om politikk som er relatert til vindkraft og økonomiske samfunnsforhold. Klikk på linken i den enkelte sak/overskrift for å komme til saken.
Medlemsskap 2023
Det viser seg at vindkraftbransjen jobber i det skjulte og nye saker og vedtak kommer som perler på en snor. Det viser seg at det er viktig å ha god beredskap mot utbyggere, det er derfor besluttet å viderefør Nei til vindkraftaksjonen i Aure. Vi oppfordrer derfor alle til å videreføre medlemsskapet. Det at det er mange medlemmer er svært viktig signal. Ut året 2023 er prisen på medlemskap kr.50 –
“Folkeaksjon mot vindkraft i Aure” Kontingent pr år: Voksne kr 50,- Student kr 50,- Barnefamilier med barn under 18 år kr 100,- Kontonummer: 4212 51 45277 Vipps: 571536
Vindkraft kan ikke drive noen form for industri. Også i Aure kommune forsøker bransjen seg nok en gang, denne gangen i allianse med lokale krefter som hevder de skal bruke vindkraft selv om man vet at det vil gå ut over annen industri
Påstanden om at man kan drive x antall husstander med et vindturbinanlegg er direkte usann, man kan ikke drive noe som helst med vindkraft, man kan selge inn ideen og deretter drive på vannkraft samtidig som man stikker sugerøret ned i fellesskapets kasse og høster subsidier og skattefritak.
Se på bildet nedenfor, det er leveransen fra vindkraftanlegget på Frøya i perioden nov 2020 til nov 2021, som man ser så kan man ikke drive noe som helst som krever stabil kraft. -Du kan ikke behandle data med en ustabil strømkilde. -Du kan ikke drive kjøleutstyr og annet motordrevet utstyr. -Du kan med andre ord ikke drive noe produksjonsutstyr med vindkraft. -Du kan heller ikke drive sykehjem eller private hjem. -Tenk deg å ha fryseren full av fisk og komme hjem etter en tre ukers ferietur på slutten av september 21, eller å komme hjem fra juleferie og finne ut at akvariet og husets vannsystem er bunnfrosset.
Kort sagt så kan ikke vindkraft og solkraft drive noe som helst uten at man i realiteten bruker en stabil kraftkilde som vannkraft, atomkraft, gasskraft eller kullkraft samt linjenettet til å opprettholde et stabilt el.nett. Erfaringer fra Sverige viser at el.nettets overføringskapasitet reduseres betydelig når det er volatil (ustabil) kraft som vind og solkraft i nettet. Med andre ord så opptrer vindkraften parasittisk og annen industri og virksomhet, kostnadene øker og stabiliteten ødelegges.
Dersom vindkraft etableres så er det to krav Aure bør stå på for å etablere: Det må inngås en PPA avtale (1) og det må innføres fritt åpent innsyn i vindkraftanleggets risikovurderinger og miljøavtrykk. (2) (1) PPA-avtale Power purchase Agreements En PPA avtale innebærer att en vindkraftpark forplikter seg å levere enn viss mengde strøm til en fast pris hver måned. -Det innebærer at når det ikke blåser så må vindkraftverkene kjøpe el og levere til sine kunder. – (2) Krav til åpenhet.
1.Komplett risikovurdering der alle kjemikalier og oljer er dokumentert.
2.Unik identitet med nummer på alle turbinblader (Slik det er på fritidsbåter).
3.Komplett offentlig tilgjengelig register på turbinbladene med id-nummer, lokalisering, vekt som nytt, vekt på alle vedlikeholdsprodukter og vekt ved demontering. Det må utføres stikkprøver, betaling av stikkprøvene etter prinsippet forurenser betaler, dvs eier av vindturbinanlegg.
