Om vindkraft, konsesjoner og annet teknisk om vindturbiner.

En samling av artikler som omhandler vindkraft og utbygging

Her er en samling artikler og saker om vindkraft, konsesjoner og annet. En kort omtale og link videre til de aktuelle sakene.

Dieselutslipp fra vindturbinparker tilsvarer 1,9 mill dieselbiler.

Bidrag fra Edmund Østmark:
Produksjon av vindturbiner gir utslipp og påvirkning av natur.
Drenering og ødeleggelse av myrer gir CO2 utslipp og ødeleggelse av natur.
Utsprenging av natur gir CO2 utslipp og ødelegger natur.
Frakt og oppsetting av vindturbiner gir overraksende høyt dieselforbruk med tilhørende store CO2 utslipp
Drift av turbinene gir utslipp av mikroplast ,ved ulykker kan de forårsake oljeutslipp og ved brann store mengder med gasser.
Demontering av turbinene gir utslipp og et søppelproblem.
Denne artikkelen har i hovedsak sett på CO2 utslipp forårsaket av logistikk og myrdrenering. Link til artikkel
Tilføyelse: Mange steder kan vindkraftverk bety økte CO2-utslipp bare på grunn av de store naturinngrepene. Ødelegges karbonlagrende myr, kan klimaregnskapet bli negativt», ifølge Aftenposten Innsikt (september, 2019). NTNU og Miljødirektoratet er kildet det vises til. 

NVE bekrefter indirekte at kommune og grunneiere kan bli sittende med ansvar for opprydding.

Det noen av oss hevdet var en risiko vedrørende krav om rydding er nærmere en realitet enn mange liker å tro. Legg merke til dette sitatet i NRK artikkelen: I dag er situasjonen slik at det fort kan bli enten kommune eller grunneier som må ta kostnadene ved en eventuell tilbakeføring til naturen. (sic). Link til NRK artikkelen, trykk her.

Innerst inne så burde kommuneledelsen i Aure og grunneierne prise seg lykkelig over at folket i Aure berget dem unna dette ved å stemme nei.

Tysk kollaps i vindturbinmarkedet fører til oppsigelser i Danmark.

Vindmøllegiganten Siemens Gamesa varsler oppsigelse av opp mot 600 medarbeidere i Aalborg og Brande frem mot utgangen af 2020. Det tilsvarer mere end hver tiende stilling i Danmark. Fredag fulgte Vestas trop med oppsigelsesvarsel for tilsammen 590 medarbeidere.
Det er det danske ingeniøren som melder dette.
Dansk radio, dr.dk tilføyer at produksjon av vinger til landturbiner skal avvikles allerede innen 2019.
https://www.dr.dk/nyheder/indland/siemens-fyrer-op-mod-600-medarbejdere-i-danmark

Les mer

Ønsker du å støtte arbeidet eller ønsker du å bli medlem?

Redigert 22.jan.2020.

I Aure var det valg 9. september. Det ble gjennomført folkeavstemning om vindkraftverk på Skardsøya. Folkeaksjonen laget en informasjonsavis som ble distribueret til alle husstander i kommunen.
Resultatet ble et rungende Nei på over 70%. Et betydelig antall personer, i hovedsak politikere og folk med næringsinteresser i vind står for en betydelig del av ja stemmene. I forhold til den nasjonale fremgangen gikk SP tilbake med ca. 50 % (ca 30% realnedgang), det sier mye.

Det viser seg at vindkraftbransjen bruker sine enorme midler til systematisk desinformasjon og lobbyvirksomhet. Kampen er med andre ord ikke over. Det er besluttet å videreføre foreningen. Vi trenger derfor medlemmer og støtte også i fremtiden!

Vipps gjerne et bidrag, eller overfør på konto, så vi står rustet og parat til neste kamp. En kamp som vi tror kommer. Erfaringene fra forrige runde der de la ned EVAK når saken var avgjort viste seg å være en tabbe.
Kontonummer: 4212  51 45277
Vipps: 571536 . Du finner det under fanen kjøp og betal i Vipps, navn: Folkeaksjonen mot vindkraft.

Continue reading

Folkeaksjon mot vindkraft i Aure. Stiftelsesmøte.

