Artikkel og linksamling

om politikk som er relatert til vindkraft og økonomiske samfunnsforhold. Klikk på linken i den enkelte sak/overskrift for å komme til saken.

Medlemsskap 2023

Det viser seg at vindkraftbransjen jobber i det skjulte og nye saker og vedtak kommer som perler på en snor.
Det viser seg at det er viktig å ha god beredskap mot utbyggere, det er derfor besluttet å viderefør Nei til vindkraftaksjonen i Aure.
Vi oppfordrer derfor alle til å videreføre medlemsskapet. Det at det er mange medlemmer er svært viktig signal.
Ut året 2023 er prisen på medlemskap kr.50
–

“Folkeaksjon mot vindkraft i Aure”
Kontingent pr år:  Voksne kr 50,-
                             Student kr 50,-
                           Barnefamilier med barn under 18 år kr 100,-
Kontonummer:   4212 51 45277
Vipps:  571536

Vindkraft kan ikke drive noen form for industri. Også i Aure kommune forsøker bransjen seg nok en gang, denne gangen i allianse med lokale krefter som hevder de skal bruke vindkraft selv om man vet at det vil gå ut over annen industri

Påstanden om at man kan drive x antall husstander med et vindturbinanlegg er direkte usann, man kan ikke drive noe som helst med vindkraft, man kan selge inn ideen og deretter drive på vannkraft samtidig som man stikker sugerøret ned i fellesskapets kasse og høster subsidier og skattefritak.

Se på bildet nedenfor, det er leveransen fra vindkraftanlegget på Frøya i perioden nov 2020 til nov 2021, som man ser så kan man ikke drive noe som helst som krever stabil kraft.
-Du kan ikke behandle data med en ustabil strømkilde.
-Du kan ikke drive kjøleutstyr og annet motordrevet utstyr.
-Du kan med andre ord ikke drive noe produksjonsutstyr med vindkraft.
-Du kan heller ikke drive sykehjem eller private hjem.
-Tenk deg å ha fryseren full av fisk og komme hjem etter en tre ukers ferietur på slutten av september 21, eller å komme hjem fra juleferie og finne ut at akvariet og husets vannsystem er bunnfrosset.

Kort sagt så kan ikke vindkraft og solkraft drive noe som helst uten at man i realiteten bruker en stabil kraftkilde som vannkraft, atomkraft, gasskraft eller kullkraft samt linjenettet til å opprettholde et stabilt el.nett. Erfaringer fra Sverige viser at el.nettets overføringskapasitet reduseres betydelig når det er volatil (ustabil) kraft som vind og solkraft i nettet. Med andre ord så opptrer vindkraften parasittisk og annen industri og virksomhet, kostnadene øker og stabiliteten ødelegges.

Dersom vindkraft etableres så er det to krav Aure bør stå på for å etablere:
Det må inngås en PPA avtale (1) og det må innføres fritt åpent innsyn i vindkraftanleggets risikovurderinger og miljøavtrykk. (2)
(1) PPA-avtale Power purchase Agreements
En PPA avtale innebærer att en vindkraftpark forplikter seg å levere enn viss mengde strøm til en fast pris hver måned.
-Det innebærer at når det ikke blåser så må vindkraftverkene kjøpe el og levere til sine kunder.
–
(2) Krav til åpenhet.

1.Komplett risikovurdering der alle kjemikalier og oljer er dokumentert.

2.Unik identitet med nummer på alle turbinblader (Slik det er på fritidsbåter).

3.Komplett offentlig tilgjengelig register på turbinbladene med id-nummer, lokalisering, vekt som nytt, vekt på alle vedlikeholdsprodukter og vekt ved demontering. Det må utføres stikkprøver, betaling av stikkprøvene etter prinsippet forurenser betaler, dvs eier av vindturbinanlegg.