4.Alle vindkraftfirmaer må redegjøre for innkjøp av alle vedlikeholdsprodukter, datablader må være tilgjengelige. (Sveitsiske jernbane fikk varsel om et slikt krav for over 20 år siden, nb! Sjekk hvordan.)
a. Epoksy, sparkel og lignende produkter
b. Polyuretaner som i LEP
c. Hydraulikkoljer
d. Glykoler
e. PFAS
f. Umiddelbar juridisk bindende varslingsplikt ved alle utslipp og tap av deler, oljer, glykoler, Bisfenol, PFAS og andre miljøskadelige stoffer. –
Når det gjelder vindkraftindustriens og utbyggernes argumenter så kan man si at gjentar du en løgn mange nok ganger blir det en sannhet. Det er tydelig at kraftbransjen med sine utallige godt betalte direktører og kommunikasjonsdirektører har nok ressurser og penger. Den kampanjen de har hatt gående i flere år mener vi er skadelig for barn og unges helse. Det er ikke rart det er mange i kø for psykiske lidelser når du så godt som hver dag får vite at verden går under. NRK og de fleste avisene er med kraftbransjen på denne leken. Vi mener kampanjen er: Brudd på markedsføringsloven, kap. 4 paragraf 19 og 21 (hensyn til barn) og kap 1 paragraf 53 (mangel på dokumentasjon). Send inn klage til Forbrukerrådet! Her hopper Norsk Vind og reklamebyrået bukk over markedsføringsloven. Det er så usmakelig at vi ikke har ord.
Bidrag fra Edmund Østmark: Produksjon av vindturbiner gir utslipp og påvirkning av natur. Drenering og ødeleggelse av myrer gir CO2 utslipp og ødeleggelse av natur. Utsprenging av natur gir CO2 utslipp og ødelegger natur. Frakt og oppsetting av vindturbiner gir overraksende høyt dieselforbruk med tilhørende store CO2 utslipp Drift av turbinene gir utslipp av mikroplast ,ved ulykker kan de forårsake oljeutslipp og ved brann store mengder med gasser. Demontering av turbinene gir utslipp og et søppelproblem. Denne artikkelen har i hovedsak sett på CO2 utslipp forårsaket av logistikk og myrdrenering. Link til artikkel Tilføyelse: Mange steder kan vindkraftverk bety økte CO2-utslipp bare på grunn av de store naturinngrepene. Ødelegges karbonlagrende myr, kan klimaregnskapet bli negativt», ifølge Aftenposten Innsikt (september, 2019). NTNU og Miljødirektoratet er kildet det vises til.
–
NVE bekrefter indirekte at kommune og grunneiere kan bli sittende med ansvar for opprydding.
Det noen av oss hevdet var en risiko vedrørende krav om rydding er nærmere en realitet enn mange liker å tro. Legg merke til dette sitatet i NRK artikkelen: I dag er situasjonen slik at det fort kan bli enten kommune eller grunneier som må ta kostnadene ved en eventuell tilbakeføring til naturen. (sic). Link til NRK artikkelen, trykk her.
Innerst inne så burde kommuneledelsen i Aure og grunneierne prise seg lykkelig over at folket i Aure berget dem unna dette ved å stemme nei.
Tysk kollaps i vindturbinmarkedet fører til oppsigelser i Danmark.
Vindmøllegiganten Siemens Gamesa varsler oppsigelse av opp mot 600 medarbeidere i Aalborg og Brande frem mot utgangen af 2020. Det tilsvarer mere end hver tiende stilling i Danmark. Fredag fulgte Vestas trop med oppsigelsesvarsel for tilsammen 590 medarbeidere. Det er det danske ingeniøren som melder dette. Dansk radio, dr.dk tilføyer at produksjon av vinger til landturbiner skal avvikles allerede innen 2019. https://www.dr.dk/nyheder/indland/siemens-fyrer-op-mod-600-medarbejdere-i-danmark
Det viser seg at vindkraftbransjen benytter sjansen når avisene er fulle av Coronanyheter og nye saker og vedtak kommer som perler på en snor. Det viser seg at det er viktig å ha god beredskap mot utbyggere, det er derfor besluttet å viderefør Nei til vindkraftaksjonen i Aure. Vi oppfordrer derfor alle til å videreføre medlemsskapet. – “Folkeaksjon mot vindkraft i Aure”: Husk å skriv avsender. Kontingent pr år: Voksne kr 150,- Student kr 100,- Barnefamilier med barn under 18 år kr 300,- Kontonummer: 4212 51 45277 Vipps: 571536
I Aure var det valg 9. september 2019. Det ble gjennomført folkeavstemning om vindkraftverk på Skardsøya. Folkeaksjonen laget en informasjonsavis som ble distribueret til alle husstander i kommunen. Resultatet ble et rungende Nei på over 70%. Et betydelig antall personer, i hovedsak politikere og folk med næringsinteresser i vind står for en betydelig del av ja stemmene. I forhold til den nasjonale fremgangen gikk SP tilbake med ca. 50 % (ca 30% realnedgang), det sier mye.