Det ble 30. mai etablert et interimstyre bestående av representanter fra Aksjonsgruppa mot vindkraft Aure og Arbeidsutvalget mot vindkraft / hytte og fritidsboliger.

Tidspunkt: Mandag 2.pinsedag, 10.juni 2019 kl. 11-13                                   Sted: Kultursalen, Aure Arena

Continue reading

Folkeaksjon mot vindkraft i Aure kommune.

Websidene er under kontinuerlig utvikling, kom gjerne tilbake og se på nyheter.

Folkeaksjonen mot vindkraft i Aure kommune. Det ble holdt folkemøte for fastboende og hyttefolk.

Tidspunkt: Mandag 2.pinsedag kl.11-13 i Aure Sted: Aure Arena

Fastboende og hyttefolk oppfordres til å komme.

Valgkomiteen har vært i arbeid og det er kandidater til alle verv.

Møt opp, meld deg inn.

Velkommen hilsen Interimstyret.

Eventuell etablering av oppdrett kan true eksisterende arbeidsplasser.

SalMar, Njord Rensefisk og Kystverket har levert høringssvar vedrørende omsøkt landbasert oppdrettsanlegg.
Etter å ha lest høringssvarene er oppfatningen at nabobedriftene fraråder konsesjon da det vil true eksisterende arbeidsplasser. Indirekte påpeker de også manglende kompetanse innen Internkontroll og evne til å ta hensyn til eksisterende arbeidsplasser.
Les dokumentene,
Høringsuttalese fra SalMar nedenfor her:

Salfjord AS 920536689 – Søknad om løyve til landbasert akvakultur av matfisk av laks, aure og regnbogeaure på ny lokalitet Tjeldbergodden Øst i Aure kommune
SalMar Settefisk AS har drevet produksjon av smolt i Kjørsvikbugen siden 1995 og er for tiden i prosess for å tilrettelegge for en etablering av nytt og større smoltanlegg på samme sted.
Kjørsvikbugen er et av flere mulige lokaliseringer av et slikt anlegg. Ved valg av lokalisering er biosikkerhet, dvs. risikovurderinger med hensyn til å få inn uønskede sykdommer i anlegget, en viktig vurderingsparameter. I forhold til dette er vi ikke positive til Salfjords søknad om landbasert akvakultur på Tjeldbergodden.
Vi forutsetter at Mattilsynet, i sin behandling av søknaden, vektlegger sine retningslinjer for behandling av etableringssøknader, som blant annet anbefaler at minsteavstand mellom nyetablering og eksisterende anlegg bør være 5 km. Videre må det vektlegges at det allerede er etablert flere akvakulturvirksomheter med ulike arter og produksjonsstrategier i området med en radius mindre enn 1 km.
Vår vurdering er derfor at søknad om konsesjon må behandles utfra fra en helhetsvurdering hvor utviklingsmulighetene for allerede etablert virksomheter i området vektlegges, samt hva en nyetablering av akvakultur i området vil innebære med hensyn til biosikkerhet for akvakulturnæringen i regionen.

Eventuell etablering av oppdrett kan true eksisterende arbeidsplasser.

SalMar, Njord Rensefisk og Kystverket har levert høringssvar vedrørende omsøkt landbasert oppdrettsanlegg.
Etter å ha lest høringssvarene er oppfatningen at nabobedriftene fraråder konsesjon da det vil true eksisterende arbeidsplasser. Indirekte påpeker de også manglende kompetanse innen Internkontroll og evne til å ta hensyn til eksisterende arbeidsplasser.
Les dokumentene, nedenfor.

Uttalelse fra SalMar, trykk her.