4.Alle vindkraftfirmaer må redegjøre for innkjøp av alle vedlikeholdsprodukter, datablader må være tilgjengelige. (Sveitsiske jernbane fikk varsel om et slikt krav for over 20 år siden, nb! Sjekk hvordan.)

a. Epoksy, sparkel og lignende produkter

b. Polyuretaner som i LEP

c. Hydraulikkoljer

d. Glykoler

e. PFAS

f. Umiddelbar juridisk bindende varslingsplikt ved alle utslipp og tap av deler, oljer, glykoler, Bisfenol, PFAS og andre miljøskadelige stoffer.
–

Når det gjelder vindkraftindustriens og utbyggernes argumenter så kan man si at gjentar du en løgn mange nok ganger blir det en sannhet.
Det er tydelig at kraftbransjen med sine utallige godt betalte direktører og kommunikasjonsdirektører har nok ressurser og penger.
Den kampanjen de har hatt gående i flere år mener vi er skadelig for barn og unges helse. Det er ikke rart det er mange i kø for psykiske lidelser når du så godt som hver dag får vite at verden går under. NRK og de fleste avisene er med kraftbransjen på denne leken.
Vi mener kampanjen er:
Brudd på markedsføringsloven, kap. 4 paragraf 19 og 21 (hensyn til barn) og kap 1 paragraf 53 (mangel på dokumentasjon). Send inn klage til Forbrukerrådet! Her hopper Norsk Vind og reklamebyrået bukk over markedsføringsloven.
Det er så usmakelig at vi ikke har ord.

Continue reading →

SalMar, Njord Rensefisk og Kystverket har levert høringssvar vedrørende omsøkt landbasert oppdrettsanlegg.
Etter å ha lest høringssvarene er oppfatningen at nabobedriftene fraråder konsesjon da det vil true eksisterende arbeidsplasser. Indirekte påpeker de også manglende kompetanse innen Internkontroll og evne til å ta hensyn til eksisterende arbeidsplasser.
Les dokumentene,
Høringsuttalese fra SalMar nedenfor her:

–

Salfjord AS 920536689 – Søknad om løyve til landbasert akvakultur av matfisk av laks, aure og regnbogeaure på ny lokalitet Tjeldbergodden Øst i Aure kommune
SalMar Settefisk AS har drevet produksjon av smolt i Kjørsvikbugen siden 1995 og er for tiden i prosess for å tilrettelegge for en etablering av nytt og større smoltanlegg på samme sted.
Kjørsvikbugen er et av flere mulige lokaliseringer av et slikt anlegg. Ved valg av lokalisering er biosikkerhet, dvs. risikovurderinger med hensyn til å få inn uønskede sykdommer i anlegget, en viktig vurderingsparameter. I forhold til dette er vi ikke positive til Salfjords søknad om landbasert akvakultur på Tjeldbergodden.
Vi forutsetter at Mattilsynet, i sin behandling av søknaden, vektlegger sine retningslinjer for behandling av etableringssøknader, som blant annet anbefaler at minsteavstand mellom nyetablering og eksisterende anlegg bør være 5 km. Videre må det vektlegges at det allerede er etablert flere akvakulturvirksomheter med ulike arter og produksjonsstrategier i området med en radius mindre enn 1 km.
Vår vurdering er derfor at søknad om konsesjon må behandles utfra fra en helhetsvurdering hvor utviklingsmulighetene for allerede etablert virksomheter i området vektlegges, samt hva en nyetablering av akvakultur i området vil innebære med hensyn til biosikkerhet for akvakulturnæringen i regionen.

SalMar, Njord Rensefisk og Kystverket har levert høringssvar vedrørende omsøkt landbasert oppdrettsanlegg.
Etter å ha lest høringssvarene er oppfatningen at nabobedriftene fraråder konsesjon da det vil true eksisterende arbeidsplasser. Indirekte påpeker de også manglende kompetanse innen Internkontroll og evne til å ta hensyn til eksisterende arbeidsplasser.
Les dokumentene, nedenfor.

Uttalelse fra SalMar, trykk her.