Det viser seg at vindkraftbransjen bruker sine enorme midler til systematisk desinformasjon og lobbyvirksomhet. Kampen er med andre ord ikke over. Det er besluttet å videreføre foreningen. Vi trenger derfor medlemmer og støtte også i fremtiden!
Vipps gjerne et bidrag, eller overfør på konto, så vi står rustet og parat til neste kamp. En kamp som vi tror kommer. Erfaringene fra forrige runde der de la ned EVAK når saken var avgjort viste seg å være en tabbe. Kontonummer: 4212 51 45277 Vipps: 571536 . Du finner det under fanen kjøp og betal i Vipps, navn: Folkeaksjonen mot vindkraft.
Det ble 30. mai etablert et interimstyre bestående av representanter fra Aksjonsgruppa mot vindkraft Aure og Arbeidsutvalget mot vindkraft / hytte og fritidsboliger.
SalMar, Njord Rensefisk og Kystverket har levert høringssvar vedrørende omsøkt landbasert oppdrettsanlegg. Etter å ha lest høringssvarene er oppfatningen at nabobedriftene fraråder konsesjon da det vil true eksisterende arbeidsplasser. Indirekte påpeker de også manglende kompetanse innen Internkontroll og evne til å ta hensyn til eksisterende arbeidsplasser. Les dokumentene, Høringsuttalese fra SalMar nedenfor her:
–
Salfjord AS 920536689 – Søknad om løyve til landbasert akvakultur av matfisk av laks, aure og regnbogeaure på ny lokalitet Tjeldbergodden Øst i Aure kommune SalMar Settefisk AS har drevet produksjon av smolt i Kjørsvikbugen siden 1995 og er for tiden i prosess for å tilrettelegge for en etablering av nytt og større smoltanlegg på samme sted. Kjørsvikbugen er et av flere mulige lokaliseringer av et slikt anlegg. Ved valg av lokalisering er biosikkerhet, dvs. risikovurderinger med hensyn til å få inn uønskede sykdommer i anlegget, en viktig vurderingsparameter. I forhold til dette er vi ikke positive til Salfjords søknad om landbasert akvakultur på Tjeldbergodden. Vi forutsetter at Mattilsynet, i sin behandling av søknaden, vektlegger sine retningslinjer for behandling av etableringssøknader, som blant annet anbefaler at minsteavstand mellom nyetablering og eksisterende anlegg bør være 5 km. Videre må det vektlegges at det allerede er etablert flere akvakulturvirksomheter med ulike arter og produksjonsstrategier i området med en radius mindre enn 1 km. Vår vurdering er derfor at søknad om konsesjon må behandles utfra fra en helhetsvurdering hvor utviklingsmulighetene for allerede etablert virksomheter i området vektlegges, samt hva en nyetablering av akvakultur i området vil innebære med hensyn til biosikkerhet for akvakulturnæringen i regionen.
SalMar, Njord Rensefisk og Kystverket har levert høringssvar vedrørende omsøkt landbasert oppdrettsanlegg. Etter å ha lest høringssvarene er oppfatningen at nabobedriftene fraråder konsesjon da det vil true eksisterende arbeidsplasser. Indirekte påpeker de også manglende kompetanse innen Internkontroll og evne til å ta hensyn til eksisterende arbeidsplasser. Les dokumentene, nedenfor.