Uttalelse fra NjordSalmon og Tjeldbergodden rensefisk as nedenfor her:

Innspill til konsesjonssøknad fra Salfjord AS.
Tjeldbergodden Rensefisk AS og Njord Salmon AS (lokalitet nr 29616 Bioparken)
Tjeldbergodden Rensefisk driver produksjon av rensefisk i Bioparken, og har 10 ansatte. Selskapet er eid av Måsøval Eiendom AS, Refsnes Laks AS og More Innovation AS.
Njord salmon AS driver i dag produksjon av laks (postsmolt) samt leppefisk og har drevet dagens virksomhet i bioparken siden 2009. Njord salmon AS har 6 ansatte og ble nylig kjøpt av Kistefoss konsernet.
Tjeldbergodden Rensefisk produserer mellom 1 og 1,5 millioner rognkjeks årlig, basert på landbasert oppdrettsteknologi med gjennomstrømsprinsipp. Selskapet henter råvann fra 110m dyp, som behandles i flere trinn; mekanisk filtrering 100um, desinfeksjonstrinn 1 med lavdose ozon, mekanisk / hydraulisk partikkelfjerning med proteinskimmer, og desinfeksjonstrinn 2 med UV filter (45mj/cm2 dose).
Avløpsvannet behandles med 300um mekanisk filter, samt UV filter (kanal) med dose 42mj/cm2.
Anlegget har vanninntak og avløp tilknyttet samme vannsystem som omsøkt prosjekt fra Salfjord AS. Njord Salmon AS benytter samme vannsystem og tilsvarende vannbehandling på inntak og utslipp utenfor Bioparken. Salmar Kjørsvikbugen har avløp ut i bassenget innenfor en 6m terskel, øst for Bioparken.
Vi har følgende innspill til foreliggende konsesjonssøknad;
1). Etableringsforskriften
I Mattilsynets retningslinjer for behandling av etableringssøknader, slås det fast at anbefalt minsteavstand mellom nyetablering og eksisterende anlegg bør være 5 km.
I omsøkte prosjekt vil avstand være betydelig lavere, og i søknaden er det gjennomført utvidet modellering av eventuell smittekontakt mellom avløpsvann til Salfjord og inntaksvann til Njord Salmon og Tjeldbergodden Rensefisk.
Vi er av den oppfatning av at unntak av 5km regelen kan og bør gis om det ikke er risiko for vannkontakt mellom anleggene. I dette tilfellet anser vi det som særlig stor risiko for vannkontakt, med det foreslåtte arrangement av avløpsvann.
Vi vil påpeke at det er siste søkers ansvar og plikt å forholde seg til eksisterende aktørers produksjonsform. Ved etableringer av nye anlegg i nærområdet, er det nødvendig at nye aktører tilpasser seg de eksisterende anleggs produksjonsform, og er åpne i dialog rundt tekniske løsninger.
I dette tilfellet har de eksisterende aktørene mange års erfaring rundt vannkvaliteten i vannsystemet, og sitter på bred kompetanse rundt vannbehandling og biologiske effekter av redusert vannkvalitet og mulige smitteveier til et landbasert oppdrettsanlegg.
Vi fikk en orientering om tekniske innretninger dagen før konsesjonssøknaden ble sendt inn, og i møte med Salfjord og INAQ ble det understreket at de tekniske løsningene rundt innlagring av avløpsvann i nær kontakt med våre inntaksrør, ikke er akseptable med tanke på opprettholdelse av tilfredstillende biosikkerhet.
2). Slamproduksjon og renseeffektivitet
Salfjord planlegger produksjon av 21 000 tonn laks, med et fôrforbruk på rundt 30.000 tonn årlig. Dette gir en total slammengde på ca 45.000 tonn (omregningsmodell fra SINTEF v/ Trond Rosten) eller 60.000 tonn (omregningsformel fra Billund Aquaculture), tilsvarende 123 – 165 tonn pr døgn. Waagbø et al angir en retensjon av tørrstoff til å være 75%, tilsvarende 25% ufordøyd materiale. Dette gir en belastning på 7500 tonn tørrstoff pr år, som tilføres lokaliteten. Omregnet i 10% tørrstoff, gir dette totalt slambelastning på 75.000 tonn årlig.
Salfjord skriver at de ønsker å benytte best tilgjengelig renseteknologi for å rense slammet. Vi er godt kjent med dagens renseteknologi for avløpsvann, og vil hevde at det er stor variasjon og usikkerhet i renseeffektivitet. Vi ønsker et mer detaljert regnestykke for hva og hvor mye skal renses. Hvor stor partikulær belastning vil Salfjord tilføre resipienten, og hvilken redundans vil anlegget ha i forhold til oppetid og renseeffekt?
3). Plassering av avløpsrør.
Salfjord vil plassere avløpsrør ca 600 meter oppstrøms for nåværende inntaksrør til eksisterende anlegg i Bioparken. Salfjord forutsetter tilnærmet ensrettet strømningsbilde vest/øst, og kontinuerlig strøm gjennom døgnet.
Tjeldbergodden Rensefisk pumper inn opptil 15 m3/min med råvann fra 110 meters dyp og Njord salmon pumper inntil 600 m3/min fra ca 55 meter. Vannkvaliteten på råvannet varierer betydelig gjennom produksjonsåret, i form av bakteriell belastning, inntak av silt, makroalger og ulike marine organismer spesielt i larvefasen på sein vår. Vi har mekaniske filter som grovfiltrerer disse på 100um, som i perioder kan tettes til tross for automatisk tilbakespyling, grunnet organisk materiale.
Vi aksepterer ikke plasseringen av avløpsrør og har i flere sammenhenger påpekt at avstand mellom avløpsrør og inntaksrør må være langt større. Vi anbefaler Salfjord å legge avløpsledning ca 10km nordlig retning for å være sikret mot vannkontakt.
Å forutsette ensrettet strøm er etter vår erfaring en feilslutning. Vi erfarer perioder med total omrøring i vannsøylen både vår og høst. Videre vil strømningshastighet avta ved flo og fjære, flere ganger gjennom døgnet. Flere kraftige omrøringer forekommer særlig i kortere perioder og er bl.a dokumentert som hurtige temperaturendringer målt på dypvann pumpet inn fra 55 meter (kan være inntil 4 grader i døgnet). Vi mener derfor at strømmålinger utført over kortere tidsperioder (jf historiske målinger fremlagt av Salfjord) ikke gir et riktig risikobilde knyttet til vertikale strømmer og partikkelspredning fra Salfjord’s utslipp (jf. Vedlegg 5 i søknaden).
4). Modellering av partikkelspredning basert på begrensede strømmålinger.
VI viser til rapport utarbeidet av Molvær Resipientanalyse. Basert på informasjon som fremkommer i rapporten, er partikkelspredning basert på strømanalyser gjort på 1990 tallet, over begrenset tidsperiode. Vi mener at å ta utgangspunkt i en månefase for å modellere et utslipp gir for lite bakgrunnsdata og kan lede til feil konklusjoner.

