Prosessen på Frøya er anmeldt. Man må regne med flere anmeldelser i tiden som kommer.

Lise Andrine Hauge anmelder prosessen på Frøya. Måten vindkraftutbyggingen skjer på er en elefant i det norske rommet. Prosessene som pågår i kommune ledelsen, mellom kommune, NVE og utbygger og fra utbygger selv må granskes. Det skal være folkestyre i Norge. Ikke som nå, en utbredt korrupsjonslignende kultur der utbygger driver det

vanlige folk oppfatter som påvirkningshandel i den aller tidligste fase. Forhandlinger i hemmelighet med kommuneledelse på den ene side og grunneier på den andre, gjerne parallelt. Løfte om store penger skaper bindinger og det vanlige folk betrakter som kjøp av politiske vedtak som trengs. Prosessen på Frøya er anmeldt. Trolig følger flere anmeldelser ellers i landet .

Link til kronikken i avisa Hitra-Frøya.

Mange gode poenger fra Norges naturvernforbund, Mads Løkeland

Vindkraft i naturområde utan reell vurdering av konsekvensane – noko som representerer systematisk lovbrot. Energieffektivisering og havvind som alternativ til vindkraft på land. Noko av innhaldet i foredrag på Naturvernforbundets sommarsamling på Drageid i Osen.

Om brannberedskap og annet om ulykker vedrørende vindturbiner.

Har Aure god nok beredskap for brann og oljeutslipp eller skal utbygger etablere den beredskap de finner nødvendig?

At kunnskapen om miljøpåvirkningene av vindkraftanlegg er for liten, er det vel ikke mye tvil om. Men er det god nok kunnskap om uhell og ulykker knyttet til vindturbiner? Ser at det oppstår branner i turbiner og disse kan spre seg på bakken. Etablerer utbyggerne god brannberedskap, eller skal kommunenes brannvesen håndtere dette? Ser også at turbinblader brekker, turbinstolpene knekker og det skjer ulykker under drift og vedlikehold. Har noen sett risikoanalysene til utbyggerne? Link til artikkel på wind-wartch org

Brev til de folkevalgte i Aure vedrørende NVEs nasjonale rammeplan for vindkraft .

Nei til vindkraftforeningen har sendt brev til de folkevalgte og kommer med innspill til høringsrunden vedrørende NVEs nasjonale rammeplan for vindkraft.

07.06.2019
Til kommunestyret i Aure kommune
NVEs nasjonale rammeplan for vindkraft
Vi viser til foreliggende rammeplan for vindkraft som nå er på høring. Vi – Aksjonsgruppa – og Arbeidsutvalget mot vindkraft i Aure (fra 10.06.19 samlet i Folkeaksjonen mot vindkraft i Aure) – vil med dette legge fram våre kommentarer og innspill til det forliggende høringsutkastet.
Våre kommentarer er knyttet til avsnitt 46 (analyseområde 23): Grenseområdet mellom Trøndelag og Møre og Romsdal (kommunene Hemne, Snillfjord, Agdenes, Orkdal, Aure, Halsa og Rindal). Området omfatter tre mindre kommuner i Møre og Romsdal; grensekommunen Aure, samt to andre kommuner som snart blir innlemmet i Trøndelag fylke.
I Trøndelag konsolideres kreftene i en omfattende og samlet motstand mot videre utbygging av vindkraftindustri på land. Saken skal behandles i fylkestinget 12. juni -19 og i innstillingen til fylkestinget fraråder Fylkesrådmannen i Trøndelag den foreslåtte rammeplanen, noe som nå også er vedtatt i fylkesutvalget. Største del av Analyseområde 23 er derfor ivaretatt på trøndersk side av fylkesgrensen. Våre kommentarer er knyttet til situasjonen kun for Aure kommune, og vi håper at vi gjennom dette kan bidra til å sette lys på viktige forhold som må ivaretas for å sikre en bærekraftig framtid for kommunen, og som må komme til uttrykk i kommunens høringsuttalelse.
I Aure kommune skal det med bakgrunn i den allerede foreliggende konsesjonssøknaden for Skarsøya i Aure, samt NVEs nasjonale ramme for vindkraft, gjennomføres en folkeavstemning om saken 09.09.2019. Vi håper samtlige folkevalgte politikere i kommunestyret vil være med å invitere kommunenes innbyggere gjennom folkeavstemning til å gi sine råd til dere i forhold til NVEs rammeplan, hvor hele fjellheimen i Aure legges ut som aktuell for framtidig vindkraftutbygging. Det er viktig at innbyggerne i kommunen får fremme sitt syn i en så viktig sak som vil ha store konsekvenser for mange. Det er også viktig at innbyggerne før folkeavstemningen får tilstrekkelig innsikt i innholdet i NVE`s rammeplan og de konsekvenser den vil ha for Aure kommune. Med nesten like mange fritidsboliger som boliger for fastboende – er det også viktig at deltidsbeboere som heltidsbeboere får fremme sitt syn i saken.
Svært mange vindkraftprosjekter som godkjennes i dag går på bekostning av natur-, friluftslivs- og reiselivsinteresser. For Aure med sin verdifulle, sårbare og vakre natur, sine attraktive frilufts- og naturområder – som også skaper store verdier og mange arbeidsplasser, vil vindkraftindustri få store negative følger, jfr. vedlegg.
Vi vil i det foreliggende begrense oss til 5 gode grunner for å si NEI til vindkraftindustri i Aure. Gjennom disse eksemplene mener vi å dokumentere at den foreliggende rammeplanen på flere områder er basert på et sviktende faktagrunnlag, samt manglende innsikt og forståelse for næringsliv og naturressurser i kommunen.
Vår viktigste ressurs er en fantastisk natur og naturopplevelser. Vi oppfordrer kommunens politikere til å slå ring rundt en bærekraftig utvikling i naturskjønne Aure!
På vegne av Arbeidsutvalget og Aksjonsgruppa Mot vindkraft i Aure.
mvh
Torunn Herje