Uttalelse fra NjordSalmon og Tjeldbergodden rensefisk as nedenfor her:
Innspill til konsesjonssøknad fra Salfjord AS. Tjeldbergodden Rensefisk AS og Njord Salmon AS (lokalitet nr 29616 Bioparken) Tjeldbergodden Rensefisk driver produksjon av rensefisk i Bioparken, og har 10 ansatte. Selskapet er eid av Måsøval Eiendom AS, Refsnes Laks AS og More Innovation AS. Njord salmon AS driver i dag produksjon av laks (postsmolt) samt leppefisk og har drevet dagens virksomhet i bioparken siden 2009. Njord salmon AS har 6 ansatte og ble nylig kjøpt av Kistefoss konsernet. Tjeldbergodden Rensefisk produserer mellom 1 og 1,5 millioner rognkjeks årlig, basert på landbasert oppdrettsteknologi med gjennomstrømsprinsipp. Selskapet henter råvann fra 110m dyp, som behandles i flere trinn; mekanisk filtrering 100um, desinfeksjonstrinn 1 med lavdose ozon, mekanisk / hydraulisk partikkelfjerning med proteinskimmer, og desinfeksjonstrinn 2 med UV filter (45mj/cm2 dose). Avløpsvannet behandles med 300um mekanisk filter, samt UV filter (kanal) med dose 42mj/cm2. Anlegget har vanninntak og avløp tilknyttet samme vannsystem som omsøkt prosjekt fra Salfjord AS. Njord Salmon AS benytter samme vannsystem og tilsvarende vannbehandling på inntak og utslipp utenfor Bioparken. Salmar Kjørsvikbugen har avløp ut i bassenget innenfor en 6m terskel, øst for Bioparken. Vi har følgende innspill til foreliggende konsesjonssøknad; 1). Etableringsforskriften I Mattilsynets retningslinjer for behandling av etableringssøknader, slås det fast at anbefalt minsteavstand mellom nyetablering og eksisterende anlegg bør være 5 km. I omsøkte prosjekt vil avstand være betydelig lavere, og i søknaden er det gjennomført utvidet modellering av eventuell smittekontakt mellom avløpsvann til Salfjord og inntaksvann til Njord Salmon og Tjeldbergodden Rensefisk. Vi er av den oppfatning av at unntak av 5km regelen kan og bør gis om det ikke er risiko for vannkontakt mellom anleggene. I dette tilfellet anser vi det som særlig stor risiko for vannkontakt, med det foreslåtte arrangement av avløpsvann. Vi vil påpeke at det er siste søkers ansvar og plikt å forholde seg til eksisterende aktørers produksjonsform. Ved etableringer av nye anlegg i nærområdet, er det nødvendig at nye aktører tilpasser seg de eksisterende anleggs produksjonsform, og er åpne i dialog rundt tekniske løsninger. I dette tilfellet har de eksisterende aktørene mange års erfaring rundt vannkvaliteten i vannsystemet, og sitter på bred kompetanse rundt vannbehandling og biologiske effekter av redusert vannkvalitet og mulige smitteveier til et landbasert oppdrettsanlegg. Vi fikk en orientering om tekniske innretninger dagen før konsesjonssøknaden ble sendt inn, og i møte med Salfjord og INAQ ble det understreket at de tekniske løsningene rundt innlagring av avløpsvann i nær kontakt med våre inntaksrør, ikke er akseptable med tanke på opprettholdelse av tilfredstillende biosikkerhet. 2). Slamproduksjon og renseeffektivitet Salfjord planlegger produksjon av 21 000 tonn laks, med et fôrforbruk på rundt 30.000 tonn årlig. Dette gir en total slammengde på ca 45.000 tonn (omregningsmodell fra SINTEF v/ Trond Rosten) eller 60.000 tonn (omregningsformel fra Billund Aquaculture), tilsvarende 123 – 165 tonn pr døgn. Waagbø et al angir en retensjon av tørrstoff til å være 75%, tilsvarende 25% ufordøyd materiale. Dette gir en belastning på 7500 tonn tørrstoff pr år, som tilføres lokaliteten. Omregnet i 10% tørrstoff, gir dette totalt slambelastning på 75.000 tonn årlig. Salfjord skriver at de ønsker å benytte best tilgjengelig renseteknologi for å rense slammet. Vi er godt kjent med dagens renseteknologi for avløpsvann, og vil hevde at det er stor variasjon og usikkerhet i renseeffektivitet. Vi ønsker et mer detaljert regnestykke for hva og hvor mye skal renses. Hvor stor partikulær belastning vil Salfjord tilføre resipienten, og hvilken redundans vil anlegget ha i forhold til oppetid og renseeffekt? 