Dette støttes også fra ledende kompetansemiljø i Norge, dokumentert i forskningsprosjekt. Strømmålinger i 1 mnd gir tilnærmet 20% relevans og nøyaktighet.
https://www.fhf.no/nyheter/nyhetsarkiv/ekstremverdianalyse-stroemmaalinger/
Vi mener at dette datagrunnlaget er for tynt for å gjøre konklusjoner som presumptivt kan gi alvorlige konsekvenser for vår drift. Minimum bør strømforhold måles i en periode over 12mnd før vi kan ta stilling til eventuelle konsekvenser for eksisterende arrangement av inntaksvann.
Vi savner også analyser som viser partikkelfordeling i avløpsvannet fra renseanlegget. Det er forutsatt at partikulær størrelsesfraksjon ikke overstiger 100um (hvis prosjektbeskrivelsen tolkes riktig). Industriell erfaring er at det er utfordrende å ha 100% oppetid og redundans for mekaniske filter. Et opphold på 4 timer vil tilføre resipienten betydelige mengder partikulært materiale. Vi mener derfor at større partikler burde vært inkludert i spredningsmodellen.
Rapporten diskuterer sammenheng mellom utslipp og mikroalger og konkluderer med at innlagring av avløpsvann foregår under lyssonen og således ikke vil påvirke produksjonen av mikroalger. Vi savner en betraktning rundt tilførsel av betydelige mengder næringssalter (NH4-N, NO3-N, NO2-N og fosfat på mikrobiell produksjon på dypere vann. Vi foretar ukentlige analyser av bakteriell aktivitet i råvannet, og ser de periodevise endringene spesielt tilknyttet våroppblomstringen fra februar til mai. Økt bakteriell belastning i råvann forårsaker endring i det mikrobielle miljøet i anlegget, noe som marin fisk er spesielt sårbare mot.
6). Desinfeksjon.
Søker beskriver løsninger for desinfeksjon mangelfullt. Søker skriver at det skal benyttes best tilgjengelig teknologi (UV, ozon). Vi stiller spørsmål om hvordan dette skal løses. Mattilsynets minstekrav er som følger;

  • UV-bestråling med UV-dose ³ 25 mWs/cm2 (minimumsdose).
  • Ozonering til restozon ³ 0,1 mg/l etter 3 minutters kontakttid (gjelder for ferskvann).