Støykart over Frøya



Bård S.Solem har gitt oss tillatelse til å vise et støykart over Frøya.

Det arbeides med et tilsvarende kart over Skarsøya.

Bård S. SolemNEI TIL VINDKRAFTVERK PÅ FRØYA – GRUPPE

Visual Storyteller · 6 hrs · 

HVORFOR TILLATER NVE HØYERE STØYNIVÅ ENN VÅRE NABOLAND?

I Nasjonal ramme for vindkraft, rappprt nr. 72/2018, angir NVE en støygrense på Lden 45dB(A). Grenseverdien er satt ”på vurdering av hvilken grad av plage som bør kunne tillates i samfunnet”. Folkehelseinstituttet oppgir imidlertid ”at det er en sammenheng mellom plagegrad og lydnivået fra vindturbiner, der plage begynner ved nivåer under Lden40dB”. Rapporten angir også at kunnskapsgrunnlaget mht. Vindturbinstøy er ”relativt lavt sammenlignet med f.eks. veitrafikkstøy”. Hvorfor legger man seg ikke på den sikre siden når man ikke kjenner konsekvensene?

NVE opplyser at iht. de svenske retningslinjene ”for friluftsområder og områder med lav bakgrunnsstøy, bør ikke lyden overstige Laeq35 dB(A). Dersom vindturbinene avgir rentonelyd anbefales det at lydnivået er ytterligere 5 dB lavere”(ref. Naturvårdsverket). Hvorfor blir ikke dette hensyntatt i de norske retningslinjene?

NVE opplyser videre at iht. Dansk regelverk skal ”områder som vurderes som spesielt sensitive, som småbyer eller rekreasjonsområder, skal ikke utsettes for et støynivå over LAeq39dB(A) ved 8 m/s eller LAeq37dB(A) ved 6 m/s”.

NVE opplyser også at ”ifølge britisk regelverk skal ikke bygg med støyfølsom bruk i stille områder og rekreasjonsområder få støy over LAeq 35 dBApå dagtid, eller 5 dBA over bakgrunnsstøyen i respektive områder på kveldstid og mesteparten av tiden i helgen. På nattestid skal ikke bygg med støyfølsom bruk og rekreasjonsområder ha støy over LAeq 38 dBA eller 5 dBA over områdets bakgrunnsstøy”.

I Tyskland differensierer de kravene i forhold til omgivelsene. ”Stille område” 35 dB(A), ”middels område” 40 dB(A), ”standard område” 45 dB(A). https://www.wind-watch.org/documents/european-setbacks-minimum-distance-between-wind-turbines-and-habitations/

På tross av at nabolandene har vesentlig lavere støygrenser opprettholder NVE sin støygrense på Lden 45 dB(A) uavhengig av områdets karakter!

NVE benytter dB(A) som grunnlag. Dette er justert for den hørbare støyen og filtrerer vekk helseskadelig lavfrekvent støy. NVE vurderer IKKE konsekvensene for helseskadelig infralyd – lavfrekvent støy under 20Hz fordi de antar at denne er så svak når de andre hørbare lydkravene er oppfylt! Mange forskere hevder at infralyd vil gi helseplager inntil 10 km fra turbinene (avhengig av størrelse).

Bayern I Tyskland innførte i 2014 10H-regelen I 2014 – noe domstolen stadfestet i 2016. For frøya ville dette gitt en min avstand til bebyggelse på 1800 m.

National Wind Watch anbefaler min 2 km avstand til bebyggelse.

Dansk forskning (mars 2019) stadfester at langvarig påvirkning av støy fra vindkraftverk (innenfor 20 x turbinhøyden – dvs. 3600 m på Frøya) utløser økt bruk av søvnmedisin og antidepressiva! https://www.wind-watch.org/documents/impact-of-long-term-exposure-to-wind-turbine-noise-on-redemption-of-sleep-medication-and-antidepressants-a-nationwide-cohort-study/

Støy fra vindmøller er hørbar inntil 3,5 km fra turbinene og kan forstyrre nattesøvnen.