3). Plassering av avløpsrør. Salfjord vil plassere avløpsrør ca 600 meter oppstrøms for nåværende inntaksrør til eksisterende anlegg i Bioparken. Salfjord forutsetter tilnærmet ensrettet strømningsbilde vest/øst, og kontinuerlig strøm gjennom døgnet. Tjeldbergodden Rensefisk pumper inn opptil 15 m3/min med råvann fra 110 meters dyp og Njord salmon pumper inntil 600 m3/min fra ca 55 meter. Vannkvaliteten på råvannet varierer betydelig gjennom produksjonsåret, i form av bakteriell belastning, inntak av silt, makroalger og ulike marine organismer spesielt i larvefasen på sein vår. Vi har mekaniske filter som grovfiltrerer disse på 100um, som i perioder kan tettes til tross for automatisk tilbakespyling, grunnet organisk materiale. Vi aksepterer ikke plasseringen av avløpsrør og har i flere sammenhenger påpekt at avstand mellom avløpsrør og inntaksrør må være langt større. Vi anbefaler Salfjord å legge avløpsledning ca 10km nordlig retning for å være sikret mot vannkontakt. Å forutsette ensrettet strøm er etter vår erfaring en feilslutning. Vi erfarer perioder med total omrøring i vannsøylen både vår og høst. Videre vil strømningshastighet avta ved flo og fjære, flere ganger gjennom døgnet. Flere kraftige omrøringer forekommer særlig i kortere perioder og er bl.a dokumentert som hurtige temperaturendringer målt på dypvann pumpet inn fra 55 meter (kan være inntil 4 grader i døgnet). Vi mener derfor at strømmålinger utført over kortere tidsperioder (jf historiske målinger fremlagt av Salfjord) ikke gir et riktig risikobilde knyttet til vertikale strømmer og partikkelspredning fra Salfjord’s utslipp (jf. Vedlegg 5 i søknaden). 4). Modellering av partikkelspredning basert på begrensede strømmålinger. VI viser til rapport utarbeidet av Molvær Resipientanalyse. Basert på informasjon som fremkommer i rapporten, er partikkelspredning basert på strømanalyser gjort på 1990 tallet, over begrenset tidsperiode. Vi mener at å ta utgangspunkt i en månefase for å modellere et utslipp gir for lite bakgrunnsdata og kan lede til feil konklusjoner.
Dette støttes også fra ledende kompetansemiljø i Norge, dokumentert i forskningsprosjekt. Strømmålinger i 1 mnd gir tilnærmet 20% relevans og nøyaktighet. https://www.fhf.no/nyheter/nyhetsarkiv/ekstremverdianalyse-stroemmaalinger/ Vi mener at dette datagrunnlaget er for tynt for å gjøre konklusjoner som presumptivt kan gi alvorlige konsekvenser for vår drift. Minimum bør strømforhold måles i en periode over 12mnd før vi kan ta stilling til eventuelle konsekvenser for eksisterende arrangement av inntaksvann. Vi savner også analyser som viser partikkelfordeling i avløpsvannet fra renseanlegget. Det er forutsatt at partikulær størrelsesfraksjon ikke overstiger 100um (hvis prosjektbeskrivelsen tolkes riktig). Industriell erfaring er at det er utfordrende å ha 100% oppetid og redundans for mekaniske filter. Et opphold på 4 timer vil tilføre resipienten betydelige mengder partikulært materiale. Vi mener derfor at større partikler burde vært inkludert i spredningsmodellen. Rapporten diskuterer sammenheng mellom utslipp og mikroalger og konkluderer med at innlagring av avløpsvann foregår under lyssonen og således ikke vil påvirke produksjonen av mikroalger. Vi savner en betraktning rundt tilførsel av betydelige mengder næringssalter (NH4-N, NO3-N, NO2-N og fosfat på mikrobiell produksjon på dypere vann. Vi foretar ukentlige analyser av bakteriell aktivitet i råvannet, og ser de periodevise endringene spesielt tilknyttet våroppblomstringen fra februar til mai. Økt bakteriell belastning i råvann forårsaker endring i det mikrobielle miljøet i anlegget, noe som marin fisk er spesielt sårbare mot. 6). Desinfeksjon. Søker beskriver løsninger for desinfeksjon mangelfullt. Søker skriver at det skal benyttes best tilgjengelig teknologi (UV, ozon). Vi stiller spørsmål om hvordan dette skal løses. Mattilsynets minstekrav er som følger;
UV-bestråling med UV-dose ³ 25 mWs/cm2 (minimumsdose).