Bransjestandard forholder seg til Mattilsynets regelverk, men erfaringsmessig ligger UV doser benyttet for inntaksvann til marin fisk nå fra 100 til 250 mWs/cm2.
Det er også alminnelig industriell oppfatning av at UV filter ikke nødvendigvis gir 100% beskyttelse mot enkelte bakterier og virus.
Bruk av ozon vil ha større sikkerhet, men krever store volum for å oppnå god nok kontakttid. Dette synes vanskelig å gjennomføre med planlagt volum av vann.
7). Manglende IK system, risikovurdering og beredskapsplaner.
Salfjord AS er en ny organisasjon uten etablert administrasjon. Vi savner informasjon om hvordan selskapet skal utøve den daglige driften i forhold til Driftsforskriften, spesielt med tanke på hvordan selskapet tenker rundt risikoavlastning og forebygging av smitterisiko. Når flere anlegg samlokaliseres innenfor et begrenset areal og med felles vannsystem, er det nødvendig at det etableres en felles forståelse rundt risiko for smittespredning. Salfjord har gitt få kommentarer rundt dette, men baserer sin risikovurdering endimensjonalt med støtte fra spredningsmodeller.

Vi er av den oppfatning at modeller og praksis ikke alltid ikke samsvarer, og anbefaler at fokus legges på operasjonelle tiltak, som må belyses gjennom risikovurderinger, prosedyrer og beredskapsplaner.
8). Betraktninger rundt smitteforebygging.
Salmar Kjørsvikbugen, Njord Salmon og Tjeldbergodden Rensefisk produserer og leverer fisk til flere titalls lokaliteter i Midt Norge.
I 2018 oppsto et utbrudd av SAV3 ved Smøla, med etterfølgende etablering av tiltaks- og observasjonssoner. I august 2019 har SAV3 blitt påvist ved en lokalitet på Frei. I Fræna ble det våren 2019 påvist utbrudd av ILA ved sjølokalitet, i nærhet med et annet landbasert matfiskanlegg for laks.
Hvilke konsekvenser vil et eventuelt virusutbrudd ved Salfjord få for transport av fisk som skal leveres ut fra Bioparken og Kjørsvikbugen? Vi er svært skeptiske til mulige konsekvenser som vil være knyttet til nødvendige logistikk operasjoner av biologisk materiale inn- og ut fra Salfjord. Det er ikke vedlagt IK- eller Beredskap- og risikoplaner med søknaden, som gir svar på hvordan virksomheten har tenkt å håndtere denne type risiko i forhold til nærliggende oppdrettsaktiviteter. Pga nærheten til dagens settefiskanlegg, ser vi det også som lite sannsynlig at det kan etableres egen prosesslinje for laks i tilknytning til planlagte virksomheten. Dermed vil 21 000 tonn laks måtte flyttes eksternt til godkjent prosessering og pakkeanlegg, som igjen vil medføre betydelig brønnbåtaktivitet i nærområdet til dagens anlegg.
Hvilken sykdomsrisiko er forbundet med produksjon av matfisk laks på land? Salfjord skal anvende gjennomstrømsteknologi med 30% gjenbruk av vann. Hvilken smitteforebygging planlegger anlegget å gjennomføre? Hvilken effektivitet på vannrensing blir lagt til grunn i dimensjonering og hva blir konsekvensene for eksisterende aktører om Salfjord får en meldepliktig sykdom i anlegget? Det vil alltid være risiko knyttet til spredning av de ovennevnte laksevirus, også i forhold til til landbasert aktivitet og de tiltak som er mulig å få til når det skal pumpes svært store vannmengder både inn og ut av anlegget. Skala på omsøkt virksomhet, samt valg av teknologi (gjennomstrømning), uavhengig av valgt renseteknologi, vil gi betydelige utslipp fra avløpsarrangementene. Dette tilsier at risiko for vannboren smitte til nabobedriftene vil øke betydelig, også om sannsynligheten for smitteoverføring inn til Salfjord i utgangspunktet er lav.
Risiko for Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon.
Basert på disse innspillene kan vi utlede følgende risikoelementer;