I figuren har jeg forsøkt å oppsummere ulike støykrav og lavfrekvent lyd knyttet til planlagte vindkraftverk på Frøya. Det røde feltet angir avstanden til bebyggelse, friluftsområder og rekreasjonsområder iht. svenske, britiske og tyske anvisninger.

Dieselutslipp fra vindturbinparker.

Bidragsyter Edmund Østmark
Vindkraft er historiens største klimabløff.

For en tid siden ble dette regnestykket lagt ut på facebooksiden til Nei til vindkraft på Frøya.
Innlegget er litt redigert, tallene og hovedpoengene er ikke redigert eller kontrollert.

Et regneeksempel på utslipp fra vindkraftpark med utgangspunkt i Hitra 1 og 2:
Regnestykket er basert på cirkatall og er ikke 100% nøyaktige.

Unntatt fra regnestykket er co2 utslippene ved spregningsarbeidet, produksjonen av turbinene samt demontering og fjerning av vindparken.
Linjenettet er heller ikke med i regnestykket, det krever også store naturinngrep da strømmen må føres over til det nasjonale strømnettet. Fjellet blir jo aldri som det var da det er sprengt i stykker.

Fosen Vind brukte 8 skipslaster fra Danmark til Sandstad med vindturbinene til Hitra-2 anlegget.
Vi antar like mange turer på utbyggingen av Hitra-1 i 2003.
Avstanden Danmark Sandstad er ca.1200 km.
Tur/retur 32 turer x 1200km =38400km.
Utslipp pr.km er for disse skipene ca.0,250 t. Tilsammen 9600 t drivstoff. Utslipp ca.25920 t co2 e.
Fra media er det kjent at på et anlegg på Vestlandet var forbruket ca.6000 l drivstoff hver dag i hele anleggsperioden, gravemaskiner og borerigger.
Det kan sannsynligvis sammenlignes med Hitra.
Hitra 1 og 2 tilsammen er ca.600 dager. Det blir 6000 l x 600 dager= 3600000 l drivstoff (3,6 mill liter diesel). Det gir et utslipp på ca.9720 t co2 e.

Hitra 1 ble fraktet fra Ansnes. Regner med ca.327 turer. Ca.18 km x 654 turer=11772 km.
Hita 2 ble fraktet fra Sandstad til Eldsfjellet det er ca 35km. Transport av turbiner og utstyr-327 turer med meget tung last. Også her må vi regne med retur = 22890 km. (Hitra 2)
Tilsammen 34662 km.(Hitra 1 og 2) Forbruk ca.10 l pr.mil.= 34.662 liter diesel gir 93,582 t co2 e.


Det er kjent at 1 m3 betong gir et utslipp på 0,3 t co2 e.
Forbruk ca.400 m3 betong i hvert fundament x 50 = 20000 m3 betong = 6000 t co2 e.
Armeringsjern, ca.40 t pr.turbin. 1 t armeringsjern gir et utslipp på 2 t co2 e 40 t x 2 t x 50 stykk= ca 4000 t co2 e.

Drenering av myr pga.veibygging., befaring viser at veien opp til fjellet stort sett går over myr.+ at veiene på fjellet også går over mye myr.
Det er regnet med et drenert areal på ca.0,75 km2 = et utslipp på ca.187500 t co2 e.

co2 utslipp produksjon av turbinene er ikke medregnet.
Bruk av en anseelig mengde sprengstoff, det er ikke regnet på co2 utslipp fra dette.
Summerer vi ovenstående blir det ca.229233 t co2 e. Produksjon og demontering av turbiner er ikke medregnet. Linjer er ikke medregnet.

Det tilsvarer årsforbruket til 88167 biler med en kjørelengde på 16000 km pr.år. Dette gir et utslipp på ca.5000 tonn co2 pr.turbin som er montert.

Vi vet at i Norge var det pr.april 2019 ca.625 turbiner som var i drift.Tar vi med de som er montert til nå så har vi vel passert 1000 turbiner,som igjen gir et utslipp på ca 5 millioner tonn co2.
Det er faktisk ca 10% av det totale utslipp av co2 i Norge.
Det tilsvarer utslippet fra 1.923.077 personbiler.

Dette må med regnestykket må med i regnskapet når man skal vekte naturødeleggelser mot CO2 regnskap.
Dette blir ikke regnet med når utbyggerne snakker om hvor lønnsomme disse turbinene er.

De fleste tallene er hentet fra hjemmesidene til Fosenvind. Resten er Googlet

*Fotnote 1, merk at dieselutslippene er engangs og kan fordeles over 12-15 år som er sannsynlig økonomisk levealder på store turbiner mens utslippene fra myrødeleggelsene er nær evigvarende og må regnes med i uoverskuelig framtid. Naturødeleggelsene er også irreversible.

Fotnote 2, Mange steder kan vindkraftverk bety økte CO2-utslipp på grunn av de store naturinngrepene. Ødelegges karbonlagrende myr, kan klimaregnskapet bli negativt», ifølge Aftenposten Innsikt (september, 2019). NTNU og Miljødirektoratet er kilder det vises til.