Ozonering til restozon ³ 0,1 mg/l etter 3 minutters kontakttid (gjelder for ferskvann).
Bransjestandard forholder seg til Mattilsynets regelverk, men erfaringsmessig ligger UV doser benyttet for inntaksvann til marin fisk nå fra 100 til 250 mWs/cm2. Det er også alminnelig industriell oppfatning av at UV filter ikke nødvendigvis gir 100% beskyttelse mot enkelte bakterier og virus. Bruk av ozon vil ha større sikkerhet, men krever store volum for å oppnå god nok kontakttid. Dette synes vanskelig å gjennomføre med planlagt volum av vann. 7). Manglende IK system, risikovurdering og beredskapsplaner. Salfjord AS er en ny organisasjon uten etablert administrasjon. Vi savner informasjon om hvordan selskapet skal utøve den daglige driften i forhold til Driftsforskriften, spesielt med tanke på hvordan selskapet tenker rundt risikoavlastning og forebygging av smitterisiko. Når flere anlegg samlokaliseres innenfor et begrenset areal og med felles vannsystem, er det nødvendig at det etableres en felles forståelse rundt risiko for smittespredning. Salfjord har gitt få kommentarer rundt dette, men baserer sin risikovurdering endimensjonalt med støtte fra spredningsmodeller.
Vi er av den oppfatning at modeller og praksis ikke alltid ikke samsvarer, og anbefaler at fokus legges på operasjonelle tiltak, som må belyses gjennom risikovurderinger, prosedyrer og beredskapsplaner. 8). Betraktninger rundt smitteforebygging. Salmar Kjørsvikbugen, Njord Salmon og Tjeldbergodden Rensefisk produserer og leverer fisk til flere titalls lokaliteter i Midt Norge. I 2018 oppsto et utbrudd av SAV3 ved Smøla, med etterfølgende etablering av tiltaks- og observasjonssoner. I august 2019 har SAV3 blitt påvist ved en lokalitet på Frei. I Fræna ble det våren 2019 påvist utbrudd av ILA ved sjølokalitet, i nærhet med et annet landbasert matfiskanlegg for laks. Hvilke konsekvenser vil et eventuelt virusutbrudd ved Salfjord få for transport av fisk som skal leveres ut fra Bioparken og Kjørsvikbugen? Vi er svært skeptiske til mulige konsekvenser som vil være knyttet til nødvendige logistikk operasjoner av biologisk materiale inn- og ut fra Salfjord. Det er ikke vedlagt IK- eller Beredskap- og risikoplaner med søknaden, som gir svar på hvordan virksomheten har tenkt å håndtere denne type risiko i forhold til nærliggende oppdrettsaktiviteter. Pga nærheten til dagens settefiskanlegg, ser vi det også som lite sannsynlig at det kan etableres egen prosesslinje for laks i tilknytning til planlagte virksomheten. Dermed vil 21 000 tonn laks måtte flyttes eksternt til godkjent prosessering og pakkeanlegg, som igjen vil medføre betydelig brønnbåtaktivitet i nærområdet til dagens anlegg. Hvilken sykdomsrisiko er forbundet med produksjon av matfisk laks på land? Salfjord skal anvende gjennomstrømsteknologi med 30% gjenbruk av vann. Hvilken smitteforebygging planlegger anlegget å gjennomføre? Hvilken effektivitet på vannrensing blir lagt til grunn i dimensjonering og hva blir konsekvensene for eksisterende aktører om Salfjord får en meldepliktig sykdom i anlegget? Det vil alltid være risiko knyttet til spredning av de ovennevnte laksevirus, også i forhold til til landbasert aktivitet og de tiltak som er mulig å få til når det skal pumpes svært store vannmengder både inn og ut av anlegget. Skala på omsøkt virksomhet, samt valg av teknologi (gjennomstrømning), uavhengig av valgt renseteknologi, vil gi betydelige utslipp fra avløpsarrangementene. Dette tilsier at risiko for vannboren smitte til nabobedriftene vil øke betydelig, også om sannsynligheten for smitteoverføring inn til Salfjord i utgangspunktet er lav. Risiko for Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon. Basert på disse innspillene kan vi utlede følgende risikoelementer;