  • Etablering av en produksjon av 21.000 tonn laks i nærhet av våre anlegg medfører en betydelig oppskalering av risiko, i tillegg til den eksisterende risiko som er knyttet til dagens samlokalisering i området
  • Stor partikulær belastning fra Salfjord til resipient kan medføre risiko for kontaminering av inntaksvann gjennom kortslutning av ulike vannkvaliteter. Dvs selskapene i Bioparken er svært bekymret for hvilke konsekvenser en slik etablering vil kunne få i forhold til for eks. et sykdomsutbrudd hos Salfjord med påfølgende spredningsrisiko til naboer. I mindre grad er dette også en relevant problemstillig i forhold til smitteoverføring fra dagens oppdrettsaktører og til Salfjord
  • Begrenset datagrunnlag ligger til grunn for spredningsmodeller og kan gi feil bilde av innlagring av avløpsvann i forhold til inntaksledninger
    Avløpsledninger fra Salfjord er feilplassert i forhold til forutsetninger om redusert risiko for kontaminering
    Våre innspill om plassering av disse er ikke hensyntatt av søker
    Utslipp av smittestoffer fra Salfjord kan tenkes å bidra til å kontaminere inntaksvann til dagens etablerte aktører
    Driftsstans ved Salfjords renseanlegg kan bidra til kritiske hendelser i forhold til utslipp av slam. Vi kjenner ikke til hvordan søker skal forhindre dette (risikovurdering, redundans).
    Manglende IK systemer og risikovurderinger, samt ny organisasjon med administrasjon som ikke er på plass, gjør det vanskelig for oss å ta stilling til hvordan driftsenhetene i nærområdet skal samhandle.
    Et forløp med smitteutbrudd ved Salfjord kan bidra til at området båndlegges, slik at Tjeldbergodden Rensefisk, Njord Salmon og evtuelt også Salmar Kjørsvikbugen ikke får levert/transportert fisk ut fra anleggene sine.
    For Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon kan begrensninger i levering av fisk være kritisk for videre drift av selskapene.
    Vi er usikre på hvordan Mattilsynet og Fylkesmannen vil håndtere søknaden i forhold til gjeldende krav. Vi har bedt om et felles møte med sektormyndighetene for å diskutere mulige løsninger, men søker har så lang ikke fått organisert dette.

Oppsummering:
Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon er bekymret for å få en såpass stor etablering i nærhet til vårt anlegg.
Tjeldbergodden Rensefisk og Njord Salmon er bekymret overfor det vi oppfatter som manglende forståelse for økende smitterisiko og økning i organisk belastning av resipient, som klart vil oppstå med en lokalisering av en slik størrelse og så nært inntil de eksisterende bedrifter.
Vi har for lite informasjonsgrunnlag til å kunne akseptere de tekniske løsninger som er beskrevet i søknaden i forhold til vannbehandling.
Vi stiller spørsmål om selskapet burde benyttet en annen vannrenseteknologi som gir høyere grad av biosikkerhet ved etablering i nærhet av eksisterende produksjonsbedrifter.
Vi anser en modellering av spredning av partikler basert på kortere strømmåleperioder som usikkert i forhold til kontaminering, og innstiller negativt til avløpsarrangementet slik det er planlagt i dag. VI etterlyser en vurdering av de negative sidene ved et slikt arrangement og kan ikke akseptere, basert på lang industriell erfaring, at dette vil være uproblematisk sett i lys av det forventede volum av avløpsvann tilført resipienten. Vi mener at søknaden burde utløse behov for en mer omfattende konsekvensutredning knyttet til nevnte forhold
Vi er bekymret for manglende beskrivelser av IK system, risikovurderinger og beredskapsplaner som kan si oss noe om hvordan søkerbedrift vil håndtere daglig drift inklusiv logistikk operasjoner, uønskede hendelser og krisesituasjoner som kan tenkes å oppstå under skalert produksjon.