Uttalelse fra NjordSalmon og Tjeldbergodden rensefisk as nedenfor her:

Innspill til konsesjonssøknad fra Salfjord AS.
Tjeldbergodden Rensefisk AS og Njord Salmon AS (lokalitet nr 29616 Bioparken)
Tjeldbergodden Rensefisk driver produksjon av rensefisk i Bioparken, og har 10 ansatte. Selskapet er eid av Måsøval Eiendom AS, Refsnes Laks AS og More Innovation AS.
Njord salmon AS driver i dag produksjon av laks (postsmolt) samt leppefisk og har drevet dagens virksomhet i bioparken siden 2009. Njord salmon AS har 6 ansatte og ble nylig kjøpt av Kistefoss konsernet.
Tjeldbergodden Rensefisk produserer mellom 1 og 1,5 millioner rognkjeks årlig, basert på landbasert oppdrettsteknologi med gjennomstrømsprinsipp. Selskapet henter råvann fra 110m dyp, som behandles i flere trinn; mekanisk filtrering 100um, desinfeksjonstrinn 1 med lavdose ozon, mekanisk / hydraulisk partikkelfjerning med proteinskimmer, og desinfeksjonstrinn 2 med UV filter (45mj/cm2 dose).
Avløpsvannet behandles med 300um mekanisk filter, samt UV filter (kanal) med dose 42mj/cm2.
Anlegget har vanninntak og avløp tilknyttet samme vannsystem som omsøkt prosjekt fra Salfjord AS. Njord Salmon AS benytter samme vannsystem og tilsvarende vannbehandling på inntak og utslipp utenfor Bioparken. Salmar Kjørsvikbugen har avløp ut i bassenget innenfor en 6m terskel, øst for Bioparken.
Vi har følgende innspill til foreliggende konsesjonssøknad;
1). Etableringsforskriften
I Mattilsynets retningslinjer for behandling av etableringssøknader, slås det fast at anbefalt minsteavstand mellom nyetablering og eksisterende anlegg bør være 5 km.
I omsøkte prosjekt vil avstand være betydelig lavere, og i søknaden er det gjennomført utvidet modellering av eventuell smittekontakt mellom avløpsvann til Salfjord og inntaksvann til Njord Salmon og Tjeldbergodden Rensefisk.
Vi er av den oppfatning av at unntak av 5km regelen kan og bør gis om det ikke er risiko for vannkontakt mellom anleggene. I dette tilfellet anser vi det som særlig stor risiko for vannkontakt, med det foreslåtte arrangement av avløpsvann.
Vi vil påpeke at det er siste søkers ansvar og plikt å forholde seg til eksisterende aktørers produksjonsform. Ved etableringer av nye anlegg i nærområdet, er det nødvendig at nye aktører tilpasser seg de eksisterende anleggs produksjonsform, og er åpne i dialog rundt tekniske løsninger.
I dette tilfellet har de eksisterende aktørene mange års erfaring rundt vannkvaliteten i vannsystemet, og sitter på bred kompetanse rundt vannbehandling og biologiske effekter av redusert vannkvalitet og mulige smitteveier til et landbasert oppdrettsanlegg.
Vi fikk en orientering om tekniske innretninger dagen før konsesjonssøknaden ble sendt inn, og i møte med Salfjord og INAQ ble det understreket at de tekniske løsningene rundt innlagring av avløpsvann i nær kontakt med våre inntaksrør, ikke er akseptable med tanke på opprettholdelse av tilfredstillende biosikkerhet.
2). Slamproduksjon og renseeffektivitet
Salfjord planlegger produksjon av 21 000 tonn laks, med et fôrforbruk på rundt 30.000 tonn årlig. Dette gir en total slammengde på ca 45.000 tonn (omregningsmodell fra SINTEF v/ Trond Rosten) eller 60.000 tonn (omregningsformel fra Billund Aquaculture), tilsvarende 123 – 165 tonn pr døgn. Waagbø et al angir en retensjon av tørrstoff til å være 75%, tilsvarende 25% ufordøyd materiale. Dette gir en belastning på 7500 tonn tørrstoff pr år, som tilføres lokaliteten. Omregnet i 10% tørrstoff, gir dette totalt slambelastning på 75.000 tonn årlig.
Salfjord skriver at de ønsker å benytte best tilgjengelig renseteknologi for å rense slammet. Vi er godt kjent med dagens renseteknologi for avløpsvann, og vil hevde at det er stor variasjon og usikkerhet i renseeffektivitet. Vi ønsker et mer detaljert regnestykke for hva og hvor mye skal renses. Hvor stor partikulær belastning vil Salfjord tilføre resipienten, og hvilken redundans vil anlegget ha i forhold til oppetid og renseeffekt?
3). Plassering av avløpsrør.
Salfjord vil plassere avløpsrør ca 600 meter oppstrøms for nåværende inntaksrør til eksisterende anlegg i Bioparken. Salfjord forutsetter tilnærmet ensrettet strømningsbilde vest/øst, og kontinuerlig strøm gjennom døgnet.
Tjeldbergodden Rensefisk pumper inn opptil 15 m3/min med råvann fra 110 meters dyp og Njord salmon pumper inntil 600 m3/min fra ca 55 meter. Vannkvaliteten på råvannet varierer betydelig gjennom produksjonsåret, i form av bakteriell belastning, inntak av silt, makroalger og ulike marine organismer spesielt i larvefasen på sein vår. Vi har mekaniske filter som grovfiltrerer disse på 100um, som i perioder kan tettes til tross for automatisk tilbakespyling, grunnet organisk materiale.
Vi aksepterer ikke plasseringen av avløpsrør og har i flere sammenhenger påpekt at avstand mellom avløpsrør og inntaksrør må være langt større. Vi anbefaler Salfjord å legge avløpsledning ca 10km nordlig retning for å være sikret mot vannkontakt.
Å forutsette ensrettet strøm er etter vår erfaring en feilslutning. Vi erfarer perioder med total omrøring i vannsøylen både vår og høst. Videre vil strømningshastighet avta ved flo og fjære, flere ganger gjennom døgnet. Flere kraftige omrøringer forekommer særlig i kortere perioder og er bl.a dokumentert som hurtige temperaturendringer målt på dypvann pumpet inn fra 55 meter (kan være inntil 4 grader i døgnet). Vi mener derfor at strømmålinger utført over kortere tidsperioder (jf historiske målinger fremlagt av Salfjord) ikke gir et riktig risikobilde knyttet til vertikale strømmer og partikkelspredning fra Salfjord’s utslipp (jf. Vedlegg 5 i søknaden).
4). Modellering av partikkelspredning basert på begrensede strømmålinger.
VI viser til rapport utarbeidet av Molvær Resipientanalyse. Basert på informasjon som fremkommer i rapporten, er partikkelspredning basert på strømanalyser gjort på 1990 tallet, over begrenset tidsperiode. Vi mener at å ta utgangspunkt i en månefase for å modellere et utslipp gir for lite bakgrunnsdata og kan lede til feil konklusjoner.

