til nå så har vi vel passert 1000 turbiner,som igjen gir et utslipp på ca 5 millioner tonn co2.
Det er faktisk ca 10% av det totale utslipp av co2 i Norge.
Det tilsvarer utslippet fra 1.923.077 personbiler.

Dette må med regnestykket må med i regnskapet når man skal vekte naturødeleggelser mot CO2 regnskap.
Dette blir ikke regnet med når utbyggerne snakker om hvor lønnsomme disse turbinene er.

De fleste tallene er hentet fra hjemmesidene til Fosenvind. Resten er Googlet

*Fotnote 1, merk at dieselutslippene er engangs og kan fordeles over 12-15 år som er sannsynlig økonomisk levealder på store turbiner mens utslippene fra myrødeleggelsene er nær evigvarende og må regnes med i uoverskuelig framtid. Naturødeleggelsene er også irreversible.

Fotnote 2, Mange steder kan vindkraftverk bety økte CO₂-utslipp på grunn av de store naturinngrepene. Ødelegges karbonlagrende myr, kan klimaregnskapet bli negativt», ifølge Aftenposten Innsikt (september, 2019). NTNU og Miljødirektoratet er kilder det vises til.