Sammendrag av advokatvurdering av avtalen mellom Njordr as og Aure kommune.

 AVTALE MELLOM AURE KOMMUNE OG NJORDR AS OM SAMARBEID VED EVENTUELL UTBYGGING AV SKARDSØYA VINDKRAFT VERK

Nei aksjonen har engasjert en dyktig forretningsadvokat for å vurdere avtaleutkastet mellom Aure kommune og Njordr AS. Konklusjonen er at det er en syltynn og dårlig, udatert avtale. Vi presenterer her et lite sammendrag av advokatens uttalelser. Den fulle teksten finner du på www.vindkraftmotstand.no

Avtaleutkast til møte i formannskapet 27.08.2019 med Formål om forutsigbarhet, redusere de negative konsekvenser av utbyggingen sikring av etterbruk og sikring av at kommunen får varige verdier som følge av utbyggingen er sentrale målsettinger.

Advokatens oppdrag går ut på å vurdere om avtaleutkastet sikrer disse målsettingene.

Dokumentets form og innhold etterlater en rekke spørsmål med hensyn til kommunens rolle, særlig gir det grunn for mange spørsmål om hva som er rettslig bindende klausuler. De eventuelt gode relasjoner som har oppstått mellom kommunens utvalg og avtaleparten behøver ikke ha noen betydning i framtid. Dersom utbygger for eksempel selger selskapet eller prosjektet til en annen aktør så ny utbygger kun vil anerkjenne punkter som er rettslig bindende. Det er også uklart om hva som er rettslig forpliktende og hvor langt de rettslige forpliktelsene strekker seg. Man står overfor er dokument som ikke er klart for signering. Dersom det er ønskelig for kommunen å inngå en slik avtale bør man i det minste gjennomføre en prosess for å gjøre dokumentet klarere og tydeligere på hva alle deler av dokumentet innebærer av rettigheter og forpliktelser for partene :

-Avtalen har en uvanlig form da den inneholder mye prosatekst av beskrivende karakter. På en rekke punkter kan det oppstå diskusjoner i ettertid mht om det som er beskrevet er en rettslig forpliktelse for utbygger/tiltakshaver eller målsettinger partene i dag har felles, men som de i ettertid kan være uenige i innholdet i. Eksempel på dette er 4. avsnitt hvor det står at “andre tiltak kan utvikles i en dialog mellom partene … ” – det rettslige spørsmål vil da bli hvilke krav kommunen kan stille til utbygger dersom dialogen ikke fører frem. (Dette er bare et av en rekke eksempler som kunne vært gjengitt.)

Avtalen inngås i en situasjon hvor utbygger sin sak blir vesentlig styrket dersom kommunen stiller seg bak konsesjonssøknaden og anbefaler den. (Det er vel i realiteten nesten umulig nå å få gjennom en slik søknad uten at vertskommunen stiller seg bak søknaden.) Det betyr bl.a at en utbygger i ettertid kan hevde at de måtte akseptere urimelige avtalevilkår/at de ble presset eller lignende så man kan altså også se for seg at det som eventuelt er forpliktelser blir angrepet på et slikt grunnlag.

Etter forvaltningslovgivning kan ikke kommunen binde seg nå til å gjøre vedtak i fremtiden. Ved å inngå avtaler av denne type kan det senere bli vanskelig å “snu”.

Avtalen beskriver antall turbiner, planlagt effekt og investeringsnivå. Det er flere vindparker som har blitt betydelig endret under søknadsprosessen. Avtalen tar i liten grad høyde for det.

I avtalens pkt 7 forplikter Njordr AS seg til “å arbeide for å tilrettelegge for forsterkning av nettet.” Hva konkret ligger i denne forpliktelsen? Vil denne plikten – hva den enn måtte gå ut på – automatisk bli overført til et selskap som eventuelt kjøper vindparken av Njordr AS?

Kommunen har så langt jeg kan se ikke sikret seg en særlig kreditorposisjon. Dersom utbygger ikke lykkes med å få økonomi i prosjektet bli kommunens krav på betaling (med unntak av den delen som skrives ut som eiendomsskatt) bli som en hvilken som helst vanlig kreditor med et usikret krav. Er det gjennomtenkt?