Dette støttes også fra ledende kompetansemiljø i Norge, dokumentert i forskningsprosjekt. Strømmålinger i 1 mnd gir tilnærmet 20% relevans og nøyaktighet.
https://www.fhf.no/nyheter/nyhetsarkiv/ekstremverdianalyse-stroemmaalinger/
Vi mener at dette datagrunnlaget er for tynt for å gjøre konklusjoner som presumptivt kan gi alvorlige konsekvenser for vår drift. Minimum bør strømforhold måles i en periode over 12mnd før vi kan ta stilling til eventuelle konsekvenser for eksisterende arrangement av inntaksvann.
Vi savner også analyser som viser partikkelfordeling i avløpsvannet fra renseanlegget. Det er forutsatt at partikulær størrelsesfraksjon ikke overstiger 100um (hvis prosjektbeskrivelsen tolkes riktig). Industriell erfaring er at det er utfordrende å ha 100% oppetid og redundans for mekaniske filter. Et opphold på 4 timer vil tilføre resipienten betydelige mengder partikulært materiale. Vi mener derfor at større partikler burde vært inkludert i spredningsmodellen.
Rapporten diskuterer sammenheng mellom utslipp og mikroalger og konkluderer med at innlagring av avløpsvann foregår under lyssonen og således ikke vil påvirke produksjonen av mikroalger. Vi savner en betraktning rundt tilførsel av betydelige mengder næringssalter (NH4-N, NO3-N, NO2-N og fosfat på mikrobiell produksjon på dypere vann. Vi foretar ukentlige analyser av bakteriell aktivitet i råvannet, og ser de periodevise endringene spesielt tilknyttet våroppblomstringen fra februar til mai. Økt bakteriell belastning i råvann forårsaker endring i det mikrobielle miljøet i anlegget, noe som marin fisk er spesielt sårbare mot.
6). Desinfeksjon.
Søker beskriver løsninger for desinfeksjon mangelfullt. Søker skriver at det skal benyttes best tilgjengelig teknologi (UV, ozon). Vi stiller spørsmål om hvordan dette skal løses. Mattilsynets minstekrav er som følger;

• UV-bestråling med UV-dose ³ 25 mWs/cm2 (minimumsdose).
• Ozonering til restozon ³ 0,1 mg/l etter 3 minutters kontakttid (gjelder for ferskvann).