Etablering av en produksjon av 21.000 tonn laks i nærhet av våre anlegg medfører en betydelig oppskalering av risiko, i tillegg til den eksisterende risiko som er knyttet til dagens samlokalisering i området
Stor partikulær belastning fra Salfjord til resipient kan medføre risiko for kontaminering av inntaksvann gjennom kortslutning av ulike vannkvaliteter. Dvs selskapene i Bioparken er svært bekymret for hvilke konsekvenser en slik etablering vil kunne få i forhold til for eks. et sykdomsutbrudd hos Salfjord med påfølgende spredningsrisiko til naboer. I mindre grad er dette også en relevant problemstillig i forhold til smitteoverføring fra dagens oppdrettsaktører og til Salfjord
Begrenset datagrunnlag ligger til grunn for spredningsmodeller og kan gi feil bilde av innlagring av avløpsvann i forhold til inntaksledninger Avløpsledninger fra Salfjord er feilplassert i forhold til forutsetninger om redusert risiko for kontaminering Våre innspill om plassering av disse er ikke hensyntatt av søker Utslipp av smittestoffer fra Salfjord kan tenkes å bidra til å kontaminere inntaksvann til dagens etablerte aktører Driftsstans ved Salfjords renseanlegg kan bidra til kritiske hendelser i forhold til utslipp av slam. Vi kjenner ikke til hvordan søker skal forhindre dette (risikovurdering, redundans). Manglende IK systemer og risikovurderinger, samt ny organisasjon med administrasjon som ikke er på plass, gjør det vanskelig for oss å ta stilling til hvordan driftsenhetene i nærområdet skal samhandle. Et forløp med smitteutbrudd ved Salfjord kan bidra til at området båndlegges, slik at Tjeldbergodden Rensefisk, Njord Salmon og evtuelt også Salmar Kjørsvikbugen ikke får levert/transportert fisk ut fra anleggene sine. For Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon kan begrensninger i levering av fisk være kritisk for videre drift av selskapene. Vi er usikre på hvordan Mattilsynet og Fylkesmannen vil håndtere søknaden i forhold til gjeldende krav. Vi har bedt om et felles møte med sektormyndighetene for å diskutere mulige løsninger, men søker har så lang ikke fått organisert dette.
Oppsummering:
Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon er bekymret for å få en såpass stor etablering i nærhet til vårt anlegg.
Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon er bekymret overfor det vi oppfatter som manglende forståelse for økende smitterisiko og økning i organisk belastning av resipient, som klart vil oppstå med en lokalisering av en slik størrelse og så nært inntil de eksisterende bedrifter.
Vi har for lite informasjonsgrunnlag til å kunne akseptere de tekniske løsninger som er beskrevet i søknaden i forhold til vannbehandling.
Vi stiller spørsmål om selskapet burde benyttet en annen vannrenseteknologi som gir høyere grad av biosikkerhet ved etablering i nærhet av eksisterende produksjonsbedrifter.
Vi anser en modellering av spredning av partikler basert på kortere strømmåleperioder som usikkert i forhold til kontaminering, og innstiller negativt til avløpsarrangementet slik det er planlagt i dag. VI etterlyser en vurdering av de negative sidene ved et slikt arrangement og kan ikke akseptere, basert på lang industriell erfaring, at dette vil være uproblematisk sett i lys av det forventede volum av avløpsvann tilført resipienten. Vi mener at søknaden burde utløse behov for en mer omfattende konsekvensutredning knyttet til nevnte forhold
Vi er bekymret for manglende beskrivelser av IK system, risikovurderinger og beredskapsplaner som kan si oss noe om hvordan søkerbedrift vil håndtere daglig drift inklusiv logistikk operasjoner, uønskede hendelser og krisesituasjoner som kan tenkes å oppstå under skalert produksjon.