Du finner også hele fulltekstvurderingen på www.vindkraftmotstand  velg fanen som heter Om politikk i Aure …..osv.

Havørn eller vindkraft

Store deler av Skardsøyas vest-side består av en nesten loddrett bergvegg, et par kilometer lang og omtrent 100 meter høy. Når vin-den blåser mot denne bergveggen presses vinden opp og over fjellet. Her har havørn, hubro, fjellvåk og mange andre fugler allerede utnytta energien i tusener av år og seilt på oppadstigende vinder.
KAMPEN OM VINDEN. Skardsøya er et paradis for havørn. Øya gir gode muligheter for å finne mat og gode hekkeplasser innenfor små områder, og den spesielle fjellformasjonen på vestsida gir god oppdrift. Det er kartlagt mellom 10 og 15 havørnreir, bare på Skardsøya. De er de egentlige eierne av vinden – nå får de konkurranse med et kraftverk. Fjellet, som har vært deres venn i umin-nelige tider blir forvandlet til deres verste fiende.
Havørna er ikke tilpasset et liv sammen med vindturbiner. Den er ikke i stand til å forutse at et rotorblad plutselig kan treffe den med en slik hastighet. Mange dør umiddelbart av et slikt treff, men det finnes også flere dokumenterte tilfeller der vingene er knekt eller knust og havørna har lidd en smertefull død. Ikke bare lokalt, men også regionalt.

FORSKNING. Siden 2006 har vindmølledrept fugl blitt registrert på Smøla. I løpet av tretten år er det nå registrert mer enn hundre drepte havørn. Det står også et vindkraftverk på Hitra og det bygges vindkraftverk på Frøya, i Snillfjord og tett i tett oppover Fosenhalvøya. Både regionalt og nasjonalt vil dette kunne bli et problem for hav- ørna hvis det blir for mange vindkraftverk langs den norske kystlinja.
Å sette opp vindturbiner på Skardsøya vil utvil- somt gå hardt utover den lokale og regionale bestanden av denne majestetiske fuglearten. Øya er ikke stor nok til å huse både vindkraftverk og en livskraftig havørnbestand som i dag.

Hjortejakta
Norges Jeger- og Fiskerforbund Møre og Romsdal
sier NEI til vindkraft på land.
«.. Innenfor arealet som er plukket ut av NVE som egnet på Nordmøre planlegger Njordr AS allerede utbygging av landbasert vindkraft på Skardsøya i Aure kommune. Arealbehovet er på ca 4,5 km2. Ifølge SSB ble det felt totalt 1047 hjort siste jaktsesong i Aure, noe som gjør kommunen til 3 største hjortejaktkommune i hele landet i 2018. Hjorteviltregisteret viser at omtrent 10 % av felte hjort felles på Skardsøya. Ifølge lokale kilder blir så mye som 90 % av jakta i Aure solgt til gjestejegere og jakta utgjør dermed en stor og viktig inntektskilde for grunneierne i Aure, og ringvirkningene vil naturlig være store med tanke på bl.a. handels- og reiselivsnæringa i Aure.
Konsekvensene en utbygging vil ha på hjorteviltet, både i anleggs- og driftsfasen, er ikke tilstrekkelig utredet i de fleste konsesjonssaker når det gjelder vindkraft. For det første vil vindkraftanlegg i en utbyggingsfase kunne påvirke jaktutøvelsen, enten ved båndlegging av areal eller ved for-ringelse av kjente jaktområder og jaktposter. I en utbyggingsfase vil hjorten også påvirkes direkte og endre atferd og arealbruk, noe som igjen påvirker jaktutøvelsen. For det tredje vil en utbygging båndlegge areal midlertidig og permanent og fragmentere tidligere sammenhengende områder flekkvis – noe som vil påvirke viltet alvorlig på lang sikt da det totalt sett blir mindre areal for hjorten.
Tap av areal bygger ned bæreevnen og det vil på sikt påvirke bestands-størrelsen til hjorteviltet. I tillegg vet vi at veier skaper unnvikelsesatferd til hjortedyr. En utbygging vil påvirke hjorteviltets atferd og kanskje stenge bestander ute fra viktige beiteområder.
NJFF. Møre og Romsdal.
Hele uttalelsen ligger på www.vindkraftmotstand.no