Bransjestandard forholder seg til Mattilsynets regelverk, men erfaringsmessig ligger UV doser benyttet for inntaksvann til marin fisk nå fra 100 til 250 mWs/cm2.
Det er også alminnelig industriell oppfatning av at UV filter ikke nødvendigvis gir 100% beskyttelse mot enkelte bakterier og virus.
Bruk av ozon vil ha større sikkerhet, men krever store volum for å oppnå god nok kontakttid. Dette synes vanskelig å gjennomføre med planlagt volum av vann.
7). Manglende IK system, risikovurdering og beredskapsplaner.
Salfjord AS er en ny organisasjon uten etablert administrasjon. Vi savner informasjon om hvordan selskapet skal utøve den daglige driften i forhold til Driftsforskriften, spesielt med tanke på hvordan selskapet tenker rundt risikoavlastning og forebygging av smitterisiko. Når flere anlegg samlokaliseres innenfor et begrenset areal og med felles vannsystem, er det nødvendig at det etableres en felles forståelse rundt risiko for smittespredning. Salfjord har gitt få kommentarer rundt dette, men baserer sin risikovurdering endimensjonalt med støtte fra spredningsmodeller.

Vi er av den oppfatning at modeller og praksis ikke alltid ikke samsvarer, og anbefaler at fokus legges på operasjonelle tiltak, som må belyses gjennom risikovurderinger, prosedyrer og beredskapsplaner.
8). Betraktninger rundt smitteforebygging.
Salmar Kjørsvikbugen, Njord Salmon og Tjeldbergodden Rensefisk produserer og leverer fisk til flere titalls lokaliteter i Midt Norge.
I 2018 oppsto et utbrudd av SAV3 ved Smøla, med etterfølgende etablering av tiltaks- og observasjonssoner. I august 2019 har SAV3 blitt påvist ved en lokalitet på Frei. I Fræna ble det våren 2019 påvist utbrudd av ILA ved sjølokalitet, i nærhet med et annet landbasert matfiskanlegg for laks.
Hvilke konsekvenser vil et eventuelt virusutbrudd ved Salfjord få for transport av fisk som skal leveres ut fra Bioparken og Kjørsvikbugen? Vi er svært skeptiske til mulige konsekvenser som vil være knyttet til nødvendige logistikk operasjoner av biologisk materiale inn- og ut fra Salfjord. Det er ikke vedlagt IK- eller Beredskap- og risikoplaner med søknaden, som gir svar på hvordan virksomheten har tenkt å håndtere denne type risiko i forhold til nærliggende oppdrettsaktiviteter. Pga nærheten til dagens settefiskanlegg, ser vi det også som lite sannsynlig at det kan etableres egen prosesslinje for laks i tilknytning til planlagte virksomheten. Dermed vil 21 000 tonn laks måtte flyttes eksternt til godkjent prosessering og pakkeanlegg, som igjen vil medføre betydelig brønnbåtaktivitet i nærområdet til dagens anlegg.
Hvilken sykdomsrisiko er forbundet med produksjon av matfisk laks på land? Salfjord skal anvende gjennomstrømsteknologi med 30% gjenbruk av vann. Hvilken smitteforebygging planlegger anlegget å gjennomføre? Hvilken effektivitet på vannrensing blir lagt til grunn i dimensjonering og hva blir konsekvensene for eksisterende aktører om Salfjord får en meldepliktig sykdom i anlegget? Det vil alltid være risiko knyttet til spredning av de ovennevnte laksevirus, også i forhold til til landbasert aktivitet og de tiltak som er mulig å få til når det skal pumpes svært store vannmengder både inn og ut av anlegget. Skala på omsøkt virksomhet, samt valg av teknologi (gjennomstrømning), uavhengig av valgt renseteknologi, vil gi betydelige utslipp fra avløpsarrangementene. Dette tilsier at risiko for vannboren smitte til nabobedriftene vil øke betydelig, også om sannsynligheten for smitteoverføring inn til Salfjord i utgangspunktet er lav.
Risiko for Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon.
Basert på disse innspillene kan vi utlede følgende risikoelementer;