AVTALE MELLOM AURE KOMMUNE OG NJORDR AS OM SAMARBEID VED EVENTUELL UTBYGGING AV SKARDSØYA VINDKRAFT VERK
Nei aksjonen har engasjert en dyktig forretningsadvokat for
å vurdere avtaleutkastet mellom Aure kommune og Njordr AS. Konklusjonen er at
det er en syltynn og dårlig, udatert avtale. Vi presenterer her et lite
sammendrag av advokatens uttalelser. Den fulle teksten finner du på
www.vindkraftmotstand.no
Avtaleutkast til møte i formannskapet 27.08.2019 med Formål
om forutsigbarhet, redusere de negative konsekvenser av utbyggingen sikring av
etterbruk og sikring av at kommunen får varige verdier som følge av utbyggingen
er sentrale målsettinger.
Advokatens oppdrag går ut på å vurdere om avtaleutkastet
sikrer disse målsettingene.
Dokumentets form og innhold etterlater enrekke spørsmål
med hensyn til kommunens rolle, særlig gir det grunn for mange spørsmål om
hva som er rettslig bindende klausuler. De eventuelt gode relasjoner som har
oppstått mellom kommunens utvalg og avtaleparten behøver ikke ha noen betydning
i framtid. Dersom utbygger for eksempel selger selskapet eller prosjektet til
en annen aktør så ny utbygger kun vil anerkjenne punkter som er rettslig
bindende. Det er også uklart om hva som er rettslig forpliktende og hvor langt
de rettslige forpliktelsene strekker seg. Man
står overfor er dokument som ikke er klart for signering. Dersom det er
ønskelig for kommunen å inngå en slik avtale bør man i det minste gjennomføre
en prosess for å gjøre dokumentet klarere og tydeligere på hva alle deler av
dokumentet innebærer av rettigheter og forpliktelser for partene :
-Avtalen har en uvanlig form da den inneholder mye
prosatekst av beskrivende karakter. På en rekke punkter kan det oppstå
diskusjoner i ettertid mht om det som er beskrevet er en rettslig forpliktelse
for utbygger/tiltakshaver eller målsettinger partene i dag har felles, men som
de i ettertid kan være uenige i innholdet i. Eksempel på dette er 4. avsnitt
hvor det står at “andre tiltak kan utvikles i en dialog mellom partene …
” – det rettslige spørsmål vil da bli hvilke krav kommunen kan stille til
utbygger dersom dialogen ikke fører frem. (Dette er bare et av en rekke
eksempler som kunne vært gjengitt.)
Avtalen inngås i en situasjon hvor utbygger sin sak blir
vesentlig styrket dersom kommunen stiller seg bak konsesjonssøknaden og
anbefaler den. (Det er vel i realiteten nesten umulig nå å få gjennom en slik
søknad uten at vertskommunen stiller seg bak søknaden.) Det betyr bl.a at en
utbygger i ettertid kan hevde at de måtte akseptere urimelige avtalevilkår/at
de ble presset eller lignende så man kan altså også se for seg at det som
eventuelt er forpliktelser blir angrepet på et slikt grunnlag.
Etter forvaltningslovgivning kan ikke kommunen binde seg nå
til å gjøre vedtak i fremtiden. Ved å inngå avtaler av denne type kan det
senere bli vanskelig å “snu”.
Avtalen beskriver antall turbiner, planlagt effekt og
investeringsnivå. Det er flere vindparker som har blitt betydelig endret under
søknadsprosessen. Avtalen tar i liten grad høyde for det.
I avtalens pkt 7 forplikter Njordr AS seg til “å
arbeide for å tilrettelegge for forsterkning av nettet.” Hva konkret
ligger i denne forpliktelsen? Vil denne plikten – hva den enn måtte gå ut på –
automatisk bli overført til et selskap som eventuelt kjøper vindparken av
Njordr AS?
Kommunen har så langt
jeg kan se ikke sikret seg en særlig kreditorposisjon. Dersom utbygger ikke
lykkes med å få økonomi i prosjektet bli kommunens krav på betaling (med unntak
av den delen som skrives ut som eiendomsskatt) bli som en hvilken som helst
vanlig kreditor med et usikret krav. Er det gjennomtenkt?
Du finner også hele fulltekstvurderingen på www.vindkraftmotstand velg fanen som heter Om politikk i Aure …..osv.