• Etablering av en produksjon av 21.000 tonn laks i nærhet av våre anlegg medfører en betydelig oppskalering av risiko, i tillegg til den eksisterende risiko som er knyttet til dagens samlokalisering i området
• Stor partikulær belastning fra Salfjord til resipient kan medføre risiko for kontaminering av inntaksvann gjennom kortslutning av ulike vannkvaliteter. Dvs selskapene i Bioparken er svært bekymret for hvilke konsekvenser en slik etablering vil kunne få i forhold til for eks. et sykdomsutbrudd hos Salfjord med påfølgende spredningsrisiko til naboer. I mindre grad er dette også en relevant problemstillig i forhold til smitteoverføring fra dagens oppdrettsaktører og til Salfjord
• Begrenset datagrunnlag ligger til grunn for spredningsmodeller og kan gi feil bilde av innlagring av avløpsvann i forhold til inntaksledninger
  Avløpsledninger fra Salfjord er feilplassert i forhold til forutsetninger om redusert risiko for kontaminering
  Våre innspill om plassering av disse er ikke hensyntatt av søker
  Utslipp av smittestoffer fra Salfjord kan tenkes å bidra til å kontaminere inntaksvann til dagens etablerte aktører
  Driftsstans ved Salfjords renseanlegg kan bidra til kritiske hendelser i forhold til utslipp av slam. Vi kjenner ikke til hvordan søker skal forhindre dette (risikovurdering, redundans).
  Manglende IK systemer og risikovurderinger, samt ny organisasjon med administrasjon som ikke er på plass, gjør det vanskelig for oss å ta stilling til hvordan driftsenhetene i nærområdet skal samhandle.
  Et forløp med smitteutbrudd ved Salfjord kan bidra til at området båndlegges, slik at Tjeldbergodden Rensefisk, Njord Salmon og evtuelt også Salmar Kjørsvikbugen ikke får levert/transportert fisk ut fra anleggene sine.
  For Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon kan begrensninger i levering av fisk være kritisk for videre drift av selskapene.
  Vi er usikre på hvordan Mattilsynet og Fylkesmannen vil håndtere søknaden i forhold til gjeldende krav. Vi har bedt om et felles møte med sektormyndighetene for å diskutere mulige løsninger, men søker har så lang ikke fått organisert dette.
  

Oppsummering:
Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon er bekymret for å få en såpass stor etablering i nærhet til vårt anlegg.
Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon er bekymret overfor det vi oppfatter som manglende forståelse for økende smitterisiko og økning i organisk belastning av resipient, som klart vil oppstå med en lokalisering av en slik størrelse og så nært inntil de eksisterende bedrifter.
Vi har for lite informasjonsgrunnlag til å kunne akseptere de tekniske løsninger som er beskrevet i søknaden i forhold til vannbehandling.
Vi stiller spørsmål om selskapet burde benyttet en annen vannrenseteknologi som gir høyere grad av biosikkerhet ved etablering i nærhet av eksisterende produksjonsbedrifter.
Vi anser en modellering av spredning av partikler basert på kortere strømmåleperioder som usikkert i forhold til kontaminering, og innstiller negativt til avløpsarrangementet slik det er planlagt i dag. VI etterlyser en vurdering av de negative sidene ved et slikt arrangement og kan ikke akseptere, basert på lang industriell erfaring, at dette vil være uproblematisk sett i lys av det forventede volum av avløpsvann tilført resipienten. Vi mener at søknaden burde utløse behov for en mer omfattende konsekvensutredning knyttet til nevnte forhold
Vi er bekymret for manglende beskrivelser av IK system, risikovurderinger og beredskapsplaner som kan si oss noe om hvordan søkerbedrift vil håndtere daglig drift inklusiv logistikk operasjoner, uønskede hendelser og krisesituasjoner som kan tenkes å oppstå under skalert produksjon.